1. Filmer har happy ending sånn at jeg skal få sove godt.
2. Jeg har megaminus på kredittkortet mitt.
3. Jeg har ikke penger til å betale det tilbake.
4. Jeg tør ikke å fortelle det til mamma.
Mvh.
Uøkonomisk
onsdag 30. desember 2009
tirsdag 29. desember 2009
Tekstlig gjennomgang av 2009
Slik oppsummerer facebooken min året som har gått.
Og det kan kanskje stemme ganske så godt. Jeg har blitt litt status-facebook-sky i det siste, vet ikke hva det kommer av. Kanskje dårlig fantasi. Frykt for at ingen liker statusen. GUDENE VITE HVA, MEN DET MÅ NOK ENDRES!
Beste kjøp 2009 (hehe, begynner på den måten ja): Må ha vært impulsbilletter til Beijing. Bortsett fra det faktum at jeg fikk flyskrekk og jeg TROR også det la grobunn for en dårlig stemning i eksamensgruppe, iom at jeg liker å reise vekk. ..Det er jo naturlig, HVORDAN klarer man å oppholde seg i Oslo over tid? Usj.
Beste gave 2009: Ny telefon uten å måte grine for mye.
Største nedsig 2009: Å bli ranet for ny telefon, nøkler og lommebok. Holdt på å dævve i minst en uke etterpå. Dævver litt ennå når jeg tenker på det. Matrielle ting KAN ikke ordnes ved et knips. Jeg har fortsatt ikke bankkort. De kaller med cash queen. Cash queer? Høhø.
Det jeg hater mest å bli spurt om i 2009: "Er du og Anders uvenner?" Status quo, ergo jeg vet ikke, vi snakker ikke sammen. Kan derimot fortelle at jeg og Christine er uvenner, eller hun er iallefall uvenn med meg ifølge Petter. Fordi Christine kunne bare ha vors dersom jeg ikke dukket opp. Jeg dukket ikke opp. Ryktene forteller om et livlig party of three. Men det er det ingen som er interessert i å vite noe om.
Det som fikk meg til å føle meg gammel i 2009: Da jeg fikk en sms som sa "Gratulerer tante Ingrid". ALLE vet at tanter er gamle. Men kidden er ung, og han har fortsatt en kul tante. Nå trenger han bare sko. Men søt kid da.
Favorittfilm 2009: Trainspotting. Jeg blir fortsatt glad av høre Born Slippy. U.K finest fra 90-tallet.Og kommer alltid til å ville rave når jeg hører den låten.
Favorittbok 2009: Alt jeg sier er sant. Men helvete hun som skrev den. Har den jævligste bloggen noen sinne. Hun ser ut som en segen peppermø. Hun ser ut som alt man ikke vil være. Og hun problematiserer teite problemer; "forfatter er verdens mest ensomme yrke, men jeg har 600 facebookvenner". ...Facebookvenner er ikke ekte venner. Men gleder meg til den nye boken hennes. Og det gleder meg at hun gir meg håp for min egen bok. Forresten, så leser jeg veldig lite bøker, så det er ikke sånn at hun hadde noen hard kamp heller.
Dårligste uvane 2009: Det er faktisk to. 1. At jeg er så innmari sytete. Det er vel noe som er kommet med alderen. 2. At jeg IKKE ser behovet for trening.
Kommer ikke på mer. Hører på Born SLippy og raver meg inn i natten i stedet.
Katten døde.
Katten min har dødd. Nå var den strengt talt ikke min katt de siste årene, ettersom at jeg bosatte meg i byen-for-ensomme-sjeler. Som tidligere nevnt oppførte den seg rart; sleiket den ivrig på peisen og utviklet spiseforstyrrelser. Rart at noen kan la være å spise så god mat som vi har i julen. Eller, katten fikk det samme uansett. Tørrfor for seniorkatter og våtmat med tunfisk eller noe-annet-smak. ...Alt så ut som lapskaus, så jeg forstår egentlig godt at hun ikke spiste det.
Idag, mens jeg nektet å stå opp fordi jeg var våken ALTFOR lenge i natt dro pappa til dyrelegen. Jeg skriver dyrelegen fordi jeg ikke klarte å stave det ordet på v. Haha. Jeg innrømmer. Iallefall. Pappa fortalte at for første gang noen sinne så gikk katten frivillig inn i buret sitt. Litt som at hun visste hva som skulle skje. Det viste seg at pusen har fått kreft. Hun hadde litt kreft i magen, og litt kreft i tarmen. Kreftsvulsten lå i veien slik at hun ikke fikk spist. Så hun hadde visstnok ingen spiseforstyrrelse likevel.
Det var litt trist. Jeg tror det var mest trist for pappa. Han var egentlig den eneste som likte å klappe på henne. Sånn ofte. Jeg klappet bare på henne når jeg vil kverke noe mykt. Det er litt rart. Det er litt tomt i huset på en måte. Selv om katten ikke har gjort annet enn å ligge i en ball på diverse stoler i det siste, så er det liksom litt rart at hun ikke gjør det lengre. Også av kreft da!? ..Hvor mange e-stoffer ER det egentlig i den kattematen?
Jaja. Som en liten glede i det hele så var dyrelegen en ungdomsskolevenninne av meg som kjente igjen katten. Tror pappa digga det litt. Som om katten var litt kjendis. Jeg ville ikke ha detaljene fra avlivningen, gudbedre. Jeg er litt menneskelig. Men pappa sa det var en fin avslutning. Eller, iallefall så fin avslutning man kan få med en katt som nettopp har blitt operert, sydd sammen igjen og fått dødsdommen.
Så. Vil i fred Mips <3 (det rare navnet kommer av at pappa mente katten lignet på katten til postmann Pat, som han igjen mente het Mips og ikke Miss. Det var en miss. Høhø).
15.03.1994-28.12.2009
Idag, mens jeg nektet å stå opp fordi jeg var våken ALTFOR lenge i natt dro pappa til dyrelegen. Jeg skriver dyrelegen fordi jeg ikke klarte å stave det ordet på v. Haha. Jeg innrømmer. Iallefall. Pappa fortalte at for første gang noen sinne så gikk katten frivillig inn i buret sitt. Litt som at hun visste hva som skulle skje. Det viste seg at pusen har fått kreft. Hun hadde litt kreft i magen, og litt kreft i tarmen. Kreftsvulsten lå i veien slik at hun ikke fikk spist. Så hun hadde visstnok ingen spiseforstyrrelse likevel.
Det var litt trist. Jeg tror det var mest trist for pappa. Han var egentlig den eneste som likte å klappe på henne. Sånn ofte. Jeg klappet bare på henne når jeg vil kverke noe mykt. Det er litt rart. Det er litt tomt i huset på en måte. Selv om katten ikke har gjort annet enn å ligge i en ball på diverse stoler i det siste, så er det liksom litt rart at hun ikke gjør det lengre. Også av kreft da!? ..Hvor mange e-stoffer ER det egentlig i den kattematen?
Jaja. Som en liten glede i det hele så var dyrelegen en ungdomsskolevenninne av meg som kjente igjen katten. Tror pappa digga det litt. Som om katten var litt kjendis. Jeg ville ikke ha detaljene fra avlivningen, gudbedre. Jeg er litt menneskelig. Men pappa sa det var en fin avslutning. Eller, iallefall så fin avslutning man kan få med en katt som nettopp har blitt operert, sydd sammen igjen og fått dødsdommen.
Så. Vil i fred Mips <3 (det rare navnet kommer av at pappa mente katten lignet på katten til postmann Pat, som han igjen mente het Mips og ikke Miss. Det var en miss. Høhø).
15.03.1994-28.12.2009
søndag 27. desember 2009
Slik var 2009
2009 sugde. Det visste jeg allerede før året begynte. Det er snart et år siden. Jeg gikk inn i det nye året med kjolen mer over enn under rompen, mens jeg liksom sjekket opp en som gikk under kallenavnet moroklumpen eller noe. Han var ikke morsom, det var et veddemål og jeg våknet på sofaen alene. Hehe. Apropos sofa. I natt da jeg kom hjem lå det en og sov på sofaen. Jeg fikk litt angst. Og nektet å gå ut av rommet mitt før han var borte. Lite hyggelig av foreldrene mine å la noe(n) sove på sofaen når vi har gjesterom.
Januar er et stort svart hull. Jeg husker ikke noe. Februar brukte jeg på å bylarm og stemme på Alexander Rybak. Hadde jeg visst bedre ville jeg stemt på Lene Alexandra. Men det er helt ok å være etterpåklok. Faen heller. Jeg husker ikke hva som hendte. Men jeg var to ganger i Beijing. Jeg var en gang i Berlin og jeg var litt i Bergen. Mest var jeg i Oslo. Og for det meste mente jeg at jeg hadde det verst i hele verden. :)
Jeg var på fest med jobben i 2009. Og jeg tar meg selv på puppene mens jeg har feit overarm. Digg.
Januar er et stort svart hull. Jeg husker ikke noe. Februar brukte jeg på å bylarm og stemme på Alexander Rybak. Hadde jeg visst bedre ville jeg stemt på Lene Alexandra. Men det er helt ok å være etterpåklok. Faen heller. Jeg husker ikke hva som hendte. Men jeg var to ganger i Beijing. Jeg var en gang i Berlin og jeg var litt i Bergen. Mest var jeg i Oslo. Og for det meste mente jeg at jeg hadde det verst i hele verden. :)
Jeg spiste ketchup til nattmat. Hadde fortsatt feit overarm.
Jeg fikk meg koreanske pene venner. De to norske fant jeg i fjor, 2008 et adskillig bedre år!
Jeg hoppet på den kinesiske mur med mine to bedre halvdeler.
Jeg var full.
Jeg tok bilde av meg selv i en heis.
Ok. Det var egentlig bare bilder av meg i Beijing. Mistenker at ingen tar bilder av meg stortsett. FAEN!
lørdag 26. desember 2009
Julefylla
Jeg ble tatt for å stjele øl igår. WTF?! Det var egentlig det pinligste, og det eneste jeg har fyllaangst for. ..Det og kanskje kredittkortregningen min. UGH!
Og som en liten koslig avrunding på kvelden, bortsett fra den altfor lange telefonsamtalen med Ruben som endte med en sms som sa ; " du sovnet!". Sorry Rubz, men dette har vi snakket om. Du er litt uinteressant. Jo, hvor var jeg? JO! Taxisjåføren var fra Somalia. HAHAHAHAHA. For the record, søteste taxisjåføren på en stund. Ble litt forelska jeg, rett og slett.
Og som en liten koslig avrunding på kvelden, bortsett fra den altfor lange telefonsamtalen med Ruben som endte med en sms som sa ; " du sovnet!". Sorry Rubz, men dette har vi snakket om. Du er litt uinteressant. Jo, hvor var jeg? JO! Taxisjåføren var fra Somalia. HAHAHAHAHA. For the record, søteste taxisjåføren på en stund. Ble litt forelska jeg, rett og slett.
fredag 25. desember 2009
God jul!!!!!!!!!
Hehe. Nå innså jeg at jeg kun har bedt bloggleserne mine ha en god jul. De andre driter jeg regelrett i. Etter å ha fulgt alle motebloggene litt, så innser jeg jo at det er det jeg burde gjort hele tiden. Kjipt jeg er for sær og for slem i skrivingen min. Blir ikke rik på å spøke om nasjonaliteter, religioner, politikk og mentale lidelser. ...IKKE alt er spøk. Men dette var ikke det jeg skulle ta for meg.
Først vil jeg bare nevne at jeg er mett. Sykt mett. Spiste så jævli mye kålrabistappe og pinnekjøtt. Kombinasjonen er en killer. Jeg lot også min 4 år gamle nevø få dele opp maten sin selv. Han endte opp med å sette pølseskinn i halsen og jeg så ham nesten bli blå i fjeset før jeg drepte julefreden og skrek til min bror at; NOEN MÅ HJELPE! ...Min bror dro ut en liten meter med pølseskinn fra min nevøs mage, hals og munn også var julefreden tilbake. Etegildet. Grådigheten. Den konstante tanken om at det er siste gang vi får mat på flere dager. Iom at butikkene ikke er åpne på sånn to dager. Bortsett fra Bunnpris.
Iallefall. Bare for å ha det klart til neste år. Her er gavene jeg fikk.
Besteforeldre: fjällrævenjakke, 1000 spenn, sokker, votter (TAKK GUD!).
Mamma og pappa: ullundertøy (janus med mønster, tacky!), en bok, to pastafat og noe ubetydelig jeg ikke husker.
Terje og Elise: Gavekort...hvor det ikke var oppgitt hvor mye penger det var på? Jeg mistenker null.
Nicho: Twilight, tvajjlajjt. Vet ikke hvordan det staves, var aldri så opptatt av vampyrer.
Baby-boy: Design of the century eller noe i den duren. Flott bok! Den lille kiden har allerede god smak!
Stine: Eyeliner og hårbånd(paljetter! Åh, fint!)
Tror ikke jeg fikk flere gaver. Eller godt mulig. Mamma synes familien er så liten så hun kjøper en masse tøv til alle. Jeg fikk også et par tøfler, når jeg tenker meg om. De var lilla. Det liker jo jeg. Og en lypsyl med fantasmak? Jeez! Drømmen.
Men det jeg skulle ta for meg her, var boken. BOKJI. Jeg fikk Joakim Kjørsvik - Åpenbart ingen nabo. Har du hørt om den? Nei, det har du nok ikke. Den går inn i den rekken av norske romaner som jeg velger ut fordi bøkene ser fine ut i hyllen. Det er pocketversjonen. Ingen kjøper hardback av nye bøker. Det er så bortkastet dersom bøkene viser seg å være dårlig. Ingen kaster bort 350 kroner, ingen bryr seg om en hundrings. Nå har fastprisen økt, men det gidder jeg ikke å ta med i diskusjonen. Boken er fin. Den er litt meningsløs. Setningene begynner et sted, og slutter et helt annet. Det er behagelig. Som om jeg kunne skrevet det selv. Jeg liker best ting jeg kunne skrevet selv. Gir meg litt håp angående denne drømmen min om å bli forfatter. Men nå ble jeg veldig steinmett igjen. Som Petter sier; Vi snakkes, bloggen.
Først vil jeg bare nevne at jeg er mett. Sykt mett. Spiste så jævli mye kålrabistappe og pinnekjøtt. Kombinasjonen er en killer. Jeg lot også min 4 år gamle nevø få dele opp maten sin selv. Han endte opp med å sette pølseskinn i halsen og jeg så ham nesten bli blå i fjeset før jeg drepte julefreden og skrek til min bror at; NOEN MÅ HJELPE! ...Min bror dro ut en liten meter med pølseskinn fra min nevøs mage, hals og munn også var julefreden tilbake. Etegildet. Grådigheten. Den konstante tanken om at det er siste gang vi får mat på flere dager. Iom at butikkene ikke er åpne på sånn to dager. Bortsett fra Bunnpris.
Iallefall. Bare for å ha det klart til neste år. Her er gavene jeg fikk.
Besteforeldre: fjällrævenjakke, 1000 spenn, sokker, votter (TAKK GUD!).
Mamma og pappa: ullundertøy (janus med mønster, tacky!), en bok, to pastafat og noe ubetydelig jeg ikke husker.
Terje og Elise: Gavekort...hvor det ikke var oppgitt hvor mye penger det var på? Jeg mistenker null.
Nicho: Twilight, tvajjlajjt. Vet ikke hvordan det staves, var aldri så opptatt av vampyrer.
Baby-boy: Design of the century eller noe i den duren. Flott bok! Den lille kiden har allerede god smak!
Stine: Eyeliner og hårbånd(paljetter! Åh, fint!)
Tror ikke jeg fikk flere gaver. Eller godt mulig. Mamma synes familien er så liten så hun kjøper en masse tøv til alle. Jeg fikk også et par tøfler, når jeg tenker meg om. De var lilla. Det liker jo jeg. Og en lypsyl med fantasmak? Jeez! Drømmen.
Men det jeg skulle ta for meg her, var boken. BOKJI. Jeg fikk Joakim Kjørsvik - Åpenbart ingen nabo. Har du hørt om den? Nei, det har du nok ikke. Den går inn i den rekken av norske romaner som jeg velger ut fordi bøkene ser fine ut i hyllen. Det er pocketversjonen. Ingen kjøper hardback av nye bøker. Det er så bortkastet dersom bøkene viser seg å være dårlig. Ingen kaster bort 350 kroner, ingen bryr seg om en hundrings. Nå har fastprisen økt, men det gidder jeg ikke å ta med i diskusjonen. Boken er fin. Den er litt meningsløs. Setningene begynner et sted, og slutter et helt annet. Det er behagelig. Som om jeg kunne skrevet det selv. Jeg liker best ting jeg kunne skrevet selv. Gir meg litt håp angående denne drømmen min om å bli forfatter. Men nå ble jeg veldig steinmett igjen. Som Petter sier; Vi snakkes, bloggen.
onsdag 23. desember 2009
Voices of facebook
Ofte, gjerne litt for ofte sitter jeg og søker meg rundt på facebook. Det er ingen hemmelighet at alle mine facernvenner, som nå strekker seg over tja 300 personer, er ganske uinteressante. Noen ganger vil jeg slette dem og legge til en masse glamourmodeller. Jeg kjenner nemlig ikke en eneste glamourmodell. Faen. Også nå, midt mellom kakebakingen og leking med tanken på å riste litt på alle julegavene hjemme sitter jeg på facebook igjen. Alle maser om jul. Jul meg her, og jul meg der. Jeg har ikke lyst å fire jul i år, men det har jeg kanskje klart å trykke inn i alle innlegg. Jeg har mest ikke lyst fordi jeg ikke har lagt sjel i julegavene mine, bortsett fra de til meg selv. De er dritfine. Og jeg kommer til å bli dritglad. Jeg er jævli glad for det. Men sant, de kan jeg åpne mens jeg ligger i sengen min og ser på film og spiser uante mengder med sjokolade fra rema1000.
Iallefall, jeg skulle snakke om facebook. Og menneskene på facebook. Jeg er flink til å finne folk på facebook. Eller jeg liker iallefall å tro det. Jeg var fascinert da jeg fant en jeg kun visste fornavnet på. Men jeg er fortsatt forundret over at jeg ikke finner mitt to år gamle one-night-stand som jeg fortsatt innimellom lurer på om er kjekk. Han het iallefall Trygve, alle kort peker da imot. Men han hadde fine sko. Fine sko er relativt, jeg var allerede stupdritings da vi møttes. MEN IALLEFALL! Herregud, det er som om jeg ikke får utspring for ting jeg vil si idag. HELVETE! Jeg trenger en ny venn som kan lytte på alt jeg sier. Hele tiden.
