Om å ta en snarvisit til Kina fordi Tine ikke kan blogge og jeg lurer på hva hun gjør.

Jeg dro til Kina. Som om jeg ikke hadde vært der før. Bakgrunnen var mest at Tine mente at kina hadde stengt for blogging. Med en tanke i hodet(KRISE!!) bestemte jeg for å reise østover, for å oppleve landet som oppfant forurensing(mistenker jeg) på sommerstid.

Det gikk smertefritt. Helt til jeg landet i Kina og ble utpekt som swineflu-bærer av kineserne etter å ha gått gjennom varmemålerne med 0,4 for mye i feber. Det med feber fant jeg ut etterpå, da jeg satt på isolat sammen med masse andre folk. Det viste seg at jeg var eneste som kom fra et område hvor det var påvist svineinfluensa. Jeg ble holdt igjen. Jeg hadde i tilleg 0,4 i feber. Faren var der, og den var stor. Klokken var 06.45 lokaltid, og Tine var dritings (Tine er kun nevnt på bakgrunn av requests). Med andre ord. Jeg satt på et rom som så like dodgy ut som de folka som ikke får komme inn i Australia i den der serien på tvnorge, og ingen Tine til å holde meg i hånden. Etter å ha fyllt ut noen helsepapirer på kinesisk, slapp jeg endelig inn i Kina.

Tine møtte meg, som nevnt tidligere; full. Så vi gikk hjem for å sove. Huin sov ut rusen, jeg sov ut swinefluen. Da vi våknet friske og raske i femtiden hadde vi så vidt tid til å samle oss før vi skulle på konsert. Tine har en beundrer fra litt overalt i verden, men mest Sør-Afrika, tiltross for britisk pass. Men det er ikke så relevant. Han skulle synge. Sammen med en svenske. Konserten var så som så, en gjennomsnittlig UKM opptreden. ...Etter konserten var jeg for full til å si noe stygt, og roste ham opp i skyene som den fantastiske UKM dommeren jeg ville vært. Tine hadde ikke peiling på musikk, men synes det var fint å ha opplevd det hele.

Tine har lært seg det viktigste ved å bo i kina; HVOR og NÅR det er ladies night på utestedene i Beijing. Ladies night er ikke som i Norge, hvor jentene kanskje kommer gratis inn på et råttent utested, hvor de siden blir omkringet av stinkende somaliere(OHSNAP!), men derimot et utested hvor jenter drikker gratis fram til et satt tidspunkt. Og Tine vet hvordan dette tilbudet utnyttes. Så jeg og Tine valgte å styrte drinker i baren, jo kortere vei til drikken = fullere jenter. Og vi har jo en norsk drikkekultur å ivareta, og presentere for bekjente fra rundtomkring i verden. Som foreksempel de som er født i Storbritania og oppvokst i Sør-Afrika. Kvelden husker ingen av oss særlig av, jeg husker litt mer enn Tine. Og det tror jeg Tine er glad for. Jeg husker at Tine pleide å falle av scenen når hun danset, og at vi andre stod på scenen og så mens hun lå der nede. Flott syn. I know! Burde tatt bilder. I know! Iallefall, i et av fallene eller på et annet tidspunkt mister Tine vesken sin. Uten vesken...har vi ikke husnøkkel! Når jeg endelig klarer å finne veien hjem, har jeg brukt 300 i taxipenger(og mcdonalds? maten glemte jeg i bilen). To fulle jenter, ingen husnøkkel? Vel, da bar det rett inn til meksikaneren i kjelleren til Tine. Just for your information; Han åpnet døren iført kun et håndkle. Dette kunne blitt en fin pornofilm. Men vi angrep sengen hans og sov søtt. Morgenen etter var jeg LITT irrteret fordi han satt i samme rom som oss og chattet på msn, mens jeg forsøkte å sove. Men jeg prøver å la det passere. Vi fikk jo tross alt sengen hans. Og jeg koste meg i stjerneformasjon.

Lørdagen vandret vi sjeleløst rundt i de rikere delene av Beijing, kalt The Village. Walking in shame opplevde vi affordable art og nøt panini i godt lag. Hverandres.

Dagene gikk, og jeg glemmer detaljer. Men en dag kom også Tina inn i bildet. Hun skulle på to måneders reise rundt i asia, og første stoppested var Beijing. Og meg. Og litt Tine. Vi startet dagen med å spise middag til 5,5 quai på skolen til Tine, og koste oss i parken. Det var ikke så verst. Tine er veldig mye på skolen. Hun har eksamen snart. Og med tanke på alkoholkonsumet hennes, så forstår jeg at hun har mye å ta igjen.

hei! Blacksheep har laget en egen utgave av no milk today? Wow.

