1. Filmer har happy ending sånn at jeg skal få sove godt.
2. Jeg har megaminus på kredittkortet mitt.
3. Jeg har ikke penger til å betale det tilbake.
4. Jeg tør ikke å fortelle det til mamma.
Mvh.
Uøkonomisk
onsdag 30. desember 2009
tirsdag 29. desember 2009
Tekstlig gjennomgang av 2009
Slik oppsummerer facebooken min året som har gått.
Og det kan kanskje stemme ganske så godt. Jeg har blitt litt status-facebook-sky i det siste, vet ikke hva det kommer av. Kanskje dårlig fantasi. Frykt for at ingen liker statusen. GUDENE VITE HVA, MEN DET MÅ NOK ENDRES!
Beste kjøp 2009 (hehe, begynner på den måten ja): Må ha vært impulsbilletter til Beijing. Bortsett fra det faktum at jeg fikk flyskrekk og jeg TROR også det la grobunn for en dårlig stemning i eksamensgruppe, iom at jeg liker å reise vekk. ..Det er jo naturlig, HVORDAN klarer man å oppholde seg i Oslo over tid? Usj.
Beste gave 2009: Ny telefon uten å måte grine for mye.
Største nedsig 2009: Å bli ranet for ny telefon, nøkler og lommebok. Holdt på å dævve i minst en uke etterpå. Dævver litt ennå når jeg tenker på det. Matrielle ting KAN ikke ordnes ved et knips. Jeg har fortsatt ikke bankkort. De kaller med cash queen. Cash queer? Høhø.
Det jeg hater mest å bli spurt om i 2009: "Er du og Anders uvenner?" Status quo, ergo jeg vet ikke, vi snakker ikke sammen. Kan derimot fortelle at jeg og Christine er uvenner, eller hun er iallefall uvenn med meg ifølge Petter. Fordi Christine kunne bare ha vors dersom jeg ikke dukket opp. Jeg dukket ikke opp. Ryktene forteller om et livlig party of three. Men det er det ingen som er interessert i å vite noe om.
Det som fikk meg til å føle meg gammel i 2009: Da jeg fikk en sms som sa "Gratulerer tante Ingrid". ALLE vet at tanter er gamle. Men kidden er ung, og han har fortsatt en kul tante. Nå trenger han bare sko. Men søt kid da.
Favorittfilm 2009: Trainspotting. Jeg blir fortsatt glad av høre Born Slippy. U.K finest fra 90-tallet.Og kommer alltid til å ville rave når jeg hører den låten.
Favorittbok 2009: Alt jeg sier er sant. Men helvete hun som skrev den. Har den jævligste bloggen noen sinne. Hun ser ut som en segen peppermø. Hun ser ut som alt man ikke vil være. Og hun problematiserer teite problemer; "forfatter er verdens mest ensomme yrke, men jeg har 600 facebookvenner". ...Facebookvenner er ikke ekte venner. Men gleder meg til den nye boken hennes. Og det gleder meg at hun gir meg håp for min egen bok. Forresten, så leser jeg veldig lite bøker, så det er ikke sånn at hun hadde noen hard kamp heller.
Dårligste uvane 2009: Det er faktisk to. 1. At jeg er så innmari sytete. Det er vel noe som er kommet med alderen. 2. At jeg IKKE ser behovet for trening.
Kommer ikke på mer. Hører på Born SLippy og raver meg inn i natten i stedet.
Katten døde.
Katten min har dødd. Nå var den strengt talt ikke min katt de siste årene, ettersom at jeg bosatte meg i byen-for-ensomme-sjeler. Som tidligere nevnt oppførte den seg rart; sleiket den ivrig på peisen og utviklet spiseforstyrrelser. Rart at noen kan la være å spise så god mat som vi har i julen. Eller, katten fikk det samme uansett. Tørrfor for seniorkatter og våtmat med tunfisk eller noe-annet-smak. ...Alt så ut som lapskaus, så jeg forstår egentlig godt at hun ikke spiste det.
Idag, mens jeg nektet å stå opp fordi jeg var våken ALTFOR lenge i natt dro pappa til dyrelegen. Jeg skriver dyrelegen fordi jeg ikke klarte å stave det ordet på v. Haha. Jeg innrømmer. Iallefall. Pappa fortalte at for første gang noen sinne så gikk katten frivillig inn i buret sitt. Litt som at hun visste hva som skulle skje. Det viste seg at pusen har fått kreft. Hun hadde litt kreft i magen, og litt kreft i tarmen. Kreftsvulsten lå i veien slik at hun ikke fikk spist. Så hun hadde visstnok ingen spiseforstyrrelse likevel.
Det var litt trist. Jeg tror det var mest trist for pappa. Han var egentlig den eneste som likte å klappe på henne. Sånn ofte. Jeg klappet bare på henne når jeg vil kverke noe mykt. Det er litt rart. Det er litt tomt i huset på en måte. Selv om katten ikke har gjort annet enn å ligge i en ball på diverse stoler i det siste, så er det liksom litt rart at hun ikke gjør det lengre. Også av kreft da!? ..Hvor mange e-stoffer ER det egentlig i den kattematen?
Jaja. Som en liten glede i det hele så var dyrelegen en ungdomsskolevenninne av meg som kjente igjen katten. Tror pappa digga det litt. Som om katten var litt kjendis. Jeg ville ikke ha detaljene fra avlivningen, gudbedre. Jeg er litt menneskelig. Men pappa sa det var en fin avslutning. Eller, iallefall så fin avslutning man kan få med en katt som nettopp har blitt operert, sydd sammen igjen og fått dødsdommen.
Så. Vil i fred Mips <3 (det rare navnet kommer av at pappa mente katten lignet på katten til postmann Pat, som han igjen mente het Mips og ikke Miss. Det var en miss. Høhø).