En på jobben min, har i likhet med 25% av resten av facebook en julerelatert status. Og hun skriver noe så dypt som: Prøver desperat og prøve å finne julestemningen.. det har jammen meg gjemt seg godt i år...! Hehe, jeg måtte reskrive setningen og ble helt kvaaaaalm av setningsoppbyggingen. Så har hun fått et svar som lyder: Jula er ikke festlig i år... :-( Og her, finner jeg fram i det sentimentale i meg og tenker, oh noo! Noen har mistet noen som var dem kjær. Så surt i disse førjulstider. Så utrolig trist. Og min facernvenninne, har mye forståelse og besvarer den ikke festlige julerelaterte kommentaren med; "Det skjønner jeg vennen! Tenker masse på deg om dagen! Du får tenke på hvor fint hun hadde det hos deg mens hun levde og at hun har det godt der hun er nå." Og jeg får litt raske assosiasjoner til at noen har mistet en liten jente. Ugh. Dette var jo DET jeg trengte når jeg synes at alt suger, at noen faktisk HAR det verre enn meg. Så jeg, som den sniken jeg er, går inn på vedkommendes facebook for å finne ut mer om vedkommende som har dødd.
Det som har dødd er en katt! En katt! SERIØST! EN KATT!? Hvem bryr seg om katter, hvor stor uttelling har deres tilstedeværelse ved jul? Tydeligvis større for noen.
Dagens visord; Katten min ligger også for døden, jeg har det fortsatt verst.
Iallefall, jeg skulle snakke om facebook. Og menneskene på facebook. Jeg er flink til å finne folk på facebook. Eller jeg liker iallefall å tro det. Jeg var fascinert da jeg fant en jeg kun visste fornavnet på. Men jeg er fortsatt forundret over at jeg ikke finner mitt to år gamle one-night-stand som jeg fortsatt innimellom lurer på om er kjekk. Han het iallefall Trygve, alle kort peker da imot. Men han hadde fine sko. Fine sko er relativt, jeg var allerede stupdritings da vi møttes. MEN IALLEFALL! Herregud, det er som om jeg ikke får utspring for ting jeg vil si idag. HELVETE! Jeg trenger en ny venn som kan lytte på alt jeg sier. Hele tiden.
En på jobben min, har i likhet med 25% av resten av facebook en julerelatert status. Og hun skriver noe så dypt som: Prøver desperat og prøve å finne julestemningen.. det har jammen meg gjemt seg godt i år...! Hehe, jeg måtte reskrive setningen og ble helt kvaaaaalm av setningsoppbyggingen. Så har hun fått et svar som lyder: Jula er ikke festlig i år... :-( Og her, finner jeg fram i det sentimentale i meg og tenker, oh noo! Noen har mistet noen som var dem kjær. Så surt i disse førjulstider. Så utrolig trist. Og min facernvenninne, har mye forståelse og besvarer den ikke festlige julerelaterte kommentaren med; "Det skjønner jeg vennen! Tenker masse på deg om dagen! Du får tenke på hvor fint hun hadde det hos deg mens hun levde og at hun har det godt der hun er nå." Og jeg får litt raske assosiasjoner til at noen har mistet en liten jente. Ugh. Dette var jo DET jeg trengte når jeg synes at alt suger, at noen faktisk HAR det verre enn meg. Så jeg, som den sniken jeg er, går inn på vedkommendes facebook for å finne ut mer om vedkommende som har dødd.
Det som har dødd er en katt! En katt! SERIØST! EN KATT!? Hvem bryr seg om katter, hvor stor uttelling har deres tilstedeværelse ved jul? Tydeligvis større for noen.
Dagens visord; Katten min ligger også for døden, jeg har det fortsatt verst.
Døgnåpen Rema 1000
Min lokale rema, rema Midtun har døgnåpent nå fram mot jul. Det er en hit. Iallefall blant meg selv. ...Ettersom at jeg er en av få som har registrert det, og fordi jeg kjenner en som jobber der. Alle nettene. Jeg kjøpte et Hårek og fire flakslodd. Så da kan vi si at de siste julegavene også var i boks. Klokken 01.45 natt til lille julaften. Klarte det i år igjen. Apropos døgnåpen rema, det kom en mann nedom i to-tiden, og kjøpte en pakke med stratos kjeks. Han fortalte at han kom kun innom for å se om det var noen og handlet. Det var det strengt talt ikke. Bortsett fra meg og Pettaren, men vi var mer på besøk enn på shopping.
Ellers har jeg, som memo til meg selv når jeg blir gammel hengt hos Camilla, alle samlet. Vi spilte Cluedo, spiste middag, snop og drakk ølen til Niklas. Det var digg.
Ellers har jeg, som memo til meg selv når jeg blir gammel hengt hos Camilla, alle samlet. Vi spilte Cluedo, spiste middag, snop og drakk ølen til Niklas. Det var digg.
tirsdag 22. desember 2009
Google me! pt.6
Jeg er våken fordi jeg ikke har noen interesse av å sove. FAKTAFAEN. Min lokale rema1000 har døgnåpent, og jeg synes det er for kaldt ute til at jeg gidder å gå på den. Selv om det hadde vært digg med noe mat nå. Jeg er som et svart hull når det komemr til mat om dagen, alt går ned. Og jeg eter som om jeg aldri får se mat igjen. Jeg blir tjukk og fin. Litt feit i huden og, igrunn.
Iallefall. Tiden er inne for en google me oppsummering. Og ja, tittelen på denne interessant blogg-serien er hentet fra Teyana Taylor sin sang. GO AHEAD AND GOOGLE ME! Ja, hun som var emd i My Super Sweet Sixteen. Det programmet er ikke like fett som Made. Men. Hun fascinerer meg litt likevel. Kanskje hun blir kjendis en dag. Siden sist har det norske folk og diverse andre googlet som aldri før. Jeg lurer på om det er fordi jeg bruker mange spennende ord i bloggen, eller ...noe helt annet? Joachim?
1. Venneløse folk
Dette er googlet klokken 09.00 en søndags morgen. Jeg føler meg ofte venneløs søndagsmorgen, eller at det iallefall lader opp til å gå den veien. ..eller så skulle jeg bare ønske at jeg var der. Venneløse folk. Føler meg ofte i kategorien. Men det er fordi jeg er så innmari dårlig på å ringe folk. Folk flest har en venn.
2. Er somaliere negere?
Somaliere er en type negre. De er ikke like søte som sånne sjokoladebrune kjendiser, som Kanye West eller Beyoncè, men fortsatt negre. Vi kaller dem bare somaliere, fordi vi ikke vil være nedlatende mot andre negre.
3. Påkjørt av trikk
Håper ikke vedkommende var påkjørt og gikk hjem for å google åssen man fikser seg selv? Jeg er veldig nysgjerrig på hva som skjer når man blir påkjørt av en trikk. Noen har sagt at man kan dø. Det var min mor. Stine fortalte en gang om en som løp foran en trikk, også tutet trikken på ham også fikk han tinius og ble døv på en og samme gang. Eller noe i den duren. Jeg får tinius av å sitte på trikken. Den bråker. Hater trikken. Blått monster.
4. Kan noen se at jeg har googlet dem?
Nei, stortsett ikke. Hadde jeg skrevet mitt fulle navn her, og folk hadde trykket seg inn på bloggen min etter å ha googlet navnet mitt så kunne jeg sett det. Men jeg er ikke interessert i å utsette framtidige sjefer eller andre for den lidelsen. Jeg foretrekker den halvveis hemmelige identiteten min.
5. Når får man først kjæreste?
Vel, jeg får aldri kjæreste. Så det kan være aldri. Men det handler og litt om hvor desp du er. ALLE kan få en kjæreste, men spørsmålet er vel mer; hvem vil ha?
6. alkohol "vondt i armen"
Det er ikke alkoholens feil at du har vondt i armen. Det er helt og holdent din egen feil. ...Men hei, jeg var altfor full i helgen jeg og. Og jeg har fått et blåmerke. Så ikke føl deg som et dårligere menneske. Du er nok ikke verre enn meg :)
7. jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Hehe, høres ut som et slanketips. I won't follow. Men fra alvor til spøk, det er tittelen på en bok om en gammel dame. Husker ikke noe særlig mer, men den boken var god og vond på en gang. Men jeg har skrevet et lite sammendrag tidligere i år.
8. ingrid liker krapyl
Tnååh. Jeg liker mye. Bortsett fra det meste.
Ok. Nå gikk jeg lei. Nå skal jeg deppe litt over at det ikke kommer nye Gossip Girl episoder før i MARS NESTE ÅR! WTF!? KILL ME.
Iallefall. Tiden er inne for en google me oppsummering. Og ja, tittelen på denne interessant blogg-serien er hentet fra Teyana Taylor sin sang. GO AHEAD AND GOOGLE ME! Ja, hun som var emd i My Super Sweet Sixteen. Det programmet er ikke like fett som Made. Men. Hun fascinerer meg litt likevel. Kanskje hun blir kjendis en dag. Siden sist har det norske folk og diverse andre googlet som aldri før. Jeg lurer på om det er fordi jeg bruker mange spennende ord i bloggen, eller ...noe helt annet? Joachim?
1. Venneløse folk
Dette er googlet klokken 09.00 en søndags morgen. Jeg føler meg ofte venneløs søndagsmorgen, eller at det iallefall lader opp til å gå den veien. ..eller så skulle jeg bare ønske at jeg var der. Venneløse folk. Føler meg ofte i kategorien. Men det er fordi jeg er så innmari dårlig på å ringe folk. Folk flest har en venn.
2. Er somaliere negere?
Somaliere er en type negre. De er ikke like søte som sånne sjokoladebrune kjendiser, som Kanye West eller Beyoncè, men fortsatt negre. Vi kaller dem bare somaliere, fordi vi ikke vil være nedlatende mot andre negre.
3. Påkjørt av trikk
Håper ikke vedkommende var påkjørt og gikk hjem for å google åssen man fikser seg selv? Jeg er veldig nysgjerrig på hva som skjer når man blir påkjørt av en trikk. Noen har sagt at man kan dø. Det var min mor. Stine fortalte en gang om en som løp foran en trikk, også tutet trikken på ham også fikk han tinius og ble døv på en og samme gang. Eller noe i den duren. Jeg får tinius av å sitte på trikken. Den bråker. Hater trikken. Blått monster.
4. Kan noen se at jeg har googlet dem?
Nei, stortsett ikke. Hadde jeg skrevet mitt fulle navn her, og folk hadde trykket seg inn på bloggen min etter å ha googlet navnet mitt så kunne jeg sett det. Men jeg er ikke interessert i å utsette framtidige sjefer eller andre for den lidelsen. Jeg foretrekker den halvveis hemmelige identiteten min.
5. Når får man først kjæreste?
Vel, jeg får aldri kjæreste. Så det kan være aldri. Men det handler og litt om hvor desp du er. ALLE kan få en kjæreste, men spørsmålet er vel mer; hvem vil ha?
6. alkohol "vondt i armen"
Det er ikke alkoholens feil at du har vondt i armen. Det er helt og holdent din egen feil. ...Men hei, jeg var altfor full i helgen jeg og. Og jeg har fått et blåmerke. Så ikke føl deg som et dårligere menneske. Du er nok ikke verre enn meg :)
7. jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Hehe, høres ut som et slanketips. I won't follow. Men fra alvor til spøk, det er tittelen på en bok om en gammel dame. Husker ikke noe særlig mer, men den boken var god og vond på en gang. Men jeg har skrevet et lite sammendrag tidligere i år.
8. ingrid liker krapyl
Tnååh. Jeg liker mye. Bortsett fra det meste.
Ok. Nå gikk jeg lei. Nå skal jeg deppe litt over at det ikke kommer nye Gossip Girl episoder før i MARS NESTE ÅR! WTF!? KILL ME.
Orker ikke julen i år, hopp over!
Ok. Ok. Ok. Innlegget mitt forsvant akkurat. Jeg vet ikke hva jeg hadde skrevet. Men mest sannsynlig var det noen av de vakreste ordene som har kommet ut av mine fingre. Eller noe.
Skulle egentlig bruke dagen på å kjøpe julegaver. Jeg valgte å sitte i stolen, klappe katten (i tilfelle den dør snart, noe mamma påstår fordi den pleier å sleike på peisen) og se på mtv. Jeg elsker mtv. Så rundt litt for mange episoder av made. Jeg elsker made. I wanna be made. Jeg har googlet litt om hvordan de velger ut folka som skal bli made. Det er audition. Ofte to elever fra hver skole. Det er fantastisk. Mange tapere. Og noen som ikke er så tapere. Jeg vet ikke hva greien egentlig er. Jeg liker best de som skal få seg en date. Som om dating er en slags målestokk for hvor vellykket man er. Isåfall er jeg mightymighty mislykket. Jeg tror ikke jeg har vært på date noen gang, ever. Eller, jeg har iallefall ikke vært ute i en slags sosial setting med en gutt jeg har vært litt forelska i. Eller jo, jeg og Anders B.L så the ring. Sammen. Men jeg tror det var mer givende for ham enn for meg. Jeg var ikke forelska. En gang, for noen år siden hadde jeg besøk av en fyr som hadde med seg masse filmer. Jeg vet ikke om det var en date. Men det var ganske kleine timer med dårlige filmer, mye western og sånn. Også pluteslig var klokken så mye at han måtte overnatte. Jeg hadde ikke barbert leggene en gang. Han påpekte OG at sexen ikke var så vill som den pleier. Nei, men hva da faen? Det føltes mer som pliktsex, fordi jeg var egentlig ikke hypp på ham. Og to, han var blitt singel. Aka mer uinteressant. LOL.
Har forresten ikke noen julefeeling. Jeg ser at det er snø. Jeg ser at mamma kjøper julegaver og sånn. Men. jeg er ikke der. Jeg har ikke lyst. Jeg vil bare ligge i sengen min, og sove. Eventuelt i stolen. Jeg vil iallefall ikke kjøpe julegaver.
Fikk min første karakter for semesteret idag da. Ble en B. Jeg driter i hvilke karakterer jeg får, men jeg blir innmari furt om jeg gjør det dårlig. B i strategi. Det er jo helt ok. Så da vet jeg det at selv om jeg ikke har verken hode eller humør, så kan jeg gjøre det bra på skolen. Hater at min indre sinnsstemning ikke stemmer overens med det som skjer i verden. Nå må jeg finne på noe nytt.
Skulle egentlig bruke dagen på å kjøpe julegaver. Jeg valgte å sitte i stolen, klappe katten (i tilfelle den dør snart, noe mamma påstår fordi den pleier å sleike på peisen) og se på mtv. Jeg elsker mtv. Så rundt litt for mange episoder av made. Jeg elsker made. I wanna be made. Jeg har googlet litt om hvordan de velger ut folka som skal bli made. Det er audition. Ofte to elever fra hver skole. Det er fantastisk. Mange tapere. Og noen som ikke er så tapere. Jeg vet ikke hva greien egentlig er. Jeg liker best de som skal få seg en date. Som om dating er en slags målestokk for hvor vellykket man er. Isåfall er jeg mightymighty mislykket. Jeg tror ikke jeg har vært på date noen gang, ever. Eller, jeg har iallefall ikke vært ute i en slags sosial setting med en gutt jeg har vært litt forelska i. Eller jo, jeg og Anders B.L så the ring. Sammen. Men jeg tror det var mer givende for ham enn for meg. Jeg var ikke forelska. En gang, for noen år siden hadde jeg besøk av en fyr som hadde med seg masse filmer. Jeg vet ikke om det var en date. Men det var ganske kleine timer med dårlige filmer, mye western og sånn. Også pluteslig var klokken så mye at han måtte overnatte. Jeg hadde ikke barbert leggene en gang. Han påpekte OG at sexen ikke var så vill som den pleier. Nei, men hva da faen? Det føltes mer som pliktsex, fordi jeg var egentlig ikke hypp på ham. Og to, han var blitt singel. Aka mer uinteressant. LOL.
Har forresten ikke noen julefeeling. Jeg ser at det er snø. Jeg ser at mamma kjøper julegaver og sånn. Men. jeg er ikke der. Jeg har ikke lyst. Jeg vil bare ligge i sengen min, og sove. Eventuelt i stolen. Jeg vil iallefall ikke kjøpe julegaver.
Fikk min første karakter for semesteret idag da. Ble en B. Jeg driter i hvilke karakterer jeg får, men jeg blir innmari furt om jeg gjør det dårlig. B i strategi. Det er jo helt ok. Så da vet jeg det at selv om jeg ikke har verken hode eller humør, så kan jeg gjøre det bra på skolen. Hater at min indre sinnsstemning ikke stemmer overens med det som skjer i verden. Nå må jeg finne på noe nytt.
tirsdag 15. desember 2009
Oj.
Petter påpekte i dag at jeg burde nikke erkjennende til folk jeg godt vet hvem er. Jeg sa at jeg ikke var typen. Jeg liker å dytte bort stortsett alt av venner og bekjente, og bruke tiden på å syte over hvor fælt jeg har det. Det er ikke så lurt. Men jeg er sånn. Jeg tror det er den delen av meg selv som er kunsterisk. ...Og når jeg ikke er kunsterisk velger jeg å dytte bort alle og håper at det skaper inspirasjon. Det gjør det ikke. Det skaper ensomhet. Og kjedsomhet. Og ingen kreativitet. Og jeg har gjort det helt selv. Og jeg nikker ikke erkjennende når jeg ser folk.
Jeg tenker på en del andre ting om dagen. Ikke skolerelatert. Mer framtidsrelatert. Hva jeg skal gjøre og sånn. Jeg har mange datoer. Jeg gruer meg for eksempel til 21. og 22. Januar. Jeg gleder meg til 10. Juni. Og 19. Juni. Jeg skal si opp jobben min 30. Mars. Jeg har mange datoer. Men det er så lite tanker. Lite konkrete planer bortsett fra datoene. Jeg liker å tro at jeg kan gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre ingenting. Noen ganger tenker jeg at jeg burde gjøre noe. Så idag kjørte jeg bil. Det var skummelt. Men kom seg etter en times tid. Jeg gjør det ikke igjen med det første.
Tenkte å ta et daglig bilde av meg selv da. Om jeg lærer hvordan selvutløserfunksjonen virker på kameraet til mamma så skal jeg vise åssen tjukke kan kle på seg. ...eller ikke kan kle på seg. Hehehhehehe.
Jeg tenker på en del andre ting om dagen. Ikke skolerelatert. Mer framtidsrelatert. Hva jeg skal gjøre og sånn. Jeg har mange datoer. Jeg gruer meg for eksempel til 21. og 22. Januar. Jeg gleder meg til 10. Juni. Og 19. Juni. Jeg skal si opp jobben min 30. Mars. Jeg har mange datoer. Men det er så lite tanker. Lite konkrete planer bortsett fra datoene. Jeg liker å tro at jeg kan gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre ingenting. Noen ganger tenker jeg at jeg burde gjøre noe. Så idag kjørte jeg bil. Det var skummelt. Men kom seg etter en times tid. Jeg gjør det ikke igjen med det første.
Tenkte å ta et daglig bilde av meg selv da. Om jeg lærer hvordan selvutløserfunksjonen virker på kameraet til mamma så skal jeg vise åssen tjukke kan kle på seg. ...eller ikke kan kle på seg. Hehehhehehe.
sjarmerende.
mandag 14. desember 2009
Oj. Det er straks jul?
Tidenes jææævligste semester er over. Jeg har aldri vært så stresset, så frustert, så sint og så lei meg på en gang. Men nå er det over. Og jeg er bare likeglad. Grei feeling.
Jeg hater fortsatt å fly, oppdaget det da jeg begynte å småskjelve og innså at det bare var 10 minutter til boarding. Men jeg kom levende fram, og brukte fire minutter fra jeg reiste meg til setet før jeg kunne gi mamma en etterlengtet klem. Aj, hvilken klisje! Men den var god.
