Jeg husker mitt første julebord. Jeg var 19 år gammel. Vi var på en restaurant like ved fisketorget. Jeg og Camilla. Og noen andre, også kjent som våre kollegaer. Vi spiste ikke tradisjonell julemat, for det likte ikke sjefen. Jeg likte ikke det de serverte der, men bestilte likevel. Det var jo gratis. Og hva meer var gratis? ALKOHOLEN. Det er da jeg innser hvor norsk jeg er. Mye vil ha mer, og iallefall om det er gratis. Og siden middagen ikke var suksess, så vet jeg jo at øl også metter godt. Etter middagen var det agårde-kåre til det heiteste utestedet ifølge min sjef, aka sjefsemoen i bergen, Inside. Jeg som ung og uvitende hadde ikke vært på andre steder enn exodus og ovenpå. Kanskje kvarteret om sommeren. Så jeg synes jo at dette var en opplevelse uten like. Først og fremst var det den svartkledde masssen av mennesker som fascinerte meg, like etter var det at jeg var på et tjueårssted, tiltross for at jeg ikke var 20. Godt nedi øl nr. 7, eller åtte, vanskelig å huske tilbake oppdager jeg til min store forbauselse en dverg. Sjarmerende som jeg er, etter å ha inntatt flere enheter enn jeg har fingre reiser jeg meg opp, peker og roper: SE EN DVERG! Etter å ha roet meg etter det oppsiktsvekkende synet, kommer kjæresten til en av mine kollegaer. Han jobber i oljebransjen og er loooaded. Ender opp med masse gratis øl, og jeg husker ikke mer av kvelden.
Siden flyttet jeg jo som kjent til Oslo. Også her hadde jeg en givende jobb som telefondame. Jeg jobbet her i to år, så skulle i teorien ha fått med meg to julebord. Det første skulket jeg. Det andre dro jeg på i desember 2009. Det var egentlig ganske ok. Vet du hvorfor? Fordi det KUN var gratis alkohol til middagen. Jeg fikk derimot en pris for å være den som kunne endre humør fortest. Fra sur til smørblid. Det er jo en egenskap å ta med seg...neste gang jeg skal skrive en jobbsøknad.
Uansett, med friskt mot dro jeg på julebord forrige fredag. Kvelden begynte selvfølgelig katastrofalt, med innbrudd i egen leilighet, hvor det viste seg at en eller annen narkis hadde stjålet min ødelagte pc og kameraet mitt. Så bar det videre på julebord, i utgangspunktet skulle vi spise en bedre middag på Ulriken. Ettersom at det blåste, ble det et koldtbord på hotell Admiral. Og med den skuffelsen røk også min vilje til å opptre anstendig. Anstendig er forøvrig ikke et ord som går sammen med meg og alkohol. I påvente av koldtbordet tok jeg meg en øl. For the record, før denne ølen har jeg minst drukket fire glass med andre ting. Mengder er uansett ikke så viktig. Problemet er at jeg har drukket en del FØR jeg kommer til maten. Og da er jeg ikke så interessert i mat. Det var synd. Videre skulle festen fortsette på lokalet på jobben. Jeg bare yeeah! ...Hvor jeg egentlig burde tenkt; er det ikke på tide å gå på by'n? Uansett, lokalet på jobb, også kjent som "klubben" har en bar. Og der var det GRATIS! Det stod en herremann bak baren, ved navn Walter. Og jeg bare: "Walter! Jeg vil ha øl!" Og dette må ha fortsatt en stund, for på et tidspunkt husker jeg ikke mer. Det jeg derimot husker den prominente ideen om at jeg burde ta med meg noen turpils til veien hjem. I god tro tenkte jeg at ingen oppdaget meg. Men det viste seg (idag!)...at jeg hadde laget en sti gjennom jobben av knuste ølflasker. Takk og farvel.
Men det går greit, min kollega kunne fortelle at hun ved en tidligere episode slåss med it-sjefen. Jeg stjal bare øl. Resepsjonsdamer er seg selv like.
fredag 9. desember 2011
fredag 9. september 2011
Gudbedre
Ligger halvveis for døden. Eller, på den irriterende måten, jeg er helt most innvendig. Jeg kjenner hvordan bakterier, virus og annet infiltrer kroppen og bryter meg ned. På utsiden ser jeg frisk ut, og har fortsatt energi. Det er MULIG at jeg smitter alle jeg kjenner. Ellers er det helt kurant å være syk. Jeg fikk sykebesøk på onsdag - bestående av hjemmelaget kakao og en pakke med repsils. OG trashtv-maraton. Jeg takket med klining. Snilt av meg. Torsdag laget Helene kyllingsuppe til meg, fordi det er sånt man gjør når folk blir syk på tv. Jeg satt veldig stor pris på det, altså.
Radioen har jeg idag besluttet å slutte i. Der ble jeg fjernet fra den dagen jeg helst vil være, og ble satt sammen med en gjeng nye. Ikke interessert. I tilegg fikk jeg ikke være sjef for dem. Enda mindre interessert. Og om noen skal behandle meg som dritt, så gidder jeg ikke. Adios.
Jeg aner ikke hva slags oppsummering dette er. Bruker dagene på å ta bilder med mobilen og legger dem opp i et album på facebook. Det er det livet handler om. Selveksponering. Oooh, jeg har venner. Ooooh, jeg gjør noe sykt spesielt. Det er helt talentløst, men sånn har det blitt.
Det er høst igjen. Jeg vet ikke om jeg liker det, eller om jeg synes det er slitsomt. Det er litt trist at alt er likt som ifjor, bare litt finere mentalt. Og verre ellers. Skolen er slitsom, jobb er ok og helgen er fin. Bortsett fra søndager. Jeg hater søndager.
Jeg får komme tilbake når jeg har noe hjernekapasitet. Snakkes.
Radioen har jeg idag besluttet å slutte i. Der ble jeg fjernet fra den dagen jeg helst vil være, og ble satt sammen med en gjeng nye. Ikke interessert. I tilegg fikk jeg ikke være sjef for dem. Enda mindre interessert. Og om noen skal behandle meg som dritt, så gidder jeg ikke. Adios.
Jeg aner ikke hva slags oppsummering dette er. Bruker dagene på å ta bilder med mobilen og legger dem opp i et album på facebook. Det er det livet handler om. Selveksponering. Oooh, jeg har venner. Ooooh, jeg gjør noe sykt spesielt. Det er helt talentløst, men sånn har det blitt.
Det er høst igjen. Jeg vet ikke om jeg liker det, eller om jeg synes det er slitsomt. Det er litt trist at alt er likt som ifjor, bare litt finere mentalt. Og verre ellers. Skolen er slitsom, jobb er ok og helgen er fin. Bortsett fra søndager. Jeg hater søndager.
Jeg får komme tilbake når jeg har noe hjernekapasitet. Snakkes.
onsdag 24. august 2011
LØP INGRI, LØP!
Pupper. Vi snakket om det igår. Jeg liker pupper. Alle slags. Bortsett fra de saggy kanskje. Men jeg vil ikke se dem fysisk. Det holder at de er gjemt under en genser. T-skjorte. Bluse. Det er noe med avstanden. At jeg aldri får sett dem. Jeg hater mine egne pupper.
Overskriften er hentet fra en film. Løp Lola, løp. Handler om Lola. Som løper. Så den sist da jeg var tolv år gammel. Det er en tysk film. Husker veldig lite fra den, har dvd'en, men finner den ikke igjen. Men jeg husker den befriende følelsen jeg også fikk av å se på at hun løp. Jeg burde begynt å løpe selv da. Som 12-åring. Da kunne jeg vært med i maraton nå. Det er jeg ikke. Men jeg har begynt å løpe. Først går jeg. Så jogger jeg. Og når jeg vil gi opp, da løper jeg. Løper som faen. Så langt jeg klarer. Det er ikke særlig langt.
Hodet mitt er et virrvarr av følelser. Det er ikke så mye rasjonell tankegang der oppe. Det har det kanskje aldri vært. Jeg er ikke så rasjonell. Men i korte trekk forstår jeg ikke. Ingen har lært meg hvordan jeg skal håndtere det jeg føler. Jeg er for mye. Eller for lite. Eller ingenting. Jeg kan være alt og ingenting på en gang. Det er derfor jeg jogger. Det må ut.
Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg har ikke kontroll. Men jeg kan selv velge farten min. Og når det skal stoppe. Det er ikke noe å tenke på. Det bare gjøres. Det er mye som bare gjøres. Jeg liker ting som gjøres. Uten at jeg trenger å tenke. Noen ganger tenker jeg at jeg burde tenke. Gjøre noe A4. Men ingen lærte meg det. Så jeg jogger. Og løper.
Igår jogget jeg. Frustrasjon og irrasjonell hadde gått på en smell. Uvitenhet. Å ikke vite. Det er som å fly. Jeg vet ikke om flyet faller ned. Det kan. Men ikke nødvendigvis. Det kan være noe der. Men ikke nødvendigvis. Mens jeg jogget bortover stien ser jeg noe i sidesynet. Ikke nødvendigvis. Jeg tenkte først at jeg ikke så noe. Jeg fikk sting, men fortsatte. For jeg visste ikke. Plutselig må jeg stoppe. Jeg hater sting. Det er så jævli. Og i det jeg stopper. Så jogger han forbi. En middelaldrende mann i fint treningstøy. Jeg bare: jaha. Også glemte jeg sting og alt annet. Jeg skulle forbi. Så jeg spurtet det jeg hadde. Forbi ham. Jeg stod på toppen av bakken da han kom. Jeg hadde stålkontroll. Elsker kontroll. Det er det mest rasjonelle jeg vet om.
Har du kontroll, så har du alt. Har du ikke, ta deg en joggetur.
tirsdag 2. august 2011
1/4
Det nærmer seg igjen. Dommedag. Neida. Bursdag.
Egentlig har jeg et helt forvridd forhold til bursdag.
Det var greit å bli eldre, helt til jeg fylte 15. Jeg fikk angst av å fylle 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 og nå begynner det å bygge seg opp angst i forhold til det å fylle 25. Det var helt greit å fylle 15, fordi da var jeg ikke lengre 14. Ti år med bursdagsskrekk. Skulle tro at jeg begynte å vende meg til det. Men nei. Det hyggeligste jeg vet om er når folk spør om legitimasjon når jeg kjøper øl. Eller snus. Eller når folk sier sånn: "Hææ? Fyller du 25?" Eller sånn: "Jeg synes du holder deg godt for alderen". The curse and gift of bollekinn.
Denne bursdagen har jeg ikke lagt så innmari mange planer. Det gjør jeg forøvrig sjelden. Jeg har tatt meg fri fra jobb. Blir bare teit å sitte på jobb, ingen som bryr seg der om at jeg fyller et kvart århundre. Så jeg skal sove lenge. Iallefall til ni. Det avhenger vel litt av hvor lenge jeg er våken dagen i forveien.
Ogsåogså. jeg skal iallefall ut og spise med Camilla. Også går jeg og legger meg igjen. Resten av dagen overlater jeg til tilfeldighetene. ... ... ...
Egentlig har jeg et helt forvridd forhold til bursdag.
Det var greit å bli eldre, helt til jeg fylte 15. Jeg fikk angst av å fylle 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 og nå begynner det å bygge seg opp angst i forhold til det å fylle 25. Det var helt greit å fylle 15, fordi da var jeg ikke lengre 14. Ti år med bursdagsskrekk. Skulle tro at jeg begynte å vende meg til det. Men nei. Det hyggeligste jeg vet om er når folk spør om legitimasjon når jeg kjøper øl. Eller snus. Eller når folk sier sånn: "Hææ? Fyller du 25?" Eller sånn: "Jeg synes du holder deg godt for alderen". The curse and gift of bollekinn.
Denne bursdagen har jeg ikke lagt så innmari mange planer. Det gjør jeg forøvrig sjelden. Jeg har tatt meg fri fra jobb. Blir bare teit å sitte på jobb, ingen som bryr seg der om at jeg fyller et kvart århundre. Så jeg skal sove lenge. Iallefall til ni. Det avhenger vel litt av hvor lenge jeg er våken dagen i forveien.