15.03.1994-28.12.2009
Idag, mens jeg nektet å stå opp fordi jeg var våken ALTFOR lenge i natt dro pappa til dyrelegen. Jeg skriver dyrelegen fordi jeg ikke klarte å stave det ordet på v. Haha. Jeg innrømmer. Iallefall. Pappa fortalte at for første gang noen sinne så gikk katten frivillig inn i buret sitt. Litt som at hun visste hva som skulle skje. Det viste seg at pusen har fått kreft. Hun hadde litt kreft i magen, og litt kreft i tarmen. Kreftsvulsten lå i veien slik at hun ikke fikk spist. Så hun hadde visstnok ingen spiseforstyrrelse likevel.
Det var litt trist. Jeg tror det var mest trist for pappa. Han var egentlig den eneste som likte å klappe på henne. Sånn ofte. Jeg klappet bare på henne når jeg vil kverke noe mykt. Det er litt rart. Det er litt tomt i huset på en måte. Selv om katten ikke har gjort annet enn å ligge i en ball på diverse stoler i det siste, så er det liksom litt rart at hun ikke gjør det lengre. Også av kreft da!? ..Hvor mange e-stoffer ER det egentlig i den kattematen?
Jaja. Som en liten glede i det hele så var dyrelegen en ungdomsskolevenninne av meg som kjente igjen katten. Tror pappa digga det litt. Som om katten var litt kjendis. Jeg ville ikke ha detaljene fra avlivningen, gudbedre. Jeg er litt menneskelig. Men pappa sa det var en fin avslutning. Eller, iallefall så fin avslutning man kan få med en katt som nettopp har blitt operert, sydd sammen igjen og fått dødsdommen.
Så. Vil i fred Mips <3 (det rare navnet kommer av at pappa mente katten lignet på katten til postmann Pat, som han igjen mente het Mips og ikke Miss. Det var en miss. Høhø).
15.03.1994-28.12.2009
søndag 27. desember 2009
Slik var 2009
2009 sugde. Det visste jeg allerede før året begynte. Det er snart et år siden. Jeg gikk inn i det nye året med kjolen mer over enn under rompen, mens jeg liksom sjekket opp en som gikk under kallenavnet moroklumpen eller noe. Han var ikke morsom, det var et veddemål og jeg våknet på sofaen alene. Hehe. Apropos sofa. I natt da jeg kom hjem lå det en og sov på sofaen. Jeg fikk litt angst. Og nektet å gå ut av rommet mitt før han var borte. Lite hyggelig av foreldrene mine å la noe(n) sove på sofaen når vi har gjesterom.
Januar er et stort svart hull. Jeg husker ikke noe. Februar brukte jeg på å bylarm og stemme på Alexander Rybak. Hadde jeg visst bedre ville jeg stemt på Lene Alexandra. Men det er helt ok å være etterpåklok. Faen heller. Jeg husker ikke hva som hendte. Men jeg var to ganger i Beijing. Jeg var en gang i Berlin og jeg var litt i Bergen. Mest var jeg i Oslo. Og for det meste mente jeg at jeg hadde det verst i hele verden. :)
Jeg var på fest med jobben i 2009. Og jeg tar meg selv på puppene mens jeg har feit overarm. Digg.
Januar er et stort svart hull. Jeg husker ikke noe. Februar brukte jeg på å bylarm og stemme på Alexander Rybak. Hadde jeg visst bedre ville jeg stemt på Lene Alexandra. Men det er helt ok å være etterpåklok. Faen heller. Jeg husker ikke hva som hendte. Men jeg var to ganger i Beijing. Jeg var en gang i Berlin og jeg var litt i Bergen. Mest var jeg i Oslo. Og for det meste mente jeg at jeg hadde det verst i hele verden. :)
Jeg spiste ketchup til nattmat. Hadde fortsatt feit overarm.
Jeg fikk meg koreanske pene venner. De to norske fant jeg i fjor, 2008 et adskillig bedre år!
Jeg hoppet på den kinesiske mur med mine to bedre halvdeler.
Jeg var full.
Jeg tok bilde av meg selv i en heis.
Ok. Det var egentlig bare bilder av meg i Beijing. Mistenker at ingen tar bilder av meg stortsett. FAEN!
lørdag 26. desember 2009
Julefylla
Jeg ble tatt for å stjele øl igår. WTF?! Det var egentlig det pinligste, og det eneste jeg har fyllaangst for. ..Det og kanskje kredittkortregningen min. UGH!
Og som en liten koslig avrunding på kvelden, bortsett fra den altfor lange telefonsamtalen med Ruben som endte med en sms som sa ; " du sovnet!". Sorry Rubz, men dette har vi snakket om. Du er litt uinteressant. Jo, hvor var jeg? JO! Taxisjåføren var fra Somalia. HAHAHAHAHA. For the record, søteste taxisjåføren på en stund. Ble litt forelska jeg, rett og slett.
Og som en liten koslig avrunding på kvelden, bortsett fra den altfor lange telefonsamtalen med Ruben som endte med en sms som sa ; " du sovnet!". Sorry Rubz, men dette har vi snakket om. Du er litt uinteressant. Jo, hvor var jeg? JO! Taxisjåføren var fra Somalia. HAHAHAHAHA. For the record, søteste taxisjåføren på en stund. Ble litt forelska jeg, rett og slett.
fredag 25. desember 2009
God jul!!!!!!!!!
Hehe. Nå innså jeg at jeg kun har bedt bloggleserne mine ha en god jul. De andre driter jeg regelrett i. Etter å ha fulgt alle motebloggene litt, så innser jeg jo at det er det jeg burde gjort hele tiden. Kjipt jeg er for sær og for slem i skrivingen min. Blir ikke rik på å spøke om nasjonaliteter, religioner, politikk og mentale lidelser. ...IKKE alt er spøk. Men dette var ikke det jeg skulle ta for meg.