Så dro vi hjem. Og så på barnebilder. For jeg er blitt tante. Jeg har vært tante i 12 timer. Det er en rolle jeg tar seriøst, særlig siden det skal velges en gudmor (meg?!). Babyen er søt. Den ligner på E.T på de første bildene, den er tjukk (nyfødt og 5 kilo, sikkert mer, men min bror turde ikke å presisere i fare for mobbing), den har rødlig hår og gjennomsiktige øyenbryn. Jeg elsker ham allerede. Ryktene sier at han ikke gråter så mye, og at han er veldig våken. Et nydelig lite krapyl er født, og jeg er stolt tante. Skulle lagt ut bilde av familiens nye storsjarmør, men noen bilder er det kanskje ikke jeg som skal publisere først? ...Godt mulig min bror vil ta et bilde hvor babyen ser litt skjønn ut i tillegg. Han er ikke så søt på bilder, men jeg smelter når jeg ser på videoene av ham. Åja, for jeg har jo ikke besøkt ham. Svineinfluensaen har satt en stopper for DET ifølge ryktene.
Ellers. Ferdig på skolen da. Nå venter jeg på karakterene. Eller jeg venter vel strengt talt ikke på dem, sånn forventningsfullt. ....Jeg vil bare se at jeg ikke blir gitt karakteren F.
Jeg hater fortsatt å fly, oppdaget det da jeg begynte å småskjelve og innså at det bare var 10 minutter til boarding. Men jeg kom levende fram, og brukte fire minutter fra jeg reiste meg til setet før jeg kunne gi mamma en etterlengtet klem. Aj, hvilken klisje! Men den var god.
Så dro vi hjem. Og så på barnebilder. For jeg er blitt tante. Jeg har vært tante i 12 timer. Det er en rolle jeg tar seriøst, særlig siden det skal velges en gudmor (meg?!). Babyen er søt. Den ligner på E.T på de første bildene, den er tjukk (nyfødt og 5 kilo, sikkert mer, men min bror turde ikke å presisere i fare for mobbing), den har rødlig hår og gjennomsiktige øyenbryn. Jeg elsker ham allerede. Ryktene sier at han ikke gråter så mye, og at han er veldig våken. Et nydelig lite krapyl er født, og jeg er stolt tante. Skulle lagt ut bilde av familiens nye storsjarmør, men noen bilder er det kanskje ikke jeg som skal publisere først? ...Godt mulig min bror vil ta et bilde hvor babyen ser litt skjønn ut i tillegg. Han er ikke så søt på bilder, men jeg smelter når jeg ser på videoene av ham. Åja, for jeg har jo ikke besøkt ham. Svineinfluensaen har satt en stopper for DET ifølge ryktene.
Ellers. Ferdig på skolen da. Nå venter jeg på karakterene. Eller jeg venter vel strengt talt ikke på dem, sånn forventningsfullt. ....Jeg vil bare se at jeg ikke blir gitt karakteren F.
fredag 11. desember 2009
Ugh.
Kunne hatt juleferie. Men det har jeg ikke. Faen. Nå kunne jeg vært på vei hjem. Men det er jeg ikke. Faen.
tirsdag 1. desember 2009
Det er snart jul
Jeg har latt julefreden falle litt over meg. Påtvungen julefeeling. Det funker fint. Jeg spiser klementiner. Først skrev jeg nektariner. Hehe. Jeg spiser mange av dem. De koster 10 kroner kiloet på remaen. Magen min er nesten litt uggen, den er ikke helt up for disse mengdene av klementiner jeg dytter i meg. Dataen er full av saftsprut. Det samme gjelder skolebøkene mine. Nå nerder jeg forøvrig mer enn jeg leser.... Men det er ikke så farlig. Gir en så fin lukt.
Idag feiret vi første juledag her i heimen ved å henge opp lilla gardiner på kjøkkenet. Jeg vet ikke om det var en symbolsk sak eller noe, men det føltes fint. Eller helt ok. Jeg har heller ingen julekalender. ..Men altså, jeg trenger ikke akkurat det for å vite at det er 3 dager til helgeeksamen, 10 dager til jusseksamen og to dager med påfølgende intensiv oppgavejobbing. Ugh. ...Jeg foretrekker eksamener som gjøres på en dag. 5 timer i en svett gymsal, også er man ferdig. Det er ikke sånn det fungerer på BI. I år har jeg gjort en helvending, jeg har bestemt meg for å ikke sitte på skolen dette semesteret. Så jeg og julemusikken sitter hjemme. Det er litt kaldt. Og jeg får lyst til å se home alone. (av alle ting).
Om dere lurer på hvor kjedelig teaterkunnskap er så er et utdrag fra pensum slik; "Tilbudet av profesjonell scenekunst omfattet i 2006 totalt 1293 oppsetninger formidlet gjennom 14970 forestillinger med et samlet publikumsbesøk på 2,237732." ...Interessant. Nå kan dere mattefreaks regne ut gjennomsnittlig hvor mange forestillinger hver oppsetning hadde og hvor mange som besøkte hver forestilling sånn...gjennomsnittlig. Så kan jeg i en senere post røpe hvor mye av skattepengene våre som er gått til å få dette i stand. KALL DET EN JULEKALENDER!
Ps: idag er bedre enn igår.
Idag feiret vi første juledag her i heimen ved å henge opp lilla gardiner på kjøkkenet. Jeg vet ikke om det var en symbolsk sak eller noe, men det føltes fint. Eller helt ok. Jeg har heller ingen julekalender. ..Men altså, jeg trenger ikke akkurat det for å vite at det er 3 dager til helgeeksamen, 10 dager til jusseksamen og to dager med påfølgende intensiv oppgavejobbing. Ugh. ...Jeg foretrekker eksamener som gjøres på en dag. 5 timer i en svett gymsal, også er man ferdig. Det er ikke sånn det fungerer på BI. I år har jeg gjort en helvending, jeg har bestemt meg for å ikke sitte på skolen dette semesteret. Så jeg og julemusikken sitter hjemme. Det er litt kaldt. Og jeg får lyst til å se home alone. (av alle ting).
Om dere lurer på hvor kjedelig teaterkunnskap er så er et utdrag fra pensum slik; "Tilbudet av profesjonell scenekunst omfattet i 2006 totalt 1293 oppsetninger formidlet gjennom 14970 forestillinger med et samlet publikumsbesøk på 2,237732." ...Interessant. Nå kan dere mattefreaks regne ut gjennomsnittlig hvor mange forestillinger hver oppsetning hadde og hvor mange som besøkte hver forestilling sånn...gjennomsnittlig. Så kan jeg i en senere post røpe hvor mye av skattepengene våre som er gått til å få dette i stand. KALL DET EN JULEKALENDER!
Ps: idag er bedre enn igår.
søndag 29. november 2009
Just for Kari <3
Etter en mildt sagt jævli uke hvor jeg vurderte alt fra å slutte på skolen til å ta overdose på paracet bestemte jeg meg igår for å ta meg en frikveld. Så jeg lot meg invitere av Aleks (som alle bør vil må elske fordi han er gøy) og den guatemalske kunstnerkompis til middag og bar til bar runde. Det var kjekt. Vi spiste meksikansk mat, guetemaleren må jo ikke få hjemlengsel helt ennå og tok noen øl. Kunsteren drakk juice. Vi diskuterte prissetting og promotering av kunst(...nå har jeg skrevet litt om dette de siste dagene, så eh.). Vi diskuterte hvordan vi kunne få folk til å komme til galleriet kunstneren skal stille ut i. Det var stas. Også danset vi masse og konkluderte med at vi var de kuleste på dansegulvet. ..Det var ikke noen vits i å konkludere igrunn. Ingen grunn til å benekte fakta.
Onkl P, du vet, han rapperen som ser ut som ditt verste mareritt, var på samme sted som oss. Han fikk sine egne låter spilt, og det var helt jævli å høre "glir forbi", hvordan skal man danse til sanger om A4 livet man selv ikke har? Men, om stedet gjør som det skal, så blir det vel levert en spilleliste som gir ham litt penger. Kjekt for Onkl P, ikke like kjekt for oss lyttere slæsh danseløver. Dj'en sugde på generelle basis uansett.
Ellers lever jeg ennå et slags delvis mobilfritt liv. Jeg fikk lader til telefonen min igår, så jeg har telefon nå. Det er vel, ikke så spennende. Jeg hadde ikke fått noen sms den siste uken. Bortsett fra noen koder fra netcom og påminnelser fra elkjøp. Det er lenge siden jeg har møtt folk uten å kunne konversere via mobil. Jeg og Aleks var noe upresis om møtested, viser seg at Oslo City er stort. Så for å få tak i meg...fikk han meg ropt opp over høytallerene på Oslo City. ...Noe jeg seff ikke registrerte, ettersom at jeg hørte på musikk. Men det føltes stas, likevel.
Ellers gleder jeg meg bare til å komme hjem. Og Kari, jeg stemmer for juleverksted?
Onkl P, du vet, han rapperen som ser ut som ditt verste mareritt, var på samme sted som oss. Han fikk sine egne låter spilt, og det var helt jævli å høre "glir forbi", hvordan skal man danse til sanger om A4 livet man selv ikke har? Men, om stedet gjør som det skal, så blir det vel levert en spilleliste som gir ham litt penger. Kjekt for Onkl P, ikke like kjekt for oss lyttere slæsh danseløver. Dj'en sugde på generelle basis uansett.
Ellers lever jeg ennå et slags delvis mobilfritt liv. Jeg fikk lader til telefonen min igår, så jeg har telefon nå. Det er vel, ikke så spennende. Jeg hadde ikke fått noen sms den siste uken. Bortsett fra noen koder fra netcom og påminnelser fra elkjøp. Det er lenge siden jeg har møtt folk uten å kunne konversere via mobil. Jeg og Aleks var noe upresis om møtested, viser seg at Oslo City er stort. Så for å få tak i meg...fikk han meg ropt opp over høytallerene på Oslo City. ...Noe jeg seff ikke registrerte, ettersom at jeg hørte på musikk. Men det føltes stas, likevel.
Ellers gleder jeg meg bare til å komme hjem. Og Kari, jeg stemmer for juleverksted?
fredag 20. november 2009
...
Hvorfor går dere inn her egentlig? Jeg har sagt at det er nesten slutten. Det er det samme som slutten.
Jeg har forsøkt å gå ut i bogstadveien uten å se meg for i mange dager nå. Jeg har ennå ikke blitt påkjørt av trikken. Derimot har den tutet fælt på meg. Det er pinlig. Som om jeg ikke forstår samfunnets normer. ..Det gjør meg litt asosial.
Jeg har forsøkt å gå ut i bogstadveien uten å se meg for i mange dager nå. Jeg har ennå ikke blitt påkjørt av trikken. Derimot har den tutet fælt på meg. Det er pinlig. Som om jeg ikke forstår samfunnets normer. ..Det gjør meg litt asosial.
torsdag 12. november 2009
Siden det likevel nærmer seg slutten.
Jeg pleide å være jælla søt da jeg var yngre. Da jeg trodde på det gode i mennesker. Da jeg hadde troen på menneskeheten. Og kalte mamma og pappa rasister når de diskuterte utledningene som ble omtalt i avisen. Den gang da. La oss se på meg da jeg var yngre!
Ung og 17. Og hadde tydeligvis lært meg hvordan jeg skulle lage grønnskjær i bildet.
Bleik, fin og 18.
Fortsatt 18, men nærmer meg nok 19. FORSATT INNMARI SØT.
Så ble jeg 19. Om den genseren der passer idag? Ikke i mine villeste fantasier.
Her er jeg 21, flyttet til Oslo og burde strengt talt tatt den bekymringsrynken betrakelig mer alvorlig.
Men så sitter jeg her da. Syk. Lei. Emo ut av dimensjoner. Legg merke til at jeg er alene på det siste bildet.
Vi snakkes.
mandag 9. november 2009
+1
Vel, jeg liker jo å skrive om andres kjærester. Mest fordi jeg ikke har noen selv, og jeg har heller ikke planer om å skaffe meg en i nærmeste framtid. Dog, jeg skal innrømme at jeg innimellom tenker mye på hvordan jeg skal få det barnet jeg planlegger. Ikke at mamma bryr seg. Ikke pappa heller. Og farmor ser helst at barn ikke har noen forelder som hun ikke er i slekt med. Jeg og farmor ligner litt på hverandre sådan.
Iallefall. Nå er denne kjærestegreia økt. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Folk som finner sitt bedre jeg. Det er hyggelig. Det er faktisk veldig hyggelig. Og jeg er veldig glad på dine vegne. Hehehe, se den anonymifiseringen jeg driver med! ..Jeg vet bare ikke hvor offisielle ting er. Men som min bror sier; fortelelr du noe til Ingrid, så er det på facebook dagen etter. Det er forøvrig ikke sant. Jeg har ikke nevnt et ord på facebook om familieforøkelsen han holder på med om dagen. Tett som en sil og smart som en skrue, that's me!
Iallefall, sånne kjærestegreier, forhold? Jeg føler litt at de skjer alle andre enn meg. Jeg så på faktisk Pia Haraldsen få seg kjæreste her forleden. Ikke at han var noe jeg ville tatt. Men det var jo innmari hyggelig, i en sånn iscenesatt tvunderholdningsaktig situasjon. Med tørre kyss og alt annet kleit som følger med. Idag så jeg litt på bonderomantikk, mest fordi det var pause i Top Model, men også litt fordi jeg har lest om han der Calle på nettet. Måtte se ham i real life liksom, on television. Og ja, å være på tv i et realityprogram er virkelighet nok. Han skal visstnok være rik. han ser innmari lite attraktiv ut. Hadde ikke tatt han heller.
Konklusjon: Drømmemannen min finnes ikke på tv
Siden somaila er over alt om dagen. Eller ikke overalt, men nesten. Så har jeg valgt for anledningen å kjøre meg opp på somaliere i Norge. Tilogmed wikipediaartikkelen var nokså rasistisk, selv om den egentlig bunnet i faktiske undersøkelser om somalias tilstand. Som at de for eksempel ikke vil ta dårlige jobber, fordi de var vant til at minoritetene tok dem. Men hei, Somalia. Det er ca 20.000 (og hvor mange ulovlige!?) av dere her. Vi er ca 4.000.000 nordmenn. Hvem ER minoritetene? You do the math! men jeg skal være enig, jeg liker ikke at vaskepersonalet på skolen min er somaliere. De stinker. Og jobber tregt. Og snakker et språk jeg ikke kan. Og de utgjør en figur i min hverdag jeg ikke kan identifisere meg med. Jeg er mer interessert i at mitt vaskepersonell er mennesker som meg. Født og oppvokst i Norge. Helst skal de ligne på sosialklienten..Bortsett fra at de har en jobb seff. Og jeg VET at utvalget på Storo er stort! ..Det tror jeg ville bidratt til at jeg var flinkere på skolen. Slik tingene er nå regner jeg bare med at Somalierene og andre minoriteter tar drittjobbene. Er jo det jeg er vant til.
Den samme wikipediaatikkelen fortalte meg også at somaliere ofte får 7-8 barn, som er en jobb i seg selv. Ja, det regner jeg jo med? Det er jo ikke akkurat LETT å holde styr på 7-8 kommende kriminelle? Evt vaskepersonale. Nå skal ikke alle under en kam her. Artikkelen fortalte også at de skilte seg på papiret, men forble muslimsk gift. Nå vet jeg ikke hva det betyr, er muslimer bare åndelig gift? Hvorfor det? Jeg forsøkte å google litt, men det er ikke mitt sterkeste kort, og det ser ut som at da er man fortsatt gift i eh, det landet man er fra. Vi snakker jo om utlendinger her så. Iallefall, ved å kun være muslimsk gift så unngår man noen regler og får mer penger av staten. Det er jo greit. En hyllest til alenemødre. Men synes det er frekt av de muslimske å få i både pose og sekk. Enten velger du pengene, eller så velger du sexen. Blir nesten som prostitusjon?
Over det mest spennende funnet. Jeg skriver foresten mens jeg venter på at en klesvask skal bli ferdig. Sjekk så fin logo somnor har! Veldig spennende hvordan den dromedaren ser så arrogent ut jf. somalierne som ikke vil ha minoritetsjobber. Og elgen som ser litt sånn nysgjerrig ut; jøss, detta var noe nytt! Elgen kommer dårligst ut holdningsmessig også, ser jo ut litt underdanig ut? Skogens konge my ass.
Iallefall. Nå er denne kjærestegreia økt. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Folk som finner sitt bedre jeg. Det er hyggelig. Det er faktisk veldig hyggelig. Og jeg er veldig glad på dine vegne. Hehehe, se den anonymifiseringen jeg driver med! ..Jeg vet bare ikke hvor offisielle ting er. Men som min bror sier; fortelelr du noe til Ingrid, så er det på facebook dagen etter. Det er forøvrig ikke sant. Jeg har ikke nevnt et ord på facebook om familieforøkelsen han holder på med om dagen. Tett som en sil og smart som en skrue, that's me!
Iallefall, sånne kjærestegreier, forhold? Jeg føler litt at de skjer alle andre enn meg. Jeg så på faktisk Pia Haraldsen få seg kjæreste her forleden. Ikke at han var noe jeg ville tatt. Men det var jo innmari hyggelig, i en sånn iscenesatt tvunderholdningsaktig situasjon. Med tørre kyss og alt annet kleit som følger med. Idag så jeg litt på bonderomantikk, mest fordi det var pause i Top Model, men også litt fordi jeg har lest om han der Calle på nettet. Måtte se ham i real life liksom, on television. Og ja, å være på tv i et realityprogram er virkelighet nok. Han skal visstnok være rik. han ser innmari lite attraktiv ut. Hadde ikke tatt han heller.
Konklusjon: Drømmemannen min finnes ikke på tv
Siden somaila er over alt om dagen. Eller ikke overalt, men nesten. Så har jeg valgt for anledningen å kjøre meg opp på somaliere i Norge. Tilogmed wikipediaartikkelen var nokså rasistisk, selv om den egentlig bunnet i faktiske undersøkelser om somalias tilstand. Som at de for eksempel ikke vil ta dårlige jobber, fordi de var vant til at minoritetene tok dem. Men hei, Somalia. Det er ca 20.000 (og hvor mange ulovlige!?) av dere her. Vi er ca 4.000.000 nordmenn. Hvem ER minoritetene? You do the math! men jeg skal være enig, jeg liker ikke at vaskepersonalet på skolen min er somaliere. De stinker. Og jobber tregt. Og snakker et språk jeg ikke kan. Og de utgjør en figur i min hverdag jeg ikke kan identifisere meg med. Jeg er mer interessert i at mitt vaskepersonell er mennesker som meg. Født og oppvokst i Norge. Helst skal de ligne på sosialklienten..Bortsett fra at de har en jobb seff. Og jeg VET at utvalget på Storo er stort! ..Det tror jeg ville bidratt til at jeg var flinkere på skolen. Slik tingene er nå regner jeg bare med at Somalierene og andre minoriteter tar drittjobbene. Er jo det jeg er vant til.
