Den siste uken har jeg...vel. Følte meg litt forelsket en dag. Neste dag var jeg tilbake på jorden. Så fikk jeg mobil. Og nå synes jeg det er spennende hver gang jeg får sms. HVEM ER DETTE NUMMERET A? ...Stortsett er det vennene mine. Og det er ikke så veldig interessante meddelelser de kommer med. Men jeg ser jo nødvendigheten.
Jeg har gjort mer, jeg har arrangert forelesning på skolen. Overveldende oppmøte. Vi kunne vel telle ti stykker til slutt. Arrangører med venner. Jeg hadde bakt kake. Ikke fordi jeg er flink, men det var på sin plass. Jeg er ingen superbaker. Resten av kaken gikk til trengende og jeg fikk en klapp på skulderen for godt arbeid. Takk. Jeg har jo alltid forsøkt å være et sådant husmoremne. Helvete.
Og idag i radioen hadde vi besøk av en gutt. Også vet jeg ikke hvorfor, men det er noe med ham som gjør at jeg smiler. Du vet den uforklarlige følelsen av at noen mennesker får deg til å smile fordi de er så irriterende. Men iallefall, dette utviklet seg til en heidundrandes forelskelse i radioen og jeg klarte ikke å si navnet hans uten å rødme. Etterpå slo det oss at han kanskje hørte på. Jeg gikk ut fra studio og følte meg bakfull. Og jævli. Fordi mine kollegaer spøkte om en heidundranes forelskelse. Jeg bare. Nei.
Så nå sitter jeg her. Har akkurat levert inn skoleoppgaven min. Den tok meg 2,5 dager å skrive. Den meste av tiden brukte jeg på facebook og diverse blogger. Det er viktig å disponere tiden sin riktig. Jeg blir kvalm av å besøke nettsiden som jeg forbinder med arbeid. Nå sitter lettelsen i hele kroppen.
Tenkte jeg skulle gå hjem. Og drikke litt vin. Kjenne på følelsen av å ha fullført noe. Den er god.
Men igjen. Jeg har vært full før. Jeg vet at det ikke er noe godt dagen derpå.
Oppkast.
Jeg har gjort mer, jeg har arrangert forelesning på skolen. Overveldende oppmøte. Vi kunne vel telle ti stykker til slutt. Arrangører med venner. Jeg hadde bakt kake. Ikke fordi jeg er flink, men det var på sin plass. Jeg er ingen superbaker. Resten av kaken gikk til trengende og jeg fikk en klapp på skulderen for godt arbeid. Takk. Jeg har jo alltid forsøkt å være et sådant husmoremne. Helvete.
Og idag i radioen hadde vi besøk av en gutt. Også vet jeg ikke hvorfor, men det er noe med ham som gjør at jeg smiler. Du vet den uforklarlige følelsen av at noen mennesker får deg til å smile fordi de er så irriterende. Men iallefall, dette utviklet seg til en heidundrandes forelskelse i radioen og jeg klarte ikke å si navnet hans uten å rødme. Etterpå slo det oss at han kanskje hørte på. Jeg gikk ut fra studio og følte meg bakfull. Og jævli. Fordi mine kollegaer spøkte om en heidundranes forelskelse. Jeg bare. Nei.
Så nå sitter jeg her. Har akkurat levert inn skoleoppgaven min. Den tok meg 2,5 dager å skrive. Den meste av tiden brukte jeg på facebook og diverse blogger. Det er viktig å disponere tiden sin riktig. Jeg blir kvalm av å besøke nettsiden som jeg forbinder med arbeid. Nå sitter lettelsen i hele kroppen.
Tenkte jeg skulle gå hjem. Og drikke litt vin. Kjenne på følelsen av å ha fullført noe. Den er god.
Men igjen. Jeg har vært full før. Jeg vet at det ikke er noe godt dagen derpå.
Oppkast.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar