søndag 24. februar 2008

Nå går det galt!!

Er det jeg burde sagt til meg selv da jeg kjøpte den siste ølen igår. Ikke for mine penger selvfølgelig. Jeg blir jo påspandert. Det er jo slik søtnoser som meg ordner seg. ..Eller for å si det på en annen måte. Paris Hilton har laget en ny film, "the hottie, and the nottie", og jeg, vel jeg er the nottie(ok, ikke så sjokkerende ifølge petter bor jeg meden glamourmodell, men jeg vet at hun er modell for dalegensre, men forskjellen er vel ikke så stor?) Konseptet i den nye paris filmen er iallefall at the nottie(meg altså) må tilfredsstilles for at beileren(denne uka; henrik) skal kunne prøve seg på det hottie(min kjære samboer). Og veien til hjertet mitt? ...det er en elv av øl. Og henrik har penger, så jeg fikk så mye øl jeg klarte å fordøye mellom 22 og 03 i natt.

Jeg klarte ganske mange. Så mange at jeg hadde litt vond i hode da jeg våknet i morges, ikke husker helt slutten av kvelden, men jeg stumpet i en trapp på vei mot øl nummer tusen og lå paddeflat utover gulvet og jeg møtte en eldre dame som mente at jeg ikke kunne henge i baren på den måten, ville jeg ha noe, måtte jeg gå å skaffe det selv. Når jeg var alene på denne tiden av døgnet, måtte jeg inse at jeg ikke kom til å bli sjekket opp og heller spørre en vilkårlig mann om vi skulle gå hjem og knulle.(takk for tipset? jeg hadde forresten ny hårsveis og levde livet som the nottie, takk). Og nattmat jeg brukte ages på å lage, men endte opp med å kaste fordi jeg ikke lengre var sulten. Og det var integrerte barberblad i doringen!

Jeg må slutte å være mer glad i påspandert øl enn øl jeg betaler for selv.

tirsdag 19. februar 2008

herreguuud

Herre-guuud! Tenkte jeg for meg selv og så bort på det håpløse trynet hans. Det var så jævli typisk. Hver gang jeg satt på bussen kom det alltid et mareritt og satt seg ved siden av meg. Og idag var intet unntak. Herre-guud! sa jeg til meg selv. - Hva? Kom det rolig fra token bredvid. Herreud,herregud, herregud! tenkte jeg, han hørte meg snakke. Nå ser han faen meg at jeg LYSER hat mot ham, herregud. Jeg som skulle bli et bedre menneske. Jeg kan bli et bedre menneske om ca 20 minutter. Da er bussturen over, og jegvil mest sannsynlig aldri mer se denne fyren igjen. Ikke ok med at han var keitete da han først løp etter bussen og veievet med armene for å komme med, men han så helt nerd ut da han vagget seg bakover i bussen og jeg mistenker at det er et neonlys over meg som sier; jerks, yes please! For han spurte ikke engang før han satt seg ned ved siden av meg, med et lite bump og i tillegg sat seg på deler av jakken min så jeg satt bevegelsesløs. Beveglesesløs mot de ekle kroppsluktene hans som var en blanding av nervøs svette, hvitløk og den parfymen til P.Diddy, eller Diddy P, eller noe. Gudene vite. Han luktet ikke godt. Og nå har han sagt HVA. Herregud, hva? DU ER GRUNEN TIL AT JEG HATER. HERRE-GUUUD! Han kan ikke ha noen som helst form for selvinnstinkt. ..Selvinnstink, smelly-cat. Han er definitivt av typen som tror han er så cool og all that. Ingen andre på bussen har sett på ham med hat. Mistenker at jeg har en gudegitt gave. Jeg kan se hvem som er hat-materiale. Og det er mange. Aller mest er det han ved siden av meg. Herreguuuud. Hadde han satt seg et annet sted bare. Eller. Nei. Jeg ville fortsatt hatet ham. Jeg kjenner igjen en man hater fra mils avstand. Og nå er det kun milimetre mellom oss. Ikke så mye engang, om man ikke regner med jakkens beskyttende lag. Jeg kunne dødd, herregud. Jeg brenner jakken så snart jeg kommer hjem. Det er ikke håp lengre. Han lukter. Den lukter. Herreguuud. JEG LUKTER.
Jeg snur meg ut mot vinduet og sier; Herre-guud. Ingenting.

Jeg øver meg på å skrive. Og kom kke på noen slutt.

fredag 8. februar 2008

what the fuck does weekend mean?!

Denne uken har vært litt jævli, på en bra måte.
Jeg fikk jobb, noe som var kjekt, men innebærer en masse arbeid.
Maria sluttet på skolen, noe som var driiiitkjipt!!
Jeg har 2 caser og en framføring som jevnlig skal inn framover, men jeg finner ikke motivasjonen.
Where you at?