FAEN!

I kveld falt jeg sammen.
Men nok er nok.
Sier kroppen.
Sier hjernen.
Vi samarbeider ikke.
Jeg er deprimert, og jeg innrømmer det.
Valg, valg, valg.
Hvem var jeg til å vite at alt var feil?

Snakkes.

"Har du sted?"

Så ligger jeg her da. Med 40 i feber, en hals som fantaserer om sahara og en nese som tror den kan gjenskape niagara falls. Det kan den forsåvidt. Men det var ikke det jeg skulle snakke om! Glemmer alt som er viktig når jeg innser at jeg er syk.


Oh. Jeg har fått en #ffnor på twitter. Stilig. Og høyst uventet etter twitterhoringa mi forrige helg. Herregud så pinlig. Jeg vet egentlig ikke hva som var mest pinlig. At jeg twitret om alt jeg gjorde på, i fylla. Eller at jeg ikke husker en dritt av hva som hendte dagen i forveien. FUUCK. Iallefall. Det jeg husker i små brøkdeler av noen sekunder er at jeg møtte ESPN. Det er en forkortelse for en tvkanal. Eller et program, men du ser hva jeg mener. Iallefall. Åååh. Kroppen min har fortrengt detaljene så til de grader. Men dagen etter våknet jeg opp med 17 ubesvarte og en sms som sa: "har du sted?" ...Jeg bare; ???! Husket ikke at jeg hadde møtt ham en gang. Også synes jeg litt synd i kjæresten hans. Neeeh, selvfølgelig gjør jeg ikke det! Hvem er jeg? Den barmhjertlige samaritan? Ikke helt.

Idag skulle jeg og pappa ha kosekveld hjemme forresten. Jeg requesta seigmenn. Og julebrus. Vet ikke hva som skjer med den komboen, men etter to timer med nærmere 2 liter julebrus og 300 gram seigmenn (JA! Jeg forteller hvor mye mat jeg inntar, slik at du der hjemme kan følge kostholdet mitt og bli smekker og lekker. Og litt feit). Iallefall, det som skjer, er at jeg blir akutt dårlig, og influensaen min går over i hosting og jeg kaster opp nærmere 2 liter julebrus og 300 gram med seigmennn (pluss/minus) og litt av agurken jeg spiste til frokost. Så mye kos ble det ikke etter det. I tillegg brukte pappa halve kvelden på å snakke i telefonen med vennene sine. Mine venner? Hvilke venner? Ingen har ringt meg. ..Ikke engang for spørre om jeg har sted.

På vei hit. Og dit.

VÅknet grytidlig idag, et slags resultat av at jeg sovnet 22.30 igår. Utrolig behagelig. Synd det er så kaldt ute at jeg ikke gidder å bevege meg utenførs. Eller det skal jeg, bare ikke helt ennå.

Jeg har startet opp jakten på en leilighet igjen. Jeg vet ikke om det er jeg som er blitt kravstor på mine eldre dager, eller om kvaliteten på bofellesskapene rundti by'n faktisk ER så dårlig? Små stuer, teite folk, dårlig vedlikehold. And the list goes on. Kjenner jeg blir veldig imot at folk skal eie leiligheter for leie dem ut til andre. ...Folk som leier tar ikke var på noe de selv ikke eier. Noen ganger tenker jeg at jeg burde ei mitt eget kollektiv, da skulle det vært andre boller da! ...men igjen, mangler et par mill. Og når jeg endelig har de millionene...så er nok ikke det særlig aktuelt for meg å starte et kollektiv.

Iallefall, var ikke det jeg skulle snakke om. Så over litt leiligheter på hybel.no, spennende side as. Også ser jeg på et kollektiv og tenker; Hmm. Har ikke jeg vært her før? Dette virker kjent. ...Plutselig var  rommet til et tidligere ligg til leie. LOL.

Petter hadde rett

Idag dro jeg hjem med intensjoner om å lese til eksamen. Også snakket jeg med Petter. Og han bare, hallo, du kommer IKKE til å lese. Og jeg bare, ...Det er HELT sant. Jeg sa ikke det, men sumsummarium kan vi si at det ble resultatet av dagen. Også sov jeg litt mellom slagene.

mens jeg sov drømte jeg at jeg var på ferie, også var jeg full og kastet fra meg jakken på et vilkårlig sted med lommebok og alle verdier i lommene. Smart. Halve drømmen var kos, hvor alt var fint. andre halvdelen handlet om ha dødsnedsig fordi jeg ikke fant igjen jakken. Spiller garantert på dette at jeg har mistet favorittjakken min. OG DET SUGER! DET SUGER SÅ JÆVLI!!!! Ofte når jeg står i gangen og skal ta på meg jakke, så savner jeg jakken min. så blir jeg litt emosjonell. Eller veldig emosjonell, og synes at verden suger. Jeg forsøker å finne en ny jakke. Men det er liksom ikke så lett. Ingen jakke er like bra som den jeg en gang mistet.

Jaja. Kort oppsummert, idag var en drittdag. Det var ikke noe gøy å være på radio, det var ikke noe gøy da noen logget av brukeren jeg satt på, og dermed forsvant alt jeg arbeidet med, det var ikke noe gøy da paraplyen min ble ødelagt av været og det var ikke noe gøy å våkne 21.30 og innse at oops, jeg skulle jo stå opp for tre timer siden. FML.

Bloggroll

Hver gang jeg tenker at jg skal blogge litt kommer jeg over de bloggene jeg følger på blogger.com. Eller hvordan systemet fungerer. Blant annet har jeg hun her som bare kaller seg z. Som jeg en gang la til fordi hun ...hadde en litt morsom blogg med en enda bedre tittel. Nå blogger hun igjen, og siste innlegg har gjort at jeg nesten tramper foten i takt mens jeg synger I wanna do bad thing with you. You. You. YOOOOOOOOOOOOOOOU.

Uken har vært litt hipp-som-happ. Mildt sagt. Da jeg innså at jeg, som ALDRI forsøker meg på NOEN hadde forsøkt å kline (med en som kan konkurrere med Kurt Nilsen i mellomrom mellom tenner, er like lav som meg og har en sveis som ikke engang er Lars Vaular verdig) og blitt avvist. Fikk en liten knekk i selvtilliten, for å si det sånn.

Tirsdag endte jeg på grisefylla igjen. Eller, hvilken grisefylla det hadde vært oppdaget jeg først dagen derpå, når jeg hadde usannsynlig vondt i hodet og våkent opp med fjeset kjørt ned i facebook. Da hadde jeg brukt HALVE natten på å facerape meg selv. Inklusive unnskylde forsøket på å kline. Da fikk jeg til svar; "Åja, trodde egentlig bare at du var for full til å stå selv jeg". Nå blir jeg flau igjen, og jeg sitter liksom alene på rommet mitt.

Men alt i alt. Idag er det jo en ny dag. Selv om jeg egentlig vil sitte hjemme og se på skal vi danse med mamma og pappa, så vet jeg jo at de egentlig vil at jeg skal få mine egne venner. Eller se tv hos noen andre. ...Eller gå ut, men ikke bli så full at det blir pinlig for hele familien dagen etter. ..Kort oppsummert; jeg burde flytte ut.

Mimring

Min skuespillerkarriere nådde sin høydare da jeg var åtte år gammel og fikk hovedrollen i klassens julespill. Jeg var mor Åse. I stykket jeg antar at hadde samme navn. Sykt mange replikker. Husker jeg pugget som en gal. Etter forestillingen var det kun moren til Andreas som synes jeg hadde vært flink. Jeg bare? YEAH!

Året etter var det piken med fyrstikkene som stod på plakaten. Jeg fikk ikke hovedrollen. Derimot fikk jeg spille den snille mormoren. Ulempen var bare at hun med hovedrollen GLEMTE å spille scenen med mormoren i. Sånn at jeg ikke fikk mine 15 minutes of fame. 15 sekunder blir vel mer korrekt. Sykt nedsig.

Hun som spilte piken med fyrstikkene har nå spilt i High School Musical i Bergen. Jeg bare: ??

trøtt i tryne

Hallo, idag stod jeg grytidlig opp. Det resulterte i at jeg ble morgengretten. Jeg er ikke så innmari ofte morgengretten, men noen dager! Jeg ville kjefte på buss-sjåføren for å være to minutter for sent ute, jeg ville kalle samtlige på bybanen for idioter og ikke minst si til han ved siden av; "Kan du være så snill og flytte deg, du ser UT som om du lukter dritt". Og det får jo meg til å se teit ut. Jeg gjorde ingenting, jeg ble sittende som en liten hummer og bare hate verden.

Så kom jeg på jobb. Hehe, kaller det jobben jeg. Men antar at dere veit at jeg snakker om hovedvervet mitt i radjån. Det er min første alvorlige studentoppgave jeg tar seriøst. Faktisk så seriøst at jeg går ut med dem, diskuterer min harde hverdag og forsøker å ikke le av de tullingene jeg omgis med. Nå skal det sant sies at ikke alle er tullinger, men det er mye rart. Studenttilværelsen gjenspeiler uten tvil at de som blir studenter er basert på karakterer. Og karakterer, som media meddeler i hytt og pine er gitt nokså tilfeldig. "Stakkars Rolf, han er så uintelligent at jeg bare MÅ gi ham fem i språk. Han er jo søt når han snakker rart". Rolf er et gitt navn for å ikke avsløre identiteter.

Deter mange type2B som mamma pleier å kalle dem jeg omgås om dagen. Du vet, når du settes sammen med mennesker du ikke har noe til felles med, men som du likevel må omgås fordi...noen ganger er det sånn! Jeg forsøker å forstå logikken, men nei. Mennesker som er litt spesielle. Uten at det nødvendigvis er noe positivt.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil hen. Men iallefall. Du vet, de man vil omgås med i lukkede rom, men over my dead body om jeg vil sees offentlig med dem. En av mine kollegaer har noen spesielle vaner. Eller. Først var det joggebuksen. Til mokkasiner. Så var det bootcutbuksen som ikke på noen som helst måte satt fit. Så var det den manglende kjemien.

Typ:
"Går det bra?"
"...."
"Jaja, har du sett over dagens sendeplan?"
"..nja,njoo, puh. Hurra!"
"Hva er du glad for nå?"
"..."

Prikkene indikerer fravær av svar. Også sitter jeg der da, hallo.
Vi må kunne snakke sammen.
Ha en s-a-m-t-a-l-e.
"..."
Iallefall, snakkeproblemet har løst seg. Ble det bedre? Igrunn ikke.

"Jeg drepte familien min. Hurra"
"Hæ? Du er lajv på radjon?"
"Pjuh! Dere vet ikke hva dere har ansatt!"

Se for deg en nervøs latter. Og sånn går no dagan. Jeg gruer meg til jeg slutter å bli sjokkert over fullstendig morbide samtaler som sendes over etern.

"Åja, så du har drept en katt ja? Og din far? Og din bror? Jaja, noe nytt?"
"..Det har kommet nytt pokemonspill!"

Ung og..morbid. Hils på min kollega!

Sitter forøvrig på lesesalen nå. Og en jente ved siden av meg ler og griner om hverandre. Dette ER for mye. Nå skal jeg skulke forelesning med god samvittighet, og sove litt. 

Dobbelhet

Noen ganger føles det litt som at jeg er et enmannsforetak, og jobben min er å gjøre minst mulig. Og få det til å se ut som om jeg gjør mest mulig. Jeg søker jobb om dagen, jeg er dødsambisiøs og mener at jeg kan håndtere enhver stilling. Ååh, prosjektleder? Det høres ut som noe for meg! Jeg har aldri, på papiret ledet et prosjekt. Men jeg har en evne til å alltid ta ledelsen i prosjekter så lenge jeg er ivrig. Liker jeg det jeg holder på med, så kjører jeg på.

Jeg trodde egentlig at jeg kom til å bli en sånn i radioen. Revolusjon. Men så viste det seg at å jobbe med radio er mer noe jeg gjør fordi jeg liker å broadcaste stemmen min. Mens jeg tar opp temaer som ikke er konfliktfylte. Som for eksempel været. Eller hva som står i dagens aviser. Viktige ting som ikke spiller noen stor rolle.