Ogsåogså. jeg skal iallefall ut og spise med Camilla. Også går jeg og legger meg igjen. Resten av dagen overlater jeg til tilfeldighetene. ... ... ...
torsdag 28. juli 2011
Kaffe, IFA og snus
KIS!
Så var det Torsdag. Fortsatt ukedag. Fortsatt jobb. Fortsett alene.
Igår etter jobb hadde jeg mange ambisiøse planer. Jeg skulle rydde rommet, vaske klær og støvsuge. Det som faktisk hendte var at jeg rett etter jobb tok en kaffe med Camilla, for å gå hjem, steke pizza og sovne på sengen før jeg hadde ryddet etter meg. Det var koselig, men ikke helt planen min. Også våknet jeg opp til ikke mindre enn tre sms fra Per. En sendt annenhver time, mens jeg sov. Det var søtt, og ikke i overkant som jeg ville ment - dersom meldingene var alle andre enn Per. Med Per liker jeg alt.
Idag derimot! ..Men først skal jeg ta en kaffe med hun ene som jeg bor med. Men så skal jeg gjøre alt på listen min! Den listen er forøvrig imaginær. Jeg skriver ikke lister. Kun på bloggen.
Heisen stod isted på jobb. En fyr stod fast inni, mens en jypling stod utenfor og forsøkte å si beroligende ting. Blant annet sa han;
"Hadde det vært meg ville jeg fått panikk"
"Forsøk å puste normalt"
"Det ser litt ut som om du svetter"
Jeg på min side ringte vaktmesteren og sa; "Nå sitter det en fast i heisen,IGJEN". Heisen stopper ganske ofte, for å si det mildt. Jeg har sluttet å legge merke til når folk sitter fast i den. Så lenge du står inni der får du jo betalt for å kulan. Heisen er uansett av glass, så man kan nyte en bedre utsikt også.
Så var det Torsdag. Fortsatt ukedag. Fortsatt jobb. Fortsett alene.
Igår etter jobb hadde jeg mange ambisiøse planer. Jeg skulle rydde rommet, vaske klær og støvsuge. Det som faktisk hendte var at jeg rett etter jobb tok en kaffe med Camilla, for å gå hjem, steke pizza og sovne på sengen før jeg hadde ryddet etter meg. Det var koselig, men ikke helt planen min. Også våknet jeg opp til ikke mindre enn tre sms fra Per. En sendt annenhver time, mens jeg sov. Det var søtt, og ikke i overkant som jeg ville ment - dersom meldingene var alle andre enn Per. Med Per liker jeg alt.
Idag derimot! ..Men først skal jeg ta en kaffe med hun ene som jeg bor med. Men så skal jeg gjøre alt på listen min! Den listen er forøvrig imaginær. Jeg skriver ikke lister. Kun på bloggen.
Heisen stod isted på jobb. En fyr stod fast inni, mens en jypling stod utenfor og forsøkte å si beroligende ting. Blant annet sa han;
"Hadde det vært meg ville jeg fått panikk"
"Forsøk å puste normalt"
"Det ser litt ut som om du svetter"
Jeg på min side ringte vaktmesteren og sa; "Nå sitter det en fast i heisen,IGJEN". Heisen stopper ganske ofte, for å si det mildt. Jeg har sluttet å legge merke til når folk sitter fast i den. Så lenge du står inni der får du jo betalt for å kulan. Heisen er uansett av glass, så man kan nyte en bedre utsikt også.
onsdag 27. juli 2011
Jobbigt.
Først og fremst. Slitsom helg. Så mange døde. Så mye smerte. Og jeg er en nyhetsjunkie. Jeg har sett bilder av hendelser jeg ikke en gang har forestilt meg tidligere. Jeg har lest historier som jeg fortsatt ønsker at ikke er sant. Jeg er preget. Men livet går videre.
...Det er egentlig det jeg gidder å si om det som hendte i Oslo og på Utøya. Det er ikke det at jeg er ufølsom, jeg er faktisk veldig følsom. Opp og ned i mente, grining, hyling og latter om hverandre. Men jeg vil bare ikke vie det mer tid. Punktum.
Sitter på jobb igjen. Som jeg gjør stortsett alltid når det er ukedag. Og idag er det onsdag. Det betryggende er at jeg er nærmere helg enn noen gang. Lurer på hvordan folk klarer dette livet i lengden. Hvor mandag er helt pyton, og fredag er himmelen. Og helgen er til for å sove lenge. Håper at mitt fremtidige liv er LITT mer givende enn dette. ..Hva ellers studerer jeg for?
Åja, joda. Det ER kjedelig på jobb. Idag sitter jeg alene. Ingen å snakke med. Bortsett fra han fyren med knekte sosiale antenner. Isted måtte han ringe til sjefen min for å dobbelsjekke at han kunne ta med seg en pakke som var kommet til hans avdeling. Gidder faktisk ikke å kommentere hvor mye min autoritet ble neglisjert der. Av en 60 år gammel austist. TAKKFAEN. Neida, han er hyggelig han. ..Så lenge han ikke spytter på autoriteten min.
...Det er egentlig det jeg gidder å si om det som hendte i Oslo og på Utøya. Det er ikke det at jeg er ufølsom, jeg er faktisk veldig følsom. Opp og ned i mente, grining, hyling og latter om hverandre. Men jeg vil bare ikke vie det mer tid. Punktum.
Sitter på jobb igjen. Som jeg gjør stortsett alltid når det er ukedag. Og idag er det onsdag. Det betryggende er at jeg er nærmere helg enn noen gang. Lurer på hvordan folk klarer dette livet i lengden. Hvor mandag er helt pyton, og fredag er himmelen. Og helgen er til for å sove lenge. Håper at mitt fremtidige liv er LITT mer givende enn dette. ..Hva ellers studerer jeg for?
Åja, joda. Det ER kjedelig på jobb. Idag sitter jeg alene. Ingen å snakke med. Bortsett fra han fyren med knekte sosiale antenner. Isted måtte han ringe til sjefen min for å dobbelsjekke at han kunne ta med seg en pakke som var kommet til hans avdeling. Gidder faktisk ikke å kommentere hvor mye min autoritet ble neglisjert der. Av en 60 år gammel austist. TAKKFAEN. Neida, han er hyggelig han. ..Så lenge han ikke spytter på autoriteten min.
fredag 22. juli 2011
Livet på jobb
Sitter på jobb. Det er fredag. Jeg begynte klokken 08.00 imorges. Gleden ved å begynne en halvtime tidligere enn jeg ellers pleier, er at jeg også får gå en halvtime tidligere. Den idyllen ble brått brutt da min kollega ringte meg 08.04 for å fortelle at hennes sønn hadde feber, og at hun måtte bli hjemme idag. Som innebærer at jeg må jobbe til 16.00 selv om jeg begynte en halvtime for tidlig.
Flere har kommentert at jeg sitter alene idag. Sitter du alene idag? Spør de. Jeg har et slags elsk/hat forhold til selvinnlysende spørsmål. Noen ganger kan svaret overraske. Jeg blir alltid flau når jeg spør sånne spørsmål. Det åpner jo for et slags ønske om en samtale, men man er bare dårlig på smalltalk. Noen ganger trøster jeg meg med at jeg er ganske awesome på smalltalk i fylla.
Det er en mann på jobb idag. Han har en hund. Jeg tviler forresten ikke et sekund på at det er mange på jobben som har hund. Motivator til å komme seg ut. Og allslags andre unnskyldninger folk har for å få seg hund. Jeg er ikke så innmari glad i dyr. Uansett, hunden til denne mannen nekter å bevege seg en centimeter. Tidligere idag ble hunden slept bortover gulvet mot kaffemaskinen. Og da de kom inn fra tissepause isted bærte han hunden halvhjertet i den ene armen. Og sa: det er ikke barebare med disse dyrene. Jeg svarte: jeg er allergisk.
Så sitter jeg her da. På jobb. Petter har sendt sms om at jeg må hente noe på gullsmeden til dem. Og jeg bare: jaja, det er bare tre dager siden jeg egentlig ksulle gjort det, gjør det idag. Per har sendt melding og fortalt at været minner ham om Bergen. Jeg fortalte at her var det bare overskyet, og at jeg bodde i Bergen den gangen det regnet over åtti dager i strekk. Lite medfølelse fra min side med andre ord. Jeg synes ikke man skal være så medfølende hele tiden, det kan bli for mye.
Jeg har lyst til å si at jeg gjør mye kult og sånn, hele tiden. Men det er ikke sant. Jeg gjør ikke en dritt. Livet handler stortsett om å sende sms til Per. Ringe Per eller snakke med ham på facebook. Også teller vi ned dager til vi sees igjen. Bare noenogtjuedager igjen! No time. Fint, jeg bruker sommeren på å vente. Håper han har planer om å holde meg varm i høst. Ellers blir det fem uker i Sahara, eller et annet sted hvor det er veldig varmt. Helvete kanskje? ..So far, so good forresten. Ikke noe behov for bekymring. Vi er fortsatt på godfot. Idag skal vi teste om det går an å skype, uten at dataen min eksploderer. Den vil forøvrig ikke eksplodere, den slår seg av når den blir for varm. Også tar det minst 10 minutter å skru den på igjen. Kvaliteter ved en datamaskin som jeg setter pris på.
Ellers har jeg fått meg sykkel. Rød med kurv og tre gir. Gir den gode følelsen.
Også har jeg fått meg ny overmadrass. Kan endelig bruke hele sengen når jeg har sex. Fint at jeg må vente tjueognoendager før jeg får testet hvorvidt overmadrassen bedrer sexlivet mitt. En ting er sikkert, mitt sovende liv er blitt revolusjonert.
Åja, og jeg får faktisk den ekstra bursdagsgaven jeg alltid har misunnet folk med kjæreste for å få. Og den er kjøpt i London. Jeg er spent utover det normale. Virker liksom ikke som om det ER så ille å fylle 25. After all.
Flere har kommentert at jeg sitter alene idag. Sitter du alene idag? Spør de. Jeg har et slags elsk/hat forhold til selvinnlysende spørsmål. Noen ganger kan svaret overraske. Jeg blir alltid flau når jeg spør sånne spørsmål. Det åpner jo for et slags ønske om en samtale, men man er bare dårlig på smalltalk. Noen ganger trøster jeg meg med at jeg er ganske awesome på smalltalk i fylla.
Det er en mann på jobb idag. Han har en hund. Jeg tviler forresten ikke et sekund på at det er mange på jobben som har hund. Motivator til å komme seg ut. Og allslags andre unnskyldninger folk har for å få seg hund. Jeg er ikke så innmari glad i dyr. Uansett, hunden til denne mannen nekter å bevege seg en centimeter. Tidligere idag ble hunden slept bortover gulvet mot kaffemaskinen. Og da de kom inn fra tissepause isted bærte han hunden halvhjertet i den ene armen. Og sa: det er ikke barebare med disse dyrene. Jeg svarte: jeg er allergisk.
Så sitter jeg her da. På jobb. Petter har sendt sms om at jeg må hente noe på gullsmeden til dem. Og jeg bare: jaja, det er bare tre dager siden jeg egentlig ksulle gjort det, gjør det idag. Per har sendt melding og fortalt at været minner ham om Bergen. Jeg fortalte at her var det bare overskyet, og at jeg bodde i Bergen den gangen det regnet over åtti dager i strekk. Lite medfølelse fra min side med andre ord. Jeg synes ikke man skal være så medfølende hele tiden, det kan bli for mye.
Jeg har lyst til å si at jeg gjør mye kult og sånn, hele tiden. Men det er ikke sant. Jeg gjør ikke en dritt. Livet handler stortsett om å sende sms til Per. Ringe Per eller snakke med ham på facebook. Også teller vi ned dager til vi sees igjen. Bare noenogtjuedager igjen! No time. Fint, jeg bruker sommeren på å vente. Håper han har planer om å holde meg varm i høst. Ellers blir det fem uker i Sahara, eller et annet sted hvor det er veldig varmt. Helvete kanskje? ..So far, so good forresten. Ikke noe behov for bekymring. Vi er fortsatt på godfot. Idag skal vi teste om det går an å skype, uten at dataen min eksploderer. Den vil forøvrig ikke eksplodere, den slår seg av når den blir for varm. Også tar det minst 10 minutter å skru den på igjen. Kvaliteter ved en datamaskin som jeg setter pris på.
Ellers har jeg fått meg sykkel. Rød med kurv og tre gir. Gir den gode følelsen.
Også har jeg fått meg ny overmadrass. Kan endelig bruke hele sengen når jeg har sex. Fint at jeg må vente tjueognoendager før jeg får testet hvorvidt overmadrassen bedrer sexlivet mitt. En ting er sikkert, mitt sovende liv er blitt revolusjonert.
Åja, og jeg får faktisk den ekstra bursdagsgaven jeg alltid har misunnet folk med kjæreste for å få. Og den er kjøpt i London. Jeg er spent utover det normale. Virker liksom ikke som om det ER så ille å fylle 25. After all.
fredag 1. juli 2011
Sommer som ikke er sommer.
Det regner. Det regner mye. Helst hele tiden. Bortsett fra når jeg går tur. Da er det ofte opphold. Vi kan jo bare spekulere i hva som er forårsaket av hva.
Jeg og Drømmemannen(!) holder fortsatt kontakt. Fint, elsker å like en som bor på andre siden av landet. Men det er hyggelig. For all del. Mye hjerter og kliss. Uten at det blir cheezy. Det kan hende at jeg lyver nå, og at det egentlig bare er cheezy all the way. Når jeg sier kontakt så mener jeg selvfølgelig altfor mange timer på telefon, etterfulgt av facebookchatting og sms. AT DET GÅR AN Å SNAKKE SÅ MYE MED EN PERSON! Men han er søt. Usannsynlig søt. Og han synes vi er søte.
Ellers var jeg ute i helgen da. Spena tok kontakt. God of douches. Han er jo ikke det. Han er bare en douche. Og sa: "Er alene hjemme, vet du vil". Som fint kan oversettes til: "Pule? Dama er ute av by'n". Ellers takk, du. Også viste jeg sms-samtalen til alle på by'n. Det resulterte nok i litt konfronteringer, for nå har han slettet meg fra facebook. Hehehehehehehe. Mongisen har såklart åpen facebook, så ingen bekymringer fra min side, for å si det SÅNN. ..Om trangen skulle bli for stor, eller jeg vil følge med på kjærlighetslivet hans. Håper bare ikke han blir singel og fortsetter å sende meldinger. For det orker jeg ikke. Men tror jeg sa greit ifra. ..om jeg ikke sa det, så gjorde jeg iallefall handlinger som beviste at jeg ikke var hypp.
Ellers jobber jeg. Lange dager. Mye morsomt. Mye rart. Mye tid på facebook.
Kort fortalt: Jeg er betatt. Veldig. Og om jeg skal på ferie i år, så blir det til en liten bygd i Telemark. Drøyt. Hadde ikke sett dette for meg for en måned siden.
Jeg og Drømmemannen(!) holder fortsatt kontakt. Fint, elsker å like en som bor på andre siden av landet. Men det er hyggelig. For all del. Mye hjerter og kliss. Uten at det blir cheezy. Det kan hende at jeg lyver nå, og at det egentlig bare er cheezy all the way. Når jeg sier kontakt så mener jeg selvfølgelig altfor mange timer på telefon, etterfulgt av facebookchatting og sms. AT DET GÅR AN Å SNAKKE SÅ MYE MED EN PERSON! Men han er søt. Usannsynlig søt. Og han synes vi er søte.
Ellers var jeg ute i helgen da. Spena tok kontakt. God of douches. Han er jo ikke det. Han er bare en douche. Og sa: "Er alene hjemme, vet du vil". Som fint kan oversettes til: "Pule? Dama er ute av by'n". Ellers takk, du. Også viste jeg sms-samtalen til alle på by'n. Det resulterte nok i litt konfronteringer, for nå har han slettet meg fra facebook. Hehehehehehehe. Mongisen har såklart åpen facebook, så ingen bekymringer fra min side, for å si det SÅNN. ..Om trangen skulle bli for stor, eller jeg vil følge med på kjærlighetslivet hans. Håper bare ikke han blir singel og fortsetter å sende meldinger. For det orker jeg ikke. Men tror jeg sa greit ifra. ..om jeg ikke sa det, så gjorde jeg iallefall handlinger som beviste at jeg ikke var hypp.
Ellers jobber jeg. Lange dager. Mye morsomt. Mye rart. Mye tid på facebook.
Kort fortalt: Jeg er betatt. Veldig. Og om jeg skal på ferie i år, så blir det til en liten bygd i Telemark. Drøyt. Hadde ikke sett dette for meg for en måned siden.
mandag 6. juni 2011
På tur.
Den siste uken har jeg gått rundt 4 mil. Jeg har gått overalt. I by'n. På fjell. På asfalt. Langs øde veier. På glemte stier. Jeg har stått opp om morgenen med eneste mål for dagen: å gå. Jeg er jævli sliten i beina.
I tillegg jogger jeg litt på møllen. Jeg kunne jogget ute, men jeg synes ikke det sømmer seg at småtjukke jenter puster og peser blant folk. Hvem tror jeg at jeg er? Men jeg må bevege føttene, hele tiden.
Det er da jeg merker at jeg står helt jævla i ro.
Så på schrødingers katt forleden. Det handlet om nær-døden-opplevelser. Jeg vet ikke orddelingen. Sikrer meg med bindestrek. Binde-strek(Litt tidig). Hvordan folk som hadde hatt NDO (forkortelse for, nær-døden-opplevleser) hadde veldig like opplevelser, uavhengig av hvordan de nesten døde. Jeg har aldri hatt noen NDO. Aldri sett noe hvitt lys, aldri sett meg selv utenifra.
Klokken er midt på jævla natten. Jeg sover ikke. Jeg sover aldri. Den som sover, synder ikke. Og tydeligvis er søvnløshet et tegn på at jeg synder. Neida. Jeg er bare sliten. Så sliten at kroppen ikke vil sove. Jævli fint.
Jeg har fullført alle eksamener dette semesteret. Etterpå ble alt litt tomt. Ingenting å tenke på. Ingen å tenke på.
Møtte kompisen til Fredrik forleden. Han synes det alltid var så fint å se meg. Kompisk hvordan gode venner kan ha så delt mening om meg. Heeeeeeeeeeheeeeeeeeheeee.
For et emoinnlegg. Det går over, jeg må bare gå litt mer. Komme meg videre.
I tillegg jogger jeg litt på møllen. Jeg kunne jogget ute, men jeg synes ikke det sømmer seg at småtjukke jenter puster og peser blant folk. Hvem tror jeg at jeg er? Men jeg må bevege føttene, hele tiden.
Det er da jeg merker at jeg står helt jævla i ro.
Så på schrødingers katt forleden. Det handlet om nær-døden-opplevelser. Jeg vet ikke orddelingen. Sikrer meg med bindestrek. Binde-strek(Litt tidig). Hvordan folk som hadde hatt NDO (forkortelse for, nær-døden-opplevleser) hadde veldig like opplevelser, uavhengig av hvordan de nesten døde. Jeg har aldri hatt noen NDO. Aldri sett noe hvitt lys, aldri sett meg selv utenifra.
Klokken er midt på jævla natten. Jeg sover ikke. Jeg sover aldri. Den som sover, synder ikke. Og tydeligvis er søvnløshet et tegn på at jeg synder. Neida. Jeg er bare sliten. Så sliten at kroppen ikke vil sove. Jævli fint.
Jeg har fullført alle eksamener dette semesteret. Etterpå ble alt litt tomt. Ingenting å tenke på. Ingen å tenke på.
Møtte kompisen til Fredrik forleden. Han synes det alltid var så fint å se meg. Kompisk hvordan gode venner kan ha så delt mening om meg. Heeeeeeeeeeheeeeeeeeheeee.
For et emoinnlegg. Det går over, jeg må bare gå litt mer. Komme meg videre.
tirsdag 3. mai 2011
Bekreftelse
I det siste har det slått meg at karmaen min er borte. Ofte har jeg tenkt at flaks jeg opplever i livet, er knyttet til karma. At jeg noen ganger samler opp hyggelighetspoeng, som gir meg fordeler i senere situasjoner. Men i det siste har alt liksom slått feil. Hallo? Karma?
Jeg er usikker på hvor det gikk galt, men det må ha vært et sted hvor jeg følte at alt gikk bra. Fikk mail av P3 idag, hvor jeg just4thelolz søkte sommerjobb. I mailen jeg fikk tilbake fra dem skrev de like gjerne: "Dessverre nådde du ikke opp denne gangen, selv om vi vil bemerke at du har skrevet en annerledes og god søknad som vi la merke til. Du var derfor med til siste utvelgelse". Kunne de ikke skrevet: "Du er en god nummer 245". Var forøvrig 245 søkere.
Senere på dagen, kanskje sånn 10 minutter etter den gledesdrepende mailen, insinuerte Fredrik at jeg igrunn var ganske stygg. Jeg bare. Takk.
Først blir jeg avvist brutalt av en radiokanal, og etterpå blir jeg fortalt at jeg er stygg. Måtte drikke kaffe og lage meg taco for å komme over skuffelsen. Dobbel avvisning. Avvisning er forresten min største frykt. To på en dag er nok til å velte meg altså.
Etter å ha spist taco måtte jeg legge meg litt nedpå, hører jo såklart til historien at jeg har aids i lungene, bongotrommer i hodet og en bekk til å slukke tørsten til en gjennomsnittlig afrikansk bygd gjennom nesen. Endte opp med at jeg sov i 2 timer. Våknet og fikk en trang til intimitet. Må være kroppens respons på avvising (DOBBEL AVVISNING!). Da ble jeg sur, og snudde meg for å sove videre.
Så her ligger jeg da. Osama er død. Jeg er avvist. Livet er fint folkens.
Jeg er usikker på hvor det gikk galt, men det må ha vært et sted hvor jeg følte at alt gikk bra. Fikk mail av P3 idag, hvor jeg just4thelolz søkte sommerjobb. I mailen jeg fikk tilbake fra dem skrev de like gjerne: "Dessverre nådde du ikke opp denne gangen, selv om vi vil bemerke at du har skrevet en annerledes og god søknad som vi la merke til. Du var derfor med til siste utvelgelse". Kunne de ikke skrevet: "Du er en god nummer 245". Var forøvrig 245 søkere.
Senere på dagen, kanskje sånn 10 minutter etter den gledesdrepende mailen, insinuerte Fredrik at jeg igrunn var ganske stygg. Jeg bare. Takk.
Først blir jeg avvist brutalt av en radiokanal, og etterpå blir jeg fortalt at jeg er stygg. Måtte drikke kaffe og lage meg taco for å komme over skuffelsen. Dobbel avvisning. Avvisning er forresten min største frykt. To på en dag er nok til å velte meg altså.
Etter å ha spist taco måtte jeg legge meg litt nedpå, hører jo såklart til historien at jeg har aids i lungene, bongotrommer i hodet og en bekk til å slukke tørsten til en gjennomsnittlig afrikansk bygd gjennom nesen. Endte opp med at jeg sov i 2 timer. Våknet og fikk en trang til intimitet. Må være kroppens respons på avvising (DOBBEL AVVISNING!). Da ble jeg sur, og snudde meg for å sove videre.
Så her ligger jeg da. Osama er død. Jeg er avvist. Livet er fint folkens.
onsdag 13. april 2011
Over and over.
Herregud. De siste dagene har lesertallet flydd i været. Følte meg overeksponert, og det samtidig som jeg lå i fosterstilling. That's karma. Jeg vil bare ha det som er gratis, uten at det skal innebære en masse mennesker som leser bloggen min. Jeg liker at det bare er noen av dere. Så kan dere føle dere spesielle.
Forøvrig fikk jeg ikke noe gratis.
På fredag var jeg på fest på BAS. Skulle gjerne gitt detaljer, men å bælje nedpå med litt mer enn en flaske vin fordi ingen ville ha gratis vin kan ikke kalles a winning situation. Som Charlie Sheen ville sagt. Vet ikke om han ville sagt det, men ser jo på twitter at det er kult å si. #Winning.
