Drømmer

Er ikke så ofte jeg husker drømmene mine. De inneholder mye frustrasjon. Mistenker at jeg er mye frustrert. Det er jeg nok. Er ikke noe å mistenke, men det kommer så godt til syne i drømmene mine.

I natt drømte jeg at jeg plutselig var blitt dritforelsket i Lars V. Dritsært. Jeg husker engang jeg møtte Lars V, ikke at jeg tror jeg hilste på ham ,men han hadde sånne custom made sko med masse rundinger, og de var innforjævli. Air Force one. Jeg likte fine sko som air max, og elget bare av tanken på airforce. Eller, iallefall nesten. Innen jeg var ferdig å dømme ham etter skoene var alle ferdig å si hei, og jeg så ham aldri igjen. Ikke før jeg i natt drømte at jeg var så sinnnnnsykt forelsket. Og når man er sinnsykt forelsket skjer jo de ...sykeste ting? Iallefall, så drømte jeg at backupræppern var blitt syk så jeg skulle få være backup rapperen. Og jeg innså at ENDELIG skulle det talentet jeg mente jeg hadde som fjortis komme fram (jeg er dritdårlig til å rappe, og jeg er like dårlig til å synge. Jeg kan ikke engang danse i takt). Men så skjer det frustrerende øyeblikket, når jeg likevel skal på scenen så må jeg MINST ha på tre tonn sminke. Og da klarer jeg ikke å finne noe, og det ender opp med at Larsææærn må ditche meg fordi jeg er så treg. Men han ventet minst en time. Klar kjærlighetserklæring.