Jeg forsøkte meg også på en skoleblogg, men fikk liksom ingen respons så jeg bare; ÅÅÅH! Dette orker jeg ikke. Også orket jeg ikke. Da gikk jeg over til å gjøre ingenting. Men jeg oppdaterer ganske ofte på twitter da (@ohingri) og jeg synes gowalla.com er spennende, litt sånn alibi-aktig. ...Du vet, den dagen jeg blir anklaget for mord.

Idag lot jeg mamma vekke meg grytidlig. Jeg ble liggende i sengen i minst 15 minutter for å ta en skikkelig cowboystrekk. Også vurderte jeg litt om ungkarsfestivalen/singelfestivalen i Selje eller hvor den nå er, et eller anet sted i distriksnorge kanskje kunne være noe for meg. Så kan jeg ta cowboystrekker, gå med cowboyhatt og finne meg en cowboy. Litt som jakten på kjærligheten, bare at jeg slipper å bli filmet. Hæ? Hvor kommer dette fra? Jeg og mamma så på tv igår. Vi har sykt ulike interesser, noen ganger påpeker hun at jeg ler av ting hun ikke finner morsomt i det hele tatt. Jeg bare? DU! Har dårlig humor. Men siden tvtittingen innebærer en så stor interessekonflikt - jeg vil se dokumentarer og viktige dagsaktuelle programmer, mens mamma helst vil se reality. Paradise, Ungkaren og sånn. Det er sånne ting mamma identifiserer seg med. Der måtte jeg bare sette ned foten. HALLO.

Igår så vi på Partyprinsessene. Det er et fint program. Håpløse og litt mindre attraktive jenter som skal lære seg manerer. Og som ikke oppfører seg og som må date litt stygge gutter som visstnok har fine titler. Jeg bare oooh, fett! Og mamma bare; ooh, reality!

Så dette bruker jeg dagene mine på. Jeg går på skolen, eller gjøre noe annet. Etterpå går jeg hjem og ser på tv. Med mamma. Det er ganske behagelig. Føler meg som en pensjonist i en 24 år gammel kropp.

Hei, jeg heter Ingrid. Husker du meg?

Det har vært en ok helg. Den ble bedre da jeg inns åat jeg skrev innleveringen min fort, men til gjengjeld var det ikke så mye annet jeg orket å gjøre. Jeg har endret bloggen min. Forhåpentligvis fordi jeg vil fokusere mer på bilder framover. Men det vet jeg ikke ennå. Mest sannsynlig tar jeg ikke bilder av noe som er verdt å vise fram. Og før vi vet ordet av det er jeg bitter og grinete igjen.

Jeg har brukt helgen sammen med min nevø. Han var grinete. Og helt sikkert bitter. Eplet faller ikke langt fra stammen.

Snus, livet og lykken

Slet litt med å finne tittelen. Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne these days. Jeg har oppdaget så mye nytt ved meg selv. Jeg synes for eksempel ikke at det er skummelt å gå til forelesning alene - det er alltid noen jeg liker der. ..Og om ikke, så finner jeg noen å like. Jeg er sykt lite selektiv. Se bare på facebooken min om dagen, nærmest alt som kryper og går er blitt en del av...vel, min tidligere heller ikke selektive venneliste.

Jeg er sykt fornøyd med skolen. Jeg er sykt fornøyd med noka-dietten, særlig når jeg ikke lever slavisk etter den, men unner meg litt vanlig mat innimellom. Jeg spiser ikke snop da. Derimot er hjemmelagde knekkebrød med makrell i tomat det jeg har lyst på, nesten hele tiden. Det er helt uholdbart at det finnes en slags allmenn norm om at makrell i tomat ikke passer seg i offentlige situasjoner, som i en forelesning. Eller på date. Litt som med peanøttsmør. Men det spiser jeg ikke likevel. Men jeg vet jo hvor mye jeg ikke liker det som gjør det. Plutselig lukter jeg av peanøttfett, selv om noen andre spiste det. ..Så om jeg har en eim av makrell-lukt (slitsomt med tre av samme bokstav) om dagen, så beklager jeg.

Jeg har egentlig ingen bekyringer, bortsett fra de vanlige økonomiske, gutter og bosted. Ikke noe nytt her i gården. I tillegg er det tydelige tegn til at ingen husket bursdagen min i år heller, og enda færre har gitt meg gave. Sånn er det å bli eldre, ingen husker deg. Neste år får jeg heldigvis en notis i BA. ..Ikke at jeg tror at flere vil huske bursdagen min av DEN grunn.

MEN! Selv om jeg vandrer rundt som lykkeliten om dagen er det EN ting som lager riper i mitt ellers så fine liv. Bergensk kollektivtrafikk. Hvem synes det var en god ide å dytte alle fra Fana inn på seks avganger i timen? Mitt liv handler ofte, i veldig stor grad om de ti minuttene. Ti minutter tidsnok, eller ti minutter for sen. Jeg er så drittlei. ..Og nå har ikke høsten kommet for fullt ennå en gang. Det er IKKE fett å henge på nesttun fordi bussen var 3 minutter for sen, og det er 9 minutter til neste bane går. Det er IKKE fett å henge på nesttun fordi bybanen fikk strømstans eller noe lignende, jeg forstår ikke helt hva sjåførene sier, de snakker jo polsk eller noe annet ikkeforståelig og kommer 1 minutt for sent til nesttun, og jeg må vente 29 nye minutter på bussen hjem. ...Tide har jo tross alt noen tider de må overholde. ...Skyss derimot er ikke så opptatt av å gi skyss. Når jeg står på banen, altfor tidlig om morgenen og jukker mine medmennesker her og der, mens jeg lukter en lubben svett mann i armene så får jeg en stor forståelse for disse menneskene som går amok i trafikken, om det så er terrorangrep, uberegnelighet i trafikken eller som begynner å snakke til sidemannen, som tydeligvis ikke er interessert. Man blir jo gal!! Bussrutene fra nesttun er heller ikke oppgitt i sentrum, så når jeg tar bybanen til Nesttun er det en evig kamp om å rekke eller å miste en buss. Jeg elsker det, som russisk rullett. Rett før jeg kaster meg kaster meg foran bybanen. ..Bare så alle skal innse hvor irriterende det er når man ikke har noe supplement til bybanen.For å si det sånn, det er tydelig at ruteplanleggerne i skyss ikke bor i fana, og de er ikke opptatt av korrespondanse og er av den forståelse at siden fjortissene liker å henge på nesttun, så liker ALLE å henge på nesttun.

MEN! En ting liker jeg med de nye rutene, ikke at tilbudet er dårligere, ikke at man må være autisk med sinnsyk hukommelse for å holde kontroll på rutene eller at man får vondt i hodet av biipingen på det nye busskortet. Men at det finnes NOEN GANGER en rute som går over landås, som en direktelinje! Helt sykt! ....Også liker jeg at trengselen på bussene er blitt mindre. ...Godt at trenden med dalende interesse for bruk av kollektivtrafikk i Norges mest forurensede by er vedvarende. Det er nok det beste for allmennheten også, for en dag, snart kommer noen til å bli gal og gjøre noe uhyggelig i ren frustrasjon.

Så vil selvfølgelig kommunikasjonsrådgiver (Rådgiver. LOL! ..Jeg skal gi deg kommunikasjonsråd jeg.) Ingrid Dreyer si at folk må være tålmodige. ..For plutselig! Så går det en buss. Eller en bybane og du rekker det du har som formål å rekke. Utover det.. Takk skyss for en mer ustabil og lengre reisevei fra meg til sentrum gjennom nesttun. Jeg setter sykt pris på all tiden jeg kaster bort på nesttun. Og på å lukte i en fremmed manns armhule. Og for at det ved 20 grader pluss er som å være i en sauna, men så er jeg bare på bybanen! Og jeg ler ganske godt når jeg ser folk som ikke klarer å dytte seg inn på banen fordi den var for full allerede på nesttun.

Bursdag!

Idag fyller jeg 24. Også snakker vi ikke mer om det.

Gillar din vibe

Her forleden forsøkte jeg å ha kjærlighetssorg. Det var grunn til det. Uten at jeg gidder å gå inn på detaljene, det er ikke mine greie. jeg tenkte litt sånn,Ååh, jeg har følelser! Jeg kjenner noe! ..Også bare; nei, jeg føler ikke en dritt. Jeg likte bare å høre på sentimentale sanger fordi klokken var altfor mye over midnatt. Og det regnet. Og de var ikke så sentimentale heller. Men det kan være det samme.

Dagene går snedig fremover. Jeg gleder meg stort til å begynne på skolen. Og til å drikke mitt neste glass med vin. Og jeg holder meg strict til dietten. Også hører jeg på; robyn og syster sol. Eneste likheten er at de er svenske.

På fritiden, når jeg ikke gleder meg til ting, eller koser meg på generell basis går jeg på visninger. Jeg trenger å flytte ut sånn at jeg kan få stipend og lån. ..Du vet, sånn at man kan leve lykkelig og arbeidsledig. Idag var jeg på første da, hos to jenter. Det var helt ok. Jeg tror ikke jeg utpekte meg så altfor positivt. Jeg sa bare sånne lame ting; "Alle møblerte hjem BURDE ha en skoskje!" "Stalker dere ofte folk fra vinduet?". ...Men hvem vet, kanskje de andre var mer lame enn meg? ..Ser iallefall at dersom de tar meg inn, så blir innflytningsgaven min en skoskje.

I kveld skal jeg på en ny visning, hvor de spesifikt ønsker seg en jente. Og jeg bare; HEI! Jeg er kvalifisert! Så får vi se hvordan det går.

Ellers er alt precis som det ska var!

PLIZ A!

Shit.
Jeg var ute på fredag, ute og ute. Full og fin. Som jeg alltid blir, bortsett fra når jeg blir superfull. ..Men det blir jeg jo aldri? Samme det. Etter en slags mislykket nachjakt, like greit dro jeg og Mia hjem til Kari for å sove. Men heej, jeg tenkte (smart som jeg er!); Kan ikke legge meg på stigende rus, eller dritings som jeg er så jeg terroriserer halve telefonlisten min før jeg tar kvelden. ..Klokken var typ altfor masse, så INGEN svarte. Bortsett fra Rikky, som jeg mistenker aldri sover, men konstant staser opp leiligheten sin og jobber med elektroniske og miljøvennlige komponenter. Så da jeg ringte holdt han på å stase opp leiligheten sin..ved å sove. Men sant, noen mennesker vet ikke om den lydløs-funksjonen så Rikky var våken. Hyggelig som jeg er(kan ikke nevnes ofte nok!), så sierj eg litt sånn; du kan få lov å sove videre assåå. Du kan (men da dreper jeg deg..neida..joda..neida..JO! FFS!) det altså. Iallefall, når Rikky er våken så kommer han på at han må lage elektroniske duppedingser og shine criben, sånn i tilfelle. Så han bare; neida, jeg er våken, digger når folk ringer midt på natten esse. DIGGER (Les; FAEN INGRID!).

Etter å ha fortalt i steg for steg form hva jeg hadde foretatt meg kvelden gjennom, typ; 20.32 - pilte reker, adskillig saktere enn alle andre, men still. 20.39 - spiste en skive med reker. Majonesen lå under, liker ikke gris og jeg er sølete. 20.52 - Ida oppdaget spenstige små ting å feste på vinglasset. 20.53 - Vi festet spenstige små ting på ulike vingladd. 20.54 - dritfornøyd med eget arbeid og la ut om hvilken fantastisk kreativ partypooper jeg er. Du skjønner tegninga. Iallefall, så forteller Rikky, som OGSÅ liker å snakke, tiltross for at han er fra andre siden av verden (svenskegrensen) at han skal male imorgen. Og jeg bare ååå: yo meg! YO MEG! ..Fordi ingen gjør sånn uten at jeg presser dem til det, true story. Men så sjekka jeg ut fotologen hans, og der vettu. Hadde jeg fått min etterlengtede yo. Chill.

Bildelink oppgis ved forespørsel, jeg orker ikke legge det inn. Pez. Dessuten er det jo litt kjekt med bildeløse innlegg innimellom. ...Viktig å ikke ta oppmerksomheten bort fra skriften. ..Det er en GRUNN til at bibelen ikke har bilder lizm.

Sånn er det.

