Jeg bruker månedlig 330 kroner slik at jeg fritt kan farte rundt i Oslo. Og innimellom sniker jeg meg rett over grensen til akershus og. Det gjør jeg ca 2 ganger i uken. Det er spenningen ved å reise kollektiv.
Det er lenge siden noe har irritert meg på trikken. Eller noe annet kollektivt framkomstmiddel, forøvrig. Grunnen kan være at jeg har flyttet. Grunnen kan være at jeg har væt litt likegyldig. Men idag var ting tilbake på det normale. Jeg skulle ta 19-trikken hjem, etter en heavy omvei fra skolen. Måtte puste litt ut og se på livet, som man så fint sier! Iallefall inn på trikken kommer en mann. Han frøs. Og viste dette ved å skape friksjon på alle kroppsdeler ved å stryke dem med hendene sine. Når han ikke gnukket fjeset sitt, var han opptatt med å lage grimaser. Det så helt jævlig ut. Det så igrunn ut som om han hadde tourettes. Noe han sikkert også hadde.
Så sitter jeg der. Tourette, han var forresten neger også. Bare for å toppe det hele. Men jeg kaller ham bare tourette. Han valset litt fram og tilbake i trikken, før han slår seg til ro. VED SIDEN AV MEG! Han fortsetter gnukkingen av kroppen ofr å understreke at der han kommer fra er det aldri en grad under 45. Mens jeg irriterer meg over at jeg endte opp med Tourette, og tenkte at ååh, dette er så jævla typisk. Så ser Tourette sitt snitt til å bruke MINE lår som varmekanaler. Så plutselig merker jeg at de kalde knokene hans krpyer inntil lårene mine. Det iser kaldt nedover låret mitt, og før jeg vet ordet av noe s har han klart å lure halve hånden sin inntil låret mitt.
FYFAEN! Noen mennesker tar seg for godt til rette. Jeg endte opp med å legge vesken min oppå hånden hans. Da tok han tegningen. Og satt med ryggen mot meg resten av reisen. ...Dessverre skulle jg av før ham, og måtte nesten slå til ham før han forstod at jeg ikke ville være hans medpassasjer mer.
fredag 30. oktober 2009
tirsdag 27. oktober 2009
Noen ting passser ikke sammen.
Jeg har drukket rødvin med Kaia i hele kveld. Hun ville ha fordi det smakte godt, jeg ville ha fordi jeg liker å best å skrive og tenke når jeg har litt innabords som man så ufint sier. Det endte opp med en hel vin på deling. Og like før leggetid tenkte jeg at jeg kanskje skulle motvirke en slags dagen derpå følelse med et glass sjokolademelk.
DET var ingen god idé.
Hilsen kvalm og vondt i magen.
DET var ingen god idé.
Hilsen kvalm og vondt i magen.
søndag 25. oktober 2009
Ulykkeshelgen
Det var ikke nok med at jeg skulle jobbe 20,5 timer i helgen. Heller ikke nok med at jeg skulle få betennelse i såret jeg skjærte. I tillegg sviktet lydkortet på dataen min. Fyfaen, mens jeg hørte på skyfri himmel av Bjørn Eidsvåg. Jeg får spasmer bare av å skrive tittelen på den sangen. Det er så utrolig trist. Nå er ikke horoskopet mitt så greit om dagen heller, jeg mistenker at det kan ha noe med det å gjøre. Sitat horoskopet Løven, lørdag 24 Okt; Showtime! For et barn du er... Altså? barn ødelegger. Og her ble dataen min, aka min elskede. Min kontakt med verden ØDELAGT. Under primetime, showtime, i beste sendetid. Mens jeg hørte på Bjørn Eidsvåg."Det va ikkje sånn det sko vær, det va ikkje sånn det sko bli"
Men jeg liker å tro at det bare er midlertidig. Om ikke. Kan jeg klage på dataen min til noen? Hvem skal jeg klage til og hva sier jeg? (fanbrev med løsning besvares med kyss, klapp og klem)
Som et resultat av den tragedien som utspant seg på lørdagskveldingen har jeg tatt i bruk iphonen min som min nye bestevenn når det kommer til kontakt med omverden. Den har en egen rute for youtube. Og jeg har kost meg masse. Særlig med Bjørn Eidsvåg. "Hu drømte om det go’a hu alldri fekk, alt sko bli bra bare ho kom seg vekk"
Ikke nok med det. Jeg har også en egen knapp for facebook på telefonen min. Den er fantastisk. Hele tiden kan jeg følge med på hva mine 334 venner gjør. Hele tiden kan jeg overfladisk overvåke dem. FÅ dekket mitt behov for sosialpornografi. Det behovet er forresten stort. Jeg vil helst vite ting om folk jeg ikke engang vet hvem er. Jeg vil vite alt. Apropos dette med sosialpornografi. Jeg følger Bjørn Eidsvåg på twitter. Mannen er som kjent fra sangene sine, et oppkom av gode utsagn.
