I can see you, can you see me?

Det skjer så mye rart om dagen. Idag, da jeg stod opp ca en time for sent for å dra på skolen, skjedde det ikke noe rart. Men da jeg kom på t-banen satt jeg overfor en dame, som just for the record hadde på seg en nuppete gammel only genser og ødelagte highheels, trasssshyyyyy!, som sov. Forstår henne godt, sånnsett. Men mens hun lå der og sov, så falt hun mot det ledige setet ved siden av seg. Jeg fulgte litt medp å henne. Falle, løfte seg, falle. Jeg ba til gud om at hun ikke måtte falle helt i vinduet, for da satt jeg nærmest. Og måtte sikkert ha tatt noe ansvar av noe slag. Jeg hater å ta ansvar i sånne situasjoner. Eneste gang jeg tok litt ansvar da jeg så en eldre mann falle ned en betongtrapp. Og da skreik jeg til venninnen min; IKKE LØFT HAM OPP, HAN KAN HA KNEKT NOE!!!!!!!!!! Hun mente at eldre mennesker som tryner i betongtrapper bør hjelpes på beina igjen. Det stemte ikke. Så kom det en ekte sykepleier, hun sa iallefall at hun var det. For alt jeg vet kan hun ha jobbet som hjelpepleier, og det trengs ingen utdannelse til. Men iallefall, jeg sjekka det aldri opp. Så vi hang litt med den gamle mannen. Eller iallefall til sykebilen kom. Eneste gangen jeg gjorde noe. En gang så jeg en falle om på et busstopp også, men da kjørte jeg bil, så det passset seg ikke å stoppe. Sikkert noen andre som gjorde det. Jeg har så syyyyyyyyykt lite medfølelse for fremmede mennesker. Kanskje om det bare var jeg og vedkommende i verden, så ville jeg gjort noe. ..Kanskje jeg ville skreket; IKKE RØR DEG! DU KAN HA KNEKT NOE! ..For å la vedkommende ligge.

Over til sovende dame på t-bane, hun er nok dritfornøyd med navnet, kanskje nuppelena er bedre? Iallefall, hun har falt og reist seg over lengre tid, faktisk fra majorstua til ullevål (det heter ullevål, og ikke vålerenga, visstnok) nærmet vi oss nydalen. Det var litt make it or break it. Jeg reiser meg opp for å gå av banen. Og DA smeller hun i vinduet. ..Tror jeg aldri har vært lykkeligere for for timingen min. Nå var jeg ikke lengre nærmest, så den litt forsmådde mannen i sittegruppen(heter det? nabosetet) måtte spørre om det gikk bra. Det gjorde det. Men det smalt. Og hørtes vondt ut.

Nå har jeg skrevet dette innlegget mens Marte har TRODD at jeg har skrevet på oppgaven. Surprise, Marte!

Ny adresse. Ellers? Same old, same old.

Helsikken. Fikk plutselig en drøss av ulike tanker på en gang. Fusjon av tanker. Helt sykt. Det er som om jeg ble litt manisk midt oppi stresset. Ikke at jeg stresser. Det er bare mye som skjer. I hodet på en gang. Helsikken. Favorittord.

Sitter på skolen, etter å ha forsovet meg to timer. Tenkte ikke så mye over ting, og aller minst over været. Så tok på meg de skoene jeg IKKE skal bruke når det regner. Det regner. Må ta trikk og bane overalt. NEKTER å få en dråpe på skoene. Men jeg glemte det fort da jeg så Drillo på Vålerenga T-banestasjon. Med solbriller. Alltid med de fuckingssolbrillene. Ser ut som en flue. Det var regn. Mannen er nok senil. Og gammel. Eller så er det en slags fotballnorm. Også leste han avisen. Og jeg tenkte at jess, sett en kjendis. Også slo det meg at når jeg flytter hjem til bergen vil jeg ikke se like mange kjendiser. Det er litt trist. Må finne ut om Kristoffer Joner fortsatt blir i Bergen, jg så ham ofte da jeg gikk walk of shame søndagsmorgen fra Nordnes. Akk. Gamledager. Føler meg gammel. Jeg snakker jævli mye om gamledager om dagen. Det er gay. Jeg finnes ikke fremtidsrettet. Jeg liker det kjedelig, men trygt. Hvem skulle trodd?