"Hvorfor i helvete tror dere det finnes så mange bakterier og virus som smitter veldig lett via kjønnsorganer?? Jo, fordi kåte folk opp gjennom historien har pult og slikka på alt og alle uten noen form for kritisk sans ..."
                                                                                                                   Eirik Anonym i en diskusjon på bt.no

Og eg bare ka faaen?

Sjekket hvilket studium jeg kom inn på igår. Jeg har gått selvgod rundt og vært bombesikker på at jeg skulle studere kunsthistorie til høsten. Åpent studium, null pes. Men så, plutselig, hva faen? Snittet på kunsthistorie ligger på 56,9. Shit. Jeg har ikke engang sendt inn bevis på bacheloren. Åpent studium, ikke sant. HVA I HELVETE HENDTE MED ÅPENT STUDIUM? Min poengsum var tydeligvis 51,9. Jeg er ikke så flink som jeg skal ha det til. Helvete faen for drittsetting av karakterer.

Med et snitt på 51,9 så kom jeg inn på digital kultur. Ka faen? Hva ER digital kultur? 12 Studieplasser. Nytt studium. Hva faen har jeg gjort? Shit. Jeg antar at jeg og mine 11 studiekæmmiser står igjen som et like stort spørsmålstegn. Digital kultur, det var liksom DET jeg ville studere ja. Skjebnen bestemmer.

Så nå blir det digital kultur. Jeg trenger en jobb. Og et sted å bo. Herregud. Digital kultur. Flytter inn i internettet. Snakkes.

Vibrerer når lydløs

Igår fant jeg på noe dritfantastisk. Jeg tok mobilen min på vibrering. Det er en funksjon jeg aldri bruker. Synes lyden av ting som vibrerer er smålig...ekkel. Men jeg tenkte, hei, akkurat nå er det dritsmart. Også glemmer jegl itt bort at jeg skal legge meg til å sove. Og plutselig! MIDT PÅ JÆLLA NATTEN! Ok, klokken var faktisk 05.41 så ringer den. Da har Ruben vært på bingo, disco og blitt altfor full. Og klokken 05.41 vil han fortelle meg dette. Ruben blir alltid altfor full, jeg ser jo at vi er like på iallefall ET område. Også at vi begge bor hjemme hos foreldrene våre. Hehehehehe. To likheter, vet ikke om Rubza er helt enig, men vi er nok meant to be. Litt som når man sier at Solo er favorittbrusen, så blir alle dritforskrekket, men så viser det seg at nesten alle digger Solo mest, den er bare ikke alltid så lett å få tak i.


Ellers er alt same old. Jeg liker å drikke øl, jeg drikker stortsett alkohol hver dag. En øl her og en øl der, blir en del øl i det lange løp. Helt ok for min del, jeg liker jo øl. Igår drakk jeg øl med Morten og Anders. Og vennen deres. Han var eldre enn meg så da ble det liksom ikke så big deal at det bare er et måned til jeg fyller 24. Tjuefire liksom. Skulle ikke jeg være gift med stasjonsvogn, hekk og tre kids innen den tid? Tydeligvis ikke.

Ellers kan jeg informere at det ikke føles skummelt å fylle år. For første gang på...Tja, åtte år? ÅTTE ÅR!? Hehe, gamlissyndromet slo meg tidlig. "Jeg husker da du fylte 16. 17. 18.19.20.212223, og hvor gammel du følte deg" KJEFTEN! ..Alder er bare et tall. ALWAYS 21 (Ace of Base).

Jeg har chillet en del med Håvard. Han har blitt sju måneder. Lurer på om alderen tynger ham. Han ser iallefall ut som en gammel mann i munnen. Tre tenner her, og fire tenner der. Her forleden gikk vi tur og alle de gamle damene elsket meg. ...Eller de elsket Håvard. Hva er vel mer sjarmerende enn en liten fettklump med blå øyne og blonde krøller. Jeg var flink å påpeke på at det ikke var arvet fra meg. Konklusjon? Jeg er et innmari bra mammaemne. Har såå teken. Eller jeg hadde teken til Camilla joinet, og han ville kun bæres av henne. Smilte og lo, tok henne på puppene og ble fascinert av brillene. ..Noen skal alltid være bedre enn meg! ALLTID! Skulle egentlig tatt noen bilder av seansen, men kameraet mitt gikk tom for batteri.

Jeg har også gått tur i Bergen in general. Bergen er fint. Se her.

Jeg forstår jo hvorfor jeg innimellom blir sinna på meg selv for at jeg dro herfra. Det er jo verdens fineste by. No doubt.

Og der var meg. Jeg har en ting for å lukke det ene øyet. Og ha LITT neglelakk på fingrene. FETT OG KOOLT!

Bilder av meg i shanghai.

Selv om jeg mistet kameraet og de siste ukene ikke lengre finnes på kamera kjøpte jeg selvfølgelig et nytt!

På hotellrommet var det praktiske tegninger om hva vi burde og ikke burde gjøre. Ikke gå på ktv. ...Er kineserne flau over nasjonalkosen sin? =/

Den ENE dagen tåken ikke hang tungt over Shanghai tok jeg og Dea turen til The Bund, herfra kan man se på kinesere med paraplyer og ta bilder av høye bygninger. Noen av dem har du sikkert sett på discovery channel eller andre kanaler som har programmer om høye bygninger. 

Som de staute jentene vi er gikk jeg og Dea fra The Bund til Peoples Square. Etter to timers tråkking fant vi fram og Dea stilte frivillig opp for å flekse geografi og orienteringsskillsa sine. 

Dette er strengt talt egentlig bare mørkegrønn is. Te-is. Iste? Så ikke særlig fristende ut. Angrer dog på at jeg ikke kjøpte is. 

Og ikke minst så vi en og annen kineser.

Kineserne vet akkurat hvordan de skal gjøre maten fristende.

Så fant Dea og Tine t-skjorter som påminnet dem om hvor bleik jeg var. 

Ingen Nanjingferie uten poseringsbilde i gaten med en og annen kineser i bakgrunnen.

Fornøyde jenter på vei ut fra et noe makabert museum. 

Dette er noe litt annet enn bybanen i Bergen. For å si det sånn.

Shanghaiet

Tenkte jeg kunne oppsummere kort hvilke bøker jeg har lest hittils i ferien. Først leste jeg Erlend Loe - Stille dager i Minxping Part. Tidvis morsom, tidvis døll. Jeg tror ikke jeg har den humoren lengre. Dessuten handler det om familiemenn. Jeg er ikke et familiemenneske. Kanskje litt, men ikke på den måten. Tine synes den var awesome. Så leste jeg Åsa Linderborg - Meg eier ingen. Denne likte jeg, om en jente som vokste opp med en alkoholisert far. Anbefales. Også leste jeg nesten ferdig en bok som jeg har glemt hva heter men som handlet om to jenter som bor i Polen. De var skadet. Klarte ikke lese ferdig, og jeg tror jeg og hovedpersonen har litt ulik oppfatning av hva som ligger i ordet feit.

Utover lesingen så var jeg i Shanghai. Det var kos. Dag to ble jeg dritafull etter å ha ment at maten ikke helt traff ganen min, mistet kameraet mitt, slo hodet og våknet opp uten å være bakfull. Men med en fylleangst verre enn verst. Også ble jeg syk og sliten. I ettertid slo det meg litt at jeg kanskje pådro meg en svak hjernerystelse av fallet, men det får så heller være. Oppfører jeg meg som en idiot, så får jeg vel som fortjent. Jeg har forresten fortsatt noe vondt i hodet, særlig når jeg hører skarpe lyder.

Det var fint å se Tine og Andrea igjen. Fascinerende at Tine klarer å bo på 50 kvadrat med tre andre. Jeg hadde dødd. Men det er godt mulig det er slik kinesere er vant til å leve. Tine er jo kineser, in mind, heart og sjelen. Det liker jeg. Andrea holder på med en spennende utdannelse. Jeg liker at vi begge liker å gå på museer. Og at hun klappet litt på meg hver gang jeg ble svett i hele kroppen av turbulensen på flyet. 11 timers terror. At jeg utsetter meg for det. Men når jeg likevel skulle, var det fint å ha Andrea der.

Øh. Ellers sitter jeg igjen med fire inntrykk; 1. Da jeg fant en bille i et riskorn og ville kaste opp. Men innså at det var frekt og lot vær. 2. Da jeg stod på tbanen og kjente noe krype og fant en edderkopp i BH'en. Da ville jeg bare dø. 3. Da vi besøkte museet for Nanjingmassakren og jeg likte bildene. Japsene må ha vært morbide. Men hei, de oppfant bukkake, de kan jo ikke undervurderes. 4. Å oppdage at kinesere med skjegg er heite. Og igjen innse at grunnen til at det finnes kinesere med skjegg nok henger sammen med alle voldtektene som ble begått under Nanjingmassakren.

Nå har jeg ikke planer om å reise på en stund. Jeg bor igjen i byen jeg elsker mest. Jeg bor ikke i et kollektiv som gir meg lyst til å begå selvmord. Og behovet for å reise er borte. ..Dessuten, for første gang hadde jeg hjemlengsel mens jeg var borte. Plutselig forstår jeg liksom det teite kortet vi hadde hengende i helveteskollektive som sa; "Det eneste man finner ut når man er på ferie, er at ingen steder er som hjemme".

Haha. Planen min var å skrive noe morsomt. Den planen gikk i vasken.

God tur!

Idag ser jeg ut som om jeg har kledd på meg selv. Det har jeg.

Og med det statementet takker jeg for 2 fine uker Bergen, og jeg er glad for at vi sees snart igjen, klar for mer sommer. Og fyll. Og forhåpentligvis noen spennende mennesker. Også reiser jeg til Stavanger fordi Pettaren skal gifte seg(!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!JEG ER FORTSATT SINGEL, FATTIG OG BARNLØS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) og etterpå skal jeg til Shanghai for å drikke champagne i de altfor dyre skoene mine.

Gud straffer meg for å ha drukket på en tirsdag!

Igår kveld gikk jeg hjemem i tre timer fordi jeg ikke ville legge meg på stigende rus. All den våketiden til ingen nytte, for da jeg våknet hadde jeg vondt fra sjelen og opp. Også er jeg tom for melk, gidder faen ikke kjøpe og kunne dermed ikke drikke sjokolademelk til frokost. Så måtte ta til takke med pepsimax, selv om det ikke lindrer like masse. FUCCK!

Iallefall, møtte min ene bloggleser igår. Nesten eneste. Den enste bloggleseren jeg ikke kjenner inngående that be. Jeg trodde han var fra loddefjord, også bor han på landås. Jeg trodde han alltid satt med armene i kryss, også gjorde han ikke det. Det var kjekt. MEN IKKE SÅ JÆVLA KJEKT Å VÅKNE OPP SÅNN SOM DETTE DAGEN ETTER!

Ok, det er ikke så ille. Jeg finner det litt på for å slippe å stå opp. Hehe. Dessuten er det overskyet. Og jeg burde støvsuge. JÆLP!

Google me! pt.7

Jeg vet ikke om jeg er kommet til nummer sju, men nummer seks var forrige på listen min. Og jeg tenkte, siden jeg har jælla god tid nå (skal ikke ut av huset før om en halvtime, og likevel ikke gidder å rydde (hehe) så kan jeg blogge mer! HURRA! INGENTING ER SOM TRE PÅ RAD! DINGDINGDING! ...Som er paradiseslæng for å ha sex. DING!

Siden sist har folks googlingsvaner endret seg noe, det er færre som er opptatte av somaliere, mens pulegaranti er har økt betraktelig. Hva pulegaranti er?! VEIT DU IKKE!? ..Da har du ikke lest bloggen min inngående nok, og du er en DÅRLIG leser.


1. riddersveis
Riddersveis ja. Denne lurte jeg litt på selv. Hvorfor har jeg brukt ordet riddersveis? Vel, jeg skulle beskrive hipstere. Og jeg kan ikke ha ment bollesveis, for det er ikke hipt. Riddersveis derimot! ..Jeg husker ikke hvordan det ser ut...Men jeg antar at det minner om en tidligere utgave av hårsveisen til Lars Vaular.

2. hva er blåtirsdag?
Det er når tirsdagen er like kjip som mandagen.

3. 21 år og 364 dager
Relax kid, du er fortsatt ung. ...Neida. Joda. Neida. Snart dør du!