Men så var jeg der da. Full og fin. Også bare var det noen som pikket meg på ryggen. Sikkert tre ganger, fordi jeg var for lat til å reagere. Lat. Det er liksom det adjektivet jeg alltid velger. Selvfølgelig skal det stå beruset. Jeg burde tenkt litt konsekvens og handling. Satt ting i system. Husket mammas visdomsord: "Ikke bøy deg ned, for da ser alle ræven din". Neida, det andre visdomsordet: "Jeg tror grunnen til at du ikke har kjæreste er at du alltid er så full at ingen vil ha deg". Det stemmer jo, går i slekten. Hun var jo den dumme som valgte papsen selv om han sikkert var så full at det var smålig udigg. Jeg er smålig udigg på fylla. Det kommer til å være en hard kamp å finne en mann som godtar det mamma godtok på det tidspunktet.
Uansett, vi kan konkludere med at suksessen også denne gangen skimter med sitt fravær etter tekstmeldingen som kan oppsummeres: "Forstår godt at du har brukt helgen på å ligge i fosterstilling!"
Straks helg igjen, jeg er klar for nye forsøk.
Og hallo til mine nye lesere!
Mvh singel, desp og blakk - alt du ønsker i en kvinne
Forøvrig fikk jeg ikke noe gratis.
På fredag var jeg på fest på BAS. Skulle gjerne gitt detaljer, men å bælje nedpå med litt mer enn en flaske vin fordi ingen ville ha gratis vin kan ikke kalles a winning situation. Som Charlie Sheen ville sagt. Vet ikke om han ville sagt det, men ser jo på twitter at det er kult å si. #Winning.
Men så var jeg der da. Full og fin. Også bare var det noen som pikket meg på ryggen. Sikkert tre ganger, fordi jeg var for lat til å reagere. Lat. Det er liksom det adjektivet jeg alltid velger. Selvfølgelig skal det stå beruset. Jeg burde tenkt litt konsekvens og handling. Satt ting i system. Husket mammas visdomsord: "Ikke bøy deg ned, for da ser alle ræven din". Neida, det andre visdomsordet: "Jeg tror grunnen til at du ikke har kjæreste er at du alltid er så full at ingen vil ha deg". Det stemmer jo, går i slekten. Hun var jo den dumme som valgte papsen selv om han sikkert var så full at det var smålig udigg. Jeg er smålig udigg på fylla. Det kommer til å være en hard kamp å finne en mann som godtar det mamma godtok på det tidspunktet.
Uansett, vi kan konkludere med at suksessen også denne gangen skimter med sitt fravær etter tekstmeldingen som kan oppsummeres: "Forstår godt at du har brukt helgen på å ligge i fosterstilling!"
Straks helg igjen, jeg er klar for nye forsøk.
Og hallo til mine nye lesere!
Mvh singel, desp og blakk - alt du ønsker i en kvinne
fredag 1. april 2011
Jeg har pøvd speed. speed dating.
Forsøkte meg på en james bond. blandet suksess. okei, det er den dagen. jeg orker ikke å skrive med stor bokstav etter punktum. kall det et opprør. eller latskap. to sider av samme sak.
som alle vet, jeg vet jeg har fortalt det til alle iallefall har jeg vært på speed dating. det var det mest ambisiøse prosjektet mitt siden jeg var på jobbintervju. i begynnelsen av januar. så du kan trygt si at jeg sjelden vakler på kanten av livet. eller kanskje noen ganger når jeg er full, men det er ikke helt frivillig. også var jeg sykt drøy igår og kjøpte meg typ 120 gram med smågodt. men igjen, om det er slik jeg skal definere galskap så mister jo ordet noe tyngde.
speed dating iallefall. ifølge min kompanjong katrine er det en gammel jødisk tradisjon. de ville ha effektivitet når det gjaldt å finne seg en å parre seg med. forstår jeg godt, du kan ikke drive å ødelegge verden om du skal gå rundt å lete etter drømmemannen. eller kvinnen. muslimene har vel kanskje tatt over den rollen i dagens samfunn. eventuelt naturkatastrofene. men faen da. aids og kreft (måtte bare).
onsdag. klokken er 16.35, jeg er noe forsinket til studio. brukte en time på å kle på meg, for å så møte camilla og kreve hennes genser. livet kunne vært lettere. om jeg bare hadde et antrekk for eksempel. katrine er klar. og nervøs. jeg er bare nervøs. men problemet løses raskt når jeg kjøper meg et glass vin på ujevnt. så der sitter vi, klokken har passert 17.00 og jeg drikker vin. sunne vaner. ok, jeg bare hater dating. hvorfor kan det ikke være enklere? kan ikke mamma bare finne en passende mann til meg?
eller kanskje ikke. vi er iallefall på plass. zachen, stedet du ikke vil sees død eller levende, men alle har vært innom. men ingen husker det. jeg var der etter et glass vin. vi kjøper mer vin, ettersom at det er det man ofte gjør når man e på zachen. vin = fin. vin = vondt i hodet dagen etter. men det er en annen historie.
vi setter oss ned på anviste plasser, la festen begynne. jeg hadde jukset litt og snakket med en fyr på forhånd. han studerte psykologi, var blitt tynn i håret og hadde litt for tighte jeans. jaja, så dette er det verden har å by på? han var morsom, det hjalp jo på. og kunne fortelle at det var mer stråling i oslo enn i tokyo. javel, flaks vi ikke er i oslo.
så begynner speed datingen. først snakker jeg med en fyr. han heter noe jeg har glemt, sikkert arne. litt usikker på hva vi snakker om. sikkert noe om data. så haar det gått seks minutter og neste gutt kommer. han heter kanskje arne han også, jeg fortsetter samtalen, jammensanten driver ikke han også med data. også har det gått seks minutter, nå velger jeg å snakke om data, programmering og mine manglende skills innenfor script. godt mulig han het arne, jeg spurte ikke. også kommer de, på rekke og rad. alle liker data, bortsett fra en svensk gutt som jobber på narvesen. finnes det ikke noen måte man kan si NEXT på? det var iallefall seks jævli lange minutter. svensken kunne også fortelle at tjuefem prosent av oslos bosetning er svensker. javel, kunne du ikke vært en av dem? jævla svenske. neida, var hyggelig han, men kunne jo ikke en dritt om data. så er det pause. jeg holder på å tisse på meg. ikke av nervøsitet, men den vinen har gått ned på høykant. jeg kjøper mer vin jeg.
katrine mener at hun har sett en av guttene før. det er sikkert en fra paradise. eller bonderomantikk. eller bigbrother 2001. hun er ikke sikker, og jeg er mest opptatt av vinen. også kommer han. glem alle de spennende realityseriene jeg nevnte tidligere, denne fyren her er en pioner innen dating. han har vært på dating i mørket. så jeg spør: er du han fra dating i mørket? ja sier han. det setter stemningen. jeg har fått min første liker. han ser ut som et troll, snakker som en foss og har rødskjær i håret. må være omsorgsgenet mitt som kicker inn. han forteller at nå er det ikke lengre mulig å se episoden med han på nett lengre, så nå kan han gå ut blant folk igjen. også velger du jævla speed dating?! jeg dømmer ingen. det er ikke det. for to uker siden sjekket jeg opp en fyr ved å spørre om jeg skulle bære sekken. og dagen etter var han på besøk i studio og siklet nesten på meg. neida, jeg har opplevd verre. uten at jeg gidder å gå inn på detaljene, men jeg kan fortelle såpass at det var tirsdag denne uken en mann med grått hår hang over meg og forsøkte å fortelle meg hvor vakre øyne jeg hadde. og hvor søt jeg var. og om vi ikke skulle lage barn. da jeg sendte meldingen hjelp til vennene mine, smilte de bredt. uansett. dating i mørket. kleint.
møtte en svenske til, og noen andre gutter som kunne vært arne. også møtte jeg igjen han jeg hadde juksesnakket med på forhånd. vi hadde igrunn ikke mer å snakke om. han fortalte at han ikke hadde noen undulat. jeg vet ikke hvorfor jeg spurte. jeg fortalte at jeg nyser som en katt. jeg krysset av på liker.
så var festen ferdig, fjorten gutter. seks minutter med hver pluss femten minutter ekstra med han uten undulat. jeg hadde igrunn ikke møtt drømmemannen, men noen av dem var jo litt underholdende.
fikk den tårevåte beskjeden igår da. "det var desverre ingen match mellom deg og noen av deltakerne, men det var flere interesserte, så du er velkommen til å delta neste gang UTEN ekstra kostnad". velger å jokke litt mer på han jeg egentlig er hypp på jeg. ...men er ikke det heller noen suksess, så skal jeg revurdere...hele livet mitt.
speed dating iallefall. ifølge min kompanjong katrine er det en gammel jødisk tradisjon. de ville ha effektivitet når det gjaldt å finne seg en å parre seg med. forstår jeg godt, du kan ikke drive å ødelegge verden om du skal gå rundt å lete etter drømmemannen. eller kvinnen. muslimene har vel kanskje tatt over den rollen i dagens samfunn. eventuelt naturkatastrofene. men faen da. aids og kreft (måtte bare).
onsdag. klokken er 16.35, jeg er noe forsinket til studio. brukte en time på å kle på meg, for å så møte camilla og kreve hennes genser. livet kunne vært lettere. om jeg bare hadde et antrekk for eksempel. katrine er klar. og nervøs. jeg er bare nervøs. men problemet løses raskt når jeg kjøper meg et glass vin på ujevnt. så der sitter vi, klokken har passert 17.00 og jeg drikker vin. sunne vaner. ok, jeg bare hater dating. hvorfor kan det ikke være enklere? kan ikke mamma bare finne en passende mann til meg?
eller kanskje ikke. vi er iallefall på plass. zachen, stedet du ikke vil sees død eller levende, men alle har vært innom. men ingen husker det. jeg var der etter et glass vin. vi kjøper mer vin, ettersom at det er det man ofte gjør når man e på zachen. vin = fin. vin = vondt i hodet dagen etter. men det er en annen historie.
vi setter oss ned på anviste plasser, la festen begynne. jeg hadde jukset litt og snakket med en fyr på forhånd. han studerte psykologi, var blitt tynn i håret og hadde litt for tighte jeans. jaja, så dette er det verden har å by på? han var morsom, det hjalp jo på. og kunne fortelle at det var mer stråling i oslo enn i tokyo. javel, flaks vi ikke er i oslo.
så begynner speed datingen. først snakker jeg med en fyr. han heter noe jeg har glemt, sikkert arne. litt usikker på hva vi snakker om. sikkert noe om data. så haar det gått seks minutter og neste gutt kommer. han heter kanskje arne han også, jeg fortsetter samtalen, jammensanten driver ikke han også med data. også har det gått seks minutter, nå velger jeg å snakke om data, programmering og mine manglende skills innenfor script. godt mulig han het arne, jeg spurte ikke. også kommer de, på rekke og rad. alle liker data, bortsett fra en svensk gutt som jobber på narvesen. finnes det ikke noen måte man kan si NEXT på? det var iallefall seks jævli lange minutter. svensken kunne også fortelle at tjuefem prosent av oslos bosetning er svensker. javel, kunne du ikke vært en av dem? jævla svenske. neida, var hyggelig han, men kunne jo ikke en dritt om data. så er det pause. jeg holder på å tisse på meg. ikke av nervøsitet, men den vinen har gått ned på høykant. jeg kjøper mer vin jeg.
katrine mener at hun har sett en av guttene før. det er sikkert en fra paradise. eller bonderomantikk. eller bigbrother 2001. hun er ikke sikker, og jeg er mest opptatt av vinen. også kommer han. glem alle de spennende realityseriene jeg nevnte tidligere, denne fyren her er en pioner innen dating. han har vært på dating i mørket. så jeg spør: er du han fra dating i mørket? ja sier han. det setter stemningen. jeg har fått min første liker. han ser ut som et troll, snakker som en foss og har rødskjær i håret. må være omsorgsgenet mitt som kicker inn. han forteller at nå er det ikke lengre mulig å se episoden med han på nett lengre, så nå kan han gå ut blant folk igjen. også velger du jævla speed dating?! jeg dømmer ingen. det er ikke det. for to uker siden sjekket jeg opp en fyr ved å spørre om jeg skulle bære sekken. og dagen etter var han på besøk i studio og siklet nesten på meg. neida, jeg har opplevd verre. uten at jeg gidder å gå inn på detaljene, men jeg kan fortelle såpass at det var tirsdag denne uken en mann med grått hår hang over meg og forsøkte å fortelle meg hvor vakre øyne jeg hadde. og hvor søt jeg var. og om vi ikke skulle lage barn. da jeg sendte meldingen hjelp til vennene mine, smilte de bredt. uansett. dating i mørket. kleint.