Nå sitter jeg på skolen. Leser utredningsrapporter. Veldig behagelig. Konstanterer fakta. Sånn er det. Står ikek hvorfor. Det bare er sånn. Helt jævla sånn. Det er så greit å bare godta. Litt som man godtar så mangt. Jeg godtar det.

Åja, hvorfor jeg endret bloggadresse? Joda, nå skal du høre. Fordi det rett og slett var for lett å komme til bloggen min ved googling. På et eller annet tidspunkt skulle den jo være anonym. Og i det store og hele, så er kanskje ikke bloggen min noe som bør presenteres for allmenheten. Jeg er for lite politisk korrekt, jeg er dømmende og det er kun tanker jeg har som jeg har et slags behov for å publisere. Jeg har dog, ikke noe behov for å publisere det for alle og enhver, men mer ha litt sån gerilja-funksjon på det. Jeg dukker opp når du minst venter det og googler de teiteste tingene. Tror statcounteren min forsvant, men det kan sikkert fikses. Alt kan fikses. Bortsett fra vennskap og idioti. Noen ting er jo bare der. Også fikk jeg litt noia, å presentere bloggen min for alle er liksom hakket verre enn å delta på paradise. Selv om jeg ofte lurer på hvordan jeg ville oppført meg der inne. Ville vært litt Fabian sikkert, dritnervøs og like utfordringer. For å så bli rullett inn i plastikk på en stolpe. Og grine litt til kamerafolka på bakrommet. Stil.

Drakk en kaffe i sted. Den var helt sykt fissen. Også skulle jeg på liv og død ha dobbel. Nå er jeg helt hyperaktiv. Kunne klart meg med en enkel, og spart de 3 kronene. I afrika er tross alt tre kroner forskjellen på mat og ikke mat en dag. ...For en familie på 17.

It's all gone tomorrow

Hei. Tenkte jeg skulle meddele at jeg har hatt en hyggelig helg.

Fredagen startet med skole, hvor jeg ikke fikk gjort en dritt fordi jeg er ukonsentrert. Fikk dritdårlig samvittighet. Overfor meg selv og for Marte. Marte var flink. Jeg var ikke. Jeg finner ikke helt given. Men hei, imorgen er det ny uke og nye muligheter. This time I'll make it!

Ellers da. Jo jeg malte i helgen, med min nye venn. Han heter Martin, så har vi liksom alt det på plass. Tjue og reflektert. Han har mye å være stolt over. Jeg og Stine skrøt ham iallefall opp i skyene. Bare flaks at han ikke ble høy på seg selv.

Det var sykt digg å male igjen. Sist jeg malte var sånn...Oktober 2008? Det blir mer og mer tydelig at jeg kastet bort 2009 på å være megaemo, megablogger og skikkelig dust. Også drakk vi øl. Jeg tror jeg gikk rundt godt beruset fra klokken 14 til 21 igår. LOL. Blir jo helt satt ut. Man føler seg liksom litt teit. Og litt kul. Mest kul. Sånn egentlig.

På tampen av all denne nyttige infoen så vil jeg bare si at Susanne Sundfør har fått sin første fine låt. Den heter tittelen på innlegget. LOL. Nå skal jeg lese makro.

Sympati.

Sjelden får jeg sympati for folk. Men når Fabs ekler seg rundt i paradajs..blir jeg så flau at jeg vrenger meg i medfølelse. ...til hans foreldre.

