Paraplyvær

Idag stod jeg hos mine foreldre. Som jeg gjør hver tirsdag. Vanligvis sitter jeg henslengt i sofaen, om jeg skal korrigere meg selv. Men jeg er jo en kvinne av tiden, kan ikke alltid ligge som en dvask hval i sofaen. Selv om det var å foretrekke idag. Iallefall. Der stod jeg. Jakken min er ikke regntett, for den eneste regntette jakken jeg har var det noen som stjal. FITTER. Og når man ikke finner en jakke som holder sidelengs regn ute, da må man lete opp den beste paraplyen. Jeg stod der kanskje i fem minutter. Mens jeg befølte paraplyene forsiktig. For stygg. SØLVPARAPLY? HVEM I HELVETE HAR VÆRT PÅ RAVE?! For svak. Jeg er usikker på hvorfor vi har så mange paraplyer. Og jeg tør ikek spørre, redd for at jeg får vite noe som kan forsterke slektskapet. Tilslutt velger jeg meg ut en paraply. Den er liten og snedig. Jeg kan putte den i vesken, om det skulle skje et under og regnet skulle stoppe. Den var egentlig perfekt. Denne kunne jeg bruke MINST til jeg mistet den på bybanen. Så kommer mamma. "Den paraplyen DER er det uaktuelt at du tar! Du mister ALLTID paraplyene mine!". Jeg bare... ser rundt meg og tenker. Jeg står i paraplyparadis, det er tydelig at noen skaffer nye paraplyer før jeg får sagt "åh, faen!". Tilslutt velger mamma en gedigen jævel til meg. Den er robust og fra fjordkraft. "Vet ikke hva de kan om strøm, men paraplyprodusenter har de roen på". Mamma ville ikke valgte ordet roen, men jeg tenkte det var et snertent ordvalg. Mamma får sin strøm fra BKK, men de har ikke på langt nær like gode paraplyer. Jeg kom meg fra a til å, og paraplyen lever i beste velgående. Var på NIPPET at noen ville ha den, men jeg klarte å beholde den. De tjuvraddene har fått favorittjakken min, denne paraplyen er min. Så vet du det.

Umbrella. En låt av Rihanna. Hun har konsert i Bergen to dager etter bursdagen min. Du vet, den bursdagen ingen kommer til å huske. Fuck the world. Nei, vent. Voldta den analt og få aids.

Naboen spiller trekkspill og koser seg. Jeg sitter i sengen og lurer på hvorfor jeg ikke febrilsk skriver på en skoleoppgave. MÅ SKRIVE NÅ. NOIA. Neida, jeg får bare ikke sove. Verden ble litt overveldende og mye. Jeg har klart å beholde en paraply i seks timer, og førtifem minutter as we speak. Og det er stort. Og det siste av liv jeg hørte fra facebook var: "Faen feiler nettet mitt det er jævla treigt" (Dette er en copypaste, og skrivefeilene kan unnskyldes). Jeg kan iallefall leve med de.

Paraplyen ligger faktisk inne på rommet mitt. Og den er våt. Jeg er jo en drøm av en leieboer. Åja? Bergen? Fuktighet? Jeg bare legger den der paraplyen her jeg, så kan jeg tråkke på den og bli våt på beina. Også blir det udigg å være meg i tillegg. Noen ganger føles det som om jeg voldtas analt av verden. Dette er et bilde for å demonstrere hvor dum jeg er, jeg har et ellers inaktivt sexliv. Dere trenger ikke å bekymre dere for klamydia. ...Med mindre dere går på BI (http://universitas.no/nyhet/55493/flest-klamydiasmittede-studenter-pa-bi).

Også har jeg gått opp 100 gram i vekt. Herregud. Det kan være den tiden av måneden? JAHA? DEN TIDEN HVOR JEG GÅR OPP I VEKT? Strengt talt, for en drittdag. For å sitere litt mer fra mitt favorittnettsted for gode sitater, facebook: "det klikker for meg, jeg går og legger meg!".

Tekno og kaffe

Den siste uken har jeg...vel. Følte meg litt forelsket en dag. Neste dag var jeg tilbake på jorden. Så fikk jeg mobil. Og nå synes jeg det er spennende hver gang jeg får sms. HVEM ER DETTE NUMMERET A? ...Stortsett er det vennene mine. Og det er ikke så veldig interessante meddelelser de kommer med. Men jeg ser jo nødvendigheten.

Jeg har gjort mer, jeg har arrangert forelesning på skolen. Overveldende oppmøte. Vi kunne vel telle ti stykker til slutt. Arrangører med venner. Jeg hadde bakt kake. Ikke fordi jeg er flink, men det var på sin plass. Jeg er ingen superbaker. Resten av kaken gikk til trengende og jeg fikk en klapp på skulderen for godt arbeid. Takk. Jeg har jo alltid forsøkt å være et sådant husmoremne. Helvete.


Og idag i radioen hadde vi besøk av en gutt. Også vet jeg ikke hvorfor, men det er noe med ham som gjør at jeg smiler. Du vet den uforklarlige følelsen av at noen mennesker får deg til å smile fordi de er så irriterende. Men iallefall, dette utviklet seg til en heidundrandes forelskelse i radioen og jeg klarte ikke å si navnet hans uten å rødme. Etterpå slo det oss at han kanskje hørte på. Jeg gikk ut fra studio og følte meg bakfull. Og jævli. Fordi mine kollegaer spøkte om en heidundranes forelskelse. Jeg bare. Nei.

Så nå sitter jeg her. Har akkurat levert inn skoleoppgaven min. Den tok meg 2,5 dager å skrive. Den meste av tiden brukte jeg på facebook og diverse blogger. Det er viktig å disponere tiden sin riktig. Jeg blir kvalm av å besøke nettsiden som jeg forbinder med arbeid. Nå sitter lettelsen i hele kroppen.

Tenkte jeg skulle gå hjem. Og drikke litt vin. Kjenne på følelsen av å ha fullført noe. Den er god.

Men igjen. Jeg har vært full før. Jeg vet at det ikke er noe godt dagen derpå.


Oppkast.