onsdag 7. april 2010

Bachelor, sigg og sokker.

Så var jeg tilbake i Oslo. I regnet, det er viktig å meddele. Man sier at det regner mye i Bergen. Men det er fordi bergensere flest ikke har vært i Oslo. Hvor det regner mer. Om det ikke regner mer, så virker det iallefall sånn.

Vi har blitt kastet ut av leiligheten vår. Gamlingen i første har dødd, og nå skal hele bygget renoveres. Greit. Stine og de tenker på ny leilighet fra og med første mai. Fett tenker jeg, hvor tenkte dere JEG skulle bo? Men det kan være det samme. Alt ordner seg. For alt jeg vet kan jeg bli ferdig med bacheloren til første juni jeg. Det kan jo skje. Kan. Alt kan skje!

Vel, etter en promiskiøs helg ut av en annen verden har jeg nå kommet på bedre tanker. Nei. Men jeg er innmari stolt over nesten å hatt meg med en som heter det samme som Welhaven og Bach til fornavn. Og klint til et helt nachspiels store applaus. Applausen fikk jeg ikke med meg før dagen etter. Jeg trodde jeg hadde klint helt jævla usett. Jeg er NØDT til å slutte å tro at jeg kan gjøre ting uoppdaget. Er litt som at jeg ber noen ikke fortelle NOEN at vi har sex, også klarer jeg ikke selv å holde kjeft fordi det er så hillarious. Regla går jo ca; if I don't tell, someone else will. Dr. Phil sine ord tror jeg. Sannheten kommer fra mannen med flere selvhjelpsbøker enn idianeren i nordens herligste har fingre (iallefall 5, men minst 10).

Tine har flyttet til Shanghai, 4 dager før skjema, det var jo ikke helt planen i MIN bok. Men det var ikke min plan å få halsbetennelse bare fordi jeg hadde kjørt tunga mi ned i litt for mange skitne horer. NOEN VILLE MEG VONDT. Så jeg har ligget for døden i noen dager. Tror det var fordi jeg sigget så mye i påsken. Mille sine, Mia sine og jeg tømte tilogmed tipakningen til Frænken. Den siste uten dårlig samvittighet. Jeg fikk jo panikk og angst. Etterpå hade jegbare litt panikk fordi jeg ikke gjorde noen effort, og deermed føler meg som en dårlig engangseskapade. Nedsig. Men jeg har nok glemt det til uken.


Jeg og Ruben har også diskutert de viktige tingene i livene våre. Meg. Han jobber på dressmann. Hvor de ofte går med dress på jobb. Jeg pleide å mene at dress var drithott, men altså når han bruker det som daily outfit, så forsvinner litt hotnessen. Også var han selvfølgelig veldig glad for at jeg ikke ligger for døden lengre. Og forsøkte noe å nevne om at han lå for døden for noen uker siden og at jeg ikke brydde meg nevneverdig. Men alle vet at gutter mener de ligger for døden bare de er bakfull. Ta deg sammen, liksom.


Ellers er jeg fortsatt på jakt etter et pulserende kredittkort, aka en kjæreste. Mest fordiiiii jeg er blakk. =(

2 kommentarer:

Kari Tønseth sa...

Yo. Jeg er 3000 minus på konto. Skikkelig cool.

Kan du ikke jobbe fra bergen i mai?

ingrid sa...

Men du har jo vårt i nüüü jåårk!

Jeg kommer til bergen så fort jeg har skrevet ferdig oppgaven min. Forhåpentligvis går det veldig fort.

Jeg vil jo hjem?