lørdag 17. oktober 2009

Det som skjer i syden bør forbli i syden.

Det er ikke til å kimse av at det som skjer i syden, bør forbli i syden. Møtte du drømmesvensken? Klinte du med en 40 åring? Er rompen din på vg.no? Det er mange grunner til at det som skjer når man reiser til sydligere strøk bør være vage minner fra en ferie. Min samboer har akkurat fått oppleve det.

Hun var i syden i sommer, noe hun forøvrig er hvert år. For å drikke paraplydrinker, bli brunere enn meg, gå i samtlige turistfeller og ikke forstå hvor 10.000 kroner bli av, for alt skulle jo være så billig i syden!?

Iallefall. Denne sommeren var spesiell. For hun møtte nemlig en fyr. En svenske. Han jobbet som innkaster på et utested som i Norge muligens ville tilsvart ...tja, hva heter disse 18-års stedene nå igjen? Iallefall, jeg velger Fridays. Høy partyfaktor, lav intelligens og ikke minst stygge sko. For å ikke nevne åpne skjorter, linbukser og sprutrøde forbrente ansikt. Noe ala dette: (stjælt fra google)

I varmens hete, fant min samboer drømmesvensken. Han er 20 år. De hadde de gode samtalene. Hun snakket, han lyttet. Han hadde sikkert linbukser og stygge sko. Jeg vet forresten at han hadde stygge sko. De var et. De badet sammen i sjøen på dagtid, hun hang rundt ham som innkaster ved kveldstid. Det ble tatt bilder mens de koste seg i sjøen. Jeg og samboeren min fant bilder på facebooken hans av at han koste seg med andre jenter i sjøen også, men idyllen. De klamme kveldene. De fine kveldene. De holdt sikkert hender. Og klinte innimellom, når samboeren min ikke snakket. Han fortalte om de mulige kjønnssykdommene sine. Alt var fryd og gammen.

Så gikk det en uke. Det gikk to. Det gikk faktisk seks. De snakket sporadisk sammen. Hun sendte sms, han svarte innimellom. Plutselig en dag så var han i oslo. Den tjueårige svenske drømmegutten. Han ville besøke , og han hadde kjøpt enveisbillett. De første dagene var supre, han ble full og øynene hans svømte. Han forstod ikke hva noen av oss andre sa. Min samboer oversatte alt vi sa til svensk. Og ham sa "mmm".

Plutselig en dag, innser min samboer at det er bare hun som snakker. HUn snakker til en vegg. Hun innser at hun har en 20 årig drittunge på besøk. Hun innser og, at nå som det meste av brunfargen hans er borte. At han heller egentlig ikke er noe kjekk. Ordrett; "Den fysiske tiltrekningen er borte!". Og han er lavere enn henne. Og han spør ikke om hun har det bra. Og jeg har sett at begge parene med sko han har med seg er helt grufulle! Jeg ville aldri TATT i en gutt med så stygge sko.

Så min samboer slutter tvert å snakke med sydenkjæresten sin. Hun får stresskviser, hodepine og alt som verre er; en påstått mensen, sånn at de ikke kan ha mer sex. Hun tar på seg ekstra vakter på jobben, og jobber 9 timers skift. Hun gjør ALT for å unngå ham.

Igjen sitter den svenske guttungen. Egentlig har jeg ikke lagt så mye merke til ham, fordi jeg har vært opptatt med mitt. Han er på en måte som å ha et husspøkelse. Han sier ingenting, og jeg HATER svensker (like mye som jeg hater veldig mye annet) og gidder ikke å snakke med ham heller. Han går mye rundt i leiligheten. Lager seg mat, sitter på dataen og spiller svenske schlagere. FYFAEN!

Idag gikk det over grensen. Jeg kom hjem rundt klokken seks. I teorien skulle min samboer vært hjemme. Men hun hadde dratt på fylla i stedet. Hun orket ikke mer av svensken. Han valset rundt som det husspøkelset han er. Og jeg ignorerte ham hardt ved å spille den pinlige spotifylisten min...vel, pinlig høyt.

Tilslutt sendte jeg henne melding og sa at NÅ er det nok. Enten kommer du hjem og passer på det lille udyret av en drittunge, eller så sender du ham hjem. Så nå har han endelig kjøpt seg flybillett hjem. Og min kjære samboer har bittert igjen erfare to ting; 1. Hun må lære seg å dømme gutter etter skoene. 2. Det som skjer i syden, bør virkelig forbli i syden.

Point being; Har jeg fortalt at jeg har kjøpt meg julekuler? De er små og veldig søte.

11 kommentarer:

Ghost of Goldwater sa...

Også lurer folk på hvorfor jeg er avholdsmann...

ingrid sa...

Det har jeg også blitt. Folk bare ler det bort.

Nå er jeg ikke helt avholds. Men det holder med et glass vin. Eller en øl.

Og sånn har det fungert i 13 dager nå, og jeg trives godt med det.

Liker du ikke smaken?

Ghost of Goldwater sa...

Nei, ikke den heller. Men prinsipielt har jeg intet behov for å sløve hjernen med giftstoffer.

Kari Tønseth sa...

DU SKRIVER SOM EN GUD! (eller som en gutt som martin sier)

Når kommer boka di?
Tenk at jeg har gått glipp av bloggen din tidligere!

Jeg elsker ærligheten din.


PS:
Martin skyter inn at han ALLTID har de samme tankene om folka han ser på (på på på) på 37 bussen.

ingrid sa...

GoG: Jøss! Kan vi her avskrive rusmidler som medvirkning til hjerteinfarkt? (Jeg tror jeg er genetisk utsatt)

Kari(og Martin):
Boken min står litt stille. Den handler mest om sex, men jeg ligger ikke så mye rundt om dagen, heerreguuuuuuuuuuud en måned siden sist! Jeg har glemt hvordan det fungerer, for fucks sake! (Nesten).

Tenkte dog å skrive litt på en ny bok i julen, da har jeg jo mye fri!

De tafatte folka er over alt, no kidding. På 37-bussen er det i tillegg mye BI-elever, og de er jo definisjonen på tafatt.

Jeg setter stor pris på deg som ny leser da, Kari! BRABRABRA!

Note to self:
Ikke skriv her lørdagskveld, det underbygger bare teorien om manglende liv.

Ghost of Goldwater sa...

Ingen anelse. Mitt infarkt kommer som et resultat av altfor mye snop og altfor lite mosjon når det engang kommer. Jeg har ivæffall JOBBA for det.

ohingrid sa...

GoG: Stilig, da er jeg tilsynelatende på god vei!

ohingrid sa...

Er du forresten læreren til hun her?
www.voe.blogg.no?

Ghost of Goldwater sa...

Niks.

Anonym sa...

Jeg googler bloggen din slik at det kan bli nevnt i neste googlepost. Hm.

ohingrid sa...

Anononononoym: Haha, så bra. Hva googler du? Grandiosa sas?