Først vil jeg bare nevne at jeg er mett. Sykt mett. Spiste så jævli mye kålrabistappe og pinnekjøtt. Kombinasjonen er en killer. Jeg lot også min 4 år gamle nevø få dele opp maten sin selv. Han endte opp med å sette pølseskinn i halsen og jeg så ham nesten bli blå i fjeset før jeg drepte julefreden og skrek til min bror at; NOEN MÅ HJELPE! ...Min bror dro ut en liten meter med pølseskinn fra min nevøs mage, hals og munn også var julefreden tilbake. Etegildet. Grådigheten. Den konstante tanken om at det er siste gang vi får mat på flere dager. Iom at butikkene ikke er åpne på sånn to dager. Bortsett fra Bunnpris.
Iallefall. Bare for å ha det klart til neste år. Her er gavene jeg fikk.
Besteforeldre: fjällrævenjakke, 1000 spenn, sokker, votter (TAKK GUD!).
Mamma og pappa: ullundertøy (janus med mønster, tacky!), en bok, to pastafat og noe ubetydelig jeg ikke husker.
Terje og Elise: Gavekort...hvor det ikke var oppgitt hvor mye penger det var på? Jeg mistenker null.
Nicho: Twilight, tvajjlajjt. Vet ikke hvordan det staves, var aldri så opptatt av vampyrer.
Baby-boy: Design of the century eller noe i den duren. Flott bok! Den lille kiden har allerede god smak!
Stine: Eyeliner og hårbånd(paljetter! Åh, fint!)
Tror ikke jeg fikk flere gaver. Eller godt mulig. Mamma synes familien er så liten så hun kjøper en masse tøv til alle. Jeg fikk også et par tøfler, når jeg tenker meg om. De var lilla. Det liker jo jeg. Og en lypsyl med fantasmak? Jeez! Drømmen.
Men det jeg skulle ta for meg her, var boken. BOKJI. Jeg fikk Joakim Kjørsvik - Åpenbart ingen nabo. Har du hørt om den? Nei, det har du nok ikke. Den går inn i den rekken av norske romaner som jeg velger ut fordi bøkene ser fine ut i hyllen. Det er pocketversjonen. Ingen kjøper hardback av nye bøker. Det er så bortkastet dersom bøkene viser seg å være dårlig. Ingen kaster bort 350 kroner, ingen bryr seg om en hundrings. Nå har fastprisen økt, men det gidder jeg ikke å ta med i diskusjonen. Boken er fin. Den er litt meningsløs. Setningene begynner et sted, og slutter et helt annet. Det er behagelig. Som om jeg kunne skrevet det selv. Jeg liker best ting jeg kunne skrevet selv. Gir meg litt håp angående denne drømmen min om å bli forfatter. Men nå ble jeg veldig steinmett igjen. Som Petter sier; Vi snakkes, bloggen.
Først vil jeg bare nevne at jeg er mett. Sykt mett. Spiste så jævli mye kålrabistappe og pinnekjøtt. Kombinasjonen er en killer. Jeg lot også min 4 år gamle nevø få dele opp maten sin selv. Han endte opp med å sette pølseskinn i halsen og jeg så ham nesten bli blå i fjeset før jeg drepte julefreden og skrek til min bror at; NOEN MÅ HJELPE! ...Min bror dro ut en liten meter med pølseskinn fra min nevøs mage, hals og munn også var julefreden tilbake. Etegildet. Grådigheten. Den konstante tanken om at det er siste gang vi får mat på flere dager. Iom at butikkene ikke er åpne på sånn to dager. Bortsett fra Bunnpris.
Iallefall. Bare for å ha det klart til neste år. Her er gavene jeg fikk.
Besteforeldre: fjällrævenjakke, 1000 spenn, sokker, votter (TAKK GUD!).
Mamma og pappa: ullundertøy (janus med mønster, tacky!), en bok, to pastafat og noe ubetydelig jeg ikke husker.
Terje og Elise: Gavekort...hvor det ikke var oppgitt hvor mye penger det var på? Jeg mistenker null.
Nicho: Twilight, tvajjlajjt. Vet ikke hvordan det staves, var aldri så opptatt av vampyrer.
Baby-boy: Design of the century eller noe i den duren. Flott bok! Den lille kiden har allerede god smak!
Stine: Eyeliner og hårbånd(paljetter! Åh, fint!)
Tror ikke jeg fikk flere gaver. Eller godt mulig. Mamma synes familien er så liten så hun kjøper en masse tøv til alle. Jeg fikk også et par tøfler, når jeg tenker meg om. De var lilla. Det liker jo jeg. Og en lypsyl med fantasmak? Jeez! Drømmen.
Men det jeg skulle ta for meg her, var boken. BOKJI. Jeg fikk Joakim Kjørsvik - Åpenbart ingen nabo. Har du hørt om den? Nei, det har du nok ikke. Den går inn i den rekken av norske romaner som jeg velger ut fordi bøkene ser fine ut i hyllen. Det er pocketversjonen. Ingen kjøper hardback av nye bøker. Det er så bortkastet dersom bøkene viser seg å være dårlig. Ingen kaster bort 350 kroner, ingen bryr seg om en hundrings. Nå har fastprisen økt, men det gidder jeg ikke å ta med i diskusjonen. Boken er fin. Den er litt meningsløs. Setningene begynner et sted, og slutter et helt annet. Det er behagelig. Som om jeg kunne skrevet det selv. Jeg liker best ting jeg kunne skrevet selv. Gir meg litt håp angående denne drømmen min om å bli forfatter. Men nå ble jeg veldig steinmett igjen. Som Petter sier; Vi snakkes, bloggen.