Dagen etter dro vi på restaurant med svensken, sør-afrikaner'n, hanne-best(aka Ikea-piken?håper da det?For Hanne sykler til Ikea) og noen andre mennesker, men de er ikke så relevante for handlingen. Eller jo, Mr. Equador. Vi valgte oss en liten gaterestaurant som var blitt stengt ned av politiet(uvisst hvorfor?) hvor vi koste oss med kalvetunge og andre delikatesser. Det var godt og det ble spist med pinner. Vi drakk halvlitere til 4 quai og etterhvert ble det tynnet ut i rekkene. Tilslutt satt jeg, Tina, Tine og Equador tilbake. Så gikk Tine og Equador på do samtidig. ...Ingen kom tilbake. Jeg og Tina dro hjem fordi vi ikke klarte å kommunisere med de kinesiske ansatte på den stengte restauranten.

Oh, glemte forresten å legge til at inni her en dag holdt jeg på å dø mens jeg spiste hotpot, fikk noe sterkt i vrangen. Tine var så opptatt med ...vel egentlig ingenting? Og ignorerte at jeg satt ved siden av henne og nesten døde. Men sør-amerikaner'n, Tine's beundrer kom til unnsetning med medlidenhet. Ingen døde, og jeg er ikke redd sterk mat. Men traumatisk der og da.

Stortsett hang Tine på skolen, mens jeg og Tina opplevde Kina som en og annen japansk turist. Vi tok bilder av oss, av ting vi har sett på tv, pandaer og gamle damer som ville holde oss i hendene mens vi tok bilde sammen med henne.

Kort fortalt; Dette var det vi gjorde. Jeg er ikke into småhistorier. Jeg liker helheten. Siste kvelden min i Beijing dro vi på fylla og var oppe til klokken var vel, husker ikke, men det var lyst ute. Og jeg dro på flyplassen med fire paracet i magen, og en voksende angst for å fly. Alt gikk helt fint, helt til flyet mitt lettet. Da innså jeg at flyet mitt så ut som et fraktefly som ikke engang var pent nok til å være med i LOST og turbulensen gjorde hvemsomhelst sjøsyk. Dårlig som jeg var i utgangspunktet fikk jeg så vidt ymtet frampå til min tyske setekompis at jeg hadde flyskrekk, før jeg spydde opp på teppet i fanget mitt og på den stakkers tyskeren. I nesten en halvtime gulpet jeg og stod i til flyvertinnen endelig kunne reise seg opp og rydde etter meg. :) Tyskeren tok det fint. Vi pratet om hans arbeid med mobilrelaterte ting i asia, og mitt besøk i kina og han fortalte meg hvor Ytre Mongolia lå. Dette tok IKKE rundt 9 timer, så størsteparten av flyturen var ganske pinlig. Men heldigvis viste de High School Musical 3.

Oh. Søndagblues

Det er søndag. Ukens eneste fridag. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet ut av akkurat denne søndagen. Men for å si det sånn, om forhåpningene mine var lave, så er de nådd. Veldig lave, that be. Våknet rundt 13.00. Allerede da innså jeg at dagen var ødelagt. Og vurderte litt å aldri stå opp. Jeg sitter ennå i sengen, så vi kan jo si at at tanken førte til handling. Men iallefall. Hva bedre er det å foreta seg? Jeg er jo viggovenneløs.

På finværsdager som dette savner jeg Bergen mest.

Tenkte jeg kunne fortelle litt om hva jeg har gjort de siste ukene. Siden jeg ikke har skrevet om livet mitt, dag etter dag.

1. Jeg har fullført alle eksamene mine.
Dette gikk ikke smertefritt, mye frustrasjon og alkohol for å døyve smertene. Jeg har fått tilbake karakterene fra 2 av eksamene, og begge fikk jeg B på. Jeg er ikke så dum som andre, og innimellom meg selv skal hadet til. Men jeg kan liksom ikke helt være fornøyd ennå. De eksamene som er igjen er de jeg gruer meg mest til å se karakteren på. Men det får heller være. Å være ferdig med andre klasse, betyr også at jeg bare er 12 måneder i fra å forlate Oslo. TAKK OG LOV!

2. Jeg har vært i Beijing.
Det regnet den dagen jeg kom til Beijing. Etter det ble det bare bedre. Jeg vil forresten bare NEVNE at mobilen min var mer aktiv i Kina enn den siste måneden i Oslo. ..Jeg sier ikke at jeg ikke har venner...De tar bare ikke kontakt. Iallefall, koste meg masse, spise kalvetunge eller noe, det smakte godt og Oslo gjør meg nedfor. Noe jeg oppdaget da jeg kom hjem og hadde snakket om Kina i en uke og det ikke var mer å snakke om.

3. Jeg jobber fulltid.
Fulltid betyr mandag til lørdag. Det er ok. Er ikke akkurat som at jeg har så mye annet å foreta meg.

4. Eh. Msn fungerer ikke.
Derfor valgte jeg å blogge litt i stedet.

Vet ikke om dette kan kvalifisere til å være et blogginnlegg engang. Jeg er bare frustrert fordi jeg ikke stod opp før klokken 13.00. Etter å ha stått opp mellom 06.00 og 08.00 hele forrige uke. Jeg er forbanna faktisk. Den ene dagen jeg kan bruke på meg selv. Den velger jeg å sove bort. Jeg er ikke engang så glad i søvn.