Den samme wikipediaatikkelen fortalte meg også at somaliere ofte får 7-8 barn, som er en jobb i seg selv. Ja, det regner jeg jo med? Det er jo ikke akkurat LETT å holde styr på 7-8 kommende kriminelle? Evt vaskepersonale. Nå skal ikke alle under en kam her. Artikkelen fortalte også at de skilte seg på papiret, men forble muslimsk gift. Nå vet jeg ikke hva det betyr, er muslimer bare åndelig gift? Hvorfor det? Jeg forsøkte å google litt, men det er ikke mitt sterkeste kort, og det ser ut som at da er man fortsatt gift i eh, det landet man er fra. Vi snakker jo om utlendinger her så. Iallefall, ved å kun være muslimsk gift så unngår man noen regler og får mer penger av staten. Det er jo greit. En hyllest til alenemødre. Men synes det er frekt av de muslimske å få i både pose og sekk. Enten velger du pengene, eller så velger du sexen. Blir nesten som prostitusjon?
Over det mest spennende funnet. Jeg skriver foresten mens jeg venter på at en klesvask skal bli ferdig. Sjekk så fin logo somnor har! Veldig spennende hvordan den dromedaren ser så arrogent ut jf. somalierne som ikke vil ha minoritetsjobber. Og elgen som ser litt sånn nysgjerrig ut; jøss, detta var noe nytt! Elgen kommer dårligst ut holdningsmessig også, ser jo ut litt underdanig ut? Skogens konge my ass.
Happy baby
Teller ned til jeg blir tante om dagen. Det er det mest interessante som skjer i livet mitt. For å si det mildt. Men det er greit nok.Mitt siste navnforslag er Lucas. Egentlig er jeg ikke så fæn av guttenavn. De er veldig ofte ganske stygge. Men jeg tar imot argumentasjoner som sier at jeg tar feil. ..Men mine argumentasjoner mot er nok enda bedre.
Iallefall, de siste dagene har gått med til skole. Jeg går jo der, innimellom. Bortsett fra idag, idag måtte jeg prioritere å sove lenge. Det er noen dager som er sånn. Angret som et HELVETE da jeg gikk ut av sengen rundt 11.30.
Ellers har jeg ommøblert. Og siden dette er en interiørblogg, når det IKKE er en blogg om hvordan de i somalia har det så viser jeg et bilde av hvor fin pulten min har blitt.
Snusen er ikke min. Sjokoladepapiret er mitt. Og regningen skulle jeg ønske at endte opp i mamma og pappas postkasse i stedet for min egen. It didn't.
Iallefall, de siste dagene har gått med til skole. Jeg går jo der, innimellom. Bortsett fra idag, idag måtte jeg prioritere å sove lenge. Det er noen dager som er sånn. Angret som et HELVETE da jeg gikk ut av sengen rundt 11.30.
Ellers har jeg ommøblert. Og siden dette er en interiørblogg, når det IKKE er en blogg om hvordan de i somalia har det så viser jeg et bilde av hvor fin pulten min har blitt.
Snusen er ikke min. Sjokoladepapiret er mitt. Og regningen skulle jeg ønske at endte opp i mamma og pappas postkasse i stedet for min egen. It didn't.
onsdag 4. november 2009
Snø, kulde og litt kjedsomhet.
Da var høsten over, og været var ikke sen med å haste fram vinteren. Den snøen, forå ikke snakke om den sure vinden. For å igjen ikke snakke om hvor kald jeg er på tærne.
Jeg har ikke noen ovn på rommet mitt. Det er ca like kaldt her inne som ute. Altså MINUS 1 grad. Det føles litt som at jeg eksperimenterer med meg selv. Hvor kaldt blir klarer jeg å ha det før jeg må amputere noe? Litt som denne tjukkasgreien jeg driver med; hvor tjukk kan jeg bli før jeg dævver? (Kan meddele såpass at går jeg opp mer nå, så er det ikke fedmen jeg dør av, det er swineflu. Oss feite er i faresonen. Også dere med diabetes da. Og dere med leverskader. Vel, Norge har tross alt verdens høyeste dødlighet når det kommer til svineinfluensa (kanskje etter ukraina), og det er nok de overfornevnte tingene som gjør det. Kult at jeg har spist så mye for å bli feit, for å så dø av swineflu. Mission failed! ...Ikke at jeg er syk eller noe, jeg bare påpeker at jeg er i faresonen)
Kjedsomhet ja. Akkurat nå kjeder jeg meg. T.O.P fra BigBang har bursdag idag, og til ære for han tok jeg på meg T.O.P sokkene mine. Det er ankelsokker, jeg gikk med bukse idag = Det trakk litt rundt anklene. Men hva gjør man ikke for å hedre sin favorittkoreaner?
Kjedsomhet 2. Jeg ble fortalt at jeg burde leve som en eremitt. I følge Caplex.no er det; person som har trukket seg tilbake fra menneskene for å dyrke Gud i ensomhet. Når alt komemr til alt har jeg vel levd som en eremitt i snart 3 år. Bortsett fra den dyrke gud greia, det er ikke min ting.
Kjedsomhet 3. At facebook fucker seg så jævli ødelegger min sosiale tilværelse. Jeg er mer eremitt enn jeg pleier.
Jeg har ikke noen ovn på rommet mitt. Det er ca like kaldt her inne som ute. Altså MINUS 1 grad. Det føles litt som at jeg eksperimenterer med meg selv. Hvor kaldt blir klarer jeg å ha det før jeg må amputere noe? Litt som denne tjukkasgreien jeg driver med; hvor tjukk kan jeg bli før jeg dævver? (Kan meddele såpass at går jeg opp mer nå, så er det ikke fedmen jeg dør av, det er swineflu. Oss feite er i faresonen. Også dere med diabetes da. Og dere med leverskader. Vel, Norge har tross alt verdens høyeste dødlighet når det kommer til svineinfluensa (kanskje etter ukraina), og det er nok de overfornevnte tingene som gjør det. Kult at jeg har spist så mye for å bli feit, for å så dø av swineflu. Mission failed! ...Ikke at jeg er syk eller noe, jeg bare påpeker at jeg er i faresonen)
Kjedsomhet ja. Akkurat nå kjeder jeg meg. T.O.P fra BigBang har bursdag idag, og til ære for han tok jeg på meg T.O.P sokkene mine. Det er ankelsokker, jeg gikk med bukse idag = Det trakk litt rundt anklene. Men hva gjør man ikke for å hedre sin favorittkoreaner?
Kjedsomhet 2. Jeg ble fortalt at jeg burde leve som en eremitt. I følge Caplex.no er det; person som har trukket seg tilbake fra menneskene for å dyrke Gud i ensomhet. Når alt komemr til alt har jeg vel levd som en eremitt i snart 3 år. Bortsett fra den dyrke gud greia, det er ikke min ting.
Kjedsomhet 3. At facebook fucker seg så jævli ødelegger min sosiale tilværelse. Jeg er mer eremitt enn jeg pleier.
tirsdag 3. november 2009
Pinsamt!
Idag skulle jeg være sykt hyggelig mot Marte og kjøpe henne en iste på vei inn i forelesning. I det jeg skulle gå i kiosken på skolen var jeg så opptatt med å sende sms at jeg gikk rett i glassvinduet på kiosken. Skikkelig DUNK liksom!
Og jeg klarer ikke å le av sånne hendelser. Iallefall ikke når jeg er alene. Nå er jeg liksom hun som gikk i glassvinduet. Hva med meg? Meg som individ?! ...Men igjen, dette var vel kanskje en sånn situasjon hvor det lønner seg at folk ikke vet hvem du er.
Og jeg klarer ikke å le av sånne hendelser. Iallefall ikke når jeg er alene. Nå er jeg liksom hun som gikk i glassvinduet. Hva med meg? Meg som individ?! ...Men igjen, dette var vel kanskje en sånn situasjon hvor det lønner seg at folk ikke vet hvem du er.
mandag 2. november 2009
Google me! pt.5
Herregud, folk googler så mye at jeg begynner å bli redd for at godbitene forsvinner fra meg. Folk er fortvilet. Folk er glade. Og det er grunn nok til å google. Den som søker skal få svar.
1. Ingrid ødelegger bjørn eidsvåg
Jeg ødelegger ikke Bjørn Eidsvåg. Jeg nyter ham. Og følger ham på twitter. Det burde du og, han er morsom. jeg har sansen for den mannen!
2. Ingrid har en knapp som ødelegger barn
Dette er forresten Joachim sitt arbeid, og nei. Jeg ødelegger ikke barn heller. Jeg er faktisk veldig glade i dem, iallefall når jeg regner dem for mitt eget kjøtt og blod. Noe som er litt adekvat i dagens samfunn hvor familie ikke lengre er noe man trenger. Man trenger et knull. Så blir det barn. Og jeg liker de som kommenterer skoene mine. Og har like mange sko selv. ...og heter Nicho.
3. Ingrid liker barn
Eh. Ja. Iallefall noen.
4. Ingrid liker øl
Eh. Ja. Men jeg har kuttet drastisk ned på forbruket. Andrea mente jeg så tynnere ut. Noe fungerer.
4. Ingrid har drømmeprinser
Tja. Det kan vel diskuteres. Men i natt hadde jeg en veldig eventyraktig drøm. Den inneholdt dog ingen prins. Jeg drømte at jeg var på ferie, og møtte en jeg var sykt hypp på. Også hang vi litt sammen. Også merket jeg at ting var litt rart. Litt rødhetteaktig. Så jeg spurte "Du virker så mye lavere?" "Jeg har bare knekk i beina". Noe jeg tydeligvis synes var helt kurant. Også reagerte jeg på hårfargen. "Det er årstiden". ..Noe jeg heller ikke reagerte på. Iallefall, så endte det opp med at vi hadde sex. Også viste det seg at det IKKE var han jeg var hypp på. Han hadde sendt en vilt fremmed etter meg for å sjekke hvor trofast jeg var. WTF? ...Jeg endte forresten opp som taperen, han jeg lå med likte meg egentlig ikke og han jeg var hypp på fant seg en pen jente. Ugh.
5. Ingrid har en knapp som ødelegger sør-korea, det er bare å komme seg vekk
Det er ikke jeg. Det er han kisen i Nord-Korea som har det, Joachim.
6. Stygg jente
Det var meg, men nå har jeg kjøpt ny kjole så jeg er prinsessen på erten! ...Bortsett fra at jeg sover godt om natten.
7. Hva tenker andrea paaske på nå
Aldri hørt om henne, men det finnes en som heter Andreas Paaske. Og om du går på den kinesiske mur kan du komme over fattigfranser som selger paaske/påske-sjokolade. Jeg anbefaler det varmt! ..Ikke å kjøpe, men ta et bilde med sjokoladen.
Slik som dette:
8. Student i oslo
Det er ikke noe jeg anbefaler varmt.
9. Forsent til abort
Gratulerer med baby! Om ikke, så kan du faktisk søke om sen abort, man pleier å få gjennomslag dersom man er blitt voldtatt og sånn. Men seriøst, man merker vel på et MYE tidligere tidspunkt at man er gravid!?
10. T.o.p big bang
Åh, fyfaen, han er så heeeit i lies-videoen! Og den bete gaven jeg noensinne har fått er et par T.O.P sokker som Tine kjøpte til meg i Sør-Korea! Ååh, de er jeg fkatisk redd for å overbruke!
10. Jeg var utro på lørdag
Vel, det din kjære ikke vet, har hun/han/det ikke vondt av. Og klarer du ikke å holde fingrene fra fatet har du to problemer 1. Dere har et forhold som ikke fungerer 2. Du har mest sannsynlig en kjønnsykdom.
11. Jeg er glad når jeg ser min kjæreste
...Tiltross for at du var utro på lørdag? Klamze!
12. Stalking facebook
Går det an?
13. Ingri, somalia blogg
Tydeligvis forteller Tine vennene sine at jeg skriver en blogg om Somalia. Det gjør jeg ikke. Jeg bor bare i et land med mange somaliere. Så om man legger godviljen til KAN man si at jeg bor i Somalia. Men er vel heller Somalia som bor i Norge. Fargerikt fellesskap som vi så naivt sier.
1. Ingrid ødelegger bjørn eidsvåg
Jeg ødelegger ikke Bjørn Eidsvåg. Jeg nyter ham. Og følger ham på twitter. Det burde du og, han er morsom. jeg har sansen for den mannen!
2. Ingrid har en knapp som ødelegger barn
Dette er forresten Joachim sitt arbeid, og nei. Jeg ødelegger ikke barn heller. Jeg er faktisk veldig glade i dem, iallefall når jeg regner dem for mitt eget kjøtt og blod. Noe som er litt adekvat i dagens samfunn hvor familie ikke lengre er noe man trenger. Man trenger et knull. Så blir det barn. Og jeg liker de som kommenterer skoene mine. Og har like mange sko selv. ...og heter Nicho.
3. Ingrid liker barn
Eh. Ja. Iallefall noen.
4. Ingrid liker øl
Eh. Ja. Men jeg har kuttet drastisk ned på forbruket. Andrea mente jeg så tynnere ut. Noe fungerer.
4. Ingrid har drømmeprinser
Tja. Det kan vel diskuteres. Men i natt hadde jeg en veldig eventyraktig drøm. Den inneholdt dog ingen prins. Jeg drømte at jeg var på ferie, og møtte en jeg var sykt hypp på. Også hang vi litt sammen. Også merket jeg at ting var litt rart. Litt rødhetteaktig. Så jeg spurte "Du virker så mye lavere?" "Jeg har bare knekk i beina". Noe jeg tydeligvis synes var helt kurant. Også reagerte jeg på hårfargen. "Det er årstiden". ..Noe jeg heller ikke reagerte på. Iallefall, så endte det opp med at vi hadde sex. Også viste det seg at det IKKE var han jeg var hypp på. Han hadde sendt en vilt fremmed etter meg for å sjekke hvor trofast jeg var. WTF? ...Jeg endte forresten opp som taperen, han jeg lå med likte meg egentlig ikke og han jeg var hypp på fant seg en pen jente. Ugh.
5. Ingrid har en knapp som ødelegger sør-korea, det er bare å komme seg vekk
Det er ikke jeg. Det er han kisen i Nord-Korea som har det, Joachim.
6. Stygg jente
Det var meg, men nå har jeg kjøpt ny kjole så jeg er prinsessen på erten! ...Bortsett fra at jeg sover godt om natten.
7. Hva tenker andrea paaske på nå
Aldri hørt om henne, men det finnes en som heter Andreas Paaske. Og om du går på den kinesiske mur kan du komme over fattigfranser som selger paaske/påske-sjokolade. Jeg anbefaler det varmt! ..Ikke å kjøpe, men ta et bilde med sjokoladen.
Slik som dette:
8. Student i oslo
Det er ikke noe jeg anbefaler varmt.
9. Forsent til abort
Gratulerer med baby! Om ikke, så kan du faktisk søke om sen abort, man pleier å få gjennomslag dersom man er blitt voldtatt og sånn. Men seriøst, man merker vel på et MYE tidligere tidspunkt at man er gravid!?
10. T.o.p big bang
Åh, fyfaen, han er så heeeit i lies-videoen! Og den bete gaven jeg noensinne har fått er et par T.O.P sokker som Tine kjøpte til meg i Sør-Korea! Ååh, de er jeg fkatisk redd for å overbruke!
10. Jeg var utro på lørdag
Vel, det din kjære ikke vet, har hun/han/det ikke vondt av. Og klarer du ikke å holde fingrene fra fatet har du to problemer 1. Dere har et forhold som ikke fungerer 2. Du har mest sannsynlig en kjønnsykdom.
11. Jeg er glad når jeg ser min kjæreste
...Tiltross for at du var utro på lørdag? Klamze!
12. Stalking facebook
Går det an?
13. Ingri, somalia blogg
Tydeligvis forteller Tine vennene sine at jeg skriver en blogg om Somalia. Det gjør jeg ikke. Jeg bor bare i et land med mange somaliere. Så om man legger godviljen til KAN man si at jeg bor i Somalia. Men er vel heller Somalia som bor i Norge. Fargerikt fellesskap som vi så naivt sier.
En bra dag!
Idag var bra. Jeg våknet til at Martin minnet meg på om at det var første virkedag i November. Det var kjekt. Men jeg har det generelt bra, men det er fint å bli påminnet om at man ikke alltid har det fint. ...Jeg har det jo ofte helt jævli. Det er jo derfor jeg har denne bloggen.
Men iallefall, stod opp rundt klokken 9. Som vanligvis er 1,5 time tidligere enn hva jeg ellers ville giddet. Jeg tok med meg en banan og dro på skolen. Jeg brukte hele natten, eller den delen av natten hvor jeg ikke hang på omegle eller drev gruppechat på Tine's facebookstatus til å forberede meg til skolen. Og mot all formodning, dette hadde du aldri trodd; DET LØNNER SEG! Vi regnet, vektet og koste oss. y= -ax + b og y= ax. Det føltes så utrolig bra! Marte satt ved siden av meg og øvde seg på å skrive god jul, mens jeg fikk aha på aha opplevelse. Marte hadde ikke en så bra dag, hun mistet bussen til skolen, og likte ikke timen. I tillegg kjørte en lastebil inn i huset hennes! ...men noe bra hendte i Marte sitt liv også; hun ble oppringt av tv2!
Iallefall, etter forelesning hadde vi gruppekos. Alle var slitne, jeg var giret. Til en forandring, jeg er jo alltid hun som er sliten og død. Men jeg skulle regne matte og jeg gledet meg helt sykt. Jeg fantaserte om den varmen man får i hodet når man har gjort for mange mattestykker og holder på å gå i bakken. Den eneste følelsen som får meg til å føle at det er deilig å lære. Litt som å trene (som jeg også skal begynne med for å komme over den agressjonen jeg sliter med. Jeg liker iallefall å tro det).
Så da klokken var 20.30 idag fornektet jeg at jeg var blakk og dro på shopping på Oslo City. Du vet, norges nest mest eksotiske kjøpesenter. ..Generius er på førsteplass, der har de tilogmed fargerike butikker. Men jeg var i så godt humør atj eg ikke ORKET å irritere meg over negeren som gikk foran meg ut fra t-banen. Han gikk slow. Jeg er effektiv. ..Som nordmenn flest.
Iallefall, etter 10 minutters surring på hennes og mauritz fant jeg kjolen jeg har siklet på siden jeg sist beveget meg i en klesbutikk. Det er 4 dager siden. Og jeg har tenkt på den konstant. NÅ ER DEN MIN! ..Også kjøpte jeg litt klær jeg har fra før av, bare i nye farger. Ikke gå bort fra ting som fungerer, lizm. Kjøpte tilogmed sokker, i rolige gråtoner...I motsetning til de fargerike jævlene jeg vanligvis kjøper. Helst med ansikter, sånn at jeg kan ha dukketeater. Og det som toppet det HELE; jeg traff rett på trikken min. Jeg slapp å vente ute i det sure regnværet.
...men når vi snakker om det mistenker jeg kanskje at det er været som gjør meg i så godt humør?
Dagens anbefaling:
www.omegle.com
Finn deg en midlertidig venn. Finn deg en venn som lyver. Finn deg en venn som er kåt. Finn deg en venn som er uinteressant. Finn deg en venn som benekter at han er fra afrika.
Tilslutt lurer dere sikkert på hva fraværet mitt skyldes.