onsdag 23. desember 2009
Voices of facebook
Ofte, gjerne litt for ofte sitter jeg og søker meg rundt på facebook. Det er ingen hemmelighet at alle mine facernvenner, som nå strekker seg over tja 300 personer, er ganske uinteressante. Noen ganger vil jeg slette dem og legge til en masse glamourmodeller. Jeg kjenner nemlig ikke en eneste glamourmodell. Faen. Også nå, midt mellom kakebakingen og leking med tanken på å riste litt på alle julegavene hjemme sitter jeg på facebook igjen. Alle maser om jul. Jul meg her, og jul meg der. Jeg har ikke lyst å fire jul i år, men det har jeg kanskje klart å trykke inn i alle innlegg. Jeg har mest ikke lyst fordi jeg ikke har lagt sjel i julegavene mine, bortsett fra de til meg selv. De er dritfine. Og jeg kommer til å bli dritglad. Jeg er jævli glad for det. Men sant, de kan jeg åpne mens jeg ligger i sengen min og ser på film og spiser uante mengder med sjokolade fra rema1000.
Iallefall, jeg skulle snakke om facebook. Og menneskene på facebook. Jeg er flink til å finne folk på facebook. Eller jeg liker iallefall å tro det. Jeg var fascinert da jeg fant en jeg kun visste fornavnet på. Men jeg er fortsatt forundret over at jeg ikke finner mitt to år gamle one-night-stand som jeg fortsatt innimellom lurer på om er kjekk. Han het iallefall Trygve, alle kort peker da imot. Men han hadde fine sko. Fine sko er relativt, jeg var allerede stupdritings da vi møttes. MEN IALLEFALL! Herregud, det er som om jeg ikke får utspring for ting jeg vil si idag. HELVETE! Jeg trenger en ny venn som kan lytte på alt jeg sier. Hele tiden.
En på jobben min, har i likhet med 25% av resten av facebook en julerelatert status. Og hun skriver noe så dypt som: Prøver desperat og prøve å finne julestemningen.. det har jammen meg gjemt seg godt i år...! Hehe, jeg måtte reskrive setningen og ble helt kvaaaaalm av setningsoppbyggingen. Så har hun fått et svar som lyder: Jula er ikke festlig i år... :-( Og her, finner jeg fram i det sentimentale i meg og tenker, oh noo! Noen har mistet noen som var dem kjær. Så surt i disse førjulstider. Så utrolig trist. Og min facernvenninne, har mye forståelse og besvarer den ikke festlige julerelaterte kommentaren med; "Det skjønner jeg vennen! Tenker masse på deg om dagen! Du får tenke på hvor fint hun hadde det hos deg mens hun levde og at hun har det godt der hun er nå." Og jeg får litt raske assosiasjoner til at noen har mistet en liten jente. Ugh. Dette var jo DET jeg trengte når jeg synes at alt suger, at noen faktisk HAR det verre enn meg. Så jeg, som den sniken jeg er, går inn på vedkommendes facebook for å finne ut mer om vedkommende som har dødd.
Det som har dødd er en katt! En katt! SERIØST! EN KATT!? Hvem bryr seg om katter, hvor stor uttelling har deres tilstedeværelse ved jul? Tydeligvis større for noen.
Dagens visord; Katten min ligger også for døden, jeg har det fortsatt verst.
Iallefall, jeg skulle snakke om facebook. Og menneskene på facebook. Jeg er flink til å finne folk på facebook. Eller jeg liker iallefall å tro det. Jeg var fascinert da jeg fant en jeg kun visste fornavnet på. Men jeg er fortsatt forundret over at jeg ikke finner mitt to år gamle one-night-stand som jeg fortsatt innimellom lurer på om er kjekk. Han het iallefall Trygve, alle kort peker da imot. Men han hadde fine sko. Fine sko er relativt, jeg var allerede stupdritings da vi møttes. MEN IALLEFALL! Herregud, det er som om jeg ikke får utspring for ting jeg vil si idag. HELVETE! Jeg trenger en ny venn som kan lytte på alt jeg sier. Hele tiden.
En på jobben min, har i likhet med 25% av resten av facebook en julerelatert status. Og hun skriver noe så dypt som: Prøver desperat og prøve å finne julestemningen.. det har jammen meg gjemt seg godt i år...! Hehe, jeg måtte reskrive setningen og ble helt kvaaaaalm av setningsoppbyggingen. Så har hun fått et svar som lyder: Jula er ikke festlig i år... :-( Og her, finner jeg fram i det sentimentale i meg og tenker, oh noo! Noen har mistet noen som var dem kjær. Så surt i disse førjulstider. Så utrolig trist. Og min facernvenninne, har mye forståelse og besvarer den ikke festlige julerelaterte kommentaren med; "Det skjønner jeg vennen! Tenker masse på deg om dagen! Du får tenke på hvor fint hun hadde det hos deg mens hun levde og at hun har det godt der hun er nå." Og jeg får litt raske assosiasjoner til at noen har mistet en liten jente. Ugh. Dette var jo DET jeg trengte når jeg synes at alt suger, at noen faktisk HAR det verre enn meg. Så jeg, som den sniken jeg er, går inn på vedkommendes facebook for å finne ut mer om vedkommende som har dødd.
Det som har dødd er en katt! En katt! SERIØST! EN KATT!? Hvem bryr seg om katter, hvor stor uttelling har deres tilstedeværelse ved jul? Tydeligvis større for noen.
Dagens visord; Katten min ligger også for døden, jeg har det fortsatt verst.