møtte en svenske til, og noen andre gutter som kunne vært arne. også møtte jeg igjen han jeg hadde juksesnakket med på forhånd. vi hadde igrunn ikke mer å snakke om. han fortalte at han ikke hadde noen undulat. jeg vet ikke hvorfor jeg spurte. jeg fortalte at jeg nyser som en katt. jeg krysset av på liker.
så var festen ferdig, fjorten gutter. seks minutter med hver pluss femten minutter ekstra med han uten undulat. jeg hadde igrunn ikke møtt drømmemannen, men noen av dem var jo litt underholdende.
fikk den tårevåte beskjeden igår da. "det var desverre ingen match mellom deg og noen av deltakerne, men det var flere interesserte, så du er velkommen til å delta neste gang UTEN ekstra kostnad". velger å jokke litt mer på han jeg egentlig er hypp på jeg. ...men er ikke det heller noen suksess, så skal jeg revurdere...hele livet mitt.
onsdag 9. mars 2011
Paraplyvær
Idag stod jeg hos mine foreldre. Som jeg gjør hver tirsdag. Vanligvis sitter jeg henslengt i sofaen, om jeg skal korrigere meg selv. Men jeg er jo en kvinne av tiden, kan ikke alltid ligge som en dvask hval i sofaen. Selv om det var å foretrekke idag. Iallefall. Der stod jeg. Jakken min er ikke regntett, for den eneste regntette jakken jeg har var det noen som stjal. FITTER. Og når man ikke finner en jakke som holder sidelengs regn ute, da må man lete opp den beste paraplyen. Jeg stod der kanskje i fem minutter. Mens jeg befølte paraplyene forsiktig. For stygg. SØLVPARAPLY? HVEM I HELVETE HAR VÆRT PÅ RAVE?! For svak. Jeg er usikker på hvorfor vi har så mange paraplyer. Og jeg tør ikek spørre, redd for at jeg får vite noe som kan forsterke slektskapet. Tilslutt velger jeg meg ut en paraply. Den er liten og snedig. Jeg kan putte den i vesken, om det skulle skje et under og regnet skulle stoppe. Den var egentlig perfekt. Denne kunne jeg bruke MINST til jeg mistet den på bybanen. Så kommer mamma. "Den paraplyen DER er det uaktuelt at du tar! Du mister ALLTID paraplyene mine!". Jeg bare... ser rundt meg og tenker. Jeg står i paraplyparadis, det er tydelig at noen skaffer nye paraplyer før jeg får sagt "åh, faen!". Tilslutt velger mamma en gedigen jævel til meg. Den er robust og fra fjordkraft. "Vet ikke hva de kan om strøm, men paraplyprodusenter har de roen på". Mamma ville ikke valgte ordet roen, men jeg tenkte det var et snertent ordvalg. Mamma får sin strøm fra BKK, men de har ikke på langt nær like gode paraplyer. Jeg kom meg fra a til å, og paraplyen lever i beste velgående. Var på NIPPET at noen ville ha den, men jeg klarte å beholde den. De tjuvraddene har fått favorittjakken min, denne paraplyen er min. Så vet du det.
Umbrella. En låt av Rihanna. Hun har konsert i Bergen to dager etter bursdagen min. Du vet, den bursdagen ingen kommer til å huske. Fuck the world. Nei, vent. Voldta den analt og få aids.
Naboen spiller trekkspill og koser seg. Jeg sitter i sengen og lurer på hvorfor jeg ikke febrilsk skriver på en skoleoppgave. MÅ SKRIVE NÅ. NOIA. Neida, jeg får bare ikke sove. Verden ble litt overveldende og mye. Jeg har klart å beholde en paraply i seks timer, og førtifem minutter as we speak. Og det er stort. Og det siste av liv jeg hørte fra facebook var: "Faen feiler nettet mitt det er jævla treigt" (Dette er en copypaste, og skrivefeilene kan unnskyldes). Jeg kan iallefall leve med de.
Paraplyen ligger faktisk inne på rommet mitt. Og den er våt. Jeg er jo en drøm av en leieboer. Åja? Bergen? Fuktighet? Jeg bare legger den der paraplyen her jeg, så kan jeg tråkke på den og bli våt på beina. Også blir det udigg å være meg i tillegg. Noen ganger føles det som om jeg voldtas analt av verden. Dette er et bilde for å demonstrere hvor dum jeg er, jeg har et ellers inaktivt sexliv. Dere trenger ikke å bekymre dere for klamydia. ...Med mindre dere går på BI (http://universitas.no/nyhet/55493/flest-klamydiasmittede-studenter-pa-bi).
Også har jeg gått opp 100 gram i vekt. Herregud. Det kan være den tiden av måneden? JAHA? DEN TIDEN HVOR JEG GÅR OPP I VEKT? Strengt talt, for en drittdag. For å sitere litt mer fra mitt favorittnettsted for gode sitater, facebook: "det klikker for meg, jeg går og legger meg!".
Umbrella. En låt av Rihanna. Hun har konsert i Bergen to dager etter bursdagen min. Du vet, den bursdagen ingen kommer til å huske. Fuck the world. Nei, vent. Voldta den analt og få aids.
Naboen spiller trekkspill og koser seg. Jeg sitter i sengen og lurer på hvorfor jeg ikke febrilsk skriver på en skoleoppgave. MÅ SKRIVE NÅ. NOIA. Neida, jeg får bare ikke sove. Verden ble litt overveldende og mye. Jeg har klart å beholde en paraply i seks timer, og førtifem minutter as we speak. Og det er stort. Og det siste av liv jeg hørte fra facebook var: "Faen feiler nettet mitt det er jævla treigt" (Dette er en copypaste, og skrivefeilene kan unnskyldes). Jeg kan iallefall leve med de.
Paraplyen ligger faktisk inne på rommet mitt. Og den er våt. Jeg er jo en drøm av en leieboer. Åja? Bergen? Fuktighet? Jeg bare legger den der paraplyen her jeg, så kan jeg tråkke på den og bli våt på beina. Også blir det udigg å være meg i tillegg. Noen ganger føles det som om jeg voldtas analt av verden. Dette er et bilde for å demonstrere hvor dum jeg er, jeg har et ellers inaktivt sexliv. Dere trenger ikke å bekymre dere for klamydia. ...Med mindre dere går på BI (http://universitas.no/nyhet/55493/flest-klamydiasmittede-studenter-pa-bi).
Også har jeg gått opp 100 gram i vekt. Herregud. Det kan være den tiden av måneden? JAHA? DEN TIDEN HVOR JEG GÅR OPP I VEKT? Strengt talt, for en drittdag. For å sitere litt mer fra mitt favorittnettsted for gode sitater, facebook: "det klikker for meg, jeg går og legger meg!".
torsdag 3. mars 2011
Tekno og kaffe
Den siste uken har jeg...vel. Følte meg litt forelsket en dag. Neste dag var jeg tilbake på jorden. Så fikk jeg mobil. Og nå synes jeg det er spennende hver gang jeg får sms. HVEM ER DETTE NUMMERET A? ...Stortsett er det vennene mine. Og det er ikke så veldig interessante meddelelser de kommer med. Men jeg ser jo nødvendigheten.
Jeg har gjort mer, jeg har arrangert forelesning på skolen. Overveldende oppmøte. Vi kunne vel telle ti stykker til slutt. Arrangører med venner. Jeg hadde bakt kake. Ikke fordi jeg er flink, men det var på sin plass. Jeg er ingen superbaker. Resten av kaken gikk til trengende og jeg fikk en klapp på skulderen for godt arbeid. Takk. Jeg har jo alltid forsøkt å være et sådant husmoremne. Helvete.
Og idag i radioen hadde vi besøk av en gutt. Også vet jeg ikke hvorfor, men det er noe med ham som gjør at jeg smiler. Du vet den uforklarlige følelsen av at noen mennesker får deg til å smile fordi de er så irriterende. Men iallefall, dette utviklet seg til en heidundrandes forelskelse i radioen og jeg klarte ikke å si navnet hans uten å rødme. Etterpå slo det oss at han kanskje hørte på. Jeg gikk ut fra studio og følte meg bakfull. Og jævli. Fordi mine kollegaer spøkte om en heidundranes forelskelse. Jeg bare. Nei.
Så nå sitter jeg her. Har akkurat levert inn skoleoppgaven min. Den tok meg 2,5 dager å skrive. Den meste av tiden brukte jeg på facebook og diverse blogger. Det er viktig å disponere tiden sin riktig. Jeg blir kvalm av å besøke nettsiden som jeg forbinder med arbeid. Nå sitter lettelsen i hele kroppen.
Tenkte jeg skulle gå hjem. Og drikke litt vin. Kjenne på følelsen av å ha fullført noe. Den er god.
Men igjen. Jeg har vært full før. Jeg vet at det ikke er noe godt dagen derpå.
Oppkast.
Jeg har gjort mer, jeg har arrangert forelesning på skolen. Overveldende oppmøte. Vi kunne vel telle ti stykker til slutt. Arrangører med venner. Jeg hadde bakt kake. Ikke fordi jeg er flink, men det var på sin plass. Jeg er ingen superbaker. Resten av kaken gikk til trengende og jeg fikk en klapp på skulderen for godt arbeid. Takk. Jeg har jo alltid forsøkt å være et sådant husmoremne. Helvete.
Og idag i radioen hadde vi besøk av en gutt. Også vet jeg ikke hvorfor, men det er noe med ham som gjør at jeg smiler. Du vet den uforklarlige følelsen av at noen mennesker får deg til å smile fordi de er så irriterende. Men iallefall, dette utviklet seg til en heidundrandes forelskelse i radioen og jeg klarte ikke å si navnet hans uten å rødme. Etterpå slo det oss at han kanskje hørte på. Jeg gikk ut fra studio og følte meg bakfull. Og jævli. Fordi mine kollegaer spøkte om en heidundranes forelskelse. Jeg bare. Nei.
Så nå sitter jeg her. Har akkurat levert inn skoleoppgaven min. Den tok meg 2,5 dager å skrive. Den meste av tiden brukte jeg på facebook og diverse blogger. Det er viktig å disponere tiden sin riktig. Jeg blir kvalm av å besøke nettsiden som jeg forbinder med arbeid. Nå sitter lettelsen i hele kroppen.
Tenkte jeg skulle gå hjem. Og drikke litt vin. Kjenne på følelsen av å ha fullført noe. Den er god.
Men igjen. Jeg har vært full før. Jeg vet at det ikke er noe godt dagen derpå.
Oppkast.
søndag 27. februar 2011
Google me! Pt. jehelsiken, eg vetsje?!
Selv om jeg ikke blogger hver dag, så googles det likevel. Og min venn, småbarnspappaen Petter har etterspurt google me spalten. Og siden jeg ikke vil fortelle noe om min traumatiske uke uten telefon, så går vi for spalte!
Dessuten ser jeg at jeg har hatt 14 ulike besøkende idag, på tide å gi dere noe tilbake for den intense besøkingen.
So here it goes:
1. Pikksuging
Jeg er litt usikker på hva folk forventer å finne når de googler det. Jeg har ingen planer om å demonstrere for dere. Jeg forteller mye, men sexlivet mitt...holder jeg for meg selv. HAH. Neida, jeg har ikke sexliv. Neida. Jeg suger ikke pikk, fordi det er ikke halal. Neida. Jeg suger ikke pikk, fordi jeg er veggis.
2. Klein facerape
Skal gi deg facerape jeg. Eller rape iallefall! Jeg pleier ikke å facerape, er altfor hyggelig. Kanskje jeg burde begynne. Er kanskje ikke helt dette folk vil vite når de googler det? Facerape er helt naturlig. Like naturlig som vanlig raping. Jeg raper mye når jeg drikker øl for fort.
3. Utesteder hvor det kommer swingers ofte
Nei, altså. For å ta en vill gjetning: Sjøboden?!
4. Somaliere lukter dritt
Folk flest lukter dritt. De ser iallefall ut som om de lukter dritt.
5. Gå fløyensvingene opp tid
Jeg bruker en halvtime pluss. Kommer an på formen, jeg løper ikke.