Vel for å si det sånn:
Men iallefall, stod opp rundt klokken 9. Som vanligvis er 1,5 time tidligere enn hva jeg ellers ville giddet. Jeg tok med meg en banan og dro på skolen. Jeg brukte hele natten, eller den delen av natten hvor jeg ikke hang på omegle eller drev gruppechat på Tine's facebookstatus til å forberede meg til skolen. Og mot all formodning, dette hadde du aldri trodd; DET LØNNER SEG! Vi regnet, vektet og koste oss. y= -ax + b og y= ax. Det føltes så utrolig bra! Marte satt ved siden av meg og øvde seg på å skrive god jul, mens jeg fikk aha på aha opplevelse. Marte hadde ikke en så bra dag, hun mistet bussen til skolen, og likte ikke timen. I tillegg kjørte en lastebil inn i huset hennes! ...men noe bra hendte i Marte sitt liv også; hun ble oppringt av tv2!
Iallefall, etter forelesning hadde vi gruppekos. Alle var slitne, jeg var giret. Til en forandring, jeg er jo alltid hun som er sliten og død. Men jeg skulle regne matte og jeg gledet meg helt sykt. Jeg fantaserte om den varmen man får i hodet når man har gjort for mange mattestykker og holder på å gå i bakken. Den eneste følelsen som får meg til å føle at det er deilig å lære. Litt som å trene (som jeg også skal begynne med for å komme over den agressjonen jeg sliter med. Jeg liker iallefall å tro det).
Så da klokken var 20.30 idag fornektet jeg at jeg var blakk og dro på shopping på Oslo City. Du vet, norges nest mest eksotiske kjøpesenter. ..Generius er på førsteplass, der har de tilogmed fargerike butikker. Men jeg var i så godt humør atj eg ikke ORKET å irritere meg over negeren som gikk foran meg ut fra t-banen. Han gikk slow. Jeg er effektiv. ..Som nordmenn flest.
Iallefall, etter 10 minutters surring på hennes og mauritz fant jeg kjolen jeg har siklet på siden jeg sist beveget meg i en klesbutikk. Det er 4 dager siden. Og jeg har tenkt på den konstant. NÅ ER DEN MIN! ..Også kjøpte jeg litt klær jeg har fra før av, bare i nye farger. Ikke gå bort fra ting som fungerer, lizm. Kjøpte tilogmed sokker, i rolige gråtoner...I motsetning til de fargerike jævlene jeg vanligvis kjøper. Helst med ansikter, sånn at jeg kan ha dukketeater. Og det som toppet det HELE; jeg traff rett på trikken min. Jeg slapp å vente ute i det sure regnværet.
...men når vi snakker om det mistenker jeg kanskje at det er været som gjør meg i så godt humør?
Dagens anbefaling:
www.omegle.com
Finn deg en midlertidig venn. Finn deg en venn som lyver. Finn deg en venn som er kåt. Finn deg en venn som er uinteressant. Finn deg en venn som benekter at han er fra afrika.
Tilslutt lurer dere sikkert på hva fraværet mitt skyldes.
Vel for å si det sånn:
(privat)
Noen av oss er opptatte med å fylle den røde løperen!
fredag 30. oktober 2009
Livet i kollektivtrafikken
Jeg bruker månedlig 330 kroner slik at jeg fritt kan farte rundt i Oslo. Og innimellom sniker jeg meg rett over grensen til akershus og. Det gjør jeg ca 2 ganger i uken. Det er spenningen ved å reise kollektiv.
Det er lenge siden noe har irritert meg på trikken. Eller noe annet kollektivt framkomstmiddel, forøvrig. Grunnen kan være at jeg har flyttet. Grunnen kan være at jeg har væt litt likegyldig. Men idag var ting tilbake på det normale. Jeg skulle ta 19-trikken hjem, etter en heavy omvei fra skolen. Måtte puste litt ut og se på livet, som man så fint sier! Iallefall inn på trikken kommer en mann. Han frøs. Og viste dette ved å skape friksjon på alle kroppsdeler ved å stryke dem med hendene sine. Når han ikke gnukket fjeset sitt, var han opptatt med å lage grimaser. Det så helt jævlig ut. Det så igrunn ut som om han hadde tourettes. Noe han sikkert også hadde.
Så sitter jeg der. Tourette, han var forresten neger også. Bare for å toppe det hele. Men jeg kaller ham bare tourette. Han valset litt fram og tilbake i trikken, før han slår seg til ro. VED SIDEN AV MEG! Han fortsetter gnukkingen av kroppen ofr å understreke at der han kommer fra er det aldri en grad under 45. Mens jeg irriterer meg over at jeg endte opp med Tourette, og tenkte at ååh, dette er så jævla typisk. Så ser Tourette sitt snitt til å bruke MINE lår som varmekanaler. Så plutselig merker jeg at de kalde knokene hans krpyer inntil lårene mine. Det iser kaldt nedover låret mitt, og før jeg vet ordet av noe s har han klart å lure halve hånden sin inntil låret mitt.
FYFAEN! Noen mennesker tar seg for godt til rette. Jeg endte opp med å legge vesken min oppå hånden hans. Da tok han tegningen. Og satt med ryggen mot meg resten av reisen. ...Dessverre skulle jg av før ham, og måtte nesten slå til ham før han forstod at jeg ikke ville være hans medpassasjer mer.
Det er lenge siden noe har irritert meg på trikken. Eller noe annet kollektivt framkomstmiddel, forøvrig. Grunnen kan være at jeg har flyttet. Grunnen kan være at jeg har væt litt likegyldig. Men idag var ting tilbake på det normale. Jeg skulle ta 19-trikken hjem, etter en heavy omvei fra skolen. Måtte puste litt ut og se på livet, som man så fint sier! Iallefall inn på trikken kommer en mann. Han frøs. Og viste dette ved å skape friksjon på alle kroppsdeler ved å stryke dem med hendene sine. Når han ikke gnukket fjeset sitt, var han opptatt med å lage grimaser. Det så helt jævlig ut. Det så igrunn ut som om han hadde tourettes. Noe han sikkert også hadde.
Så sitter jeg der. Tourette, han var forresten neger også. Bare for å toppe det hele. Men jeg kaller ham bare tourette. Han valset litt fram og tilbake i trikken, før han slår seg til ro. VED SIDEN AV MEG! Han fortsetter gnukkingen av kroppen ofr å understreke at der han kommer fra er det aldri en grad under 45. Mens jeg irriterer meg over at jeg endte opp med Tourette, og tenkte at ååh, dette er så jævla typisk. Så ser Tourette sitt snitt til å bruke MINE lår som varmekanaler. Så plutselig merker jeg at de kalde knokene hans krpyer inntil lårene mine. Det iser kaldt nedover låret mitt, og før jeg vet ordet av noe s har han klart å lure halve hånden sin inntil låret mitt.
FYFAEN! Noen mennesker tar seg for godt til rette. Jeg endte opp med å legge vesken min oppå hånden hans. Da tok han tegningen. Og satt med ryggen mot meg resten av reisen. ...Dessverre skulle jg av før ham, og måtte nesten slå til ham før han forstod at jeg ikke ville være hans medpassasjer mer.
tirsdag 27. oktober 2009
Noen ting passser ikke sammen.
Jeg har drukket rødvin med Kaia i hele kveld. Hun ville ha fordi det smakte godt, jeg ville ha fordi jeg liker å best å skrive og tenke når jeg har litt innabords som man så ufint sier. Det endte opp med en hel vin på deling. Og like før leggetid tenkte jeg at jeg kanskje skulle motvirke en slags dagen derpå følelse med et glass sjokolademelk.
DET var ingen god idé.
Hilsen kvalm og vondt i magen.
DET var ingen god idé.
Hilsen kvalm og vondt i magen.
søndag 25. oktober 2009
Ulykkeshelgen
Det var ikke nok med at jeg skulle jobbe 20,5 timer i helgen. Heller ikke nok med at jeg skulle få betennelse i såret jeg skjærte. I tillegg sviktet lydkortet på dataen min. Fyfaen, mens jeg hørte på skyfri himmel av Bjørn Eidsvåg. Jeg får spasmer bare av å skrive tittelen på den sangen. Det er så utrolig trist. Nå er ikke horoskopet mitt så greit om dagen heller, jeg mistenker at det kan ha noe med det å gjøre. Sitat horoskopet Løven, lørdag 24 Okt; Showtime! For et barn du er... Altså? barn ødelegger. Og her ble dataen min, aka min elskede. Min kontakt med verden ØDELAGT. Under primetime, showtime, i beste sendetid. Mens jeg hørte på Bjørn Eidsvåg."Det va ikkje sånn det sko vær, det va ikkje sånn det sko bli"
Men jeg liker å tro at det bare er midlertidig. Om ikke. Kan jeg klage på dataen min til noen? Hvem skal jeg klage til og hva sier jeg? (fanbrev med løsning besvares med kyss, klapp og klem)
Som et resultat av den tragedien som utspant seg på lørdagskveldingen har jeg tatt i bruk iphonen min som min nye bestevenn når det kommer til kontakt med omverden. Den har en egen rute for youtube. Og jeg har kost meg masse. Særlig med Bjørn Eidsvåg. "Hu drømte om det go’a hu alldri fekk, alt sko bli bra bare ho kom seg vekk"
Ikke nok med det. Jeg har også en egen knapp for facebook på telefonen min. Den er fantastisk. Hele tiden kan jeg følge med på hva mine 334 venner gjør. Hele tiden kan jeg overfladisk overvåke dem. FÅ dekket mitt behov for sosialpornografi. Det behovet er forresten stort. Jeg vil helst vite ting om folk jeg ikke engang vet hvem er. Jeg vil vite alt. Apropos dette med sosialpornografi. Jeg følger Bjørn Eidsvåg på twitter. Mannen er som kjent fra sangene sine, et oppkom av gode utsagn.
Men det var ikke det jeg var opptatt av å fortelle nå. Jeg er opptatt av å fortelle at mitt favorittband i Sør-Korea, hvor Kari nesten har lovet meg at vi skal dra. Jeg tror hun lover meg det på ekte om jeg pusher litt mer. Men altså, Big Bang. 5 koreanske drømmeprinser. Nå løy jeg, men jeg er sykt forelsket i T.O.P i låten lies. Han ser så kjekk ut med solbriller, når man ikke ser de skjeive øynene. ....høøøøøh. Men iallefall han ene kisen i bandet, har laget en låt. G-dragon - A boy. Noe som jeg finner NOE mistenkelig, ettersom at Tines Nr.1 Hunk ser mer ut som en jente som igjen er fan av Tokio Hotel OG som prøver å se ut som frontfiguren. Nå kan jeg ikke særlig mye koreansk. Men jeg velger å tro at den handler om at han forteller til tross for det blonde håret, og det faktum at han bruker mer sminke enn meg på en intens lørdags kveld...likevel er en gutt. Og for å være ærlig. Jeg likte sangen. Ikke fortell det til noen, jeg har et image å ivareta.
lørdag 24. oktober 2009
Det fineste plasteret!
Idag lagde jeg middag. Som skulle være dritsunn med feske grønnsaker og noe kjøtt. Plutselig, etter at jeg har skjært chilien, og skal til å begynne på løken så skjer det som skjer med klomser flest. Jeg skjærer meg i pekefingern. Den høyre, for jeg er venstrehendt. Det svir, chili er ikke godt i kroppsåpninger og blodet fosser ut. Jeg lurte litt på om jeg burde dra på legevakten, men måtte innse at dette kunne nok stoppes med litt press. Så jeg blødde ut ganske mye kjøkkenpapir før jeg endelig tok beina fatt til roteskapet. Som forøvrig stod åpent etter at jeg åpnet det imorges, og glemte å lukke igjen. (WIN!) Der finner jeg en liten boks med plaster, sammen med hammeren og ved siden av dorullene. Og mens jeg står der med valgets kvaler, hvor jeg tror jeg leter etter riktig størrelse velger jeg faktisk mellom masse ulike motiv. Eller mange og mange, standard i hudfarge og noen blå med en mann utenpå som er reklame for NorEngros! ..Noe jeg først merker i det jeg surrer det rundt pekefingeren.
Og der står jeg, med teipet lillefinger, ingen som trøster meg og innser at jeg er blitt vandrende reklame for firmaet til mamamen til Andrea. Det var godt og litt utspekulert (fra NorEngros sin side). Her står jeg i en veldig følsom periode av skaden min, så er det liksom NorEngros som kommer til unnsetning. Med plaster. Med en mann på. Etterpå spiste jeg sju boller jeg lagde forrige fredag, og nå har jeg vondt i magen. Dobbelt synd i meg.
Og der står jeg, med teipet lillefinger, ingen som trøster meg og innser at jeg er blitt vandrende reklame for firmaet til mamamen til Andrea. Det var godt og litt utspekulert (fra NorEngros sin side). Her står jeg i en veldig følsom periode av skaden min, så er det liksom NorEngros som kommer til unnsetning. Med plaster. Med en mann på. Etterpå spiste jeg sju boller jeg lagde forrige fredag, og nå har jeg vondt i magen. Dobbelt synd i meg.
Og til slutt vil jeg bare meddele at det også finnes en bok om emnet. (Bildet er lånt fra nettside, høyreklikk for å se hvor!)
onsdag 21. oktober 2009
Datarock, mandag og øl.
Jeg er egentlig ikke så glad i å skrive om de bra dagene i livet mitt. Jeg foretrekker jo at det som skal komme fram og ut er hvor fælt alt er. Hele tiden. Men det er jo løgn. Og jeg liker jo ikke å lvye.
På mandag var jeg på jobb. Mest fordi jeg ikke orket skole. Skole suger, ikke blir jeg rik av det heller. Jeg var i dritgodt humør, sjokkerende nok. Også sjekker jeg mailen min og det viser seg at jeg har vunnet billetter til Datarock konserten. Som starter om typ 5 timer. Heey! It's karma. Jeg vet ikke om det er sant, mest sannsynlig var jeg den eneste som deltok. Men det er jo ikke relevant.
Så jeg tok med meg Stine. Hun hadde hatt en dårlig dag, og omtalte seg selv som en kineser. Jeg tror ikke det er bra, enn hvor søte kinababyer er. Hun påpekte aldri at hun var noen kinababy, bare generelt kineser.
Så vi dro vi. Jeg liker Datarock, men jeg har bare en sang av dem på ipoden. Blodfan med andre ord. Men ikke sant, jeg kan jo synge med på det meste bare jeg får muligheten. ...Om jeg dermed er noe singing bee materiale kan diskuteres. Jeg synger helst i godt lag med alkohol.
Konserten var over all forventning. Musikken minnet om Bergen, da fikk både jeg og Stine hjemlengsel. Mest meg. Vi drakk øl og alt var fint. Folk hoppet og vi stod bakerst. Deltok fra et anmelders ståsted lizm!
Og ja, han i grått der er Marius. Du vet, han DJ'en.
Etterpå gikk vi på fisk og vilt for å speide etter Trond Giske. Neida, han var for opptatt med å varme opp til blitzregnet foran slottet som ny minister, i en viktigere post. Dette har jeg ikke sjekket opp, jeg bryr meg ikke. Men jeg håpte innerst inne å møte ham. Men Stine og jeg møtte han HER istedet;
Dette er Aleks, han skal være med i Paradise Hotel. Det blir fett, har alltid drømt om å kjenne noen som deltar på noe sånt! I tillegg; han fikk trommestikken til trommisen. Som jeg har glemt navnet på (sorry Stine, jeg vet du sa navnet hans 17 ganger, pluss de 7 gangen jeg ikke hørte etter).
Så ble vi full. Og alt var fint. (Herreguuuuuuuud, jeg får komme sterkere tilbake en annen dag. Det er Petter sin bursdag, jeg er for opptatt med å feire.)
Stine digger øl, like mye som hun digger gratisbilletter. Og meg. <3
Marius og Aleks digga mest hverandre. Det er lov. 
Og jeg digger mest eldre menn. Stine visualiserer min fascinasjon. ..Eller understreker at vi burde gå hjem. For det burde vi. Burde, burde. For lengst. Til helga kanskje?
På mandag var jeg på jobb. Mest fordi jeg ikke orket skole. Skole suger, ikke blir jeg rik av det heller. Jeg var i dritgodt humør, sjokkerende nok. Også sjekker jeg mailen min og det viser seg at jeg har vunnet billetter til Datarock konserten. Som starter om typ 5 timer. Heey! It's karma. Jeg vet ikke om det er sant, mest sannsynlig var jeg den eneste som deltok. Men det er jo ikke relevant.
Så jeg tok med meg Stine. Hun hadde hatt en dårlig dag, og omtalte seg selv som en kineser. Jeg tror ikke det er bra, enn hvor søte kinababyer er. Hun påpekte aldri at hun var noen kinababy, bare generelt kineser.
Så vi dro vi. Jeg liker Datarock, men jeg har bare en sang av dem på ipoden. Blodfan med andre ord. Men ikke sant, jeg kan jo synge med på det meste bare jeg får muligheten. ...Om jeg dermed er noe singing bee materiale kan diskuteres. Jeg synger helst i godt lag med alkohol.
Konserten var over all forventning. Musikken minnet om Bergen, da fikk både jeg og Stine hjemlengsel. Mest meg. Vi drakk øl og alt var fint. Folk hoppet og vi stod bakerst. Deltok fra et anmelders ståsted lizm!
Og ja, han i grått der er Marius. Du vet, han DJ'en. Etterpå gikk vi på fisk og vilt for å speide etter Trond Giske. Neida, han var for opptatt med å varme opp til blitzregnet foran slottet som ny minister, i en viktigere post. Dette har jeg ikke sjekket opp, jeg bryr meg ikke. Men jeg håpte innerst inne å møte ham. Men Stine og jeg møtte han HER istedet;
Dette er Aleks, han skal være med i Paradise Hotel. Det blir fett, har alltid drømt om å kjenne noen som deltar på noe sånt! I tillegg; han fikk trommestikken til trommisen. Som jeg har glemt navnet på (sorry Stine, jeg vet du sa navnet hans 17 ganger, pluss de 7 gangen jeg ikke hørte etter). Så ble vi full. Og alt var fint. (Herreguuuuuuuud, jeg får komme sterkere tilbake en annen dag. Det er Petter sin bursdag, jeg er for opptatt med å feire.)
Stine digger øl, like mye som hun digger gratisbilletter. Og meg. <3
Marius og Aleks digga mest hverandre. Det er lov. 
Og jeg digger mest eldre menn. Stine visualiserer min fascinasjon. ..Eller understreker at vi burde gå hjem. For det burde vi. Burde, burde. For lengst. Til helga kanskje?
lørdag 17. oktober 2009
Google me! pt.4
Nå som jeg er så aktiv, burde jeg snart komme på topplisten til blogg.no. Uheldigvis er ikke dette en blogg.no blogg. Men heldigvis, aktiviteten min øker google-treffene. Nå er mange av treffene fake da, ettersom at det sitter en Joakim i Bergen og googler rare ting, som han helt sikkert vil at jeg skal svare på. Spennende måte å drive intervju på, absolutt! Hei Joakim, this is for you! ..eller noen i din husholdning, jeg fant bar en joachim ved å google IP-adressen iallefall. Og best av alt; folk googler ennå, og jeg har lært meg at verbet å google kom inn i Oxford-ordboken i 2007. Tenkte jeg også kulle meddele at dette er det jeg underholder meg med mens jeg baker boller. Det er det nye. Jeg er blitt en husmorfaen.