Døgnåpen Rema 1000
Min lokale rema, rema Midtun har døgnåpent nå fram mot jul. Det er en hit. Iallefall blant meg selv. ...Ettersom at jeg er en av få som har registrert det, og fordi jeg kjenner en som jobber der. Alle nettene. Jeg kjøpte et Hårek og fire flakslodd. Så da kan vi si at de siste julegavene også var i boks. Klokken 01.45 natt til lille julaften. Klarte det i år igjen. Apropos døgnåpen rema, det kom en mann nedom i to-tiden, og kjøpte en pakke med stratos kjeks. Han fortalte at han kom kun innom for å se om det var noen og handlet. Det var det strengt talt ikke. Bortsett fra meg og Pettaren, men vi var mer på besøk enn på shopping.
Ellers har jeg, som memo til meg selv når jeg blir gammel hengt hos Camilla, alle samlet. Vi spilte Cluedo, spiste middag, snop og drakk ølen til Niklas. Det var digg.
Ellers har jeg, som memo til meg selv når jeg blir gammel hengt hos Camilla, alle samlet. Vi spilte Cluedo, spiste middag, snop og drakk ølen til Niklas. Det var digg.
tirsdag 22. desember 2009
Google me! pt.6
Jeg er våken fordi jeg ikke har noen interesse av å sove. FAKTAFAEN. Min lokale rema1000 har døgnåpent, og jeg synes det er for kaldt ute til at jeg gidder å gå på den. Selv om det hadde vært digg med noe mat nå. Jeg er som et svart hull når det komemr til mat om dagen, alt går ned. Og jeg eter som om jeg aldri får se mat igjen. Jeg blir tjukk og fin. Litt feit i huden og, igrunn.
Iallefall. Tiden er inne for en google me oppsummering. Og ja, tittelen på denne interessant blogg-serien er hentet fra Teyana Taylor sin sang. GO AHEAD AND GOOGLE ME! Ja, hun som var emd i My Super Sweet Sixteen. Det programmet er ikke like fett som Made. Men. Hun fascinerer meg litt likevel. Kanskje hun blir kjendis en dag. Siden sist har det norske folk og diverse andre googlet som aldri før. Jeg lurer på om det er fordi jeg bruker mange spennende ord i bloggen, eller ...noe helt annet? Joachim?
1. Venneløse folk
Dette er googlet klokken 09.00 en søndags morgen. Jeg føler meg ofte venneløs søndagsmorgen, eller at det iallefall lader opp til å gå den veien. ..eller så skulle jeg bare ønske at jeg var der. Venneløse folk. Føler meg ofte i kategorien. Men det er fordi jeg er så innmari dårlig på å ringe folk. Folk flest har en venn.
2. Er somaliere negere?
Somaliere er en type negre. De er ikke like søte som sånne sjokoladebrune kjendiser, som Kanye West eller Beyoncè, men fortsatt negre. Vi kaller dem bare somaliere, fordi vi ikke vil være nedlatende mot andre negre.
3. Påkjørt av trikk
Håper ikke vedkommende var påkjørt og gikk hjem for å google åssen man fikser seg selv? Jeg er veldig nysgjerrig på hva som skjer når man blir påkjørt av en trikk. Noen har sagt at man kan dø. Det var min mor. Stine fortalte en gang om en som løp foran en trikk, også tutet trikken på ham også fikk han tinius og ble døv på en og samme gang. Eller noe i den duren. Jeg får tinius av å sitte på trikken. Den bråker. Hater trikken. Blått monster.
4. Kan noen se at jeg har googlet dem?
Nei, stortsett ikke. Hadde jeg skrevet mitt fulle navn her, og folk hadde trykket seg inn på bloggen min etter å ha googlet navnet mitt så kunne jeg sett det. Men jeg er ikke interessert i å utsette framtidige sjefer eller andre for den lidelsen. Jeg foretrekker den halvveis hemmelige identiteten min.
5. Når får man først kjæreste?
Vel, jeg får aldri kjæreste. Så det kan være aldri. Men det handler og litt om hvor desp du er. ALLE kan få en kjæreste, men spørsmålet er vel mer; hvem vil ha?
6. alkohol "vondt i armen"
Det er ikke alkoholens feil at du har vondt i armen. Det er helt og holdent din egen feil. ...Men hei, jeg var altfor full i helgen jeg og. Og jeg har fått et blåmerke. Så ikke føl deg som et dårligere menneske. Du er nok ikke verre enn meg :)
7. jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Hehe, høres ut som et slanketips. I won't follow. Men fra alvor til spøk, det er tittelen på en bok om en gammel dame. Husker ikke noe særlig mer, men den boken var god og vond på en gang. Men jeg har skrevet et lite sammendrag tidligere i år.
8. ingrid liker krapyl
Tnååh. Jeg liker mye. Bortsett fra det meste.
Ok. Nå gikk jeg lei. Nå skal jeg deppe litt over at det ikke kommer nye Gossip Girl episoder før i MARS NESTE ÅR! WTF!? KILL ME.
Iallefall. Tiden er inne for en google me oppsummering. Og ja, tittelen på denne interessant blogg-serien er hentet fra Teyana Taylor sin sang. GO AHEAD AND GOOGLE ME! Ja, hun som var emd i My Super Sweet Sixteen. Det programmet er ikke like fett som Made. Men. Hun fascinerer meg litt likevel. Kanskje hun blir kjendis en dag. Siden sist har det norske folk og diverse andre googlet som aldri før. Jeg lurer på om det er fordi jeg bruker mange spennende ord i bloggen, eller ...noe helt annet? Joachim?
1. Venneløse folk
Dette er googlet klokken 09.00 en søndags morgen. Jeg føler meg ofte venneløs søndagsmorgen, eller at det iallefall lader opp til å gå den veien. ..eller så skulle jeg bare ønske at jeg var der. Venneløse folk. Føler meg ofte i kategorien. Men det er fordi jeg er så innmari dårlig på å ringe folk. Folk flest har en venn.
2. Er somaliere negere?
Somaliere er en type negre. De er ikke like søte som sånne sjokoladebrune kjendiser, som Kanye West eller Beyoncè, men fortsatt negre. Vi kaller dem bare somaliere, fordi vi ikke vil være nedlatende mot andre negre.
3. Påkjørt av trikk
Håper ikke vedkommende var påkjørt og gikk hjem for å google åssen man fikser seg selv? Jeg er veldig nysgjerrig på hva som skjer når man blir påkjørt av en trikk. Noen har sagt at man kan dø. Det var min mor. Stine fortalte en gang om en som løp foran en trikk, også tutet trikken på ham også fikk han tinius og ble døv på en og samme gang. Eller noe i den duren. Jeg får tinius av å sitte på trikken. Den bråker. Hater trikken. Blått monster.
4. Kan noen se at jeg har googlet dem?
Nei, stortsett ikke. Hadde jeg skrevet mitt fulle navn her, og folk hadde trykket seg inn på bloggen min etter å ha googlet navnet mitt så kunne jeg sett det. Men jeg er ikke interessert i å utsette framtidige sjefer eller andre for den lidelsen. Jeg foretrekker den halvveis hemmelige identiteten min.
5. Når får man først kjæreste?
Vel, jeg får aldri kjæreste. Så det kan være aldri. Men det handler og litt om hvor desp du er. ALLE kan få en kjæreste, men spørsmålet er vel mer; hvem vil ha?
6. alkohol "vondt i armen"
Det er ikke alkoholens feil at du har vondt i armen. Det er helt og holdent din egen feil. ...Men hei, jeg var altfor full i helgen jeg og. Og jeg har fått et blåmerke. Så ikke føl deg som et dårligere menneske. Du er nok ikke verre enn meg :)
7. jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Hehe, høres ut som et slanketips. I won't follow. Men fra alvor til spøk, det er tittelen på en bok om en gammel dame. Husker ikke noe særlig mer, men den boken var god og vond på en gang. Men jeg har skrevet et lite sammendrag tidligere i år.
8. ingrid liker krapyl
Tnååh. Jeg liker mye. Bortsett fra det meste.
Ok. Nå gikk jeg lei. Nå skal jeg deppe litt over at det ikke kommer nye Gossip Girl episoder før i MARS NESTE ÅR! WTF!? KILL ME.
Orker ikke julen i år, hopp over!
Ok. Ok. Ok. Innlegget mitt forsvant akkurat. Jeg vet ikke hva jeg hadde skrevet. Men mest sannsynlig var det noen av de vakreste ordene som har kommet ut av mine fingre. Eller noe.
Skulle egentlig bruke dagen på å kjøpe julegaver. Jeg valgte å sitte i stolen, klappe katten (i tilfelle den dør snart, noe mamma påstår fordi den pleier å sleike på peisen) og se på mtv. Jeg elsker mtv. Så rundt litt for mange episoder av made. Jeg elsker made. I wanna be made. Jeg har googlet litt om hvordan de velger ut folka som skal bli made. Det er audition. Ofte to elever fra hver skole. Det er fantastisk. Mange tapere. Og noen som ikke er så tapere. Jeg vet ikke hva greien egentlig er. Jeg liker best de som skal få seg en date. Som om dating er en slags målestokk for hvor vellykket man er. Isåfall er jeg mightymighty mislykket. Jeg tror ikke jeg har vært på date noen gang, ever. Eller, jeg har iallefall ikke vært ute i en slags sosial setting med en gutt jeg har vært litt forelska i. Eller jo, jeg og Anders B.L så the ring. Sammen. Men jeg tror det var mer givende for ham enn for meg. Jeg var ikke forelska. En gang, for noen år siden hadde jeg besøk av en fyr som hadde med seg masse filmer. Jeg vet ikke om det var en date. Men det var ganske kleine timer med dårlige filmer, mye western og sånn. Også pluteslig var klokken så mye at han måtte overnatte. Jeg hadde ikke barbert leggene en gang. Han påpekte OG at sexen ikke var så vill som den pleier. Nei, men hva da faen? Det føltes mer som pliktsex, fordi jeg var egentlig ikke hypp på ham. Og to, han var blitt singel. Aka mer uinteressant. LOL.
Har forresten ikke noen julefeeling. Jeg ser at det er snø. Jeg ser at mamma kjøper julegaver og sånn. Men. jeg er ikke der. Jeg har ikke lyst. Jeg vil bare ligge i sengen min, og sove. Eventuelt i stolen. Jeg vil iallefall ikke kjøpe julegaver.
Fikk min første karakter for semesteret idag da. Ble en B. Jeg driter i hvilke karakterer jeg får, men jeg blir innmari furt om jeg gjør det dårlig. B i strategi. Det er jo helt ok. Så da vet jeg det at selv om jeg ikke har verken hode eller humør, så kan jeg gjøre det bra på skolen. Hater at min indre sinnsstemning ikke stemmer overens med det som skjer i verden. Nå må jeg finne på noe nytt.
Skulle egentlig bruke dagen på å kjøpe julegaver. Jeg valgte å sitte i stolen, klappe katten (i tilfelle den dør snart, noe mamma påstår fordi den pleier å sleike på peisen) og se på mtv. Jeg elsker mtv. Så rundt litt for mange episoder av made. Jeg elsker made. I wanna be made. Jeg har googlet litt om hvordan de velger ut folka som skal bli made. Det er audition. Ofte to elever fra hver skole. Det er fantastisk. Mange tapere. Og noen som ikke er så tapere. Jeg vet ikke hva greien egentlig er. Jeg liker best de som skal få seg en date. Som om dating er en slags målestokk for hvor vellykket man er. Isåfall er jeg mightymighty mislykket. Jeg tror ikke jeg har vært på date noen gang, ever. Eller, jeg har iallefall ikke vært ute i en slags sosial setting med en gutt jeg har vært litt forelska i. Eller jo, jeg og Anders B.L så the ring. Sammen. Men jeg tror det var mer givende for ham enn for meg. Jeg var ikke forelska. En gang, for noen år siden hadde jeg besøk av en fyr som hadde med seg masse filmer. Jeg vet ikke om det var en date. Men det var ganske kleine timer med dårlige filmer, mye western og sånn. Også pluteslig var klokken så mye at han måtte overnatte. Jeg hadde ikke barbert leggene en gang. Han påpekte OG at sexen ikke var så vill som den pleier. Nei, men hva da faen? Det føltes mer som pliktsex, fordi jeg var egentlig ikke hypp på ham. Og to, han var blitt singel. Aka mer uinteressant. LOL.
