"Har du sted?"

Så ligger jeg her da. Med 40 i feber, en hals som fantaserer om sahara og en nese som tror den kan gjenskape niagara falls. Det kan den forsåvidt. Men det var ikke det jeg skulle snakke om! Glemmer alt som er viktig når jeg innser at jeg er syk.


Oh. Jeg har fått en #ffnor på twitter. Stilig. Og høyst uventet etter twitterhoringa mi forrige helg. Herregud så pinlig. Jeg vet egentlig ikke hva som var mest pinlig. At jeg twitret om alt jeg gjorde på, i fylla. Eller at jeg ikke husker en dritt av hva som hendte dagen i forveien. FUUCK. Iallefall. Det jeg husker i små brøkdeler av noen sekunder er at jeg møtte ESPN. Det er en forkortelse for en tvkanal. Eller et program, men du ser hva jeg mener. Iallefall. Åååh. Kroppen min har fortrengt detaljene så til de grader. Men dagen etter våknet jeg opp med 17 ubesvarte og en sms som sa: "har du sted?" ...Jeg bare; ???! Husket ikke at jeg hadde møtt ham en gang. Også synes jeg litt synd i kjæresten hans. Neeeh, selvfølgelig gjør jeg ikke det! Hvem er jeg? Den barmhjertlige samaritan? Ikke helt.

Idag skulle jeg og pappa ha kosekveld hjemme forresten. Jeg requesta seigmenn. Og julebrus. Vet ikke hva som skjer med den komboen, men etter to timer med nærmere 2 liter julebrus og 300 gram seigmenn (JA! Jeg forteller hvor mye mat jeg inntar, slik at du der hjemme kan følge kostholdet mitt og bli smekker og lekker. Og litt feit). Iallefall, det som skjer, er at jeg blir akutt dårlig, og influensaen min går over i hosting og jeg kaster opp nærmere 2 liter julebrus og 300 gram med seigmennn (pluss/minus) og litt av agurken jeg spiste til frokost. Så mye kos ble det ikke etter det. I tillegg brukte pappa halve kvelden på å snakke i telefonen med vennene sine. Mine venner? Hvilke venner? Ingen har ringt meg. ..Ikke engang for spørre om jeg har sted.