4. kan man dø av ensomhet??
Nei, men det er i mange tilfeller utrolig ønskelig.

5. blogg om livet til en sosialklient
Om man ikke ønsker seg en blogg om livet til en alenemor, så vil man ha en blogg om livet til en sosialklient. LESERE ER SÅ JÆVLA KREVENDE! Jeg er uheldigvis ingen av delene. Men jeg er arbeidsledig, om det tells for noe?

6. Pulegaranti
Pulegaranti er når du jobber som bartender i syden. Da er jentene, og de eldre damene så villige at de tar hva som helst..Også deg. Innebærer selvfølgelig at du ikke er så kresen selv.

Smekk! Folk har slitt litt med googlingen etter at jeg skriftet link til bloggen for å anonymisere meg selv. Jævli anonym når jeg publiserer bilder på alt og alle, inkludert meg selv i heldige vinkler.

Dagene i bilder

Siden jeg ikke blogger så mye om dagen(UFLAKS!), tenkte jeg å kort oppsummere i bilder (FLAKS!).

 

Snikbilde av Mille tatt mens hun spiste frokost og forberdte seg på å kjøre tidenes JÆVLIGSTE tunnel, lærdalstunnelsen. Kjipt at lærdal fikk navnet, når den ender i..Aurland? Eller noe? Sjekk de romantiske fjellene i bakgrunnen, for å ikke snakke om den vakre bilen som annonserer at man er i Aurland sentrum. Fett med mobilt sentrum. 

Jada, kjørte gjennom Østens stolthet, etter Fredrikstad og mosselukta også. SÆRP!

Også hang jeg litt med familiens nye tilskudd, kjent som HOVA! ...Etter Jay-Z, eller bare Bolla som vi kaller ham på folkemunne. Kjært barn, mange navn. Legg merke til de slække foreldrene i bakgrunnen. 

 Da jeg trimmet meg til fjells møtte jeg de tre bukkene bruse. Vet ikke hvem av oss som var mest redd, men ser jo nå, ut av en normal sammenheng at kanskje jeg hadde fått rollen som trollet om vi skulle laget et skuespill ut av eventyret. 

Også har jeg såvidt fått sagt hei til disse to søtizene. Og Vegard. Og Jannicke. Vi fisket. Eller, alle andre enn meg fisket.

Solbrent med gnagsår.

Hellå bloggen!

Tenkte det var best å begynne innlegget sånn. Da var jeg godt rigget på plass hjemme. Godt og godt. Mamma synes at jeg burde pakke opp snart. Jeg er uenig. Men på en annen side tok det meg tre dager å få sengen opp å stå. Opp å stå. Hehe. Jeg lå i tre dager på en madrass på gulvet. Fordi jeg er lat. Men så kom det en edderkopp, og jeg så hvordan den ELEGANT trippet over sengen og da var jeg ikke vanskelig å be. Sengen skulle ha bein, og det NÅ. Frykten for at jeg har spist 5-6 edderkopper de siste dagene henger over meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er en av de teite som er litt redd edderkopper. Da jeg var i dyreparken turde jeg ikke å holde en. Men da jeg var liten likte jeg hvordan det kilte mens jeg tvangsholdt dem. Kommer nok med alderen.

Ellers er jeg blitt en ivrig turgåer. Det er meg, naturen og vel en vannflaske. Og ipoden, do not forget. Meg og Rockythemen har dratt den feite kroppen min gjennom svartediket, over rundemannen, bortpå blåmannen g ikke minst opp og ned fløyensvingene. Ser ennå ingen resultater, men jeg har begynt å sove middag. Formiddag og ettermiddag. Det er mest et resultat av den nye pensjonisttilværelsen jeg har vendt meg til. Jeg spiser dessert til hvert måltid også. Viktig å kose deg. ...Ikke så rart med de resultatene når jeg tenker meg om.

Ellers så ser jo jeg at jeg må bli flinkere til å ta kontakt med folk. For jeg suger. Jeg burde skrive en liste over hvem jeg bør kontakte. Jeg er dårlig på det også. Helsikken. Men skal forsøke nå. Sendte i det minste en sms til Benedicte idag. ...eller vent, det gjorde jeg ikke. Jeg snakket til henne på fæjsern. Hun har ennå eksamener. Det er under en uke siden jeg leverte bacheloren min, og allerede er det helt fjernt for meg at folk leser til eksamen.

Haha, så jævla mye teit og unødvendig jeg følte for å skrive idag. Drømte forresten om Richard under formiddagsluren idag. For å holde oss til et tidligere tema. Jeg drømte at han bodde under sofaen til rapperen/retarden Pitbull og fikk gratis bil av jobben. Da sa jeg at jeg ville gifte meg med ham. ..Gifte seg med en..fordi vedkommende får bil av jobben? ..Den siste detaljen utelot jeg da jeg IVRIG fortalte Richard at han hadde vært i drømmen min. Ikke vil jeg gifte meg med ham, og jeg vil IALLEFALL ikke framstå som materialist.

Snakket forresten med Marrrtin (med barrrt) idag også, og han hadde begynt med adlibs. Ultratidig! Hadde egentlig lyst å lage adlibs gjennom hele innlegget. Men det ble så påtatt, og han ville sikkert ment at jeg kopierte ham, SELVOM han ikke leser bloggen min. 

 

Tilbake i hjembyen.

Etter en hard natt med stjælt champagne og folk som mente de var fra Bergen, men egentlig var de fra Frekhaug og jenter som stod på doen og trakk stringtruser ut av romper og vel, mer øl er jeg endelig kommet meg hjem til Bergen. Da jeg kom hjem i natt skulel jeg være smart, og siden jeg følte jeg var på stigende rus...drev jeg litt telefonterror av Ricky. Jeg husker ikke hva vi snakket om. Litt om tvillingsøsteren hans kanskje. Også ville han sove og jeg sa; NEEEJ!! Også var jeg våken. Sovnet tilslutt da, takk og lov. Og ble vekket 08.15 av mamma som var redd for at jeg skulle miste flyet. Flyet mitt gikk 10.35. Da jeg satt meg ned på flyet tenkte jeg atj eg skulle være kultivert og stilig så jeg leste natt og dag. Jeg glemte å ta i betraktning at jeg så ut som et takras etter gårsdagens eskapader. Og mest sannsynlig luktet deretter. Fuck. Jeg hadde så vidt åpnet avisen før jeg sovnet om. Jeg tenkte det ville være lurt å lukke øynene mens flyet lettet. Så innså jeg hvor noia jeg får når jeg er bakfull, og tenkte at det var best å bare ha øynene igjen. Tok ikke lange tiden før jeg purket meg og småsiklet utover meg selv.

Men iallefall. Vi skulle ikke snakke om hvor innmari ekkel jeg er. Vi skal snakke om kjæresten til Milles sin Onkel. Onkel Einar. Einar er mellom 60 og 70 år. Einar liker å gå med skjørt. Einar går med BH. Einar fyller BH'en med frukt. For å få den fyldige formen. Einar går med neglelakk. Einar har skjegg. Einar går med strømpebukse. Og ved anledninger bruker Einar leppestift. Einar er transvesitt.

Jeg ble så imponert at jeg ikke visste verken frem eller tilbake på meg selv. Hvilket fantastisk menneske!! Mens vi går hjemover, så kan Niklas fortelle at Einar også er poet. Einar skriver dikt. Det viste seg at det ikke var noen forlag som ville gi ut Einars dikt, så Einar startet likevel sitt eget forlag. Einar har ambisjoner. SKulel vært flere kvinner som ham. Henne.

Den beste boken heter "Vindu mot vår verden". Den er oransje og blå og hvit på utsiden. Det er en mann der og deler av jordkloden. Skjønner ikke bæret. Bakpå boken står det; "Jeg skriver når det faller meg inn - dikt prosa fra hverdagen rundt meg. Om fred, naturvern, ungdom, kjærlighet og mange andre saker".

Ja, det er dritbra. Det er helt fantastisk. I forordet heter det "Denne dikt og prosasamlingen er skrevet ut fra det som skjer rundt omkring i samfunnet. Samtidig som den gir en påminnelse om undertrykkelse i verden forøvrig". Jaha?  Videre sier Einar; "Den er også litt spesiell, samtidig som den gir noe til det enkelte menneske". Einar har så rett. Jeg har møtt min nye diktsamling. Den er fantastisk. Jeg forstår ingenting, men den gir meg noe spesielt. ..Jeg tror det er ambisjoner.

Her er noen av diktene til Einar:

Ungdom
Ungdom du er en prik ki folkemassen.
Du kjemper for din rett til å
eksistere.

Ungdom du er den som kjemper
for lov og rett. Det er ikke bestandig
lett, "Når andre forsøker å ødelegge den".

Kapittel 1
Kapittel en, er der det begynner.

Kapitetel en, er der grunnlaget vokser
fram.
Kapittel en , er det som bestemmer
om livet skal gå sin gang.

Kapittel en, kan være ubegripelig langt
og ingen ende ta.

Takk.

Denne redder liv.

...Om den ikke redder liv, så gjør den det iallefall verdt å stå opp om morgenen!

Smekksmekksmekk!

Akk. Idag har jeg funnet roen. Bacheloren går i riktig vei, fremover, selv om jeg ikke akkurat føler at jeg gjør så mye. Men imorgen er jeg klar for innsats. Jeg ser slutten på lidelsen. Ikke at jeg helt vet hvilken lidelse. Jeg er så jævli om at gresset alltid er grønnere på andre siden. It's not, men det er godt mulig at jeg legger på meg av det.

Det begynner å gå opp for meg, når jeg sitter på soverommet mitt og ser all den hvite veggen at det er over. Jeg kan ikke lengre legge skylden på Oslo. Selv om jeg vil. Det er din feil, Oslo. Men samtidig, så er det jeg personlig som har begått alle feilene. Funker ikke. Funker ikke. Funker ikke.

Morten sa forleden at jeg var ond når jeg ikke liker mennesker. Det kan stemme. Jeg kan være veldig ond. Jeg tror jeg er en sånn person som, under merkelige omstendigheter sikkert drepe med blikket. (Haha, her sensurerte jeg, i tilfelle jeg en gang skulle stilles for en rett og de skulle bruke bloggen min mot meg)  Men ja, jeg er kanskje ond. Men jeg liker også å tro at jeg har en slags grunn for det. Jeg er bare ikke så flink til å forklare hvorfor. Men som oftest trykker jeg på en virkelighetes ignore-knapp. Om jeg later som om at jeg ikke ser deg, så eksisterer du ikke for meg heller. Men tilgjengjeld tror jeg at jeg er ganske god ..når jeg liker folk?

Jeg synes det er behagelig å bo i en bygård som tømmes leilighet for leilighet. Det er som om alle bare ...dør. "Nei, nå vil vi ikke være her lengre". Og jeg gleder meg litt til at det er min tur. Å dø fra Oslo. Hehe, holdt nesten på å skrive dør for Oslo. I rather commit suicide. ..Nå ville jeg ikke begått selvmord heller, gudbedre.

Jeg har egentlig litt begynt å tenke at kanskje ikke Bergen er bedre. Eller, det er jo så klart det. Men altså, at etter en måneds tid så er jeg kanskje lei igjen? Orker ikke mer? Herregud. Først var jeg engstelig for bacheloren, så var jeg engstelig for å pakke ned tingene mine...Og nå er jeg engstelig for at det å bo i bergen skal bli som å bo i Oslo? Jeg gir opp. Men det blir ikke det. Det har jeg bestemt! SKAL IKKE!

Ellers er det en pakke fra asos.com som ikke har kommet ennå. Passer meg heelt sykt dårlig. Kanskje jeg skal ringe posten imorgen og se hvor landet ligger. Kontaktet asos idag, de skriver mye hyggeligere mailer enn hva jeg gjør på jobb. Det var en spennende opplevelse. Føler kanskje litt at jeg kunne ytet bedre på jobb. Men jeg var veldig hyggelig idag, det er helt sant. Selv om jeg stortret på engelsk. I noen perioder passer det meg ikke  å formulere meg på engelsk. Det er helst de dagene det heller ikke passer seg å formulere seg på norsk.

Åja, og når jeg sier at jeg kommer på besøk til Oslo. Så lyver jeg. Noen ganger er det lettere å komme med en hvit løgn, enn å fortelle en sannhet som kan såre. Uten at det var sannheten.