Har forresten ikke noen julefeeling. Jeg ser at det er snø. Jeg ser at mamma kjøper julegaver og sånn. Men. jeg er ikke der. Jeg har ikke lyst. Jeg vil bare ligge i sengen min, og sove. Eventuelt i stolen. Jeg vil iallefall ikke kjøpe julegaver.
Fikk min første karakter for semesteret idag da. Ble en B. Jeg driter i hvilke karakterer jeg får, men jeg blir innmari furt om jeg gjør det dårlig. B i strategi. Det er jo helt ok. Så da vet jeg det at selv om jeg ikke har verken hode eller humør, så kan jeg gjøre det bra på skolen. Hater at min indre sinnsstemning ikke stemmer overens med det som skjer i verden. Nå må jeg finne på noe nytt.
tirsdag 15. desember 2009
Oj.
Petter påpekte i dag at jeg burde nikke erkjennende til folk jeg godt vet hvem er. Jeg sa at jeg ikke var typen. Jeg liker å dytte bort stortsett alt av venner og bekjente, og bruke tiden på å syte over hvor fælt jeg har det. Det er ikke så lurt. Men jeg er sånn. Jeg tror det er den delen av meg selv som er kunsterisk. ...Og når jeg ikke er kunsterisk velger jeg å dytte bort alle og håper at det skaper inspirasjon. Det gjør det ikke. Det skaper ensomhet. Og kjedsomhet. Og ingen kreativitet. Og jeg har gjort det helt selv. Og jeg nikker ikke erkjennende når jeg ser folk.
Jeg tenker på en del andre ting om dagen. Ikke skolerelatert. Mer framtidsrelatert. Hva jeg skal gjøre og sånn. Jeg har mange datoer. Jeg gruer meg for eksempel til 21. og 22. Januar. Jeg gleder meg til 10. Juni. Og 19. Juni. Jeg skal si opp jobben min 30. Mars. Jeg har mange datoer. Men det er så lite tanker. Lite konkrete planer bortsett fra datoene. Jeg liker å tro at jeg kan gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre ingenting. Noen ganger tenker jeg at jeg burde gjøre noe. Så idag kjørte jeg bil. Det var skummelt. Men kom seg etter en times tid. Jeg gjør det ikke igjen med det første.
Tenkte å ta et daglig bilde av meg selv da. Om jeg lærer hvordan selvutløserfunksjonen virker på kameraet til mamma så skal jeg vise åssen tjukke kan kle på seg. ...eller ikke kan kle på seg. Hehehhehehe.
Jeg tenker på en del andre ting om dagen. Ikke skolerelatert. Mer framtidsrelatert. Hva jeg skal gjøre og sånn. Jeg har mange datoer. Jeg gruer meg for eksempel til 21. og 22. Januar. Jeg gleder meg til 10. Juni. Og 19. Juni. Jeg skal si opp jobben min 30. Mars. Jeg har mange datoer. Men det er så lite tanker. Lite konkrete planer bortsett fra datoene. Jeg liker å tro at jeg kan gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre ingenting. Noen ganger tenker jeg at jeg burde gjøre noe. Så idag kjørte jeg bil. Det var skummelt. Men kom seg etter en times tid. Jeg gjør det ikke igjen med det første.
Tenkte å ta et daglig bilde av meg selv da. Om jeg lærer hvordan selvutløserfunksjonen virker på kameraet til mamma så skal jeg vise åssen tjukke kan kle på seg. ...eller ikke kan kle på seg. Hehehhehehe.
sjarmerende.
mandag 14. desember 2009
Oj. Det er straks jul?
Tidenes jææævligste semester er over. Jeg har aldri vært så stresset, så frustert, så sint og så lei meg på en gang. Men nå er det over. Og jeg er bare likeglad. Grei feeling.
Jeg hater fortsatt å fly, oppdaget det da jeg begynte å småskjelve og innså at det bare var 10 minutter til boarding. Men jeg kom levende fram, og brukte fire minutter fra jeg reiste meg til setet før jeg kunne gi mamma en etterlengtet klem. Aj, hvilken klisje! Men den var god.
Så dro vi hjem. Og så på barnebilder. For jeg er blitt tante. Jeg har vært tante i 12 timer. Det er en rolle jeg tar seriøst, særlig siden det skal velges en gudmor (meg?!). Babyen er søt. Den ligner på E.T på de første bildene, den er tjukk (nyfødt og 5 kilo, sikkert mer, men min bror turde ikke å presisere i fare for mobbing), den har rødlig hår og gjennomsiktige øyenbryn. Jeg elsker ham allerede. Ryktene sier at han ikke gråter så mye, og at han er veldig våken. Et nydelig lite krapyl er født, og jeg er stolt tante. Skulle lagt ut bilde av familiens nye storsjarmør, men noen bilder er det kanskje ikke jeg som skal publisere først? ...Godt mulig min bror vil ta et bilde hvor babyen ser litt skjønn ut i tillegg. Han er ikke så søt på bilder, men jeg smelter når jeg ser på videoene av ham. Åja, for jeg har jo ikke besøkt ham. Svineinfluensaen har satt en stopper for DET ifølge ryktene.
