torsdag 12. november 2009

Siden det likevel nærmer seg slutten.

Jeg pleide å være jælla søt da jeg var yngre. Da jeg trodde på det gode i mennesker. Da jeg hadde troen på menneskeheten. Og kalte mamma og pappa rasister når de diskuterte utledningene som ble omtalt i avisen. Den gang da. La oss se på meg da jeg var yngre!


Ung og 17. Og hadde tydeligvis lært meg hvordan jeg skulle lage grønnskjær i bildet.


Bleik, fin og 18.
 
Fortsatt 18, men nærmer meg nok 19. FORSATT INNMARI SØT.


Så ble jeg 19. Om den genseren der passer idag? Ikke i mine villeste fantasier.


Her er jeg 21, flyttet til Oslo og burde strengt talt tatt den bekymringsrynken betrakelig mer alvorlig.

Men så sitter jeg her da. Syk. Lei. Emo ut av dimensjoner. Legg merke til at jeg er alene på det siste bildet.
Vi snakkes.

3 kommentarer:

Ghost of Goldwater sa...

Det er vel snart kvelden og mørkt for deg, ja. Synger på siste verset, nå. Begynner å bli kaldt. Trekke ned rullegardina, pakke snippsekken og kaste inn håndkledet.

Kari Tønseth sa...

hey, du er jo på vei til køben! happythougts!

Elise F. Djupedal sa...

Og du har nye sko!