1. Betydning av ordet empiri
Empiri er vitenskaplige undersøkelser av virkeligheten, det sier iallefall google. Den ene gangen jeg var empiriker intervjuet jeg en personalsjef, som var mer opptatt av å fortelle meg og quizene de hadde på julebordet enn å informere meg om hvordan det EGENTLIG stod til i organisasjonen. Det gav meg en spennende oppgave, som jeg ikke har giddet å lese siden jeg leverte den inn. Noe jeg burde. Burde burde. Gidder ikke.
2. ohingrid
Slik finner Marte bloggen min. Også venter hun på at jeg skal skrive om henne. Det skal jeg. Jeg må bare ta litt bilder først. Marte er et sjarmtroll! Som har vært i Thailand og møtt Stig Kjos, og lærte seg Infinity låter på keyboard som yngre. ..Som hun glemte like fort da hun falt i en trapp og mistet en føflekk.
3. postmodernisme loe
SKRIV OM NOEN ANDRE ENN HAM DA! Jeg lurer på om Erlend Loe får mange direkte henvendelser fra vgs. elever som ønsker å skrive noe om ham. Merker at det jeg lurer mest på angående Erlend Loe er om han er like naivistisk når han snakker i det daglige. Det kunne jeg likt. Da ønsker jeg meg en sånn mann.
4. vondt i magen
..Da går du til Per I. Hagen. Eller Carl I. Hagen, dersom du er FRP'er
5. et kjedelig liv blogspot
Hvorfor er jeg IKKE sjokkert over at dette er søkordet som sender deg rett inn på min blogg? Nesten trist at ingen har googlet dette tidligere.
6. trondheim+ensom+student
Nesten gjenganger. Det er fint å vite at man ikke er alene om å være alene. Jeg tror det er sånn to land i verden hvor folk er veldig ensomme. Det er i Norge og i Japan. Men i Japan gifter man seg ofte med bedriften man jobber i. Eller så spillr man dataspill. One outta two.
De neste googlingen er gjort med kort tids mellomrom, fra samme IP-adresse. Jeg kaller dette min nye leser. Jeg vet ikke helt hva du forventer av svar, jeg antar at du heter Joakim. Og ikke er så gammel. Jeg fant deg på facebook. Jeg stalker leserne mine. Det er hyggelig av meg.
8. ingrid liker å score på fotoshoot
Nå er scoring nåe jeg gjør på skolen. Men jeg ville nok satt pris på å score på fotoshoot også. Dersom det var en mannlig og utrolig kjekk modell. Hehehehehehehe. Og han hadde noe mellom øra selvfølgelig. Ellers er det jo bortkastet. Jeg er ikke så overfladisk.
9. ingrid fikk en pikk så hardt ned i halsen at hun begynte å grine engang
Tja. Spenstig nok blir jeg første treff i google her og. Jeg tror vi har med et tabu å gjøre. Noen ganger, om man får en pikk for langt ned i halsen, så kommer oppkastrefleksen. Når man lager gurglelyder ut av helvete og holder på å kaste opp. Og da er det greit å bare begynne å grine. Noen gutter tenner på det, de andre klapper deg på ryggen, tenker inni seg; "MÆÆN JEG HAR STOR PIKK!" og sier; går det bra, kjære? Sannheten er at de ikke kan oralsex for en femmer. Bitches.
10. ingrid er homosick
Tenk å bare et barn. Også er det en sønn. Også er han homofil. Jeg er usikker på hvordan jeg vil reagere. OM det skjer meg håper jeg de får lov til å adoptere. Tenk så fælt å ikke få bli bestemor. ...Sier jeg, som har en farmor som ikke gjør annet enn å ymte frampå om jeg ikke snart skal få barn. ...Flott, barna mine er elsket før de er påtenkt. Det holder liksom ikke med at min bror skal få kid? JEEZ.
11. ingrid har idiot kjæreste
Vel, det har jeg ikke. Jeg har ikke kjæreste. Og jeg ville iallefall ikke valgt en idiot. Ellr det skal man egentlig ikke se bort fra. Jeg har vært med mange idioter. De som er utro. Og de som bare er uintelligente. Og de som har kjønnssykdomer. ..vel, hva skal man si? Alt går som oftest feil i varmens hete.
12. ingrid pikksuger
Jeg lurer på om jeg ville blitt fornærmet om noen kalte meg det. Jeg tror svaret er nei. Det er mye annet jeg ville blitt fornærmet for før akkurat det.
13. ingrid har problemer i nærmiljøet
Hehe. Tja, det kan man vel fint si. Det er meg mot verden. Meg mot Oslo. Meg mot nærmiljøet. Akkurat nå er alt stabilt. Alt er fint og alt er bra, og jeg rakk t-banen med to minutter. Det var supert. Det er ingen på skolen bortsett fra meg og Marte. Og noen pakistanere, men en bekjent av meg sa en gang; "Pakkiser kan lese så mye de bare vil, men in the end forstår de ingenting. Dårlig norskopplæring". Nå er det meste av mitt pensum på engelsk, så jeg vet egentlig ikke? Hvorfor sitter man på skolen på en søndag? I mitt tilfelle; fordi jeg var edru igår.
14. ingrid kinesisk
Da jeg gikk i første klasse trodde en jente i klassen min at jeg var kinesisk. Sikkert fordi jegh adde så smale øyne. Og så ut som en sumobryter. Da ble jeg litt fornærmet, men jeg har jo oppdaget i senere tid at kinababyer er de søteste. jeg kan innimellom fortsatt ligne en kinababy om jeg kniper sammen øynene mine. Sånn som dette:
(privat, tatt med min elsked emac, som døde fra oss så altfor tidlig!
Også vil jeg legge til; Jeg er ferdig med min del av oppgave 2 i den ene eksamenen. Livet er finfint! Og jeg har stavet Joakim/Joachim/ på flere måter. Spenstig.
1. Betydning av ordet empiri
Empiri er vitenskaplige undersøkelser av virkeligheten, det sier iallefall google. Den ene gangen jeg var empiriker intervjuet jeg en personalsjef, som var mer opptatt av å fortelle meg og quizene de hadde på julebordet enn å informere meg om hvordan det EGENTLIG stod til i organisasjonen. Det gav meg en spennende oppgave, som jeg ikke har giddet å lese siden jeg leverte den inn. Noe jeg burde. Burde burde. Gidder ikke.
2. ohingrid
Slik finner Marte bloggen min. Også venter hun på at jeg skal skrive om henne. Det skal jeg. Jeg må bare ta litt bilder først. Marte er et sjarmtroll! Som har vært i Thailand og møtt Stig Kjos, og lærte seg Infinity låter på keyboard som yngre. ..Som hun glemte like fort da hun falt i en trapp og mistet en føflekk.
3. postmodernisme loe
SKRIV OM NOEN ANDRE ENN HAM DA! Jeg lurer på om Erlend Loe får mange direkte henvendelser fra vgs. elever som ønsker å skrive noe om ham. Merker at det jeg lurer mest på angående Erlend Loe er om han er like naivistisk når han snakker i det daglige. Det kunne jeg likt. Da ønsker jeg meg en sånn mann.
4. vondt i magen
..Da går du til Per I. Hagen. Eller Carl I. Hagen, dersom du er FRP'er
5. et kjedelig liv blogspot
Hvorfor er jeg IKKE sjokkert over at dette er søkordet som sender deg rett inn på min blogg? Nesten trist at ingen har googlet dette tidligere.
6. trondheim+ensom+student
Nesten gjenganger. Det er fint å vite at man ikke er alene om å være alene. Jeg tror det er sånn to land i verden hvor folk er veldig ensomme. Det er i Norge og i Japan. Men i Japan gifter man seg ofte med bedriften man jobber i. Eller så spillr man dataspill. One outta two.
De neste googlingen er gjort med kort tids mellomrom, fra samme IP-adresse. Jeg kaller dette min nye leser. Jeg vet ikke helt hva du forventer av svar, jeg antar at du heter Joakim. Og ikke er så gammel. Jeg fant deg på facebook. Jeg stalker leserne mine. Det er hyggelig av meg.
8. ingrid liker å score på fotoshoot
Nå er scoring nåe jeg gjør på skolen. Men jeg ville nok satt pris på å score på fotoshoot også. Dersom det var en mannlig og utrolig kjekk modell. Hehehehehehehe. Og han hadde noe mellom øra selvfølgelig. Ellers er det jo bortkastet. Jeg er ikke så overfladisk.
9. ingrid fikk en pikk så hardt ned i halsen at hun begynte å grine engang
Tja. Spenstig nok blir jeg første treff i google her og. Jeg tror vi har med et tabu å gjøre. Noen ganger, om man får en pikk for langt ned i halsen, så kommer oppkastrefleksen. Når man lager gurglelyder ut av helvete og holder på å kaste opp. Og da er det greit å bare begynne å grine. Noen gutter tenner på det, de andre klapper deg på ryggen, tenker inni seg; "MÆÆN JEG HAR STOR PIKK!" og sier; går det bra, kjære? Sannheten er at de ikke kan oralsex for en femmer. Bitches.
10. ingrid er homosick
Tenk å bare et barn. Også er det en sønn. Også er han homofil. Jeg er usikker på hvordan jeg vil reagere. OM det skjer meg håper jeg de får lov til å adoptere. Tenk så fælt å ikke få bli bestemor. ...Sier jeg, som har en farmor som ikke gjør annet enn å ymte frampå om jeg ikke snart skal få barn. ...Flott, barna mine er elsket før de er påtenkt. Det holder liksom ikke med at min bror skal få kid? JEEZ.
11. ingrid har idiot kjæreste
Vel, det har jeg ikke. Jeg har ikke kjæreste. Og jeg ville iallefall ikke valgt en idiot. Ellr det skal man egentlig ikke se bort fra. Jeg har vært med mange idioter. De som er utro. Og de som bare er uintelligente. Og de som har kjønnssykdomer. ..vel, hva skal man si? Alt går som oftest feil i varmens hete.
12. ingrid pikksuger
Jeg lurer på om jeg ville blitt fornærmet om noen kalte meg det. Jeg tror svaret er nei. Det er mye annet jeg ville blitt fornærmet for før akkurat det.
13. ingrid har problemer i nærmiljøet
Hehe. Tja, det kan man vel fint si. Det er meg mot verden. Meg mot Oslo. Meg mot nærmiljøet. Akkurat nå er alt stabilt. Alt er fint og alt er bra, og jeg rakk t-banen med to minutter. Det var supert. Det er ingen på skolen bortsett fra meg og Marte. Og noen pakistanere, men en bekjent av meg sa en gang; "Pakkiser kan lese så mye de bare vil, men in the end forstår de ingenting. Dårlig norskopplæring". Nå er det meste av mitt pensum på engelsk, så jeg vet egentlig ikke? Hvorfor sitter man på skolen på en søndag? I mitt tilfelle; fordi jeg var edru igår.
14. ingrid kinesisk
Da jeg gikk i første klasse trodde en jente i klassen min at jeg var kinesisk. Sikkert fordi jegh adde så smale øyne. Og så ut som en sumobryter. Da ble jeg litt fornærmet, men jeg har jo oppdaget i senere tid at kinababyer er de søteste. jeg kan innimellom fortsatt ligne en kinababy om jeg kniper sammen øynene mine. Sånn som dette:
(privat, tatt med min elsked emac, som døde fra oss så altfor tidlig!Også vil jeg legge til; Jeg er ferdig med min del av oppgave 2 i den ene eksamenen. Livet er finfint! Og jeg har stavet Joakim/Joachim/ på flere måter. Spenstig.
Det som skjer i syden bør forbli i syden.
Det er ikke til å kimse av at det som skjer i syden, bør forbli i syden. Møtte du drømmesvensken? Klinte du med en 40 åring? Er rompen din på vg.no? Det er mange grunner til at det som skjer når man reiser til sydligere strøk bør være vage minner fra en ferie. Min samboer har akkurat fått oppleve det.
Hun var i syden i sommer, noe hun forøvrig er hvert år. For å drikke paraplydrinker, bli brunere enn meg, gå i samtlige turistfeller og ikke forstå hvor 10.000 kroner bli av, for alt skulle jo være så billig i syden!?
Iallefall. Denne sommeren var spesiell. For hun møtte nemlig en fyr. En svenske. Han jobbet som innkaster på et utested som i Norge muligens ville tilsvart ...tja, hva heter disse 18-års stedene nå igjen? Iallefall, jeg velger Fridays. Høy partyfaktor, lav intelligens og ikke minst stygge sko. For å ikke nevne åpne skjorter, linbukser og sprutrøde forbrente ansikt. Noe ala dette:
(stjælt fra google)
I varmens hete, fant min samboer drømmesvensken. Han er 20 år. De hadde de gode samtalene. Hun snakket, han lyttet. Han hadde sikkert linbukser og stygge sko. Jeg vet forresten at han hadde stygge sko. De var et. De badet sammen i sjøen på dagtid, hun hang rundt ham som innkaster ved kveldstid. Det ble tatt bilder mens de koste seg i sjøen. Jeg og samboeren min fant bilder på facebooken hans av at han koste seg med andre jenter i sjøen også, men idyllen. De klamme kveldene. De fine kveldene. De holdt sikkert hender. Og klinte innimellom, når samboeren min ikke snakket. Han fortalte om de mulige kjønnssykdommene sine. Alt var fryd og gammen.
Så gikk det en uke. Det gikk to. Det gikk faktisk seks. De snakket sporadisk sammen. Hun sendte sms, han svarte innimellom. Plutselig en dag så var han i oslo. Den tjueårige svenske drømmegutten. Han ville besøke , og han hadde kjøpt enveisbillett. De første dagene var supre, han ble full og øynene hans svømte. Han forstod ikke hva noen av oss andre sa. Min samboer oversatte alt vi sa til svensk. Og ham sa "mmm".
Plutselig en dag, innser min samboer at det er bare hun som snakker. HUn snakker til en vegg. Hun innser at hun har en 20 årig drittunge på besøk. Hun innser og, at nå som det meste av brunfargen hans er borte. At han heller egentlig ikke er noe kjekk. Ordrett; "Den fysiske tiltrekningen er borte!". Og han er lavere enn henne. Og han spør ikke om hun har det bra. Og jeg har sett at begge parene med sko han har med seg er helt grufulle! Jeg ville aldri TATT i en gutt med så stygge sko.
Så min samboer slutter tvert å snakke med sydenkjæresten sin. Hun får stresskviser, hodepine og alt som verre er; en påstått mensen, sånn at de ikke kan ha mer sex. Hun tar på seg ekstra vakter på jobben, og jobber 9 timers skift. Hun gjør ALT for å unngå ham.
Igjen sitter den svenske guttungen. Egentlig har jeg ikke lagt så mye merke til ham, fordi jeg har vært opptatt med mitt. Han er på en måte som å ha et husspøkelse. Han sier ingenting, og jeg HATER svensker (like mye som jeg hater veldig mye annet) og gidder ikke å snakke med ham heller. Han går mye rundt i leiligheten. Lager seg mat, sitter på dataen og spiller svenske schlagere. FYFAEN!
Idag gikk det over grensen. Jeg kom hjem rundt klokken seks. I teorien skulle min samboer vært hjemme. Men hun hadde dratt på fylla i stedet. Hun orket ikke mer av svensken. Han valset rundt som det husspøkelset han er. Og jeg ignorerte ham hardt ved å spille den pinlige spotifylisten min...vel, pinlig høyt.
Tilslutt sendte jeg henne melding og sa at NÅ er det nok. Enten kommer du hjem og passer på det lille udyret av en drittunge, eller så sender du ham hjem. Så nå har han endelig kjøpt seg flybillett hjem. Og min kjære samboer har bittert igjen erfare to ting; 1. Hun må lære seg å dømme gutter etter skoene. 2. Det som skjer i syden, bør virkelig forbli i syden.
Point being; Har jeg fortalt at jeg har kjøpt meg julekuler? De er små og veldig søte.
Hun var i syden i sommer, noe hun forøvrig er hvert år. For å drikke paraplydrinker, bli brunere enn meg, gå i samtlige turistfeller og ikke forstå hvor 10.000 kroner bli av, for alt skulle jo være så billig i syden!?
Iallefall. Denne sommeren var spesiell. For hun møtte nemlig en fyr. En svenske. Han jobbet som innkaster på et utested som i Norge muligens ville tilsvart ...tja, hva heter disse 18-års stedene nå igjen? Iallefall, jeg velger Fridays. Høy partyfaktor, lav intelligens og ikke minst stygge sko. For å ikke nevne åpne skjorter, linbukser og sprutrøde forbrente ansikt. Noe ala dette:
(stjælt fra google)I varmens hete, fant min samboer drømmesvensken. Han er 20 år. De hadde de gode samtalene. Hun snakket, han lyttet. Han hadde sikkert linbukser og stygge sko. Jeg vet forresten at han hadde stygge sko. De var et. De badet sammen i sjøen på dagtid, hun hang rundt ham som innkaster ved kveldstid. Det ble tatt bilder mens de koste seg i sjøen. Jeg og samboeren min fant bilder på facebooken hans av at han koste seg med andre jenter i sjøen også, men idyllen. De klamme kveldene. De fine kveldene. De holdt sikkert hender. Og klinte innimellom, når samboeren min ikke snakket. Han fortalte om de mulige kjønnssykdommene sine. Alt var fryd og gammen.
Så gikk det en uke. Det gikk to. Det gikk faktisk seks. De snakket sporadisk sammen. Hun sendte sms, han svarte innimellom. Plutselig en dag så var han i oslo. Den tjueårige svenske drømmegutten. Han ville besøke , og han hadde kjøpt enveisbillett. De første dagene var supre, han ble full og øynene hans svømte. Han forstod ikke hva noen av oss andre sa. Min samboer oversatte alt vi sa til svensk. Og ham sa "mmm".
Plutselig en dag, innser min samboer at det er bare hun som snakker. HUn snakker til en vegg. Hun innser at hun har en 20 årig drittunge på besøk. Hun innser og, at nå som det meste av brunfargen hans er borte. At han heller egentlig ikke er noe kjekk. Ordrett; "Den fysiske tiltrekningen er borte!". Og han er lavere enn henne. Og han spør ikke om hun har det bra. Og jeg har sett at begge parene med sko han har med seg er helt grufulle! Jeg ville aldri TATT i en gutt med så stygge sko.
Så min samboer slutter tvert å snakke med sydenkjæresten sin. Hun får stresskviser, hodepine og alt som verre er; en påstått mensen, sånn at de ikke kan ha mer sex. Hun tar på seg ekstra vakter på jobben, og jobber 9 timers skift. Hun gjør ALT for å unngå ham.
Igjen sitter den svenske guttungen. Egentlig har jeg ikke lagt så mye merke til ham, fordi jeg har vært opptatt med mitt. Han er på en måte som å ha et husspøkelse. Han sier ingenting, og jeg HATER svensker (like mye som jeg hater veldig mye annet) og gidder ikke å snakke med ham heller. Han går mye rundt i leiligheten. Lager seg mat, sitter på dataen og spiller svenske schlagere. FYFAEN!