Ellers. Ferdig på skolen da. Nå venter jeg på karakterene. Eller jeg venter vel strengt talt ikke på dem, sånn forventningsfullt. ....Jeg vil bare se at jeg ikke blir gitt karakteren F.
Jeg hater fortsatt å fly, oppdaget det da jeg begynte å småskjelve og innså at det bare var 10 minutter til boarding. Men jeg kom levende fram, og brukte fire minutter fra jeg reiste meg til setet før jeg kunne gi mamma en etterlengtet klem. Aj, hvilken klisje! Men den var god.
Så dro vi hjem. Og så på barnebilder. For jeg er blitt tante. Jeg har vært tante i 12 timer. Det er en rolle jeg tar seriøst, særlig siden det skal velges en gudmor (meg?!). Babyen er søt. Den ligner på E.T på de første bildene, den er tjukk (nyfødt og 5 kilo, sikkert mer, men min bror turde ikke å presisere i fare for mobbing), den har rødlig hår og gjennomsiktige øyenbryn. Jeg elsker ham allerede. Ryktene sier at han ikke gråter så mye, og at han er veldig våken. Et nydelig lite krapyl er født, og jeg er stolt tante. Skulle lagt ut bilde av familiens nye storsjarmør, men noen bilder er det kanskje ikke jeg som skal publisere først? ...Godt mulig min bror vil ta et bilde hvor babyen ser litt skjønn ut i tillegg. Han er ikke så søt på bilder, men jeg smelter når jeg ser på videoene av ham. Åja, for jeg har jo ikke besøkt ham. Svineinfluensaen har satt en stopper for DET ifølge ryktene.
Ellers. Ferdig på skolen da. Nå venter jeg på karakterene. Eller jeg venter vel strengt talt ikke på dem, sånn forventningsfullt. ....Jeg vil bare se at jeg ikke blir gitt karakteren F.
fredag 11. desember 2009
Ugh.
Kunne hatt juleferie. Men det har jeg ikke. Faen. Nå kunne jeg vært på vei hjem. Men det er jeg ikke. Faen.
tirsdag 1. desember 2009
Det er snart jul
Jeg har latt julefreden falle litt over meg. Påtvungen julefeeling. Det funker fint. Jeg spiser klementiner. Først skrev jeg nektariner. Hehe. Jeg spiser mange av dem. De koster 10 kroner kiloet på remaen. Magen min er nesten litt uggen, den er ikke helt up for disse mengdene av klementiner jeg dytter i meg. Dataen er full av saftsprut. Det samme gjelder skolebøkene mine. Nå nerder jeg forøvrig mer enn jeg leser.... Men det er ikke så farlig. Gir en så fin lukt.
Idag feiret vi første juledag her i heimen ved å henge opp lilla gardiner på kjøkkenet. Jeg vet ikke om det var en symbolsk sak eller noe, men det føltes fint. Eller helt ok. Jeg har heller ingen julekalender. ..Men altså, jeg trenger ikke akkurat det for å vite at det er 3 dager til helgeeksamen, 10 dager til jusseksamen og to dager med påfølgende intensiv oppgavejobbing. Ugh. ...Jeg foretrekker eksamener som gjøres på en dag. 5 timer i en svett gymsal, også er man ferdig. Det er ikke sånn det fungerer på BI. I år har jeg gjort en helvending, jeg har bestemt meg for å ikke sitte på skolen dette semesteret. Så jeg og julemusikken sitter hjemme. Det er litt kaldt. Og jeg får lyst til å se home alone. (av alle ting).
Om dere lurer på hvor kjedelig teaterkunnskap er så er et utdrag fra pensum slik; "Tilbudet av profesjonell scenekunst omfattet i 2006 totalt 1293 oppsetninger formidlet gjennom 14970 forestillinger med et samlet publikumsbesøk på 2,237732." ...Interessant. Nå kan dere mattefreaks regne ut gjennomsnittlig hvor mange forestillinger hver oppsetning hadde og hvor mange som besøkte hver forestilling sånn...gjennomsnittlig. Så kan jeg i en senere post røpe hvor mye av skattepengene våre som er gått til å få dette i stand. KALL DET EN JULEKALENDER!
Ps: idag er bedre enn igår.
Idag feiret vi første juledag her i heimen ved å henge opp lilla gardiner på kjøkkenet. Jeg vet ikke om det var en symbolsk sak eller noe, men det føltes fint. Eller helt ok. Jeg har heller ingen julekalender. ..Men altså, jeg trenger ikke akkurat det for å vite at det er 3 dager til helgeeksamen, 10 dager til jusseksamen og to dager med påfølgende intensiv oppgavejobbing. Ugh. ...Jeg foretrekker eksamener som gjøres på en dag. 5 timer i en svett gymsal, også er man ferdig. Det er ikke sånn det fungerer på BI. I år har jeg gjort en helvending, jeg har bestemt meg for å ikke sitte på skolen dette semesteret. Så jeg og julemusikken sitter hjemme. Det er litt kaldt. Og jeg får lyst til å se home alone. (av alle ting).
Om dere lurer på hvor kjedelig teaterkunnskap er så er et utdrag fra pensum slik; "Tilbudet av profesjonell scenekunst omfattet i 2006 totalt 1293 oppsetninger formidlet gjennom 14970 forestillinger med et samlet publikumsbesøk på 2,237732." ...Interessant. Nå kan dere mattefreaks regne ut gjennomsnittlig hvor mange forestillinger hver oppsetning hadde og hvor mange som besøkte hver forestilling sånn...gjennomsnittlig. Så kan jeg i en senere post røpe hvor mye av skattepengene våre som er gått til å få dette i stand. KALL DET EN JULEKALENDER!
Ps: idag er bedre enn igår.
Abonner på:
Innlegg (Atom)