6. Oslo drittby
Noen mennesker ser ut som om de lukter dritt, noen byer ser ut og faktisk lukter som dritt. Oslo er en sånn by.
7. Ting som vibrerer
Det du egentlig leter etter er nok sexleketøy. Som vibrerer. Anbefaler ikke å putte mobilen inn i kroppen for nytelse. Har lest et sted at den kan sitte fast. Også er det litt ekkelt for vennene dine, som jeg antar er meg, å leke med mobilen din etterpå da.
8. Kviser av nudler
Ikke spis nudler uansett! Herregud, karbohydratmonster satt i system! Ikke blir du mett, og ikke føler du deg bra etterpå. Kviser har du sikkert uansett. Hadet!
9. Promiskiøs
...Om et ord skulle beskrive meg!
10. Ingrid Salomonsen
Vet ikke hvem det er. Og driter i det. ÆSJ!
11. Gjemt neger nedsig
Er det ikke et ordtak som heter: En neger du ikke ser, er en bra neger? Ingenting nedsig med det!
12. Livet til en sosialklient
Kunne vært meg, men jeg får ikke en krone fra NAV. Men jeg lever som om jeg gjorde det.
Takk for idag folkens! Hadet!
Dessuten ser jeg at jeg har hatt 14 ulike besøkende idag, på tide å gi dere noe tilbake for den intense besøkingen.
So here it goes:
1. Pikksuging
Jeg er litt usikker på hva folk forventer å finne når de googler det. Jeg har ingen planer om å demonstrere for dere. Jeg forteller mye, men sexlivet mitt...holder jeg for meg selv. HAH. Neida, jeg har ikke sexliv. Neida. Jeg suger ikke pikk, fordi det er ikke halal. Neida. Jeg suger ikke pikk, fordi jeg er veggis.
2. Klein facerape
Skal gi deg facerape jeg. Eller rape iallefall! Jeg pleier ikke å facerape, er altfor hyggelig. Kanskje jeg burde begynne. Er kanskje ikke helt dette folk vil vite når de googler det? Facerape er helt naturlig. Like naturlig som vanlig raping. Jeg raper mye når jeg drikker øl for fort.
3. Utesteder hvor det kommer swingers ofte
Nei, altså. For å ta en vill gjetning: Sjøboden?!
4. Somaliere lukter dritt
Folk flest lukter dritt. De ser iallefall ut som om de lukter dritt.
5. Gå fløyensvingene opp tid
Jeg bruker en halvtime pluss. Kommer an på formen, jeg løper ikke.
6. Oslo drittby
Noen mennesker ser ut som om de lukter dritt, noen byer ser ut og faktisk lukter som dritt. Oslo er en sånn by.
7. Ting som vibrerer
Det du egentlig leter etter er nok sexleketøy. Som vibrerer. Anbefaler ikke å putte mobilen inn i kroppen for nytelse. Har lest et sted at den kan sitte fast. Også er det litt ekkelt for vennene dine, som jeg antar er meg, å leke med mobilen din etterpå da.
8. Kviser av nudler
Ikke spis nudler uansett! Herregud, karbohydratmonster satt i system! Ikke blir du mett, og ikke føler du deg bra etterpå. Kviser har du sikkert uansett. Hadet!
9. Promiskiøs
...Om et ord skulle beskrive meg!
10. Ingrid Salomonsen
Vet ikke hvem det er. Og driter i det. ÆSJ!
11. Gjemt neger nedsig
Er det ikke et ordtak som heter: En neger du ikke ser, er en bra neger? Ingenting nedsig med det!
12. Livet til en sosialklient
Kunne vært meg, men jeg får ikke en krone fra NAV. Men jeg lever som om jeg gjorde det.
Takk for idag folkens! Hadet!
fredag 18. februar 2011
neida. joda. så. flinkpike. et syndrom.
Idag gjorde jeg som jeg ofte gjør: ALTFOR MYE!
Neida, våknet 06.15 etter å ha sovnet mens jeg hadde som romancetime med meg selv. Det betyr egentlig bare at jeg hadde tent en jækli mange telys, og googlet mulige sykdommer jeg kan ha. Spiste faktisk to makroner også, med pistasjsmak, for å være korrekt.
Men iallefall, etter at jeg våknet tenkte jeg at siden jeg hadde sovnet fra min forrige kosestund med meg selv, skulle jeg spandere på meg en dyrere frokost. Og siden Godt Brød er min nærmeste nabo, etter frisøren, så startet dagen der. Spekeskinke og brie, takk faen. Han foran meg i kassen skulle handle inn til 17 personer, så det tok jo litt tid. Var han som hadde spekeskinke og brie, jeg ble bare fristet til å herme. For ja, det er litt rart at jeg velger spekeskinke. Jeg velger jo alltid provanceskinke. Men de hadde ikke provanceskinke. Kanskje jeg egentlig mistet matlysten der jeg stod i køen på godt brød, og bare valgte likt til han foran og alle hans baguetter for å ikke skille meg ut. Hold kjeft og sitt ned. Du vet, når man liksom bare vil bli usynlig. Eller iallefall lite merkbar. Nå vet jeg ikke hvor usynligj eg blir ved å sette meg på utstilling i vinduet på godt brød, men det kan være det samme. Frokosten min kunne i allefall skilte med å være ganske så blandet inn i mengden.
Men det var ikke dette jeg skulle snakke om. Fordi jeg går jo på skolen. Så idag har jeg sendt litt mail, rotet med datoer og snakket litt med mine bekjente. Det er behagelig. Også fikk jeg fikset alt med datoer og vite at jeg visstnok gikk glipp av en heidundranes lærerfylla igår. TYPISK! OG JEG SOM ELSKER Å BLI FULL MED LÆRERNE MINE!
Iallefall, etter kosen måtte jeg på møte med styret. Fant meg selv i studentavisen. Ikke nok med at jeg svarer som om mine tre hjerneceller har sviktet, jeg ser i tillegg ut som en glisende kineser på sin første bergenstur. "Ni hao! Øl? Ja! Hvorfor? Vet ikke. Ni hade" Skulle egentlig ta bilde og vise dere, men faen, ble så flaut. Men jeg kan fortelle at det ligger en pdf på www.studvest.no. Kun for særs nysgjerrige, dere andre som vil ha meg i minnet som en slags brunhåret versjon av barbie kan bare fortsette å lese. Nå glemte jeg nesten å nevne styret, jeg deler ut penger .Sugamama. Så over et budsjett jeg ikke skjønte dritten av, og måtte sende ut litt mails. Viste seg at søkerne hadde gjort feil og at jeg fortsatt kan en ting eller to om budsjettering. FLAKS!
Etter at jeg hadde gått gjennom litt budsjetter, var det på tide å dra ræven min til radioen sånn at jeg kunne dele det beste jeg har vært med å produsere med menneskeheten. Jeg vet ikke hvem som googler navnet mitt, men jeg pleier å signere pent. Føler liksom at det er helt riktig å dele mine opplevelser rundt sjekking og annet med verden. Kommer aldri til å få jobb. Så er DET sagt.
Men skjønner dere? Mens alle andre gjør en eller annen talentløs oppgave på en overbetalt jobb, sover eller noe tilsvarende. Så løper jeg å redder verden fra SÅ mange ulike instanser. Neida. Men jeg fikk den kommentaren idag. Ingrid, jeg tror du lider av flink pike syndromet. Jeg bare. SHIT! Veggen! Veggen!
Men det er ikke sant. Liker at det ser sånn ut tho. Jeg gjør jo en del. ...sånn at det skal se UT som at jeg gjør ting. Det er nesten en deltidsjobb å bruke energi på å gjøre ingenting.
Kisses, som ulrikke(s) l(h)und ville sagt
Neida, våknet 06.15 etter å ha sovnet mens jeg hadde som romancetime med meg selv. Det betyr egentlig bare at jeg hadde tent en jækli mange telys, og googlet mulige sykdommer jeg kan ha. Spiste faktisk to makroner også, med pistasjsmak, for å være korrekt.
Men iallefall, etter at jeg våknet tenkte jeg at siden jeg hadde sovnet fra min forrige kosestund med meg selv, skulle jeg spandere på meg en dyrere frokost. Og siden Godt Brød er min nærmeste nabo, etter frisøren, så startet dagen der. Spekeskinke og brie, takk faen. Han foran meg i kassen skulle handle inn til 17 personer, så det tok jo litt tid. Var han som hadde spekeskinke og brie, jeg ble bare fristet til å herme. For ja, det er litt rart at jeg velger spekeskinke. Jeg velger jo alltid provanceskinke. Men de hadde ikke provanceskinke. Kanskje jeg egentlig mistet matlysten der jeg stod i køen på godt brød, og bare valgte likt til han foran og alle hans baguetter for å ikke skille meg ut. Hold kjeft og sitt ned. Du vet, når man liksom bare vil bli usynlig. Eller iallefall lite merkbar. Nå vet jeg ikke hvor usynligj eg blir ved å sette meg på utstilling i vinduet på godt brød, men det kan være det samme. Frokosten min kunne i allefall skilte med å være ganske så blandet inn i mengden.
Men det var ikke dette jeg skulle snakke om. Fordi jeg går jo på skolen. Så idag har jeg sendt litt mail, rotet med datoer og snakket litt med mine bekjente. Det er behagelig. Også fikk jeg fikset alt med datoer og vite at jeg visstnok gikk glipp av en heidundranes lærerfylla igår. TYPISK! OG JEG SOM ELSKER Å BLI FULL MED LÆRERNE MINE!
Iallefall, etter kosen måtte jeg på møte med styret. Fant meg selv i studentavisen. Ikke nok med at jeg svarer som om mine tre hjerneceller har sviktet, jeg ser i tillegg ut som en glisende kineser på sin første bergenstur. "Ni hao! Øl? Ja! Hvorfor? Vet ikke. Ni hade" Skulle egentlig ta bilde og vise dere, men faen, ble så flaut. Men jeg kan fortelle at det ligger en pdf på www.studvest.no. Kun for særs nysgjerrige, dere andre som vil ha meg i minnet som en slags brunhåret versjon av barbie kan bare fortsette å lese. Nå glemte jeg nesten å nevne styret, jeg deler ut penger .Sugamama. Så over et budsjett jeg ikke skjønte dritten av, og måtte sende ut litt mails. Viste seg at søkerne hadde gjort feil og at jeg fortsatt kan en ting eller to om budsjettering. FLAKS!
Etter at jeg hadde gått gjennom litt budsjetter, var det på tide å dra ræven min til radioen sånn at jeg kunne dele det beste jeg har vært med å produsere med menneskeheten. Jeg vet ikke hvem som googler navnet mitt, men jeg pleier å signere pent. Føler liksom at det er helt riktig å dele mine opplevelser rundt sjekking og annet med verden. Kommer aldri til å få jobb. Så er DET sagt.
Men skjønner dere? Mens alle andre gjør en eller annen talentløs oppgave på en overbetalt jobb, sover eller noe tilsvarende. Så løper jeg å redder verden fra SÅ mange ulike instanser. Neida. Men jeg fikk den kommentaren idag. Ingrid, jeg tror du lider av flink pike syndromet. Jeg bare. SHIT! Veggen! Veggen!
Men det er ikke sant. Liker at det ser sånn ut tho. Jeg gjør jo en del. ...sånn at det skal se UT som at jeg gjør ting. Det er nesten en deltidsjobb å bruke energi på å gjøre ingenting.
Kisses, som ulrikke(s) l(h)und ville sagt
torsdag 10. februar 2011
Navnedag!
Det er 10. Februar idag. Og jeg har navendag. Sånn har det vært, siden 1988, kunne wikipedia fortelle meg. Jeg elsker jo alt som kan tiltrekke meg oppmerksomhet. Så idag har jeg feiret storstilt med å oppdatere facebookstatusen min!
Eh. Det var liksom ikke så mye mer å legge til. Så da vet du det. Navnedag.
Oppdaget akkurat at jeg har fri imorgen, feirer med å høre på den nye sangen til Britney Spears. Det er faktisk så flaut å innrømme (ikke så flaut, for da ville jeg ikke fortalt det), men jeg må liksom høre på det mest mulig nå siden jeg snart flytter og må få en tøffere musikksmak. Være litt hipp og kul. Hipp og kul kommer ikke av seg selv.