Det var en KID de ikke burde adoptert. Det er en GRUNN til at noen barn settes ut i skogen for å dø (for å sette det på spissen.)

Over til mer sympati, jeg er ikke så sympatisk. Derfor får jeg emg aldri kjæreste. Så jeg tenkte, det nærmer seg bursdagen min, Tine vil ikke spandere mobil på meg...Så om jeg blir mer sympatisk, så kanskje. Så idag har jeg, imotsetning til alle andre dager vist Ruben litt sympati. Han hadde vondt i ryggen og jeg anbefalte ham å kjøpe helsesko. WINNER.

JEG INNRØMMER INGENTING!

Imorges våknet jeg altfor tidlig. Takket være en kråke med skjærende stemme som satt på kjøkkenet. Etter at jeg hadde satt på musikk for å sove videre fikk jeg plutselig fyllaangst. Var kanskje en litt dårlig ide å sende masse meldinger etter at jeg var blitt så full at jeg myste for å se klart. Jeg blir såå...emosjonell på fylla jeg. Elsker. Elsker. Hater. Elsker.

Så for å lufte vettet gikk jeg på tur med Stine og mammaen. Det var kos. Alle snakket, men ingen hørte på hverandre. Jeg fortalte egentlig bare at jeg hadde litt fyllaangst. Det er det som opptar meg liksom. Vet ikke om den er reell engang. Bare gir en slags bad feeling som følger meg hele dagen. Så ble jeg dritdårlig, mens jeg satt på cafe med Maria. Hun spiste gulrotkake. Da ble jeg essekvalm. Så gikk jeg hjem og sov en liten time. Pensjonist som jeg er.

Overskriften har som vanlig ingenting med teksten å gjøre. . . . . Digresjonshelvete.

Drømmer

Er ikke så ofte jeg husker drømmene mine. De inneholder mye frustrasjon. Mistenker at jeg er mye frustrert. Det er jeg nok. Er ikke noe å mistenke, men det kommer så godt til syne i drømmene mine.

I natt drømte jeg at jeg plutselig var blitt dritforelsket i Lars V. Dritsært. Jeg husker engang jeg møtte Lars V, ikke at jeg tror jeg hilste på ham ,men han hadde sånne custom made sko med masse rundinger, og de var innforjævli. Air Force one. Jeg likte fine sko som air max, og elget bare av tanken på airforce. Eller, iallefall nesten. Innen jeg var ferdig å dømme ham etter skoene var alle ferdig å si hei, og jeg så ham aldri igjen. Ikke før jeg i natt drømte at jeg var så sinnnnnsykt forelsket. Og når man er sinnsykt forelsket skjer jo de ...sykeste ting? Iallefall, så drømte jeg at backupræppern var blitt syk så jeg skulle få være backup rapperen. Og jeg innså at ENDELIG skulle det talentet jeg mente jeg hadde som fjortis komme fram (jeg er dritdårlig til å rappe, og jeg er like dårlig til å synge. Jeg kan ikke engang danse i takt). Men så skjer det frustrerende øyeblikket, når jeg likevel skal på scenen så må jeg MINST ha på tre tonn sminke. Og da klarer jeg ikke å finne noe, og det ender opp med at Larsææærn må ditche meg fordi jeg er så treg. Men han ventet minst en time. Klar kjærlighetserklæring.

Hva finner de på?

Det er vår. Våren er synonymt med graffiti. Og med folk som skal syte over graffitien i media. I bergen er det helt karnevalstemning. Nesten. Men bergenserne er reflekterte. I en debatt fant jeg dette innlegget:

"Tagging er jo morsomt, om ikke pent. Jeg får all slags spennende tanker når jeg daglig passerer "truselars", "wigga-trond" og "lill' yo". Gudene må vite hva det trekløveret finner på, når de ikke er ute med sprit-tusjen?!"

Jeg lo. 

Neida så. Joda.