Egentlig skulle dette være et gladinnlegg om hvor fornøyd jeg er med å nesten være ferdig. Sånn gikk det ikke. LOL!

Tingens tilstand

Mens parra-fabz publiserer iqtester på facebook forå sjekke intelligensen til sin nærmere 4000 facebookvenner, forsøker jeg å skrive bachelor. Vel, for å si det sånn, står det en L i pannen på fabs, så står det en enda større L i min panne. Idag føler jeg meg fullstendig mislykket. Ikke en gang seks timer med strategisk lesing av røyseng, pensum og regjeringsnotater har gitt meg styrke til å sette egne ord på det jeg leser. Noen dager er det bare sånn. Jeg hater det.

Jeg har jo lyst å skrive, at jeg føler at det jeg skriver kommer lett som bare det. At alt var den største forståelse. Men nei. Det handler om politiske rammevilkår. Krav. Meninger. Og armlengdes avstand. Jeg har brukt helgen på to ting, få bacheloren på armlengdes avtand, og flytte alle tingene mine til Bergen. ...Akkurat som om skippertaksfeelingen ikke har kommet over meg ennå. Jeg krysser fingre og tær for at den er over Marte. Skrivelysten altså. Er den Marte?

Faking

Da jeg satt på bussen forleden, under perioden med innmari vondt i hodet...faket jeg at jeg var gravid, for å slippe å flytte meg for en eldre dame. ...Innimellom er det snær greit å være feit!

Sosialklient next!

Vel. Som jeg kanskje har nevt en million ganger tidligere, og sikkert mistet noen venner og bekjente på så hadde jeg veldig vondt i hodet. Og idag da jeg stod på en sjåka full buss, 15 minutter etter at jeg burde vært på jobb, innså jeg at OK, dette går ikke. Jeg står face til face med døden, dette går ikke lengre. Så jeg beit tenna sammen i åtte timer på jobb. ...Jeg beit dem ikke sammen, jeg glefsa mot alt og alle, for å være helt ærlig.

Så da jeg kom hjem hadde jeg et sted for hånden. Legevakten. Rart hvordan man hater legevakten når man er frisk og rask, men når man er syk så er det å komme inn i himmelen. Etter å ha bladd litt gjennom et uavhengig medisisk blad og drukket nok kopper med vann (fra tank, helt fantastisk!) var det endelig min tur å komme inn. Følte meg litt teit. Hei doktor. Jeg har vondt i hodet! JÆVLI VONDT I HODET! JEG HAR DESSUTEN LEST PÅ LOMMELEGEN.NO AT JEG SIKKERT HAR HJERNESVULST! ...Også så legen litt dumt på meg og spurte om jeg var stiv i nakken. Også sa jeg, ja, jeg er kanskje det. Han spurte også litt andre spørsmål, og vi fikk avkreftet at jeg ikke hadde kreft. Ordspill.

Men derimot viser det seg at jeg har holdt så høyt tempo at skuldrene mine sakte men sikkert har krøpet opp til ørene, knytt seg sammen og ...gitt meg hodepine. Greitgreit, tenkte jeg. Jeg sa det sikkert også; Selv om jeg ikke har hjernesvulst så har jeg fortsatt vondt. Jeg tror jeg la ut litt for masse; jeg holder på å dø, jeg er slem mot alle og det gir meg enda mer vondt. Også vil jeg dø fordi smerten er uutholdelig. And the list goes on.

Så ser legelarz på meg, og sier; æ forståår dæ! Kristiansandsdialekt altså. Blir helt mo i knærne. Så sa han at det var best om jeg holdt meg i ro noen dager. Chillan. Jeg fikk respet på noe litt smertestillende og beskjed om å slappe av. SLAPPE AV!? HVEM FAEN HAR TID TIL Å SLAPPE AV!? Jeg ble nesten hysterisk. Men i kveld har jeg slappet av. Og skreket; HELSIKKEN SÅ FINT LIVET ER UTEN HODEPINE! ..Livet er fint uten hodepine.

Så da klarer jeg LITT de magesmertene jeg får av de smertestillende. Ps: du pulsernede kredittkort, jeg ønsker også at du kan gi meg massasje. ...Det hadde jeg satt pris på.

1768

Nå teller jeg ned. Eller opp. Idag harj eg skrevet 1768 ord på bacheloroppgaven. Jeg kan ikke påstå at alle ordene er velvalgte, men de er skrevet. Og som oftest passet de fint inn i sammenhengen.

Spennende fortsettelse følger!

Come back, and give me a good bye.

Kom tilbake og gi meg en god bye. Jeg håper ikke at regnet har tenkt å gi seg helt ennå. Det ville være HEEELT katastrofalt. For jeg skal sitte inne og skrive, skrive, skrive i to dager nå. Det gleder meg meg veldig til, samtidig som jeg gruer meg. Jeg gleder meg til å se resultatet, men jeg gruer meg veldig til selve prosessen. Den er krevende og derfor har jeg kjøpt to pakker med paracet. Jeg gruer meg til at Marte skal si at jeg ikke prioriterer riktig, ikke fordi jeg synes det er slemt å si det, men fordi det stemmer. Også får jeg lett vondt i hodet da, selvfølgelig, noe som er ufattelig irriterende. Men det er visst fordi jeg tenker så mye. Hva hendte med tanken jeg fikk som 15-åring, nå skal jeg slutte å tenke fordi det gjør vondt? Jeg tenker ikke så mye, men plutselig kan ting som aldri har vært problematiske bli kjempevanskelig å forholde seg til. Det å flytte hjem feks, jeg gleder meg veldig, men jeg gruer meg tilsvarende til å pakke ned ting og tang. Og ikke minst frakte dem over. Uugh!

Men det er liksom ikke det porblemet jeg skal håndtere nå. Det er bachelorbachelorbææsjelååår! Ikke at bachelor er et problem, det er en utfordring. Jeg tar den ikke med strak arm, jeg blar mye i pensum og leter etter setninger i hver kring og krok som kan bekrefte mine påstander. De finnes. Heldigvis for det, det er bare litt kjedelig å lete etter dem. Hehe. GO PENSUM!

Nå skal jeg legge meg. Har et excelark, hehe, jeg skrev excel art! som forteller meg at skolen åpner klokken åtte. Det betyr at jeg må opp klokken 07.00. På en søndag. Men sånn er det, når man som student må ha en jobb. Må slappe av. Må bruke litt tid på facebook, vent, altfor mye tid. Når man må tenke over kommende problemer og lure på om man har kreftsvulst fordi man har vondt i hodet. Eller om det er stiv nakke og nerver i klem som legger seg som en hodepine i hodet. Jeg savner å bare ha vondt i magen. Det var mye greiere å forholde seg til.

Point being; Mer regn, mer oppgave, mindre tankespinn, mindre lok.

Så bra!

Idag fant jeg ut at jeg stod på makroeksamen. Herregud. Jeg er så glad. Nesten så jeg har fått ny giv til å skrive bachelor. ..LOL! Ikke sant, men nå skal jeg klare det. Jeg har alt klart å skrive nesten fire sider, jeg burde jo faen meg klare å skrive 16 til! :)

Har fått konstant hodepine. IKKE FETT. Men håper den gir seg nå som jeg VET at jeg sto på eksamen.

Ellers. Nei, jeg har vondt i hodet.

Du vet du har lite å ta deg til når...

HELE dagen ødelegges av at DET snakker til deg.

Ruset på makro.

Djis. Holdt på å skrive rusa. Bodd her for lenge vett. Iallefall, idag har jeg lest til eksamen. Om jeg var dum før...Er jeg enda dummere nå. Dritkjekt!!

Iallefall. Igår, mens jeg hadde superemo innfall, og synes mest synd i meg selv. Så er det NOEN som presterer å sende meg melding for å fortelle at en i familien er død. ..Da la jeg meg. Og da jeg våknet kunne jeg sende en velformulert og oppmuntrende sms om at det er lov å være trist. Etter 10 timers søvn kunne jeg presse frem litt sympati. Følte meg slem. Og ble emo igjen.

Nå skal jeg koselese MER makro. Hurra for det!

Oslo;

Du tar energien min. Du er så mye større enn jeg. Jeg forsvinner. Jeg vil at du skal brenne. Jeg vil brenne alle broer. Jeg har brent alle broer. Jeg angrer på at jeg brente alle broer. Se på meg nå. Du kommer ikke til å savne meg når jeg er borte. Ingen kommer til å savne meg når jeg forsvinner ut av byen.

Åh 2

Kan ikke tro at jeg ødelegger en lørdag på denne måten. Pisspisspiss. Har forsøkt å lese i 10 timer. Jeg har så vidt åpnet boken. Jeg er opptatt av å gjøre alt annet, mye hat kjenner jeg. Tuddeluuuuuuuu. Gleder meg forresten fortsatt til å flytte vekk herfra. Burde telle dager, men det finnes ingen dato. En dag, så flytter jeg bare.

Åh.

Jeg er kvalm, bakfull og har vondt i magen. Lider litt for å ha drukekt, igjen LITT for mye igår. Men jeg følte meg jo så fin i formen! ..Var iallefall ved full bevissthet hele kvelden. Alderen tar på. Kan ikke være noen som helst annen grunn.

Ellers var alt kos. Vi kjørte cocky attitude, på et utested hvor man tydeligvis hadde være-overhyggelig- (haha, her ville jeg egentlig ha inn flere ---- There you go!)  policy. Men vi var ikke vanskelige å be og plutselig hadde jeg fått meg MINST 3 nye venner. Venner er veldig..rett og seltt å ha ta hardt i. Tror jeg hatet dem fra det øyeblikket de kjørte være hyggelig policyen. Whatever. Møtte noen bergensere også. Whatever lizm. Merker jegblir forstyrret når bergenser forpester det jeg anser til å være et steds naturlige miljø. ..Litt som om det brytes en slags naturlov, og rutinene mine blir feil og jeg egentlig har autisme.

Idag finner jeg ingen ord. Dessuten har jeg fått noe dritt under c-tasten, sånn at den er ubehagelig å trykke på. U C? Ikke at jeg bruker bokstaven C så mye, men jeg liker jo ctrl + C funksjonen. Eller ikke nå lengre, ettersom at C-knappen blitt litt vanskelig.

Så en full gammel dame igår. Stilig. Finnes det ikke øvre aldersgrenser lengre?

En av oss to

Jeg kjøpte meg det nye albumet til Lars Vaular her. Altså, når min 4 år gamle nevø overtaler meg til å begynne å like solbriller på..Da er løpet kjørt.

Og idag har jeg satt meg ned og faktisk hørt gjennom hele albumet. Og sangen jeg liker best, er selvfølgelig Supermaria, men den er så kort at den fort blir uinteressant. Så da seiler låten en av oss to med Thea Hjelmeland rett til topps.

Iallefall. Var i intervju til bacheloroppgaven idag. Etterpå skulle jeg være flink å skrive. AS IF!! Endte derimot opp med to nye telysholdere som jeg satt i vinduet. Mest sannsynlig gir jeg de videre til mamma. Men det får vi heller se an.
OG jeg fant verdens fineste jakke. Jeg kjøper altfor masse jakker om dagen. ...For de pleier jeg ikke å miste. LOL. ...Det har skjedd, dog. Så..nå gleder jeg meg til imorgen, og jeg kan gå med den nye jakken, se mighty fresh ut mens jeg hører på Lars Vaular.

Jeez.

jeg bor med to personer. en jeg liker. og en jeg ikke kan fordra. hun jeg liker er på ferie, så jeg er stuck med det monsteret som jeg ikke kan fordra. hun klarer å gjøre altfor mye utav seg bare ved å eksistere. hadde jeg bare visst hva jeg sa ja til da jeg valgte å bo med henne.. ..jaja, akkurat nå, er det jeg gleder meg MEST til ved å flytte fra oslow, er at jeg slipper å se henne igjen. ever. jeg klarer disse dagene som er igjen. jeg bør iallefall det. ..sålenge hun ikke forsøker å snakke til meg. eller være i samme rom som meg i lengre enn ti minutter.