Dessuten reiser jeg til Polen i neste uke. Det blir stas. Har betalt i dyre dommer for å bo på hotell, og betalt adskillig mindre for selve flyturen. Flaks, det er alltid så kjipt å betale i dyre dommer når det er en sjanse for å dø oppi det hele. Betale for å dø. Høres ut som noe Høyre kunne innført. Privatisering av drap. Og selvdrap. Ville gjort seg.
Ellers har jeg mye energi idag. Måtte skulke forelesning, fordi vi skulle ha skrevet et dikt. Og jeg hadde ikke giddet. Selv om jeg hadde et oppfunnet dikt på armen. Det lyder slik:
Today
Eveything
Went
Wrong
Why?
Regelen er: Skriv et dikt på fem ord.
Jeg bare følte at jeg kan prestere så mye bedre, er jo en del år siden jeg skrev det beste dikte noen sinne. Jeg vet ikke om det var det beste, men det hang på kjøkkentavlen. Jeg hadde tegnet ballonger rundt selve diktet. Det var ingen sammenheng. Diktet handlet om tid. Men ballonger har vel en tilknytning til tid. Hvis man vil. Det diktet lød slik:
Tiden er her
og der
Går rundt
og titter
på meg og deg.
Jeg vet ikke om det var sånn jeg opplevde verden på den tiden. At jeg stod der, mens tiden gikk. Tiden går ganske sakte når man er liten. Jeg er ganske sikker på at barneskolen var lengre enn ungdomsskolen, videregående og den første bacheloren min tilsammen. Kanskje det er litt kjedelig å være barn? Eller så var det bare kjedelig for min del.
Tid er så ...flyktig. Imorges våknet jeg 12 minutter før vekkerklokken min ringte (vet det er finere å skrive tolv, men jeg liker tall, det bryter opp på en elegant måte. Hadde jeg kunne binærtall ville jeg skrevet ALT i binærtall. Men kommer ikke til å gidde å lære meg det.) også tenkte jeg, jess 12 minutter da kan jeg ligge, strekke meg og fantasere om sol og sommer. Også lå jeg der. Strakk meg. Fantaserte om sol og sommer. Også tenkte jeg; NÅ! Må jo den klokka snart ringe, jeg har ligget her for evig! ..også hadde det gått tre minutter og jeg så ingen annen utvei enn å stå opp. Klokken var 05.21.
Men igjen, navnedag er jo litt som å ha bursdag, man vil ha med seg mest mulig av dagen. Takk!
Eh. Det var liksom ikke så mye mer å legge til. Så da vet du det. Navnedag.
Oppdaget akkurat at jeg har fri imorgen, feirer med å høre på den nye sangen til Britney Spears. Det er faktisk så flaut å innrømme (ikke så flaut, for da ville jeg ikke fortalt det), men jeg må liksom høre på det mest mulig nå siden jeg snart flytter og må få en tøffere musikksmak. Være litt hipp og kul. Hipp og kul kommer ikke av seg selv.
Dessuten reiser jeg til Polen i neste uke. Det blir stas. Har betalt i dyre dommer for å bo på hotell, og betalt adskillig mindre for selve flyturen. Flaks, det er alltid så kjipt å betale i dyre dommer når det er en sjanse for å dø oppi det hele. Betale for å dø. Høres ut som noe Høyre kunne innført. Privatisering av drap. Og selvdrap. Ville gjort seg.
Ellers har jeg mye energi idag. Måtte skulke forelesning, fordi vi skulle ha skrevet et dikt. Og jeg hadde ikke giddet. Selv om jeg hadde et oppfunnet dikt på armen. Det lyder slik:
Today
Eveything
Went
Wrong
Why?
Regelen er: Skriv et dikt på fem ord.
Jeg bare følte at jeg kan prestere så mye bedre, er jo en del år siden jeg skrev det beste dikte noen sinne. Jeg vet ikke om det var det beste, men det hang på kjøkkentavlen. Jeg hadde tegnet ballonger rundt selve diktet. Det var ingen sammenheng. Diktet handlet om tid. Men ballonger har vel en tilknytning til tid. Hvis man vil. Det diktet lød slik:
Tiden er her
og der
Går rundt
og titter
på meg og deg.
Jeg vet ikke om det var sånn jeg opplevde verden på den tiden. At jeg stod der, mens tiden gikk. Tiden går ganske sakte når man er liten. Jeg er ganske sikker på at barneskolen var lengre enn ungdomsskolen, videregående og den første bacheloren min tilsammen. Kanskje det er litt kjedelig å være barn? Eller så var det bare kjedelig for min del.
Tid er så ...flyktig. Imorges våknet jeg 12 minutter før vekkerklokken min ringte (vet det er finere å skrive tolv, men jeg liker tall, det bryter opp på en elegant måte. Hadde jeg kunne binærtall ville jeg skrevet ALT i binærtall. Men kommer ikke til å gidde å lære meg det.) også tenkte jeg, jess 12 minutter da kan jeg ligge, strekke meg og fantasere om sol og sommer. Også lå jeg der. Strakk meg. Fantaserte om sol og sommer. Også tenkte jeg; NÅ! Må jo den klokka snart ringe, jeg har ligget her for evig! ..også hadde det gått tre minutter og jeg så ingen annen utvei enn å stå opp. Klokken var 05.21.
Men igjen, navnedag er jo litt som å ha bursdag, man vil ha med seg mest mulig av dagen. Takk!
søndag 30. januar 2011
Oj, jeg skal flytte!
Dere som jeg snakker med på litt oftere basis enn fremmede stalkere på nettet vet allerede at jeg holder på å bevege meg ut av mammas lune reir. Jeg kunne nok bodd hjemme lengre, helt ærlig, gratis mat, klær som vasker seg selv og gratis alkohol når jeg blinker med bambiøyne? Hvem kan stå imot?
Men iallefall. Det var på tide med endringer. Livet mitt handler hele tiden om endringer, er så opptatt av dem at jeg glemmer å holde på de bra periodene. Men shit, samma!
Iallefall. En jente som jeg egentlig liker ganske godt, men aldri har klart å få fingeren ut til å henge med hadde plutselig ledig rom i kollektivet sitt. Jeg bare; HALLO! JEG VIL BO MED DEG! Og hun bare; FINT! Også ble det sånn. Eller, lang historie kort; Jeg kom på besøk, jeg så rommet, sa heeey kitch! også ble vi samboere. Etterpå tok vi noen øl. Jeg vet at øl er fyfy når man går på diett, men noen ting må feires.
Hvor skal jeg bo? Midt i by'n. Det vil si at mine nærmeste naboer er godt brød, pastasentralen og ikke minst forballpuben. Jeg har allerede kalkulert meg fram til at om jeg skulle være desp nok en fredag, lørdag, tja, hvilken som helst ukedag så er det vel bare å dra med seg noe rask derfra? Aldri sett et glansbilde på det utestedet, men nå kan vel ikke alle jeg har ligget med kategoriseres som glansbilder heller. Synd, men sant!
Skal jeg ha fest? HATER Å PLANLEGGE! Kom uoppfordret, og ta med deg en billig chilensk vin. Det går nedpå, også blir det ikke så dyrt for deg å spandere på meg.
Har sengen min plass til deg og dine 17 somalske venner som du fant i et trangt smau? Nei, men jeg bor like ved fotballpuben, så du kan dumpe dem der. Og helst vask deg før du nærmer deg sengen min.
Er det så sentralt at bråket fra nærliggende utesteder vil forstyrre deg? Faktisk ikke, jeg har rom mot bakgården. WIN!
mvh
Endeligflyttethjemmefra
Men iallefall. Det var på tide med endringer. Livet mitt handler hele tiden om endringer, er så opptatt av dem at jeg glemmer å holde på de bra periodene. Men shit, samma!
Iallefall. En jente som jeg egentlig liker ganske godt, men aldri har klart å få fingeren ut til å henge med hadde plutselig ledig rom i kollektivet sitt. Jeg bare; HALLO! JEG VIL BO MED DEG! Og hun bare; FINT! Også ble det sånn. Eller, lang historie kort; Jeg kom på besøk, jeg så rommet, sa heeey kitch! også ble vi samboere. Etterpå tok vi noen øl. Jeg vet at øl er fyfy når man går på diett, men noen ting må feires.
Hvor skal jeg bo? Midt i by'n. Det vil si at mine nærmeste naboer er godt brød, pastasentralen og ikke minst forballpuben. Jeg har allerede kalkulert meg fram til at om jeg skulle være desp nok en fredag, lørdag, tja, hvilken som helst ukedag så er det vel bare å dra med seg noe rask derfra? Aldri sett et glansbilde på det utestedet, men nå kan vel ikke alle jeg har ligget med kategoriseres som glansbilder heller. Synd, men sant!
Skal jeg ha fest? HATER Å PLANLEGGE! Kom uoppfordret, og ta med deg en billig chilensk vin. Det går nedpå, også blir det ikke så dyrt for deg å spandere på meg.
Har sengen min plass til deg og dine 17 somalske venner som du fant i et trangt smau? Nei, men jeg bor like ved fotballpuben, så du kan dumpe dem der. Og helst vask deg før du nærmer deg sengen min.
Er det så sentralt at bråket fra nærliggende utesteder vil forstyrre deg? Faktisk ikke, jeg har rom mot bakgården. WIN!
mvh
Endeligflyttethjemmefra
lørdag 29. januar 2011
Må jeg danse?
Jeg har holdt meg unna sosiale fyllasettinger i det siste. Like greit. Sist jeg var full lå jeg henslengt utover en snødekket offentlig plass i Bergen. Jeg sa det var fordi jeg laget snøengler, men sannheten var jo at jeg var for full til å reise meg opp. Og Camilla orket ikke å løfte meg opp så mange ganger, når jeg bare falt sammen igjen. Jeg påstår fortsatt at jeg lagde snøengler. De forsvant kort tid etter, dessverre. Men det var de beste snøenglene jeg noensinne har laget!
Men idag skal jeg forsøke meg igjen. Jeg har kjøpt eg en chilensk rødvin til den nettes sum av 88 kroner. Sånn cirkus. Jeg har intensjoner om å få rødvinstenner og bli ytterst sjarmerende. Og kanskje danse. Du vet dansing forbrenner jo kalorier.
Og mens jeg sitter og tenker på kaloriforbrenning spør en tilfeldig fyr på facebook meg: "er det hot med menn som kan danse?" Det slår meg først og fremst; JA! Drithot!
Også bare. Det er hot med menn som kan danse, fordi da tror jeg som jente at vedkommende også er god i sengen. De hoftevrikkene signaliserer mer enn bare pardans, her inviteres det til parringsdans! Også begynner jeg å tenke. Er det alltid hot å danse? Hva med disse mennene som er så svarte at du ikke ser dem i et mørkt rom med mindre de gliser bredt? Dersom en mann fra svarteste afrika og omegn begynner å vrikke på hoftene, shake på skinkene og invitere til dans vil jeg AUTOMATISK føle at vedkommende er innpåsliten (lukter som oftest også svette) og at hele situasjonen kommer uansett til å ende i en voldtekt. Iallefall forsøk på voldtekt.
Men hva med pardans? Er det noe? De fleste utestedene jeg henger på handler enten om å gnikke seg opp i utstyret på alt av mannlig testeron i rommet i håp om å få napp, og når man har fått napp så handler det mest om å jukke i utakt til utrolig dårlig, men hipp musikk. Hva med en gutt som plutselig vil danse cha-cha-cha, salsa og two-step? Da vil jeg automatisk tro at jeg er på et dårlig utested. Og at jeg hvert øyeblikk kommer til å få tilbud om å bli med en gjeng swingers....Neida, ååh. Tørr vits! Jeg kan forresten ikke danse swing.
Og når vi er inne på hva jeg IKKE kan, så er nok dansing (i alle former) høyt på listen. Jeg gjør noen tapre forsøk på fylla, men det handler mer om at jeg sliter med å holde balansen, enn at jeg forsøker å danse meg til et ligg.
Så nei, jeg må ikke danse. For andres sikkerhet, BØR jeg ikke danse.
Men idag skal jeg forsøke meg igjen. Jeg har kjøpt eg en chilensk rødvin til den nettes sum av 88 kroner. Sånn cirkus. Jeg har intensjoner om å få rødvinstenner og bli ytterst sjarmerende. Og kanskje danse. Du vet dansing forbrenner jo kalorier.