Mitt nyttråsforsett var jo å være mer sosial. Igår tok jeg det helt ut. Først valgte jeg event utfra listen av dølle eventer jeg fant på facebook. Det ble vårfest hos Pål. Med bare meg og Pål. Det burde være kleint, men det var det ikke. Jeg og Pål hadde urovekkende masse til felles. Vi så på bilder fra Kina. Pål viste seg å være dritflink til å ta bilder, typisk. Så kommer jeg med mine hvor samtlige ser ut som mugshots på asiatere. ...Som jeg ikke kjenner.

Etterpå skulle jeg egentlig hjem, for å sove, slik at jeg kunne bruke søndagen på noe fint. Det endte ikke helt sånn. Plutselig hadde jeg invitert en 20 år gammel gutt med meg hjem. Han forsikret meg om at han snart fylte 21. Det var ikke sant, han hadde bursdag 4. Desember. Men han hadde bart da. Sikkert for å se eldre ut. Også var han nydumpet, kjæresten hadde dumpet ham for å ha sex med en fransk turist. Det var veldig viktig å få med at det var en turist. Hadde det vært bedre om det var en av hans kompiser? Lizm? Historien endte godt da. Han sovnet fredfullt mens jeg snakket i telefonen med Morten som ringte fra Malmø. For å fortelle at han var i Malmø. Det var hyggelig. :)

Kort fortalt

Gawd. Det er fredagskveld. Tenkte jegbare skulle påpeke det. Jeg har brukt hele dagen på å sitte på tog med Marte. Vi reiste hjem fra Stavanger. Stav anger. For en by, fin en sådan. Hva vi gjorde der var veldig bachelorrelatert, så jeg gidder ikke snakke om det, tenk om noen googler. Men ring meg, så skal jeg fortelle om traumatiske møter, kjekke møter og folk som kan fly.

I stavanger hang jeg med Petter. Det var kos. Vi gikk på quiz med en fyr med masse tattiser. Jeg latet i god stil at jeg visste dritmasse. I didn't. Vi tapte. Syyynd. Neida, helt ok. Plutselig, etter noen få øl, var Petter dødsfull (hvordan hendte det?!) og vi gikk hjem. Eller først spiste vi på BurgerKing, på min regning. Tenkte at mat i skrotten til Petter ville gjøre ting bedre. Og vi gikk heller ikke hjem, vi tok taxi. Imorges kjørte Petter meg til togstasjonen. På veien ble han stoppet for promillekontroll. Han blåste 0,5. Vi ante ikke hva det betydde. Damen sa at det gikk greit, men mente det ville være å fortrekke om jeg kjørte bilen. That's a first!

Togturen hjemover idag var egentlig ganske kjekk. Vi raidet rema1000. Jeg hadde TRE ulike væsker for å bøte på den bakfullaen jeg fryktet at kunne komme. Den kom ikke. Heldigvis. Jeg og Marte lette etter dyr langs linjen. Vi fant stortsett bare hester. Shetlandsponnier og islandshester. Shit, jeg har glemt hva vi så!? Iallefall, Marte som den henstejenten hun er, kunne fortelle at et av disse dyrene kunne bevege seg på en måte som ingen andre hestelignende dyr kunne. Det var veldig moro. Mente Marte iallefall, jeg har aldri registrert det. Men jeg velger å tro på Marte, hun er jo ikke dum heller. ..Rather smart.

Og plutselig da vi satt på toget, godt plassert i Bø faktisk, kom det en jente inn på toget. Hun ga oss the evil eye. Vi skjønte ikke dritten. Men det var da vi oppdaget at hun hadde cult-sko, eller kolosser på beina, ferskenfarget dongeribukse, overkroppen til en mann og kjønnshår på hodet. Vi lo. Vi lo lenge. Vi lo hver gang vi så henne. Hun var great. Skal se om jeg kan få bildet av henne av Marte. Det er verdt...latteren.

