tirsdag 29. desember 2009

Katten døde.

Katten min har dødd. Nå var den strengt talt ikke min katt de siste årene, ettersom at jeg bosatte meg i byen-for-ensomme-sjeler. Som tidligere nevnt oppførte den seg rart; sleiket den ivrig på peisen og utviklet spiseforstyrrelser. Rart at noen kan la være å spise så god mat som vi har i julen. Eller, katten fikk det samme uansett. Tørrfor for seniorkatter og våtmat med tunfisk eller noe-annet-smak. ...Alt så ut som lapskaus, så jeg forstår egentlig godt at hun ikke spiste det.

Idag, mens jeg nektet å stå opp fordi jeg var våken ALTFOR lenge i natt dro pappa til dyrelegen. Jeg skriver dyrelegen fordi jeg ikke klarte å stave det ordet på v. Haha. Jeg innrømmer. Iallefall. Pappa fortalte at for første gang noen sinne så gikk katten frivillig inn i buret sitt. Litt som at hun visste hva som skulle skje. Det viste seg at pusen har fått kreft. Hun hadde litt kreft i magen, og litt kreft i tarmen. Kreftsvulsten lå i veien slik at hun ikke fikk spist. Så hun hadde visstnok ingen spiseforstyrrelse likevel.

Det var litt trist. Jeg tror det var mest trist for pappa. Han var egentlig den eneste som likte å klappe på henne. Sånn ofte. Jeg klappet bare på henne når jeg vil kverke noe mykt. Det er litt rart. Det er litt tomt i huset på en måte. Selv om katten ikke har gjort annet enn å ligge i en ball på diverse stoler i det siste, så er det liksom litt rart at hun ikke gjør det lengre. Også av kreft da!? ..Hvor mange e-stoffer ER det egentlig i den kattematen?

Jaja. Som en liten glede i det hele så var dyrelegen en ungdomsskolevenninne av meg som kjente igjen katten. Tror pappa digga det litt. Som om katten var litt kjendis. Jeg ville ikke ha detaljene fra avlivningen, gudbedre. Jeg er litt menneskelig. Men pappa sa det var en fin avslutning. Eller, iallefall så fin avslutning man kan få med en katt som nettopp har blitt operert, sydd sammen igjen og fått dødsdommen.

Så. Vil i fred Mips <3 (det rare navnet kommer av at pappa mente katten lignet på katten til postmann Pat, som han igjen mente het Mips og ikke Miss. Det var en miss. Høhø).










15.03.1994-28.12.2009

3 kommentarer:

Ghost of Goldwater sa...

Litt bittert å ha en ungdomsskolevenninne som er veterinær (ja, jeg kan stave ordet)?

ingrid sa...

Igrunn ikke? Jeg tror ikke hun er lykkelig av den grunn.

Kari Tønseth sa...

:( :(