Leggetid

Klokken er mye. Igår ville den vært 22.53, idag er den 23.53. Fascinerende det der.
Men som søndagskvelder flest, får jeg ikke sove. Så jeg har hengt litt inne på statcounteren min. Det er hovedgrunnen til at du kan lese mine velvalgte ord i tide og utide. At jeg til gjengjeld får analysere brukerene mine. De fleste har forøvrig søkt på noe perverst, og merkelig nok kommet hit og forsvunnet like fort ut igjen. De skulle bare visst. ..Hva de går glipp av. Nei?

Iallefall. Jeg er jo ganske opptatt om dagen. Skolearbeid, jobb, fritid og paradise hotell. Derfor finenrjeg på mystisk vis tid til å gjøre alt jeg ikke har tid til. Som å se film. Jeg ser aldri film. Det er et slags daterituale jeg aldri har følt meg komfortabel med. Det verste er når man ser film med en gutt, også vet man at det egentlig skal/burde utvikle seg til noe mer. Iallefall. Idag var det ikke noe sånt stress. Jeg var bare sliten og ville kose meg med en film jeg begynte å se natt til søndag med Stine. Den utvalgte kvaltitetsfilmen var Trainspotting fra 1996. Da den filmen kom var jeg 10 år. Det er jævli lenge siden. For nå er jeg nesten en fjortis eldre.

Trainspotting er bra. Stine fortalte meg igår at Ewan Mcgregor har hovedrollen. Jeg vet ikke så innmari mye om han, men jeg husker ham fra en artikkel i TOPP, som jeg selvfølgelig leste da jeg var yngre. Der var han kjekk. I trainspotting var han ikke kjekk at all. Eller fra noen vinkler, men han hadde en ring i øret som var alt annet enn tiltrekkende. Også har den alle de viktige elementene; drugs, sex og musikk. Jeg ønsker meg soundtracket.