Shanghaiet

Tenkte jeg kunne oppsummere kort hvilke bøker jeg har lest hittils i ferien. Først leste jeg Erlend Loe - Stille dager i Minxping Part. Tidvis morsom, tidvis døll. Jeg tror ikke jeg har den humoren lengre. Dessuten handler det om familiemenn. Jeg er ikke et familiemenneske. Kanskje litt, men ikke på den måten. Tine synes den var awesome. Så leste jeg Åsa Linderborg - Meg eier ingen. Denne likte jeg, om en jente som vokste opp med en alkoholisert far. Anbefales. Også leste jeg nesten ferdig en bok som jeg har glemt hva heter men som handlet om to jenter som bor i Polen. De var skadet. Klarte ikke lese ferdig, og jeg tror jeg og hovedpersonen har litt ulik oppfatning av hva som ligger i ordet feit.

Utover lesingen så var jeg i Shanghai. Det var kos. Dag to ble jeg dritafull etter å ha ment at maten ikke helt traff ganen min, mistet kameraet mitt, slo hodet og våknet opp uten å være bakfull. Men med en fylleangst verre enn verst. Også ble jeg syk og sliten. I ettertid slo det meg litt at jeg kanskje pådro meg en svak hjernerystelse av fallet, men det får så heller være. Oppfører jeg meg som en idiot, så får jeg vel som fortjent. Jeg har forresten fortsatt noe vondt i hodet, særlig når jeg hører skarpe lyder.

Det var fint å se Tine og Andrea igjen. Fascinerende at Tine klarer å bo på 50 kvadrat med tre andre. Jeg hadde dødd. Men det er godt mulig det er slik kinesere er vant til å leve. Tine er jo kineser, in mind, heart og sjelen. Det liker jeg. Andrea holder på med en spennende utdannelse. Jeg liker at vi begge liker å gå på museer. Og at hun klappet litt på meg hver gang jeg ble svett i hele kroppen av turbulensen på flyet. 11 timers terror. At jeg utsetter meg for det. Men når jeg likevel skulle, var det fint å ha Andrea der.

Øh. Ellers sitter jeg igjen med fire inntrykk; 1. Da jeg fant en bille i et riskorn og ville kaste opp. Men innså at det var frekt og lot vær. 2. Da jeg stod på tbanen og kjente noe krype og fant en edderkopp i BH'en. Da ville jeg bare dø. 3. Da vi besøkte museet for Nanjingmassakren og jeg likte bildene. Japsene må ha vært morbide. Men hei, de oppfant bukkake, de kan jo ikke undervurderes. 4. Å oppdage at kinesere med skjegg er heite. Og igjen innse at grunnen til at det finnes kinesere med skjegg nok henger sammen med alle voldtektene som ble begått under Nanjingmassakren.

Nå har jeg ikke planer om å reise på en stund. Jeg bor igjen i byen jeg elsker mest. Jeg bor ikke i et kollektiv som gir meg lyst til å begå selvmord. Og behovet for å reise er borte. ..Dessuten, for første gang hadde jeg hjemlengsel mens jeg var borte. Plutselig forstår jeg liksom det teite kortet vi hadde hengende i helveteskollektive som sa; "Det eneste man finner ut når man er på ferie, er at ingen steder er som hjemme".

Haha. Planen min var å skrive noe morsomt. Den planen gikk i vasken.