Tilbake i hjembyen.

Etter en hard natt med stjælt champagne og folk som mente de var fra Bergen, men egentlig var de fra Frekhaug og jenter som stod på doen og trakk stringtruser ut av romper og vel, mer øl er jeg endelig kommet meg hjem til Bergen. Da jeg kom hjem i natt skulel jeg være smart, og siden jeg følte jeg var på stigende rus...drev jeg litt telefonterror av Ricky. Jeg husker ikke hva vi snakket om. Litt om tvillingsøsteren hans kanskje. Også ville han sove og jeg sa; NEEEJ!! Også var jeg våken. Sovnet tilslutt da, takk og lov. Og ble vekket 08.15 av mamma som var redd for at jeg skulle miste flyet. Flyet mitt gikk 10.35. Da jeg satt meg ned på flyet tenkte jeg atj eg skulle være kultivert og stilig så jeg leste natt og dag. Jeg glemte å ta i betraktning at jeg så ut som et takras etter gårsdagens eskapader. Og mest sannsynlig luktet deretter. Fuck. Jeg hadde så vidt åpnet avisen før jeg sovnet om. Jeg tenkte det ville være lurt å lukke øynene mens flyet lettet. Så innså jeg hvor noia jeg får når jeg er bakfull, og tenkte at det var best å bare ha øynene igjen. Tok ikke lange tiden før jeg purket meg og småsiklet utover meg selv.

Men iallefall. Vi skulle ikke snakke om hvor innmari ekkel jeg er. Vi skal snakke om kjæresten til Milles sin Onkel. Onkel Einar. Einar er mellom 60 og 70 år. Einar liker å gå med skjørt. Einar går med BH. Einar fyller BH'en med frukt. For å få den fyldige formen. Einar går med neglelakk. Einar har skjegg. Einar går med strømpebukse. Og ved anledninger bruker Einar leppestift. Einar er transvesitt.

Jeg ble så imponert at jeg ikke visste verken frem eller tilbake på meg selv. Hvilket fantastisk menneske!! Mens vi går hjemover, så kan Niklas fortelle at Einar også er poet. Einar skriver dikt. Det viste seg at det ikke var noen forlag som ville gi ut Einars dikt, så Einar startet likevel sitt eget forlag. Einar har ambisjoner. SKulel vært flere kvinner som ham. Henne.

Den beste boken heter "Vindu mot vår verden". Den er oransje og blå og hvit på utsiden. Det er en mann der og deler av jordkloden. Skjønner ikke bæret. Bakpå boken står det; "Jeg skriver når det faller meg inn - dikt prosa fra hverdagen rundt meg. Om fred, naturvern, ungdom, kjærlighet og mange andre saker".

Ja, det er dritbra. Det er helt fantastisk. I forordet heter det "Denne dikt og prosasamlingen er skrevet ut fra det som skjer rundt omkring i samfunnet. Samtidig som den gir en påminnelse om undertrykkelse i verden forøvrig". Jaha?  Videre sier Einar; "Den er også litt spesiell, samtidig som den gir noe til det enkelte menneske". Einar har så rett. Jeg har møtt min nye diktsamling. Den er fantastisk. Jeg forstår ingenting, men den gir meg noe spesielt. ..Jeg tror det er ambisjoner.

Her er noen av diktene til Einar:

Ungdom
Ungdom du er en prik ki folkemassen.
Du kjemper for din rett til å
eksistere.

Ungdom du er den som kjemper
for lov og rett. Det er ikke bestandig
lett, "Når andre forsøker å ødelegge den".

Kapittel 1
Kapittel en, er der det begynner.

Kapitetel en, er der grunnlaget vokser
fram.
Kapittel en , er det som bestemmer
om livet skal gå sin gang.

Kapittel en, kan være ubegripelig langt
og ingen ende ta.

Takk.