Idag gikk det over grensen. Jeg kom hjem rundt klokken seks. I teorien skulle min samboer vært hjemme. Men hun hadde dratt på fylla i stedet. Hun orket ikke mer av svensken. Han valset rundt som det husspøkelset han er. Og jeg ignorerte ham hardt ved å spille den pinlige spotifylisten min...vel, pinlig høyt.
Tilslutt sendte jeg henne melding og sa at NÅ er det nok. Enten kommer du hjem og passer på det lille udyret av en drittunge, eller så sender du ham hjem. Så nå har han endelig kjøpt seg flybillett hjem. Og min kjære samboer har bittert igjen erfare to ting; 1. Hun må lære seg å dømme gutter etter skoene. 2. Det som skjer i syden, bør virkelig forbli i syden.
Point being; Har jeg fortalt at jeg har kjøpt meg julekuler? De er små og veldig søte.
fredag 16. oktober 2009
Kollektivt
Idag tok jeg bussen hjem fra jobb. Ikke at det er noe nytt, jeg tar stortsett alltid bussen. Bortsett fra de to gangene jeg gikk. Det er en jævli tur å gå fra lysaker til sentrum, bare så det er sagt. Å gå langs E18 som om det var en fin tursti? Ikke helt.
Favorittbussen min er 31-bussen. Den tar meg fra A til B på en behagelig måte. På samme måte som jeg foretrekker 19-trikken foran 11-trikken. Det er vanskelig helt å si hvorfor, det bare har blitt sånn. 5'ern er favorittbanen min, men det kun fordi den er lengst. JO, lengre banen er, jo større er sjansen for at jeg får sitte helt alene.
Iallefall, på bussen hjem fra jobb, mens jeg hørte på Amanda Blank feat Lykke Li med leaving you behind, mens jeg tenkte at jeg ikke ville forlate noen, men at det var stor sannsynlighet for at jeg ble forlatt så jeg en mann. Som så helt utrolig trist ut. Han satt på et ubehagelig sete, et like ved utgangen, hvor alle kan se på deg. Hvor alle ser på deg. Og han så helt utrolig trist ut. Jeg så litt på ham. Jeg fikk helt vondt inni meg. Tenkte at han som var så ensom her hvor vi alle skulel fra A til B kollektivt, hvor ensom er han når han er for seg selv?
Jeg lurer ofte på om man kan se på meg på bussen. Se om jeg har det bra. Eller om jeg har det vondt. Eller om jeg er ensom. Om jeg tydeliggjør at jeg skal hjem og gjøre ingenting. Kanskje være litt ensom. Jeg har en bekjent jeg ofte møter å 31-bussen, han pleier å spørre hva jeg skal. Jeg forteller alltid at jeg skal på jobb. Eller hjem, for å være alene. Jeg vet ikke om han tror jeg er ensom, eller om jeg sier det i en slags sarkastisk tone. Jeg vet ikke hva han tror. Men han er ok å møte på bussen.
Over til de triste menneskene igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men i større grad enn noen gang ser jeg triste mennesker i kollektivtrafikken. De sitter alene, tankene er et helt annet sted. De er apatiske. Med verdens tristeste tilstedeværelse. De gjør meg trist. Litt fordi jeg ofte føler meg sånn som dem, litt fordi jeg vet at jeg ikke kan eller ønsker å gjøre noe forskjell. Og litt fordi jeg vet at jeg smittes veldig lett negativt av menneskene rundt meg. Er du trist, blir jeg trist. Er du sur, blir jeg sur. Og sånn går karusellen. Derimot, er du glad, så blir jeg ikke nødvendigvis glad. Bare sånn for informasjonens del. Noen ganger blir jeg kanskje heller sur og litt bitter. Fordi jeg vil at alle skal ha det kjipt.
Jeg laget noen teorier om triste mennesker, som jeg ikke identifiserer meg selv med, så klart. Det er viktig å skille de triste og meg selv.
- De har ofte lissene på skoene veldig hardt knyttet igjen.
- De hører ikke på musikk.
- De konsentrerer seg ikke når de ser.
Det kunne sikkert være noe mer. Men jeg kom ikke på det i farten. Jeg tenkte på det da jeg satt på bussen. Men det er mange timer siden. Og siden jeg kom hjem har jeg irritert meg over at jeg ikke er alene hjemme, fordi den ekle, dumme og stumme sydenkjæresten til Stine er her. Jeg kan ikke fordra ham. Det kan ikke Stine heller, men hun sender ham ikke hjem av den grunn. Skulle ønske jeg var allergisk mot ham, sånn at han måtte dra med en gang. At det gjaldt liv og død.
Favorittbussen min er 31-bussen. Den tar meg fra A til B på en behagelig måte. På samme måte som jeg foretrekker 19-trikken foran 11-trikken. Det er vanskelig helt å si hvorfor, det bare har blitt sånn. 5'ern er favorittbanen min, men det kun fordi den er lengst. JO, lengre banen er, jo større er sjansen for at jeg får sitte helt alene.
Iallefall, på bussen hjem fra jobb, mens jeg hørte på Amanda Blank feat Lykke Li med leaving you behind, mens jeg tenkte at jeg ikke ville forlate noen, men at det var stor sannsynlighet for at jeg ble forlatt så jeg en mann. Som så helt utrolig trist ut. Han satt på et ubehagelig sete, et like ved utgangen, hvor alle kan se på deg. Hvor alle ser på deg. Og han så helt utrolig trist ut. Jeg så litt på ham. Jeg fikk helt vondt inni meg. Tenkte at han som var så ensom her hvor vi alle skulel fra A til B kollektivt, hvor ensom er han når han er for seg selv?
Jeg lurer ofte på om man kan se på meg på bussen. Se om jeg har det bra. Eller om jeg har det vondt. Eller om jeg er ensom. Om jeg tydeliggjør at jeg skal hjem og gjøre ingenting. Kanskje være litt ensom. Jeg har en bekjent jeg ofte møter å 31-bussen, han pleier å spørre hva jeg skal. Jeg forteller alltid at jeg skal på jobb. Eller hjem, for å være alene. Jeg vet ikke om han tror jeg er ensom, eller om jeg sier det i en slags sarkastisk tone. Jeg vet ikke hva han tror. Men han er ok å møte på bussen.
Over til de triste menneskene igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men i større grad enn noen gang ser jeg triste mennesker i kollektivtrafikken. De sitter alene, tankene er et helt annet sted. De er apatiske. Med verdens tristeste tilstedeværelse. De gjør meg trist. Litt fordi jeg ofte føler meg sånn som dem, litt fordi jeg vet at jeg ikke kan eller ønsker å gjøre noe forskjell. Og litt fordi jeg vet at jeg smittes veldig lett negativt av menneskene rundt meg. Er du trist, blir jeg trist. Er du sur, blir jeg sur. Og sånn går karusellen. Derimot, er du glad, så blir jeg ikke nødvendigvis glad. Bare sånn for informasjonens del. Noen ganger blir jeg kanskje heller sur og litt bitter. Fordi jeg vil at alle skal ha det kjipt.
Jeg laget noen teorier om triste mennesker, som jeg ikke identifiserer meg selv med, så klart. Det er viktig å skille de triste og meg selv.
- De har ofte lissene på skoene veldig hardt knyttet igjen.
- De hører ikke på musikk.
- De konsentrerer seg ikke når de ser.
Det kunne sikkert være noe mer. Men jeg kom ikke på det i farten. Jeg tenkte på det da jeg satt på bussen. Men det er mange timer siden. Og siden jeg kom hjem har jeg irritert meg over at jeg ikke er alene hjemme, fordi den ekle, dumme og stumme sydenkjæresten til Stine er her. Jeg kan ikke fordra ham. Det kan ikke Stine heller, men hun sender ham ikke hjem av den grunn. Skulle ønske jeg var allergisk mot ham, sånn at han måtte dra med en gang. At det gjaldt liv og død.
torsdag 15. oktober 2009
Fortere. Saktere.
Jeg går ofte i Bogstadveien. Jeg går opp, og jeg går ned. Jeg skal fra A til B, eller jeg skal som oftest til T-banen. Noen ganger skal jeg å chateu neuf for å møte Martin. Han er hyggelig. Han lærer meg om det norske lovverket. Også tar vi en øl. På hans regning.
De siste gangene har jeg gått på motsatt side av hvor jeg pleier. Der har jeg sett en bok i vinduet på tanum. Den heter "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Jeg liker tittelen. Og jeg liker fargene utenpå. Så jeg kjøpte den. Ikke på Tanum, jeg vet ikke om tanum er en bokbutikk jeg liker engang. Men jeg liker bokbutikken jeg kjøpte boken på enda mindre. Det var akademika. De har et usselt utvalg av bøker, men de er på skolen. Jeg hadde gavekort på tohundre kroner. Som måtte brukes idag. Og jeg tenkte litt at det var håpløst, men plutselig etter å ha saumfart bokrekkene på Akademika med fingrene i kanskje et halvt minutt fant jeg boken. Den hadde ikke like fin hylleplass som på tanum. Men det kan føles litt greit. Som at jeg visste hva jeg skulle ha.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet at boken skulle handle om. Tittelen sier meg mest at noe om eksistens. Eller om fart. Eller om å være til. Jeg vet ikke, jeg har ikke vært så opptatt av det. Ikke har jeg googlet boken heller. Det kan ødelegge hele lesergleden. Eller man kan risikere å komme inn på en analyse. NOT INTERESTED.
Mange er forøvrig interessert i analyse av boken muleum. Det er vel den tiden av året nå, hvor man skal analysere bøker og skrive en oppgave i tredje klasse på vgs. Og urovekkende mange skriver om Erlend Loe. Jeg skal ikke si noe på det. Det gjorde jeg og. Jeg skrev et 20 minutters foredrag, om Loe og hvordan mannen følte seg fremmedgjort i det postmoderne samfunnet. Jeg skulket skolen for å skrive foredraget. En torsdag og en fredag. Og jeg googlet. For å se om noen hadde skrevet noe smart. Det hadde de ikke. Jeg fikk seks.
Iallefall. "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" er en bok om en gammel dame. Jeg er bare kommet til side 19, men jeg identifiserer meg veldig mye med denne gamle damen. Det første tegnet var da det stod i boken at ".."Bestemmer meg for å begynne med dødsannonsene slik jeg pleier". Det er det mest interessante i avisen.
Men uansett, boken er litt depressiv. Den gamle damen har ikke gjort noe i livet sitt. Jeg gjør ikke noe i mitt liv. Jeg drar ville paralleller, og jeg tror jeg leser inn i min egen framtid. Det er godt og vondt på en og samme tid. Det minner meg på om at jeg hele tiden vil at tiden skal gå fort. Men så går den sakte. Og plutselig har alt gått kjempefort. Men samme det. Jeg hører på East 17.
Forfatteren heter forresten Kjerst Annesdatter Skomsvold. Jeg vet ikke noe om henne, men jeg sjekket henne på skattelistene. Hun har høyere inntekt enn meg. Og høyere formue. Men vi betaler det samme i skatt. Interessant.
De siste gangene har jeg gått på motsatt side av hvor jeg pleier. Der har jeg sett en bok i vinduet på tanum. Den heter "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Jeg liker tittelen. Og jeg liker fargene utenpå. Så jeg kjøpte den. Ikke på Tanum, jeg vet ikke om tanum er en bokbutikk jeg liker engang. Men jeg liker bokbutikken jeg kjøpte boken på enda mindre. Det var akademika. De har et usselt utvalg av bøker, men de er på skolen. Jeg hadde gavekort på tohundre kroner. Som måtte brukes idag. Og jeg tenkte litt at det var håpløst, men plutselig etter å ha saumfart bokrekkene på Akademika med fingrene i kanskje et halvt minutt fant jeg boken. Den hadde ikke like fin hylleplass som på tanum. Men det kan føles litt greit. Som at jeg visste hva jeg skulle ha.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet at boken skulle handle om. Tittelen sier meg mest at noe om eksistens. Eller om fart. Eller om å være til. Jeg vet ikke, jeg har ikke vært så opptatt av det. Ikke har jeg googlet boken heller. Det kan ødelegge hele lesergleden. Eller man kan risikere å komme inn på en analyse. NOT INTERESTED.
Mange er forøvrig interessert i analyse av boken muleum. Det er vel den tiden av året nå, hvor man skal analysere bøker og skrive en oppgave i tredje klasse på vgs. Og urovekkende mange skriver om Erlend Loe. Jeg skal ikke si noe på det. Det gjorde jeg og. Jeg skrev et 20 minutters foredrag, om Loe og hvordan mannen følte seg fremmedgjort i det postmoderne samfunnet. Jeg skulket skolen for å skrive foredraget. En torsdag og en fredag. Og jeg googlet. For å se om noen hadde skrevet noe smart. Det hadde de ikke. Jeg fikk seks.
Iallefall. "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" er en bok om en gammel dame. Jeg er bare kommet til side 19, men jeg identifiserer meg veldig mye med denne gamle damen. Det første tegnet var da det stod i boken at ".."Bestemmer meg for å begynne med dødsannonsene slik jeg pleier". Det er det mest interessante i avisen.
Men uansett, boken er litt depressiv. Den gamle damen har ikke gjort noe i livet sitt. Jeg gjør ikke noe i mitt liv. Jeg drar ville paralleller, og jeg tror jeg leser inn i min egen framtid. Det er godt og vondt på en og samme tid. Det minner meg på om at jeg hele tiden vil at tiden skal gå fort. Men så går den sakte. Og plutselig har alt gått kjempefort. Men samme det. Jeg hører på East 17.
Forfatteren heter forresten Kjerst Annesdatter Skomsvold. Jeg vet ikke noe om henne, men jeg sjekket henne på skattelistene. Hun har høyere inntekt enn meg. Og høyere formue. Men vi betaler det samme i skatt. Interessant.
tirsdag 13. oktober 2009
Sånn skulle alle dager vært!
Idag har vært en bra dag. Når man ser bort fra at jeg sovnet i forelesning da læreren dro fram et excelark og begynte å score, som det visstnok heter. Og at jeg hadde glemt boken i det faget vi skulle jobbe med. Og at lunsjen min var dritt.
Jeg var med Kari på fotoshoot! Jeg har skrevet det ordet 3 ganger idag, på tre ulike måter. Jeg vet ikke hva som er riktig, og ærlig talt så bryr jeg meg ikke. Så ikke kommenter det. Iallefall. Jeg tok mitt første oslobilde. Det så ca slik ut:
Dette er rådhuset. Hvor Rybak's grand prix melodi(hvor jeg forutså seieren allerede 14. Mai, bare søk deg bakover i bloggen!!) spilles hver halvtime eller noe.
Jeg fikk sitte i baksetet på en bil. Noe som er sykt stort, ettersom at jeg utelukkende bruker kollektiv trafikk!
Så blid og fornøyd. I baksetet. Apropos dette med kollektivtrafikk, jeg er ikke kjent i Oslo, så hver gang vi skulle fra et sted til et annet måtte vi følge ruten til noe kollektivt. Som oftest var det trikken, for det er lett å vite hvor den går.
Så skulle Kari ta biler av Bjørn Sundquist. Ja, han i Død Snø. Ja, han i stortsett de fleste Tommy Wirkola filmer (dette var et fakta jeg ikke har dobbeltsjekket). Kari er veldig flink, og får ta bilder av de beste. (www.karitonseth.com, siden du er så innmari nysgjerrig).
Her er de i aksjon. Kari til høyre, og Bjørn til venstre. Jeg som en starstruck liten fan som tar snikfoto. Men på en annen side, som Bjørn sa angående utdannelsen min; "Det er viktig at dere kontorrotter kommer dere ut i felten og ser hvordan vi arbeider!" (Ikke helt ordrett, Bjørn er tross alt fra Hammerfest. Verdens nordligste by. Ikke helt sant, men de har beholdt den tittelen.)
Etterpå brukte vi en time på å finne parkering. Gratis parkering. For det finnes noen av dem i Oslo også. Så vet du det til neste gang du leter.
Jeg var med Kari på fotoshoot! Jeg har skrevet det ordet 3 ganger idag, på tre ulike måter. Jeg vet ikke hva som er riktig, og ærlig talt så bryr jeg meg ikke. Så ikke kommenter det. Iallefall. Jeg tok mitt første oslobilde. Det så ca slik ut:
Dette er rådhuset. Hvor Rybak's grand prix melodi(hvor jeg forutså seieren allerede 14. Mai, bare søk deg bakover i bloggen!!) spilles hver halvtime eller noe. Jeg fikk sitte i baksetet på en bil. Noe som er sykt stort, ettersom at jeg utelukkende bruker kollektiv trafikk!
Så blid og fornøyd. I baksetet. Apropos dette med kollektivtrafikk, jeg er ikke kjent i Oslo, så hver gang vi skulle fra et sted til et annet måtte vi følge ruten til noe kollektivt. Som oftest var det trikken, for det er lett å vite hvor den går. Så skulle Kari ta biler av Bjørn Sundquist. Ja, han i Død Snø. Ja, han i stortsett de fleste Tommy Wirkola filmer (dette var et fakta jeg ikke har dobbeltsjekket). Kari er veldig flink, og får ta bilder av de beste. (www.karitonseth.com, siden du er så innmari nysgjerrig).
Her er de i aksjon. Kari til høyre, og Bjørn til venstre. Jeg som en starstruck liten fan som tar snikfoto. Men på en annen side, som Bjørn sa angående utdannelsen min; "Det er viktig at dere kontorrotter kommer dere ut i felten og ser hvordan vi arbeider!" (Ikke helt ordrett, Bjørn er tross alt fra Hammerfest. Verdens nordligste by. Ikke helt sant, men de har beholdt den tittelen.)Etterpå brukte vi en time på å finne parkering. Gratis parkering. For det finnes noen av dem i Oslo også. Så vet du det til neste gang du leter.
søndag 11. oktober 2009
Google me! pt.3
Det er inn med serier. Min er egen og spesiell. Slik som meg. Og folk slutter aldri å google, takk gud for det.
1.odderøya gjenferd
Eneste spøkelse jeg kjenner til å Odderøya er Quartfestivalen. Hehe.
2.er jeg interessant
Sikkert ikke, siden du googlet det. Men jeg er! :)
3.ohingrid, blogg
Dette er det mest brukte søkeordet for å komme inn på bloggen min. Jeg har faktisk fått min første faste leser som ikke allerede er en følger på bloggen. HOORAY!
4.jeg har spist
Det har jeg og. Og nå har jeg vondt i magen og kjenner at den vokser. Og jeg blir feit og fin. Eller stygg, slik jeg velger å se det.
5.tom for bakepapir
Vel, prøv spray eller dekk formen med smør. Hilsen husmorfaen
6.ingrid molde
Det er ingen Ingrid i Molde. Det er en Tine, men synes ikke vi skal gi henne for mye kreds for å ha flyttet til verdens ytterkant. Selv om hun har en venn som heter Didrik. ..Som er en mer venn enn jeg har.
7.fjellsko stinker
Hvorfor lurer man på dette? Kjøp dine egne og sjekk? Forøvrig, idag var det en utlending i fjellsko på loppisen jeg var på som lurte på om han kunne bruke skisko som fjellsko. Jentene på loppisene tenkte bare $$$ og sa; "Well...Of course!"