Og mens jeg sitter og tenker på kaloriforbrenning spør en tilfeldig fyr på facebook meg: "er det hot med menn som kan danse?" Det slår meg først og fremst; JA! Drithot!
Også bare. Det er hot med menn som kan danse, fordi da tror jeg som jente at vedkommende også er god i sengen. De hoftevrikkene signaliserer mer enn bare pardans, her inviteres det til parringsdans! Også begynner jeg å tenke. Er det alltid hot å danse? Hva med disse mennene som er så svarte at du ikke ser dem i et mørkt rom med mindre de gliser bredt? Dersom en mann fra svarteste afrika og omegn begynner å vrikke på hoftene, shake på skinkene og invitere til dans vil jeg AUTOMATISK føle at vedkommende er innpåsliten (lukter som oftest også svette) og at hele situasjonen kommer uansett til å ende i en voldtekt. Iallefall forsøk på voldtekt.
Men hva med pardans? Er det noe? De fleste utestedene jeg henger på handler enten om å gnikke seg opp i utstyret på alt av mannlig testeron i rommet i håp om å få napp, og når man har fått napp så handler det mest om å jukke i utakt til utrolig dårlig, men hipp musikk. Hva med en gutt som plutselig vil danse cha-cha-cha, salsa og two-step? Da vil jeg automatisk tro at jeg er på et dårlig utested. Og at jeg hvert øyeblikk kommer til å få tilbud om å bli med en gjeng swingers....Neida, ååh. Tørr vits! Jeg kan forresten ikke danse swing.
Og når vi er inne på hva jeg IKKE kan, så er nok dansing (i alle former) høyt på listen. Jeg gjør noen tapre forsøk på fylla, men det handler mer om at jeg sliter med å holde balansen, enn at jeg forsøker å danse meg til et ligg.
Så nei, jeg må ikke danse. For andres sikkerhet, BØR jeg ikke danse.
tirsdag 25. januar 2011
(truse)innlegg 251
Heisann bloggen. Er blitt kult å si det nå. Si hei til bloggen. Fyflate. Minn meg på at jeg ikke skal gjøre det igjen. Iallefall, dette er innlegg 251. Det fotalte bloggen min meg, så jeg ga den litt oppmerksomhet tilbake.
Vel, hva har hendt siden sist da? INGENTING JÆVLA IDIOTER! Jeg har bare ikke hatt så mange tanker, hat og annet grums som har måttet komme ut. Fordi jeg har det faktisk veldig fint (!).
Jeg jobber fortsatt i radioen. Frivillig selvfølgelig. De jeg hadde sending med før har slutta (var ikke meningen å skremme dem vekk, men sant, driten må bort. Det føles bra.), så nå har jeg sending med en jente som er like singel som meg. Det er stas. Vi brukte hele forrige sending som en slags kontaktannonse mot lytterne der ute. Tror ikke noen hørte på, for jeg har ikke fått noen dateinvites, men derimot var det en annen i radioen som hadde ment at vi hørtes sånn passe "despo" ut. Jeg bare? HVA MENER DU MED DESPO? ER DET FORDI JEG IKKE HUSKER SIST JEG PULTE?!
Så da kom vi opp med en ide. Ideen over alle ideer. Datingspalte. Vi skal bruke bedrevitere og hpløse artikler på klikk.no og andre jenteinfiserte sider i jakten på en date. Og dette skal det lages radio av. Jeg gleder meg. Og jeg gruer meg. Det er ikke min ting å legge an på gutter. Da jeg var yngre lå jeg litt med gutter bare fordi jeg hadde sjans. Å tenke på at det kunne utvikle seg til kino, klamme hender rundt kaffen mens man snakker om teite ting slo meg liksom aldri. Handler om å pule. Denne spalten vil ikke handle om å pule. Men det er sikkert et pluss. Skal holde dere som fortsatt henger med her oppdatert. Henger med. Haha. Er ikke så mye å henge med her as.
Ellers bruker jeg jo som vanlig en del tid på kollektivtrafikken. Du vet. Bybane og buss. Bergens mest ugunstige løsning, bortsett fra om du digger å henge på Nesttun terminal. Det tror jeg kun det er premenstruelle gutter i stygge klær mellom 12-16 som digger, forresten. Jeg ser de ofte, de er schtøgge. Håpe de blir påkjørt og drept av bybanen. "Har du sigg til boms?" Nei. "Har du penger til boms?" Nei. "Kan jeg få en snus da?" Leppen din er stygg nok sånn som den er nå. Og sånn går samtalen. Jeg vil kaldkvele dem alle. Lurer på om de får pult? Nei.
Ellers er alt det samme gamle. Min venn, Petter blir snart far. Jeg bor fortsatt hjemme. Jeg er ringevikar i barnehage. Alle andre har faste jobbvakter. Alle andre har kjæreste. Og jeg husker ikke sist jeg pulte. Det var andre gang jeg sa det i en bloggpost.
Mvh. Livetisølibateroverkommelig
Vel, hva har hendt siden sist da? INGENTING JÆVLA IDIOTER! Jeg har bare ikke hatt så mange tanker, hat og annet grums som har måttet komme ut. Fordi jeg har det faktisk veldig fint (!).
Jeg jobber fortsatt i radioen. Frivillig selvfølgelig. De jeg hadde sending med før har slutta (var ikke meningen å skremme dem vekk, men sant, driten må bort. Det føles bra.), så nå har jeg sending med en jente som er like singel som meg. Det er stas. Vi brukte hele forrige sending som en slags kontaktannonse mot lytterne der ute. Tror ikke noen hørte på, for jeg har ikke fått noen dateinvites, men derimot var det en annen i radioen som hadde ment at vi hørtes sånn passe "despo" ut. Jeg bare? HVA MENER DU MED DESPO? ER DET FORDI JEG IKKE HUSKER SIST JEG PULTE?!
Så da kom vi opp med en ide. Ideen over alle ideer. Datingspalte. Vi skal bruke bedrevitere og hpløse artikler på klikk.no og andre jenteinfiserte sider i jakten på en date. Og dette skal det lages radio av. Jeg gleder meg. Og jeg gruer meg. Det er ikke min ting å legge an på gutter. Da jeg var yngre lå jeg litt med gutter bare fordi jeg hadde sjans. Å tenke på at det kunne utvikle seg til kino, klamme hender rundt kaffen mens man snakker om teite ting slo meg liksom aldri. Handler om å pule. Denne spalten vil ikke handle om å pule. Men det er sikkert et pluss. Skal holde dere som fortsatt henger med her oppdatert. Henger med. Haha. Er ikke så mye å henge med her as.
Ellers bruker jeg jo som vanlig en del tid på kollektivtrafikken. Du vet. Bybane og buss. Bergens mest ugunstige løsning, bortsett fra om du digger å henge på Nesttun terminal. Det tror jeg kun det er premenstruelle gutter i stygge klær mellom 12-16 som digger, forresten. Jeg ser de ofte, de er schtøgge. Håpe de blir påkjørt og drept av bybanen. "Har du sigg til boms?" Nei. "Har du penger til boms?" Nei. "Kan jeg få en snus da?" Leppen din er stygg nok sånn som den er nå. Og sånn går samtalen. Jeg vil kaldkvele dem alle. Lurer på om de får pult? Nei.
Ellers er alt det samme gamle. Min venn, Petter blir snart far. Jeg bor fortsatt hjemme. Jeg er ringevikar i barnehage. Alle andre har faste jobbvakter. Alle andre har kjæreste. Og jeg husker ikke sist jeg pulte. Det var andre gang jeg sa det i en bloggpost.
Mvh. Livetisølibateroverkommelig
søndag 2. januar 2011
Årets!
Eller, rettere sagt fjorårets. rukte julen på å komme meg på bein. Det gjorde jeg ved å holde meg edru, og tenke (minst mulig).
Men nok småprat, her kommer'n!
Beste kjøp 2010 (hehe, begynner på den måten ja): One-way-ticket til Bergen! Nå var det mamma som kjøpte den, men det er ikke så jævli nøye. Jeg flyttet hjem, for faen! Også dro jeg på festival, og det var veldig moro!
Beste gave 2010: Gave og gave, men jeg fikk en ny venn! Barte-Martin! Morten var mest interessert i hvorvidt jeg hadde hatt sex med ham eller ikke, også så jeg rart på ham med vridd tryne og sa; ville jeg hatt sex med deg?! (Svaret er nei, selv om Morten er veldig attraktiv blant kvinnene, eller småjentene som vi kaller dem om dagen).
Største nedsig 2010: Nedsig, nedsig. Tja, å oppdage at jeg ikke er deprimert var ingen høydare, for å si det sånn.
Det jeg hater mest å bli spurt om i 2010: "Hvordan har du det?" Når man nekter å se løsninger, og problematiserer alt er det vanskelig å gjøre status quo om seg selv. Og jeg liker ikkeå lyve. Joda, bare litt. Men ikke om meg selv. Jeg gidder ikke å lures til å være glad. Når jeg er sur. Og sint. Og aller mest lei meg.
Favorittfilm 2010: Happiness. Har ikke sett den ennå, faktisk Men fikk den anbefalt av en fyr jeg møtte på en fest. Jeg planla litt at vi skulle bli kjærester, fordi samtalen var så fin. Men så hadde han allerede kjæreste. Fordi alle andre har faen meg kjæreste. Fitter. Men jeg skal se filmen, bare vent.
Favorittbok 2010: Har lest utrolig lite bøker i år. Men boken om radioresepsjonen koste jeg meg med. Også jobber jeg jo i radio selv da, så jeg kan relatere til ting digasystem foreksempel.
Dårligste uvane 2010: Det er faktisk to. 1. At jeg er så innmari sytete. Det er vel noe som er kommet med alderen. 2. At jeg IKKE ser behovet for trening. ---Dette er faktisk de samme uvanene som i 2009. Sånn er faen meg livet. Jeg nekter å endre meg, men eldre blir jeg uansett.
Orker ikke å legge til informasjon fra i fjor. Om jeg kommer på noe, så skal jeg vie det en helt egen post.
Men nok småprat, her kommer'n!
Beste kjøp 2010 (hehe, begynner på den måten ja): One-way-ticket til Bergen! Nå var det mamma som kjøpte den, men det er ikke så jævli nøye. Jeg flyttet hjem, for faen! Også dro jeg på festival, og det var veldig moro!
Beste gave 2010: Gave og gave, men jeg fikk en ny venn! Barte-Martin! Morten var mest interessert i hvorvidt jeg hadde hatt sex med ham eller ikke, også så jeg rart på ham med vridd tryne og sa; ville jeg hatt sex med deg?! (Svaret er nei, selv om Morten er veldig attraktiv blant kvinnene, eller småjentene som vi kaller dem om dagen).
Største nedsig 2010: Nedsig, nedsig. Tja, å oppdage at jeg ikke er deprimert var ingen høydare, for å si det sånn.
Det jeg hater mest å bli spurt om i 2010: "Hvordan har du det?" Når man nekter å se løsninger, og problematiserer alt er det vanskelig å gjøre status quo om seg selv. Og jeg liker ikkeå lyve. Joda, bare litt. Men ikke om meg selv. Jeg gidder ikke å lures til å være glad. Når jeg er sur. Og sint. Og aller mest lei meg.
Det som fikk meg til å føle meg gammel i 2010: Da jeg oppdaget at jeg ikke snakker språket til ungdommen, og de bruker ord som "seffelur". Fuck deg, din fjortis!
Favorittbok 2010: Har lest utrolig lite bøker i år. Men boken om radioresepsjonen koste jeg meg med. Også jobber jeg jo i radio selv da, så jeg kan relatere til ting digasystem foreksempel.
Dårligste uvane 2010: Det er faktisk to. 1. At jeg er så innmari sytete. Det er vel noe som er kommet med alderen. 2. At jeg IKKE ser behovet for trening. ---Dette er faktisk de samme uvanene som i 2009. Sånn er faen meg livet. Jeg nekter å endre meg, men eldre blir jeg uansett.
Orker ikke å legge til informasjon fra i fjor. Om jeg kommer på noe, så skal jeg vie det en helt egen post.
Abonner på:
Innlegg (Atom)