Så kom jeg hjem. Hjemme har de glemt at jeg eksisterer. Fordi de skal betale dobbel husleie i 3 måneder (LOOOL!), og er mer opptatt av det enn av meg. Det var jo jælla hyggelig. Så nå gleder jeg meg bare til jeg kan flytte hjem til Bergen.

Bachelor, sigg og sokker.

Så var jeg tilbake i Oslo. I regnet, det er viktig å meddele. Man sier at det regner mye i Bergen. Men det er fordi bergensere flest ikke har vært i Oslo. Hvor det regner mer. Om det ikke regner mer, så virker det iallefall sånn.

Vi har blitt kastet ut av leiligheten vår. Gamlingen i første har dødd, og nå skal hele bygget renoveres. Greit. Stine og de tenker på ny leilighet fra og med første mai. Fett tenker jeg, hvor tenkte dere JEG skulle bo? Men det kan være det samme. Alt ordner seg. For alt jeg vet kan jeg bli ferdig med bacheloren til første juni jeg. Det kan jo skje. Kan. Alt kan skje!

Vel, etter en promiskiøs helg ut av en annen verden har jeg nå kommet på bedre tanker. Nei. Men jeg er innmari stolt over nesten å hatt meg med en som heter det samme som Welhaven og Bach til fornavn. Og klint til et helt nachspiels store applaus. Applausen fikk jeg ikke med meg før dagen etter. Jeg trodde jeg hadde klint helt jævla usett. Jeg er NØDT til å slutte å tro at jeg kan gjøre ting uoppdaget. Er litt som at jeg ber noen ikke fortelle NOEN at vi har sex, også klarer jeg ikke selv å holde kjeft fordi det er så hillarious. Regla går jo ca; if I don't tell, someone else will. Dr. Phil sine ord tror jeg. Sannheten kommer fra mannen med flere selvhjelpsbøker enn idianeren i nordens herligste har fingre (iallefall 5, men minst 10).

Tine har flyttet til Shanghai, 4 dager før skjema, det var jo ikke helt planen i MIN bok. Men det var ikke min plan å få halsbetennelse bare fordi jeg hadde kjørt tunga mi ned i litt for mange skitne horer. NOEN VILLE MEG VONDT. Så jeg har ligget for døden i noen dager. Tror det var fordi jeg sigget så mye i påsken. Mille sine, Mia sine og jeg tømte tilogmed tipakningen til Frænken. Den siste uten dårlig samvittighet. Jeg fikk jo panikk og angst. Etterpå hade jegbare litt panikk fordi jeg ikke gjorde noen effort, og deermed føler meg som en dårlig engangseskapade. Nedsig. Men jeg har nok glemt det til uken.


Jeg og Ruben har også diskutert de viktige tingene i livene våre. Meg. Han jobber på dressmann. Hvor de ofte går med dress på jobb. Jeg pleide å mene at dress var drithott, men altså når han bruker det som daily outfit, så forsvinner litt hotnessen. Også var han selvfølgelig veldig glad for at jeg ikke ligger for døden lengre. Og forsøkte noe å nevne om at han lå for døden for noen uker siden og at jeg ikke brydde meg nevneverdig. Men alle vet at gutter mener de ligger for døden bare de er bakfull. Ta deg sammen, liksom.


Ellers er jeg fortsatt på jakt etter et pulserende kredittkort, aka en kjæreste. Mest fordiiiii jeg er blakk. =(

Ingen ny kjæreste.

Jakten på drømmemannen med hytte og rødvin gikk i vasken. Derimot lot jeg meg forføres i på et lager midt på natten. Jeg hadde jo mistet bussen likevel. Helsikken. Fyllaangst. Jeg som har latt vær å barbere leggene for so long, rett og slett av prevantive årsaker. Og igår, barberte jeg legger, armhuler, tok faen meg barten også og der, halveis ned i vinflaske nr 3. fant jeg det like greit å ha sex. På fylla.