Voices of facebook

Ofte, gjerne litt for ofte sitter jeg og søker meg rundt på facebook. Det er ingen hemmelighet at alle mine facernvenner, som nå strekker seg over tja 300 personer, er ganske uinteressante. Noen ganger vil jeg slette dem og legge til en masse glamourmodeller. Jeg kjenner nemlig ikke en eneste glamourmodell. Faen. Også nå, midt mellom kakebakingen og leking med tanken på å riste litt på alle julegavene hjemme sitter jeg på facebook igjen. Alle maser om jul. Jul meg her, og jul meg der. Jeg har ikke lyst å fire jul i år, men det har jeg kanskje klart å trykke inn i alle innlegg. Jeg har mest ikke lyst fordi jeg ikke har lagt sjel i julegavene mine, bortsett fra de til meg selv. De er dritfine. Og jeg kommer til å bli dritglad. Jeg er jævli glad for det. Men sant, de kan jeg åpne mens jeg ligger i sengen min og ser på film og spiser uante mengder med sjokolade fra rema1000.

Iallefall, jeg skulle snakke om facebook. Og menneskene på facebook. Jeg er flink til å finne folk på facebook. Eller jeg liker iallefall å tro det. Jeg var fascinert da jeg fant en jeg kun visste fornavnet på. Men jeg er fortsatt forundret over at jeg ikke finner mitt to år gamle one-night-stand som jeg fortsatt innimellom lurer på om er kjekk. Han het iallefall Trygve, alle kort peker da imot. Men han hadde fine sko. Fine sko er relativt, jeg var allerede stupdritings da vi møttes. MEN IALLEFALL! Herregud, det er som om jeg ikke får utspring for ting jeg vil si idag. HELVETE! Jeg trenger en ny venn som kan lytte på alt jeg sier. Hele tiden.

En på jobben min, har i likhet med 25% av resten av facebook en julerelatert status. Og hun skriver noe så dypt som: Prøver desperat og prøve å finne julestemningen.. det har jammen meg gjemt seg godt i år...! Hehe, jeg måtte reskrive setningen og ble helt kvaaaaalm av setningsoppbyggingen. Så har hun fått et svar som lyder: Jula er ikke festlig i år... :-( Og her, finner jeg fram i det sentimentale i meg og tenker, oh noo! Noen har mistet noen som var dem kjær. Så surt i disse førjulstider. Så utrolig trist. Og min facernvenninne, har mye forståelse og besvarer den ikke festlige julerelaterte kommentaren med; "Det skjønner jeg vennen! Tenker masse på deg om dagen! Du får tenke på hvor fint hun hadde det hos deg mens hun levde og at hun har det godt der hun er nå." Og jeg får litt raske assosiasjoner til at noen har mistet en liten jente. Ugh. Dette var jo DET jeg trengte når jeg synes at alt suger, at noen faktisk HAR det verre enn meg. Så jeg, som den sniken jeg er, går inn på vedkommendes facebook for å finne ut mer om vedkommende som har dødd.

Det som har dødd er en katt! En katt! SERIØST! EN KATT!? Hvem bryr seg om katter, hvor stor uttelling har deres tilstedeværelse ved jul? Tydeligvis større for noen.

Dagens visord; Katten min ligger også for døden, jeg har det fortsatt verst.