8.trondheim+student+venneløs
Hei skal vi bli venner? Bill.Mrk oslo+student+venneløs
9.hvordan skrive semesteroppgave
Ta deg en øl, et glass vin eller noe annet med alkohol i. La fantasien flyte og slå opp fremmedord i pensum. Det er ikke verre.
10.1 par shakere tilbud
Shake, shake, shake! Seriøst. Er dette noka-dietten? Give it up. Få spiseforstyrrelser. Eneste slankemetoden som er varig. YOU GO GIRL!
11.fjerne nettspor
Tja, jeg ville gått på historikk>vis all historikk> merket alle nettsopr jeg ville fjerne, høyreklikket og valgt; slett. Vet ikke om det fjerner alle nettspor, men et fjerner iallefall tilstrekkelig for meg.
12. blåmerker
Blå merker på kroppen som kommer fra to ting. Voldelig kjæreste, eller voldelig alkohol.
13.somaliere ingrid stinker
Tine, PLIS slutt å google dette. Jeg får angst!
1.odderøya gjenferd
Eneste spøkelse jeg kjenner til å Odderøya er Quartfestivalen. Hehe.
2.er jeg interessant
Sikkert ikke, siden du googlet det. Men jeg er! :)
3.ohingrid, blogg
Dette er det mest brukte søkeordet for å komme inn på bloggen min. Jeg har faktisk fått min første faste leser som ikke allerede er en følger på bloggen. HOORAY!
4.jeg har spist
Det har jeg og. Og nå har jeg vondt i magen og kjenner at den vokser. Og jeg blir feit og fin. Eller stygg, slik jeg velger å se det.
5.tom for bakepapir
Vel, prøv spray eller dekk formen med smør. Hilsen husmorfaen
6.ingrid molde
Det er ingen Ingrid i Molde. Det er en Tine, men synes ikke vi skal gi henne for mye kreds for å ha flyttet til verdens ytterkant. Selv om hun har en venn som heter Didrik. ..Som er en mer venn enn jeg har.
7.fjellsko stinker
Hvorfor lurer man på dette? Kjøp dine egne og sjekk? Forøvrig, idag var det en utlending i fjellsko på loppisen jeg var på som lurte på om han kunne bruke skisko som fjellsko. Jentene på loppisene tenkte bare $$$ og sa; "Well...Of course!"
8.trondheim+student+venneløs
Hei skal vi bli venner? Bill.Mrk oslo+student+venneløs
9.hvordan skrive semesteroppgave
Ta deg en øl, et glass vin eller noe annet med alkohol i. La fantasien flyte og slå opp fremmedord i pensum. Det er ikke verre.
10.1 par shakere tilbud
Shake, shake, shake! Seriøst. Er dette noka-dietten? Give it up. Få spiseforstyrrelser. Eneste slankemetoden som er varig. YOU GO GIRL!
11.fjerne nettspor
Tja, jeg ville gått på historikk>vis all historikk> merket alle nettsopr jeg ville fjerne, høyreklikket og valgt; slett. Vet ikke om det fjerner alle nettspor, men et fjerner iallefall tilstrekkelig for meg.
12. blåmerker
Blå merker på kroppen som kommer fra to ting. Voldelig kjæreste, eller voldelig alkohol.
13.somaliere ingrid stinker
Tine, PLIS slutt å google dette. Jeg får angst!
Hver dag i mange måneder har jeg gått og ventet.
Jeg venter ennå. Jeg venter på den dagen jeg skal levere inn bacheloroppgaven min. Og flytte bort.
Men det var ikke det jeg ville snakke om. Jeg vil snakke om hva jeg har gjort idag.
Jeg har vært på plantasjen, denne fantastiske butikken har åpent på søndager. De har fugler og de har fisk.
Jeg var med Kari. Søte Kari. Kort sagt. Kanskje jeg skal begynne å lage etiketter? Think SO!
Iallefall, målet for turen var å kjøpe nisser. Hagenisser. Hehe, jeg skrev først hagenusser. Det hadde vært fett å ha. Vi fant nisser. Vi fant tre passende, og Kari kjøpte alle tre. Så nå er hun trebarnsmor. Det er søtt. Det gjør seg, og som moren hennes sier; "Kari, alt det snakket ditt om hund er bare et skalkeskjul for at du vil ha barn". Kari er en karrierekvinne.
Nok om det. Har du noen gang googlet drittbyen oslo? Det har jeg. Etter tips fra noen andre som googlet det for å komme inn på min blogg. Så her er de beste sitatene jeg har funnet om drittbyen Oslo.
"glad jeg skal flytte fra denne drittbyen oslo!"
..preach!
"Muslim-drittbyen Oslo"
...HEHE!! Vedkommende glemte å nevne somalierne.
"Sinnataggen er sint fordi han bor i drittbyen Oslo"
..Så det er derfor han er sinna?
"Christiania het vel drittbyen før, men jeg sier bare: Same shit, new wrapping. Oslo er rett og slett den soleklart styggeste byen jeg noensinne har besøkt."
..Fineste reisereferatet ever written. Dette er det første jeg leser, men det er ikke relevant.
"Oslo-er-en-drittby-Tommy."
..Skal godt gjøres å ha DET kallenavnet!
"Oslo er rett og seltt blitt en bedriten drittby stappa full av alt mulig slags svart pakk"
...Den var sikkert bdriten før pakket kom også. Finnes hvitt pakk også, vet du!
"Oslo er en ræva by når det gjelder uteliv.. Fytti katta så elendig som den drittbyen er"
..Akk, så sant så sant. Enda en grunn til å være edru!
Litt om min dag. Fortell om din da?
Men det var ikke det jeg ville snakke om. Jeg vil snakke om hva jeg har gjort idag.
Jeg har vært på plantasjen, denne fantastiske butikken har åpent på søndager. De har fugler og de har fisk.
Jeg var med Kari. Søte Kari. Kort sagt. Kanskje jeg skal begynne å lage etiketter? Think SO!
Iallefall, målet for turen var å kjøpe nisser. Hagenisser. Hehe, jeg skrev først hagenusser. Det hadde vært fett å ha. Vi fant nisser. Vi fant tre passende, og Kari kjøpte alle tre. Så nå er hun trebarnsmor. Det er søtt. Det gjør seg, og som moren hennes sier; "Kari, alt det snakket ditt om hund er bare et skalkeskjul for at du vil ha barn". Kari er en karrierekvinne.
Nok om det. Har du noen gang googlet drittbyen oslo? Det har jeg. Etter tips fra noen andre som googlet det for å komme inn på min blogg. Så her er de beste sitatene jeg har funnet om drittbyen Oslo.
"glad jeg skal flytte fra denne drittbyen oslo!"
..preach!
"Muslim-drittbyen Oslo"
...HEHE!! Vedkommende glemte å nevne somalierne.
"Sinnataggen er sint fordi han bor i drittbyen Oslo"
..Så det er derfor han er sinna?
"Christiania het vel drittbyen før, men jeg sier bare: Same shit, new wrapping. Oslo er rett og slett den soleklart styggeste byen jeg noensinne har besøkt."
..Fineste reisereferatet ever written. Dette er det første jeg leser, men det er ikke relevant.
"Oslo-er-en-drittby-Tommy."
..Skal godt gjøres å ha DET kallenavnet!
"Oslo er rett og seltt blitt en bedriten drittby stappa full av alt mulig slags svart pakk"
...Den var sikkert bdriten før pakket kom også. Finnes hvitt pakk også, vet du!
"Oslo er en ræva by når det gjelder uteliv.. Fytti katta så elendig som den drittbyen er"
..Akk, så sant så sant. Enda en grunn til å være edru!
Litt om min dag. Fortell om din da?
lørdag 10. oktober 2009
Jeg liker
når jeg ikke er invitert til middag i mitt eget hjem.
Og må vente til de har spist ferdig før jeg kan lage min egen mat.
Og må vente til de har spist ferdig før jeg kan lage min egen mat.
torsdag 1. oktober 2009
Når utviklingen går feil vei.
Da jeg kom hjem i sted spurte mamma om jeg hadde spotify. For hun hadde oppdaget verdens mest fantastiske program. ..Og om jeg ikke hadde det, så hadde hun masse invites til spotify.
Takk, min første invite til noe fint og fantastisk, får jeg av min egen mor.
Så om du trenger en spotify invite, gi en lyd. Min mor har mange! :)
Takk, min første invite til noe fint og fantastisk, får jeg av min egen mor.
Så om du trenger en spotify invite, gi en lyd. Min mor har mange! :)
mandag 28. september 2009
Jeg burde dra lesere på å være så aktiv som jeg er idag.
Det er ikke mye jeg liker med rommet mitt. Jeg har ikke noe hjemmefølelse her, så jeg bryr meg ikke så mye. Men jeg sover godt om nettene, det er jo igrunn det viktigste?
Men den ene tingen jeg faktisk ER fornøyd med er oppsettet mitt av bøker;
Men den ene tingen jeg faktisk ER fornøyd med er oppsettet mitt av bøker;
God stemning på skolen
Idag skriver vi presentasjon. Det vi er mest opptatt er hvordan layouten på powerpointen skal se ut. Vi vet å bry oss om de viktige tingene, uten tvil.
Iver. Glede. Litt angst. ..Kort sagt; et mindre fint bilde av to søtiser.
Iver. Glede. Litt angst. ..Kort sagt; et mindre fint bilde av to søtiser.
tirsdag 22. september 2009
Ny kunnskap
Idag har vært en av de verste dagene i mitt liv. Forøvrig mener jeg at hver dag er den verste dagen i mitt liv. Men idag. Idag topper mye. Mest sannsynlig alt.
Det hele begynt igår, mens jeg og Trine satt på skolen og forsøkte å gjøre ferdig en powerpoint presentasjon om ulike kulturbransjer. Jeg var apatisk og syntes synd i meg selv, Trine orket ike å gjøre så mye ut av det hele. Vi hadde jo valgt en fin standard powerpoint og var godt fornøyd med fargene. Og samtidig var vi enige om at dette ikke skulle være noe stort, så vi kunne egentlig bare ta det rolig. Presentasjonen hadde ingenting å si for karakteren vår, og læreren hadde gitt tydelig uttrykk for at det ikke var noen vits i å ta for hardt i. Neinei.
Idag da vi kom på skolen var hele presentasjonsgruppen nervøs. Jeg er sjelden nervøs for framføringer. Ingen hører etter og ingen bryr seg om hva som blir sagt. Men idag. Var det noe i magen som sa; OHNO! Dette var en følelse hele gruppen satt med. Bortsett fra en jente, men hun mistenker jeg ofte at er følelsesløs.
Før vi skal presentere, forteller foreleser at akkurat idag, dagen VI skal framføre så har studieansvarlig betemt seg for å komme å høre på. Hun har laget oppgaven, og var interessert i å se hvordan vi hadde øøst oppgaven. Åh, herregud. HER er OHNO! Magen har alt sagt ifra, og man skal aldri ignorere en kvinnes intuisjon. Men nå har vi gjort det det. Og det er bare å kjøre på.
Så vi kjører på med framføringen. Drar noen vitser, og skjuler så godt vi kan at vi er ganske likegyldige til hele oppgaven. Vi føler at alt har gått helt greit, det var ikke noen A oppgave, kanskje heller ikke en B oppgave. Men hvem bryr seg, den skulle jo ikke telle.
I det vi er på vei for å sette oss igjen steiler studieansvarlig. Hun har spørsmål. Hun har mange spørsmål. Foreleseren sier at vi venter med spørsmål til neste gruppe har framført.
Så kommer det. Vi blir beordret oppigjen på kateteret. Studieveileder vil se powerpointen vår en gang til (OHNO!!!!!!!!!!!! var vel den generelle tanken innad gruppen). Og hun har mye å klage på. Nærmest før hun har faktisk spurt oss hva vi har ment med det vi har skrevet begynner hun å kritisere oss. Vi får ingen mulighet til å forsvare oss. Før hun forteller at vi har vært for generelle. Vi har ikke tatt hensyn til at det finnes flere ulike nivåer innenfor de ulike bransjene. Og hun er ikke forsiktig med ordbruken sin. Vi blir regelrett grillet foran hele klassen. Hun forteller at det er tydelig at vi ikke har forstått verken oppgaven, eller fagene. Og spøker med at vi er nok de som trekker ned karaktersnittet i klassen (Hun sa det ikke helt sånn, men indirekte. Og det er forøvrig ikke sant, men hun kjenner oss nok ikke på studentnumre. Hun ser ikke ut til å bry seg heller). Mens vi forsøker å forsvare oss, med at vi har tatt et generelt utgangspunkt og tatt forelesers påstand om at det ikke var noen big deal bokstavlig.
I 15 minutter, slide for slide forteller studieansvarlig hvor utrolig uintelligente vi er. Hvor lite vi forstår. Og regelrett driter oss ut foran klassen. Samtlige av oss koker, for det var ikke slik vi var blitt fortalt at vi skulle dømmes for det arbeidet vi hadde gjort. Det var nesten uvirkelig, og det eneste vi kan gjøre er å se på medelevenes sjokkerte ansikter mens studieansvarlig legger ut. Jeg tror jeg aldri har fått så mye medlidenhet fra mine medelever i hele mitt liv. Mens jeg samtidig koker innvendig og føler at jeg ikke har noe jeg skulle gjort i studiet mitt.
Selv når medelevene våre forsøker å forsvare oss og vår oppgave blir de slaktet av studieansvarlig. Og tilslutt tør ingen å si verken det ene eller det andre, da alt framstår som galt, galt, GALT i hennes øyne. Vi vet ingenting- og det er ingen grunn til å forsøke å komme med noe konstruktivt.
Så om jeg ikke var utmattet og skoledrept fra før av. ...Så er jeg det iallefall nå.
Det var rart å gå ut av klasserommet sammen med de andre, og faktisk skjelve, svette og være så sint og lei seg på en gang. ..Plutselig forstår jeg hvorfor folk blir sykmeldt på grunn av mentale påkjenninger. Det er ikke bare-bare å bli grillet kollektivt. Det er ikke bare-bare å ta imot den dritten man får servert, og samtidig "ikke ta det personlig".
Og sist men ikke minst, jeg forstår endelig hvordan uttrykket å bli grillet føles. Man blir faktisk så varm i kroppen at det er vanskelig å ta stilling til noe annet enn hvordan man skal forsøke å "ikke ta det personlig".
Det hele begynt igår, mens jeg og Trine satt på skolen og forsøkte å gjøre ferdig en powerpoint presentasjon om ulike kulturbransjer. Jeg var apatisk og syntes synd i meg selv, Trine orket ike å gjøre så mye ut av det hele. Vi hadde jo valgt en fin standard powerpoint og var godt fornøyd med fargene. Og samtidig var vi enige om at dette ikke skulle være noe stort, så vi kunne egentlig bare ta det rolig. Presentasjonen hadde ingenting å si for karakteren vår, og læreren hadde gitt tydelig uttrykk for at det ikke var noen vits i å ta for hardt i. Neinei.
Idag da vi kom på skolen var hele presentasjonsgruppen nervøs. Jeg er sjelden nervøs for framføringer. Ingen hører etter og ingen bryr seg om hva som blir sagt. Men idag. Var det noe i magen som sa; OHNO! Dette var en følelse hele gruppen satt med. Bortsett fra en jente, men hun mistenker jeg ofte at er følelsesløs.
Før vi skal presentere, forteller foreleser at akkurat idag, dagen VI skal framføre så har studieansvarlig betemt seg for å komme å høre på. Hun har laget oppgaven, og var interessert i å se hvordan vi hadde øøst oppgaven. Åh, herregud. HER er OHNO! Magen har alt sagt ifra, og man skal aldri ignorere en kvinnes intuisjon. Men nå har vi gjort det det. Og det er bare å kjøre på.
Så vi kjører på med framføringen. Drar noen vitser, og skjuler så godt vi kan at vi er ganske likegyldige til hele oppgaven. Vi føler at alt har gått helt greit, det var ikke noen A oppgave, kanskje heller ikke en B oppgave. Men hvem bryr seg, den skulle jo ikke telle.
I det vi er på vei for å sette oss igjen steiler studieansvarlig. Hun har spørsmål. Hun har mange spørsmål. Foreleseren sier at vi venter med spørsmål til neste gruppe har framført.
Så kommer det. Vi blir beordret oppigjen på kateteret. Studieveileder vil se powerpointen vår en gang til (OHNO!!!!!!!!!!!! var vel den generelle tanken innad gruppen). Og hun har mye å klage på. Nærmest før hun har faktisk spurt oss hva vi har ment med det vi har skrevet begynner hun å kritisere oss. Vi får ingen mulighet til å forsvare oss. Før hun forteller at vi har vært for generelle. Vi har ikke tatt hensyn til at det finnes flere ulike nivåer innenfor de ulike bransjene. Og hun er ikke forsiktig med ordbruken sin. Vi blir regelrett grillet foran hele klassen. Hun forteller at det er tydelig at vi ikke har forstått verken oppgaven, eller fagene. Og spøker med at vi er nok de som trekker ned karaktersnittet i klassen (Hun sa det ikke helt sånn, men indirekte. Og det er forøvrig ikke sant, men hun kjenner oss nok ikke på studentnumre. Hun ser ikke ut til å bry seg heller). Mens vi forsøker å forsvare oss, med at vi har tatt et generelt utgangspunkt og tatt forelesers påstand om at det ikke var noen big deal bokstavlig.
I 15 minutter, slide for slide forteller studieansvarlig hvor utrolig uintelligente vi er. Hvor lite vi forstår. Og regelrett driter oss ut foran klassen. Samtlige av oss koker, for det var ikke slik vi var blitt fortalt at vi skulle dømmes for det arbeidet vi hadde gjort. Det var nesten uvirkelig, og det eneste vi kan gjøre er å se på medelevenes sjokkerte ansikter mens studieansvarlig legger ut. Jeg tror jeg aldri har fått så mye medlidenhet fra mine medelever i hele mitt liv. Mens jeg samtidig koker innvendig og føler at jeg ikke har noe jeg skulle gjort i studiet mitt.
Selv når medelevene våre forsøker å forsvare oss og vår oppgave blir de slaktet av studieansvarlig. Og tilslutt tør ingen å si verken det ene eller det andre, da alt framstår som galt, galt, GALT i hennes øyne. Vi vet ingenting- og det er ingen grunn til å forsøke å komme med noe konstruktivt.
Så om jeg ikke var utmattet og skoledrept fra før av. ...Så er jeg det iallefall nå.
Det var rart å gå ut av klasserommet sammen med de andre, og faktisk skjelve, svette og være så sint og lei seg på en gang. ..Plutselig forstår jeg hvorfor folk blir sykmeldt på grunn av mentale påkjenninger. Det er ikke bare-bare å bli grillet kollektivt. Det er ikke bare-bare å ta imot den dritten man får servert, og samtidig "ikke ta det personlig".
Og sist men ikke minst, jeg forstår endelig hvordan uttrykket å bli grillet føles. Man blir faktisk så varm i kroppen at det er vanskelig å ta stilling til noe annet enn hvordan man skal forsøke å "ikke ta det personlig".
Abonner på:
Innlegg (Atom)