Oj.

Petter påpekte i dag at jeg burde nikke erkjennende til folk jeg godt vet hvem er. Jeg sa at jeg ikke var typen. Jeg liker å dytte bort stortsett alt av venner og bekjente, og bruke tiden på å syte over hvor fælt jeg har det. Det er ikke så lurt. Men jeg er sånn. Jeg tror det er den delen av meg selv som er kunsterisk. ...Og når jeg ikke er kunsterisk velger jeg å dytte bort alle og håper at det skaper inspirasjon. Det gjør det ikke. Det skaper ensomhet. Og kjedsomhet. Og ingen kreativitet. Og jeg har gjort det helt selv. Og jeg nikker ikke erkjennende når jeg ser folk.

Jeg tenker på en del andre ting om dagen. Ikke skolerelatert. Mer framtidsrelatert. Hva jeg skal gjøre og sånn. Jeg har mange datoer. Jeg gruer meg for eksempel til 21. og 22. Januar. Jeg gleder meg til 10. Juni. Og 19. Juni. Jeg skal si opp jobben min 30. Mars. Jeg har mange datoer. Men det er så lite tanker. Lite konkrete planer bortsett fra datoene. Jeg liker å tro at jeg kan gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre ingenting. Noen ganger tenker jeg at jeg burde gjøre noe. Så idag kjørte jeg bil. Det var skummelt. Men kom seg etter en times tid. Jeg gjør det ikke igjen med det første.

Tenkte å ta et daglig bilde av meg selv da. Om jeg lærer hvordan selvutløserfunksjonen virker på kameraet til mamma så skal jeg vise åssen tjukke kan kle på seg. ...eller ikke kan kle på seg. Hehehhehehe.

                                                           sjarmerende.