Hjemlengsel

Denne helgen har jeg hatt hjemlengsel. Jeg har ikke villet være med noen, fordi de ikke snakekt bergensk. Det er på en måte et krav. Hang litt med Martin da, men det var kanskje litt meningsløst når jeg egentlig bare ville snakke bergensk. Når jeg snakekr bergensk er det nesten ingen som fatter hva jeg sier. ..Bortsett fra bergensere.

Fuckfuckfuckfuckfuck. 40 dager igjen.

I can see you, can you see me?

Det skjer så mye rart om dagen. Idag, da jeg stod opp ca en time for sent for å dra på skolen, skjedde det ikke noe rart. Men da jeg kom på t-banen satt jeg overfor en dame, som just for the record hadde på seg en nuppete gammel only genser og ødelagte highheels, trasssshyyyyy!, som sov. Forstår henne godt, sånnsett. Men mens hun lå der og sov, så falt hun mot det ledige setet ved siden av seg. Jeg fulgte litt medp å henne. Falle, løfte seg, falle. Jeg ba til gud om at hun ikke måtte falle helt i vinduet, for da satt jeg nærmest. Og måtte sikkert ha tatt noe ansvar av noe slag. Jeg hater å ta ansvar i sånne situasjoner. Eneste gang jeg tok litt ansvar da jeg så en eldre mann falle ned en betongtrapp. Og da skreik jeg til venninnen min; IKKE LØFT HAM OPP, HAN KAN HA KNEKT NOE!!!!!!!!!! Hun mente at eldre mennesker som tryner i betongtrapper bør hjelpes på beina igjen. Det stemte ikke. Så kom det en ekte sykepleier, hun sa iallefall at hun var det. For alt jeg vet kan hun ha jobbet som hjelpepleier, og det trengs ingen utdannelse til. Men iallefall, jeg sjekka det aldri opp. Så vi hang litt med den gamle mannen. Eller iallefall til sykebilen kom. Eneste gangen jeg gjorde noe. En gang så jeg en falle om på et busstopp også, men da kjørte jeg bil, så det passset seg ikke å stoppe. Sikkert noen andre som gjorde det. Jeg har så syyyyyyyyykt lite medfølelse for fremmede mennesker. Kanskje om det bare var jeg og vedkommende i verden, så ville jeg gjort noe. ..Kanskje jeg ville skreket; IKKE RØR DEG! DU KAN HA KNEKT NOE! ..For å la vedkommende ligge.

Over til sovende dame på t-bane, hun er nok dritfornøyd med navnet, kanskje nuppelena er bedre? Iallefall, hun har falt og reist seg over lengre tid, faktisk fra majorstua til ullevål (det heter ullevål, og ikke vålerenga, visstnok) nærmet vi oss nydalen. Det var litt make it or break it. Jeg reiser meg opp for å gå av banen. Og DA smeller hun i vinduet. ..Tror jeg aldri har vært lykkeligere for for timingen min. Nå var jeg ikke lengre nærmest, så den litt forsmådde mannen i sittegruppen(heter det? nabosetet) måtte spørre om det gikk bra. Det gjorde det. Men det smalt. Og hørtes vondt ut.

Nå har jeg skrevet dette innlegget mens Marte har TRODD at jeg har skrevet på oppgaven. Surprise, Marte!

Ny adresse. Ellers? Same old, same old.

Helsikken. Fikk plutselig en drøss av ulike tanker på en gang. Fusjon av tanker. Helt sykt. Det er som om jeg ble litt manisk midt oppi stresset. Ikke at jeg stresser. Det er bare mye som skjer. I hodet på en gang. Helsikken. Favorittord.

Sitter på skolen, etter å ha forsovet meg to timer. Tenkte ikke så mye over ting, og aller minst over været. Så tok på meg de skoene jeg IKKE skal bruke når det regner. Det regner. Må ta trikk og bane overalt. NEKTER å få en dråpe på skoene. Men jeg glemte det fort da jeg så Drillo på Vålerenga T-banestasjon. Med solbriller. Alltid med de fuckingssolbrillene. Ser ut som en flue. Det var regn. Mannen er nok senil. Og gammel. Eller så er det en slags fotballnorm. Også leste han avisen. Og jeg tenkte at jess, sett en kjendis. Også slo det meg at når jeg flytter hjem til bergen vil jeg ikke se like mange kjendiser. Det er litt trist. Må finne ut om Kristoffer Joner fortsatt blir i Bergen, jg så ham ofte da jeg gikk walk of shame søndagsmorgen fra Nordnes. Akk. Gamledager. Føler meg gammel. Jeg snakker jævli mye om gamledager om dagen. Det er gay. Jeg finnes ikke fremtidsrettet. Jeg liker det kjedelig, men trygt. Hvem skulle trodd?

Nå sitter jeg på skolen. Leser utredningsrapporter. Veldig behagelig. Konstanterer fakta. Sånn er det. Står ikek hvorfor. Det bare er sånn. Helt jævla sånn. Det er så greit å bare godta. Litt som man godtar så mangt. Jeg godtar det.

Åja, hvorfor jeg endret bloggadresse? Joda, nå skal du høre. Fordi det rett og slett var for lett å komme til bloggen min ved googling. På et eller annet tidspunkt skulle den jo være anonym. Og i det store og hele, så er kanskje ikke bloggen min noe som bør presenteres for allmenheten. Jeg er for lite politisk korrekt, jeg er dømmende og det er kun tanker jeg har som jeg har et slags behov for å publisere. Jeg har dog, ikke noe behov for å publisere det for alle og enhver, men mer ha litt sån gerilja-funksjon på det. Jeg dukker opp når du minst venter det og googler de teiteste tingene. Tror statcounteren min forsvant, men det kan sikkert fikses. Alt kan fikses. Bortsett fra vennskap og idioti. Noen ting er jo bare der. Også fikk jeg litt noia, å presentere bloggen min for alle er liksom hakket verre enn å delta på paradise. Selv om jeg ofte lurer på hvordan jeg ville oppført meg der inne. Ville vært litt Fabian sikkert, dritnervøs og like utfordringer. For å så bli rullett inn i plastikk på en stolpe. Og grine litt til kamerafolka på bakrommet. Stil.

Drakk en kaffe i sted. Den var helt sykt fissen. Også skulle jeg på liv og død ha dobbel. Nå er jeg helt hyperaktiv. Kunne klart meg med en enkel, og spart de 3 kronene. I afrika er tross alt tre kroner forskjellen på mat og ikke mat en dag. ...For en familie på 17.

It's all gone tomorrow

Hei. Tenkte jeg skulle meddele at jeg har hatt en hyggelig helg.

Fredagen startet med skole, hvor jeg ikke fikk gjort en dritt fordi jeg er ukonsentrert. Fikk dritdårlig samvittighet. Overfor meg selv og for Marte. Marte var flink. Jeg var ikke. Jeg finner ikke helt given. Men hei, imorgen er det ny uke og nye muligheter. This time I'll make it!

Ellers da. Jo jeg malte i helgen, med min nye venn. Han heter Martin, så har vi liksom alt det på plass. Tjue og reflektert. Han har mye å være stolt over. Jeg og Stine skrøt ham iallefall opp i skyene. Bare flaks at han ikke ble høy på seg selv.

Det var sykt digg å male igjen. Sist jeg malte var sånn...Oktober 2008? Det blir mer og mer tydelig at jeg kastet bort 2009 på å være megaemo, megablogger og skikkelig dust. Også drakk vi øl. Jeg tror jeg gikk rundt godt beruset fra klokken 14 til 21 igår. LOL. Blir jo helt satt ut. Man føler seg liksom litt teit. Og litt kul. Mest kul. Sånn egentlig.

På tampen av all denne nyttige infoen så vil jeg bare si at Susanne Sundfør har fått sin første fine låt. Den heter tittelen på innlegget. LOL. Nå skal jeg lese makro.

Sympati.

Sjelden får jeg sympati for folk. Men når Fabs ekler seg rundt i paradajs..blir jeg så flau at jeg vrenger meg i medfølelse. ...til hans foreldre.

Det var en KID de ikke burde adoptert. Det er en GRUNN til at noen barn settes ut i skogen for å dø (for å sette det på spissen.)

Over til mer sympati, jeg er ikke så sympatisk. Derfor får jeg emg aldri kjæreste. Så jeg tenkte, det nærmer seg bursdagen min, Tine vil ikke spandere mobil på meg...Så om jeg blir mer sympatisk, så kanskje. Så idag har jeg, imotsetning til alle andre dager vist Ruben litt sympati. Han hadde vondt i ryggen og jeg anbefalte ham å kjøpe helsesko. WINNER.

JEG INNRØMMER INGENTING!

Imorges våknet jeg altfor tidlig. Takket være en kråke med skjærende stemme som satt på kjøkkenet. Etter at jeg hadde satt på musikk for å sove videre fikk jeg plutselig fyllaangst. Var kanskje en litt dårlig ide å sende masse meldinger etter at jeg var blitt så full at jeg myste for å se klart. Jeg blir såå...emosjonell på fylla jeg. Elsker. Elsker. Hater. Elsker.

Så for å lufte vettet gikk jeg på tur med Stine og mammaen. Det var kos. Alle snakket, men ingen hørte på hverandre. Jeg fortalte egentlig bare at jeg hadde litt fyllaangst. Det er det som opptar meg liksom. Vet ikke om den er reell engang. Bare gir en slags bad feeling som følger meg hele dagen. Så ble jeg dritdårlig, mens jeg satt på cafe med Maria. Hun spiste gulrotkake. Da ble jeg essekvalm. Så gikk jeg hjem og sov en liten time. Pensjonist som jeg er.

Overskriften har som vanlig ingenting med teksten å gjøre. . . . . Digresjonshelvete.

Drømmer

Er ikke så ofte jeg husker drømmene mine. De inneholder mye frustrasjon. Mistenker at jeg er mye frustrert. Det er jeg nok. Er ikke noe å mistenke, men det kommer så godt til syne i drømmene mine.

I natt drømte jeg at jeg plutselig var blitt dritforelsket i Lars V. Dritsært. Jeg husker engang jeg møtte Lars V, ikke at jeg tror jeg hilste på ham ,men han hadde sånne custom made sko med masse rundinger, og de var innforjævli. Air Force one. Jeg likte fine sko som air max, og elget bare av tanken på airforce. Eller, iallefall nesten. Innen jeg var ferdig å dømme ham etter skoene var alle ferdig å si hei, og jeg så ham aldri igjen. Ikke før jeg i natt drømte at jeg var så sinnnnnsykt forelsket. Og når man er sinnsykt forelsket skjer jo de ...sykeste ting? Iallefall, så drømte jeg at backupræppern var blitt syk så jeg skulle få være backup rapperen. Og jeg innså at ENDELIG skulle det talentet jeg mente jeg hadde som fjortis komme fram (jeg er dritdårlig til å rappe, og jeg er like dårlig til å synge. Jeg kan ikke engang danse i takt). Men så skjer det frustrerende øyeblikket, når jeg likevel skal på scenen så må jeg MINST ha på tre tonn sminke. Og da klarer jeg ikke å finne noe, og det ender opp med at Larsææærn må ditche meg fordi jeg er så treg. Men han ventet minst en time. Klar kjærlighetserklæring.

Hva finner de på?

Det er vår. Våren er synonymt med graffiti. Og med folk som skal syte over graffitien i media. I bergen er det helt karnevalstemning. Nesten. Men bergenserne er reflekterte. I en debatt fant jeg dette innlegget:

"Tagging er jo morsomt, om ikke pent. Jeg får all slags spennende tanker når jeg daglig passerer "truselars", "wigga-trond" og "lill' yo". Gudene må vite hva det trekløveret finner på, når de ikke er ute med sprit-tusjen?!"

Jeg lo. 

Neida så. Joda.

Mitt nyttråsforsett var jo å være mer sosial. Igår tok jeg det helt ut. Først valgte jeg event utfra listen av dølle eventer jeg fant på facebook. Det ble vårfest hos Pål. Med bare meg og Pål. Det burde være kleint, men det var det ikke. Jeg og Pål hadde urovekkende masse til felles. Vi så på bilder fra Kina. Pål viste seg å være dritflink til å ta bilder, typisk. Så kommer jeg med mine hvor samtlige ser ut som mugshots på asiatere. ...Som jeg ikke kjenner.

Etterpå skulle jeg egentlig hjem, for å sove, slik at jeg kunne bruke søndagen på noe fint. Det endte ikke helt sånn. Plutselig hadde jeg invitert en 20 år gammel gutt med meg hjem. Han forsikret meg om at han snart fylte 21. Det var ikke sant, han hadde bursdag 4. Desember. Men han hadde bart da. Sikkert for å se eldre ut. Også var han nydumpet, kjæresten hadde dumpet ham for å ha sex med en fransk turist. Det var veldig viktig å få med at det var en turist. Hadde det vært bedre om det var en av hans kompiser? Lizm? Historien endte godt da. Han sovnet fredfullt mens jeg snakket i telefonen med Morten som ringte fra Malmø. For å fortelle at han var i Malmø. Det var hyggelig. :)

Kort fortalt

Gawd. Det er fredagskveld. Tenkte jegbare skulle påpeke det. Jeg har brukt hele dagen på å sitte på tog med Marte. Vi reiste hjem fra Stavanger. Stav anger. For en by, fin en sådan. Hva vi gjorde der var veldig bachelorrelatert, så jeg gidder ikke snakke om det, tenk om noen googler. Men ring meg, så skal jeg fortelle om traumatiske møter, kjekke møter og folk som kan fly.

I stavanger hang jeg med Petter. Det var kos. Vi gikk på quiz med en fyr med masse tattiser. Jeg latet i god stil at jeg visste dritmasse. I didn't. Vi tapte. Syyynd. Neida, helt ok. Plutselig, etter noen få øl, var Petter dødsfull (hvordan hendte det?!) og vi gikk hjem. Eller først spiste vi på BurgerKing, på min regning. Tenkte at mat i skrotten til Petter ville gjøre ting bedre. Og vi gikk heller ikke hjem, vi tok taxi. Imorges kjørte Petter meg til togstasjonen. På veien ble han stoppet for promillekontroll. Han blåste 0,5. Vi ante ikke hva det betydde. Damen sa at det gikk greit, men mente det ville være å fortrekke om jeg kjørte bilen. That's a first!

Togturen hjemover idag var egentlig ganske kjekk. Vi raidet rema1000. Jeg hadde TRE ulike væsker for å bøte på den bakfullaen jeg fryktet at kunne komme. Den kom ikke. Heldigvis. Jeg og Marte lette etter dyr langs linjen. Vi fant stortsett bare hester. Shetlandsponnier og islandshester. Shit, jeg har glemt hva vi så!? Iallefall, Marte som den henstejenten hun er, kunne fortelle at et av disse dyrene kunne bevege seg på en måte som ingen andre hestelignende dyr kunne. Det var veldig moro. Mente Marte iallefall, jeg har aldri registrert det. Men jeg velger å tro på Marte, hun er jo ikke dum heller. ..Rather smart.

Og plutselig da vi satt på toget, godt plassert i Bø faktisk, kom det en jente inn på toget. Hun ga oss the evil eye. Vi skjønte ikke dritten. Men det var da vi oppdaget at hun hadde cult-sko, eller kolosser på beina, ferskenfarget dongeribukse, overkroppen til en mann og kjønnshår på hodet. Vi lo. Vi lo lenge. Vi lo hver gang vi så henne. Hun var great. Skal se om jeg kan få bildet av henne av Marte. Det er verdt...latteren.

Så kom jeg hjem. Hjemme har de glemt at jeg eksisterer. Fordi de skal betale dobbel husleie i 3 måneder (LOOOL!), og er mer opptatt av det enn av meg. Det var jo jælla hyggelig. Så nå gleder jeg meg bare til jeg kan flytte hjem til Bergen.

Bachelor, sigg og sokker.

Så var jeg tilbake i Oslo. I regnet, det er viktig å meddele. Man sier at det regner mye i Bergen. Men det er fordi bergensere flest ikke har vært i Oslo. Hvor det regner mer. Om det ikke regner mer, så virker det iallefall sånn.

Vi har blitt kastet ut av leiligheten vår. Gamlingen i første har dødd, og nå skal hele bygget renoveres. Greit. Stine og de tenker på ny leilighet fra og med første mai. Fett tenker jeg, hvor tenkte dere JEG skulle bo? Men det kan være det samme. Alt ordner seg. For alt jeg vet kan jeg bli ferdig med bacheloren til første juni jeg. Det kan jo skje. Kan. Alt kan skje!

Vel, etter en promiskiøs helg ut av en annen verden har jeg nå kommet på bedre tanker. Nei. Men jeg er innmari stolt over nesten å hatt meg med en som heter det samme som Welhaven og Bach til fornavn. Og klint til et helt nachspiels store applaus. Applausen fikk jeg ikke med meg før dagen etter. Jeg trodde jeg hadde klint helt jævla usett. Jeg er NØDT til å slutte å tro at jeg kan gjøre ting uoppdaget. Er litt som at jeg ber noen ikke fortelle NOEN at vi har sex, også klarer jeg ikke selv å holde kjeft fordi det er så hillarious. Regla går jo ca; if I don't tell, someone else will. Dr. Phil sine ord tror jeg. Sannheten kommer fra mannen med flere selvhjelpsbøker enn idianeren i nordens herligste har fingre (iallefall 5, men minst 10).

Tine har flyttet til Shanghai, 4 dager før skjema, det var jo ikke helt planen i MIN bok. Men det var ikke min plan å få halsbetennelse bare fordi jeg hadde kjørt tunga mi ned i litt for mange skitne horer. NOEN VILLE MEG VONDT. Så jeg har ligget for døden i noen dager. Tror det var fordi jeg sigget så mye i påsken. Mille sine, Mia sine og jeg tømte tilogmed tipakningen til Frænken. Den siste uten dårlig samvittighet. Jeg fikk jo panikk og angst. Etterpå hade jegbare litt panikk fordi jeg ikke gjorde noen effort, og deermed føler meg som en dårlig engangseskapade. Nedsig. Men jeg har nok glemt det til uken.


Jeg og Ruben har også diskutert de viktige tingene i livene våre. Meg. Han jobber på dressmann. Hvor de ofte går med dress på jobb. Jeg pleide å mene at dress var drithott, men altså når han bruker det som daily outfit, så forsvinner litt hotnessen. Også var han selvfølgelig veldig glad for at jeg ikke ligger for døden lengre. Og forsøkte noe å nevne om at han lå for døden for noen uker siden og at jeg ikke brydde meg nevneverdig. Men alle vet at gutter mener de ligger for døden bare de er bakfull. Ta deg sammen, liksom.


Ellers er jeg fortsatt på jakt etter et pulserende kredittkort, aka en kjæreste. Mest fordiiiii jeg er blakk. =(

Ingen ny kjæreste.

Jakten på drømmemannen med hytte og rødvin gikk i vasken. Derimot lot jeg meg forføres i på et lager midt på natten. Jeg hadde jo mistet bussen likevel. Helsikken. Fyllaangst. Jeg som har latt vær å barbere leggene for so long, rett og slett av prevantive årsaker. Og igår, barberte jeg legger, armhuler, tok faen meg barten også og der, halveis ned i vinflaske nr 3. fant jeg det like greit å ha sex. På fylla.

Hometown glory

Endelig kommet meg til Bergen for å feire påske. Jeg vet ikke hvordan i alle dager man feirer påske, men det er ikke så innmari nøye. Jeg tror det handler om å spise mest mulig mens man foretar seg minst mulig. Akkurat nå ser jeg på fotballkamp med pappa. Visste ikke at han var fan. Nå vant brann og alle hjerter gleder seg. Iallefall her i heimen. Visste ikke at vi var opptatt av fotball. Mamma kunne påfølgende fortelle at det var viktig for brann å vinne, slik at de kunne skape positiv stemning innad i laget. For det hadde hun lært på jobbtur til fjells. Hun hadde gjort noe annet også, men jeg mistenker at det kun var å drikke vin. Herlig.

Iallefall turen hjem til bergen var et helvete uten like. Først ankommer jeg Oslo S lenge før jeg egentlig trenger. Greit å være tidlig ute. Sånn uansett. Jeg ser mitt snitt til å hente ut flybilletten min i og med at det er kø i flytogbillettkioskene. I det jeg printer ut billetten min kommer servicemannen bort til meg og sier; "Shit. Klarte du det helt alene!?" Jeg ser egentlig bare sånn søndagstrøtt i tryne ut og myser opp på ham. Også sier han videre: "Jo, altså. Du er den eneste i hele dag". Hvor DUMME er folk som reiser helst i fellesferier? Uggh. Så følger han meg bort til flytogbillettkiosken og ser beundrer hvor innmari selvstendig jeg er, før han ønsker meg god påske.

Flyturen er et kapittel for seg selv. Norwegian. Jeg burde ikke trenge å si mer. Men jeg må. Først og fremst var flyet metallskrap fra helvete. Og ikke minst var det fullt. Og det inneholdt gråtende spedbarn. Og litt større babyer. Nightmare. overlevde heldigvis da.

Nå sitter jeg og venter på en kjæreste. Som kan ta meg med på hyttetur for å drikke vin og slække foran peisen, mens vi spiller kinasjakk.

It's been a while!

Haha, nå begynte jeg NESTEN på engelsk. NOT HAPPENING! Men jeg har vært i Berlin. Jeg spanderte tur på Stine. Økonomitur seff. Turen kom på sånn 900 pr person. 900 kroner var det gaven hennes ifra i fjor var verdt, bare at jeg fikk den til halv pris. Så dyrt var det ikke. Det er behagelig. Turen var veldig fin. Stine ble veldig glad og jeg fikk ferie. Herlich! Vi ble fulle, vi dro på konsert og vi spiste mat. Og jeg var innmari stygg fordi jeg hang med pen og penere.

Så kom vi hjem igjen da. Jeg sover ikke så godt i leiligheten. Jeg trodde lenge det var tilfeldig, men fakta er, at jeg ikke sover særlig godt her. Så nå sitter jeg her. VÅKEN!

Jeg og Marte begynte smålig på bacheloroppgaven idag. Smålig. Da mener jeg virkelig smålig, vi gjorde så og si ingenting. Og jeg tenker at om ting fortsetter sånn så går det ikke bra. Men på en annen side kan det kalles research. Det er behagelig å drive research. Sjekke alt. Vite hva man skriver før man skriver. Ikke slå opp i boken, men lese vilt for å få overblikk over emnet og de artiklene som finnes. Og ikke minst teorien. Sykt behagelig. Jeg liker det. Så selv om ikke det er skrevet et eneste ord. Så har jeg fått lest og blitt litt smartere. Helt sant. Og den beste oppdagelsen er at det kun er 10 uker til jeg er ferdig med Oslo. Det var som igår, bortsett fra en massemasse kjipe dager i mellom at det var 10 måneder siden. Og kanskje rundt 10 kilo(pluss, jeg er håpløs på slankern). LOL.

Jeg lurer sånn på hva jeg skal ta for meg til neste år. Jeg har litt lyst til å bruke året på å finne meg selv. Men da blir jeg rastløs. Med mindre å finne meg selv innebærer 3 timer trening daglig. Og kostholdveiledning. Det er jo en mulighet. Who knows. Jeg blir sliten av å tenke framover. Men jeg tror det hadde vært greit å bruke tiden på slanking. Det føler jeg at burde ta opp all tiden min. Sånn ca.

I berlin fikk jeg meg tydeligvis noen nye amerikanske venner, åh, hurra for det liksom. neida. Men de oppdaterer facebookstatusene sine konstant. Som en samtale. "Brit is talking spanish" "Jen can apparently only handle my german" "Amsterdam got weed" "We're high". Altså..Du ser tegningen; Nå er de i nederland.

Ellers drar jeg til Bergen på søndag. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre på. Jeg tenker litt på om jeg kanskje skal trene litt og lese makro. Eventuelt gjøre opptaksprøver, men på en annen side, jeg orker jo ikke å jobbe så innmari mye. Ærlig talt. Jeg er ikke tjukk og lat for ingenting.

