Hull i hverdagen

Idag har jeg, etter mye om og men, endelig kjøpt meg en hullemaskin. Egentlig var det ikke planen i dag. Det er aldri i noens plan å kjøpe hullemaskin, det er jeg ganske sikker på. Men da jeg stod på printerommet på skolen og printet ut foiler fra ørten forelesninger, hvor jeg ikke hadde vært tilstede og oppdaget at printerrommets hullemaskin brutalt var blitt stjålet innså jeg at idag var dagen. Mens jeg stod der, sånn passe forbanna fordi noen hadde stjålet hullemaskinen, og litt fordi jeg måtte fylle papir i printeren(har ikke skolen noen underbetalte svette fremmedspråklige til å gjøre det?!) innså jeg at idag var dagen. Jeg måtte gå til innkjøp av en hullemaskin.

Så nå har jeg hullet. Jeg har hullet omkring 400 ark. Det er ganske mye. Jeg kan faktisk bruke alle de små bitene til å lage konfetti. Og det ville blitt, hoi! mengder av konfetti. Men jeg vet at jeg må rydde opp igjen selv etterpå, og da blir det litt uaktuelt kan du si. Alt er uaktuelt når det ender med at jeg må rydde og fikse etterpå. ..Jeg begynner jo å ane hvilken mor jeg vil bli.

Iallefall. Det er en veldig befriende følelse å lage hull gir. Jeg liker alt som er monotont. Husker da jeg var yngre, og hadde en jobb som gikk ut på å pakke smykker og sånn, forøvrig fantastisk jobb! Da var papirmakulering det diggeste jeg visste om. Det er noe eget ved papir. Å lage hull. Makulere. Jeg er tilogmed glad i å rive i papir.

Tenkte jeg skulle skrive noe kvasi-emosjonelt om andre hull i hverdagen. Hull i hukommelsen og hull i klærne. Men faen. Idag er jeg egentlig ikke i så godt humør. Jeg brakk neglen min i forsøket på å åpne hullemaskinen min. Jeg hadde jævli vondt i magen før jeg tok smertestillende og jeg sov for lenge idag. Tiltross for at jeg lovet meg selv å stå opp grytidlig. Det skjer jo aldri. Noen ganger tror jeg at døgnrytmen min er ødelagt. Og jeg gruer meg helt sykt til eksamensdagene, hvor jeg MÅ opp tidlig. Iallefall. Nå kom jeg litt ut kontekst her. Men point being. Om ting er kjipe, finn deg en hullemaskin.