Lårene til en klovn

Sitter på facern, mend kjeften full i snus. Ikke full forresten, jeg har bare en. Iallefall, drit i snusen, vi skal snakke om facern. facern er dritkjedelig, så derfor må jeg spionere på fremmede mennesker, sånn at jeg får underholdning. De siste årene jeg bodde hjemme flyttet det en afrikansk familie inn et sted i hooden. de ble seff lagt merke til fordi de var den eneste. Og fordi de var så sjukt mange. De er veldig søte. Faren går i svære joggedresser med gull og sølvskrift, med bilder av dollartegn, diamanter og det som gangsta er. De er real. RIIIL! Iallefall, en gang skulle Camilla sin lillebror ha bursdag, de fargerike var ganske nye i hooden, men siden han ene gikk i klassen til lillebroren ble han invitert han også. ..Da festen skulle begynne kom gangstadaddy med sønnen sin. Faren til Mille åpner og hilser og ønsker alle velkommen. Gangsta JR kommer inn, og plutselig sier lillebroren til Mille, jeg antar gråtende, han var jo bare ti; - Men det der er ikke gutten i klassen min?! ..Viste seg at gangstadaddy hadde så mange juniors at han ikke visste hvem som skulle i hvilket besøk. LOL.

Under the sheets

Så on spot. Jeg ligger faktisk under dynen. Nå satt jeg meg opp da, ble litt varmt. Jeg tror våren er i helling. Det føles bra. Jeg sitter på nettet. Prøver å motarbeide dette A4-livet jeg har opparbeidet meg. Viser seg at ingen andre gjør det.

Men det er ikke det viktige her i verden. Sosialisering får jeg nok av gjennom jobben. Hehehe. Idag snakket jeg med omkring 90 nye mennesker. Dog, ingen av dem har funnet på å kontakte meg på facebook. Tiltross for at jeg presenterer meg. Som bare det. Dagens jobbrelaterte godnyhet, angående disse testcallsa. Denne jenten fikk en testcall hun ikke visste hun hadde og skåret 88,9%. Fyfaen, vanligvis vet jeg om dem. Når jeg ikke sitter med prestasjonsangst...Da er jeg en selger av dimensjoner vettu. Eller. En naturlig samtale er jo bedre enn en som stresser?

Ps: Petter, driter i åssen skah-horene(lol!!!jeg er så oppdatert på nyhetsbildet at jeg kan ta slike ultrastilige disser, som det så fint heter) skriver navnene sine. Rydbak/Rybak, who cares, han blir ikke MINDRE polakk av den grunn!

Iallefall, nå hører jeg på Ellie Goulding. Hun har en fin sang, som jeg ikke skjønner. Det gjør jeg aldri; pent å høre på, ER pent å høre på. Hun ser ut som en mix av Whitney Port og Olivia Pallerma/me/mongo. Vet ikke hva Olivia heter til etternavn. Med andre ord; veldig pen. Og mens jeg ser på disse vakre bildene og tenker at sånn kunne jeg også sett ut om jeg var 50 kilo lettere, selv om jeg vet at det ikke er HEEELT sant. Men iallefall. Jeg har jo snakket i minst en måned og en halv om at jeg ønsker å farge håret mitt. Du vet, forandring fryder og den gullrekka der som overentusiastiske positivister lirer av seg.

Jeg tenker at jeg vil se ca slik ut;

 Og som man ser av bildet; ALT kler den smykke, selv det innmari sinnsyke blikket mitt. Lol. Jeg lo så mye av det bildet (det orginelle av meg seff og stine, men hun er klippet ut for å ikke bli overeksponert), at jeg satt det som profilbilde på face. Hyggelig av meg.

Vel; We're under the sheets and you're killing me.

Rotekopp

Igår kveld, før jeg skulle legge meg fant jeg ikke ipodladeren min. Den ligger ved siden av sengen. Idag da jeg kom på at jeg kunne lade via usb finner jeg ikke ipoden min. Herregud. Jeg blir skadet av å ikke ha ipod. Og ALT dette bare fordi den tilfeldigvis gikk tom for batteri. Jeg blir størd. Senest idag merket jeg de første tendensene. Jeg skulle på jobb, noen timer altfor tidlig. Og da jeg stod på 31-bussen poppet plutselig linsen min ut (ja jeg er nærsynt, derfor er jeg småbitter. Jeg har ikke lengre noen grunn til å mobbe folk med briller. Jeg gjør det likevel), og i et slags innmari desperat øyeblikk tenkte jeg at jeg garantert ikke hadde husket å ta med meg en ekstra. Så jeg fant meg et ledig sete ved siden av en mann, en sånn a4 ekling som mest sannsynlig ronker for mindreårige på chatroulette på kveldstid. Eller, når det måtte passe. Han breiet seg veldig, og leste avisen, sikkert så pikken ikke skulle bli gjenkjent. Men samma det, så sitter jeg der da, med linsen min som jeg har bøyd i øst og vest. Også forsøker jeg å ta den inn igjen på øyet. Den vil ikke. Den detter ut. Og detter ut og detter ut. Så griner jeg litt, det er faktisk jævli smertefullt med linser. Særlig når de er skitne og jeg har tatt på bussen, sett på Chand (liten inder med harry klesstil, tror han har vært med i noe reality. Sikkert paradise) og vært innom Narvesen. Og da oppdaget jeg at jeg hadde en ekstra linse i vesken. Den verste krisen kunne dermed avblåses.

Så kom jeg på jobb, trøtt i tryne. Det var ok. Bortsett fra at jeg er helt sjukt udugelig i jobben min. Jeg mistenker LITT at dette bunner ut i at jeg er ubrukelig. Vi har sånne testcalls, der folk ringer inn også skal de sjekke hvor flink jeg er til å selge. Jeg er singel. Selvfølgelig klarer jeg hverken å selge meg meg selv, eller andre. For den saks skyld. Iallefall. Åh,shit. Jeg er en sånn som snakker om jobb. Like etter denne fatale testcallen, hvor kan man få en sånn jobb? Jeg vil ha den. Like etter ringte det et kukhode som tydeligvis på en eller annen måte ønsket å bestille rom til Skavland, som i han kisen som er på tv. Jeg vet ikke hvor i systemet denne fyren var, men det er ikke så nøye. Neppe særlig høyt. Iallefall, så forteller jeg at som hoteller flest har vi en policy som sier at dersom du (skavlandronkeryttern) ønsker å betale, så trenger jeg en kopi av kredittkortet (som selvfølgelig behandles konfidensielt). Da setter skavlandronkerytter seg på bakbeina, han ser INGEN grunn til at han skal oppgi noe nummer. Neinei, om du ikke vil så er jo det i orden for meg. Jeg liker ikke å krangle. Dessuten var det mest sannsynlig altfor tidlig om morgenen. Skavlandronkerytter sier at jeg er urimelig. Jeg sier at det ikke er jeg som har laget reglene. Han sier at det burde kunne gjøres unntak, det er jo SKAVLAND! Jeg sier at det etternavnet ikke automatisk gir noe gratisrom. Så avslutter skavlandromperytter med å fortelle meg at dette skal han fortelle videre til skavland, og at dette kommer han SIKKERT til å ta opp i programmet sitt. Sikkert svarte jeg. Og syntes litt synd i Skavland som må omgås slike taltentløse fjotter. Ikke rart han er grå i håret. Jeg opplevde også at skavlandronk ga meg posttraumatisk stress og sinnslidelse. Snart popper det opp et grått hår i min manke og. Neida. Skavlanddust ble født med grått hår. Og en plass nederst i rennesteinen.

Etterpå ringte de fra Norsk tipping. Da sa jeg at denne telefonen hadde jeg ventet lenge på. Ingrid som hun kalte seg, frekt å stjele navnet mitt forresten, lo ikke. ..Tydeligvis en spøk som var brukt før. kreativ er jeg HELLER ikke. Nedsig.

ÅHFYFAEN A4 LIVET. Hadde jeg bare hatt noe å se fram til i helgene liksom.

Fluenes Herre og dronningen av freebies

Jeg er veldig flink til å melde meg på ting som er gratis og som kan gagne meg selv. Trenger jo NESTEN ikke engang å nevne all den herlige reklamen jeg har på bloggen (som ikke gjør meg rik, ettersom at leserne mine forsvinner som igjen er logisk ettersom at jeg ikke gjør en dritt annet enn å sitte på facebook. Rettelse; de siste dagene har jeg også vært døende av influensa.)

Ialefall, siste på gratisfronten var teater med Pizza og brus. Høres ut som et barneselskap. Hooray! Iallefall, poenget var at jeg sammen med en tja, 100 besserwissere av noen mindreårige, teaterfriiks og annet kverrulantpakk, som også vet å ordne seg skulle hjelpe nationaltheatret med å nå en yngre målgruppe. Det var en debatt hvor alle de yngre kom med gode forslag - tv-reklamer, studentrabatt(!), færre mørke teaterstykker(!), gi gratisbilletter til bloggere(!!) and so on. Jeg bare elsker når 16-17-18 åringer skal prate intelligent (inte jag heller), og bruke flotte utrykk som; i bunn og grunn - for å fortsette setningen med at; når det skrives teateranmeldelser er de ikke myntet på oss, eller skrevet på vårt språk. ..Øh? Men kjære, hvilket språk snakker du? I grunn og bunn?

Iallefall, det var gratis brus og pizza, som jeg og stine trykket i oss. Sammen med de andre barna da selvfølgelig. Dete mens vi overhørte en kverrulerende besserwisser diskutere noe innmari uinteressant med en gammel dame som sikkert også var en del av den nye målgruppen. Eller hva vet jeg? Ung til sinns. Var ialefa en jente der med fine sko. Og en annen med skikkelig stygge røde spisse sko. Sinnsyk tromannen fra Oz. Bare styggere.

Fluenes herre var derimot ikke så verst. Jeg visste ikke noe som helst om stykket på forhånd. Dårlig trekk. Bortsett fra den den der sangen med Caesar ft. Robn hvor det synges; It's the lord of the flies all over again. Iallefall, i korte trekk kan boken visstnok minne litt om Lost, du vet, den serien om de folka fra en flystyrt som ender på en middelhavsøy og ser en isbjørn. Bare at det ikke involverer en isbjørn. Eller kvinner. Selv om alle rollene i teaterstykket var besatt av kvinner. Det er jo tross alt de som ligner mest på unge gutter.

Uten å avsløre for mye, så er det to som dør, en som er slem, en som er snill, en som har briller, en bergenser, en sigarett som tennes, et fly som styrter, minst en gris som blir drept, en konkyle som knuses og noen som er tvillinger. Se den eller ikke se den. Jeg for min del tenkte jeg skulle se svartediket som har premiere på DNS 26. Mai. :)

Åja, derfor!

Innså plutselig at jeg har vært litt slapp på godkjenningen av venner på facebook. Har lagt til alt som kryper og går, selv om Mohammad fikk være på faceren min en liten halvtime forleden. Og nå får jeg svi. Nå må jeg føre hjernedøde facebooksamtaler med mennesker som ikke finnes interessante at all. Djiis.

Men på en annen side så føler jeg for i disse ensomme tider for å ha masse facebookvenner. Som at jeg liksom er litt vellykket oppi all mislykkedheten min. Nå forteller jeg jo her at jeg ikke er det. lol.

Ellers sitter jeg og leser forfatterblogger. De er så jævla pompøse. Den ene ba ulike forfattere beskrive leseren sin. Hvem ønsker du å nå? For å selge er det viktig å vite hvem leseren er. Det gjør markedsføringen lettere og man øker muligheten for salg. Logisk. Ingen forfattere tenker for mye på det. Jeg vet ikke en gang om gjennomsnittsforfatteren tenker at bøkene de skriver skal selge. Man vil jo bli lest, men for enhver pris? Om man vil bli lest er det jo bare å skrive en blogg. Tenk alle menneskene der ute, som en eller annen gang har lest noen ord jeg har skrevet. Herlig. Jeg blir kvalm og redd av tanken. Men likevel vil jeg at dere skal lese. Alle sammen.

Kanskje jeg burde tenke mer på min målgruppe? ..egentlig ønsker jeg å møte min kommende ektemann gjennom bloggen. Det hadde vært noe. Bill.mrk søker kjæreste. De fleste leserene mine som sender meg mail eller generelt tar kontakt er gutter. So far, no luck. Jeg har fått tilbud om å selge aloe vera juice av en som var frelst. Jeg har diskutert jobben til en annen. Jeg har hatt dritlange samtaler med en som jeg mistenker at liker Tine bedre enn meg (helt ok siden hun har bursdag). Og det var vel det. Ingen kommende ektemann. No one at all.