Men det var ikke det jeg var opptatt av å fortelle nå. Jeg er opptatt av å fortelle at mitt favorittband i Sør-Korea, hvor Kari nesten har lovet meg at vi skal dra. Jeg tror hun lover meg det på ekte om jeg pusher litt mer. Men altså, Big Bang. 5 koreanske drømmeprinser. Nå løy jeg, men jeg er sykt forelsket i T.O.P i låten lies. Han ser så kjekk ut med solbriller, når man ikke ser de skjeive øynene. ....høøøøøh. Men iallefall han ene kisen i bandet, har laget en låt. G-dragon - A boy. Noe som jeg finner NOE mistenkelig, ettersom at Tines Nr.1 Hunk ser mer ut som en jente som igjen er fan av Tokio Hotel OG som prøver å se ut som frontfiguren. Nå kan jeg ikke særlig mye koreansk. Men jeg velger å tro at den handler om at han forteller til tross for det blonde håret, og det faktum at han bruker mer sminke enn meg på en intens lørdags kveld...likevel er en gutt. Og for å være ærlig. Jeg likte sangen. Ikke fortell det til noen, jeg har et image å ivareta.
lørdag 24. oktober 2009
Det fineste plasteret!
Idag lagde jeg middag. Som skulle være dritsunn med feske grønnsaker og noe kjøtt. Plutselig, etter at jeg har skjært chilien, og skal til å begynne på løken så skjer det som skjer med klomser flest. Jeg skjærer meg i pekefingern. Den høyre, for jeg er venstrehendt. Det svir, chili er ikke godt i kroppsåpninger og blodet fosser ut. Jeg lurte litt på om jeg burde dra på legevakten, men måtte innse at dette kunne nok stoppes med litt press. Så jeg blødde ut ganske mye kjøkkenpapir før jeg endelig tok beina fatt til roteskapet. Som forøvrig stod åpent etter at jeg åpnet det imorges, og glemte å lukke igjen. (WIN!) Der finner jeg en liten boks med plaster, sammen med hammeren og ved siden av dorullene. Og mens jeg står der med valgets kvaler, hvor jeg tror jeg leter etter riktig størrelse velger jeg faktisk mellom masse ulike motiv. Eller mange og mange, standard i hudfarge og noen blå med en mann utenpå som er reklame for NorEngros! ..Noe jeg først merker i det jeg surrer det rundt pekefingeren.
Og der står jeg, med teipet lillefinger, ingen som trøster meg og innser at jeg er blitt vandrende reklame for firmaet til mamamen til Andrea. Det var godt og litt utspekulert (fra NorEngros sin side). Her står jeg i en veldig følsom periode av skaden min, så er det liksom NorEngros som kommer til unnsetning. Med plaster. Med en mann på. Etterpå spiste jeg sju boller jeg lagde forrige fredag, og nå har jeg vondt i magen. Dobbelt synd i meg.
Og der står jeg, med teipet lillefinger, ingen som trøster meg og innser at jeg er blitt vandrende reklame for firmaet til mamamen til Andrea. Det var godt og litt utspekulert (fra NorEngros sin side). Her står jeg i en veldig følsom periode av skaden min, så er det liksom NorEngros som kommer til unnsetning. Med plaster. Med en mann på. Etterpå spiste jeg sju boller jeg lagde forrige fredag, og nå har jeg vondt i magen. Dobbelt synd i meg.
Og til slutt vil jeg bare meddele at det også finnes en bok om emnet. (Bildet er lånt fra nettside, høyreklikk for å se hvor!)
onsdag 21. oktober 2009
Datarock, mandag og øl.
Jeg er egentlig ikke så glad i å skrive om de bra dagene i livet mitt. Jeg foretrekker jo at det som skal komme fram og ut er hvor fælt alt er. Hele tiden. Men det er jo løgn. Og jeg liker jo ikke å lvye.
På mandag var jeg på jobb. Mest fordi jeg ikke orket skole. Skole suger, ikke blir jeg rik av det heller. Jeg var i dritgodt humør, sjokkerende nok. Også sjekker jeg mailen min og det viser seg at jeg har vunnet billetter til Datarock konserten. Som starter om typ 5 timer. Heey! It's karma. Jeg vet ikke om det er sant, mest sannsynlig var jeg den eneste som deltok. Men det er jo ikke relevant.
Så jeg tok med meg Stine. Hun hadde hatt en dårlig dag, og omtalte seg selv som en kineser. Jeg tror ikke det er bra, enn hvor søte kinababyer er. Hun påpekte aldri at hun var noen kinababy, bare generelt kineser.
Så vi dro vi. Jeg liker Datarock, men jeg har bare en sang av dem på ipoden. Blodfan med andre ord. Men ikke sant, jeg kan jo synge med på det meste bare jeg får muligheten. ...Om jeg dermed er noe singing bee materiale kan diskuteres. Jeg synger helst i godt lag med alkohol.
Konserten var over all forventning. Musikken minnet om Bergen, da fikk både jeg og Stine hjemlengsel. Mest meg. Vi drakk øl og alt var fint. Folk hoppet og vi stod bakerst. Deltok fra et anmelders ståsted lizm!
Og ja, han i grått der er Marius. Du vet, han DJ'en.
Etterpå gikk vi på fisk og vilt for å speide etter Trond Giske. Neida, han var for opptatt med å varme opp til blitzregnet foran slottet som ny minister, i en viktigere post. Dette har jeg ikke sjekket opp, jeg bryr meg ikke. Men jeg håpte innerst inne å møte ham. Men Stine og jeg møtte han HER istedet;
Dette er Aleks, han skal være med i Paradise Hotel. Det blir fett, har alltid drømt om å kjenne noen som deltar på noe sånt! I tillegg; han fikk trommestikken til trommisen. Som jeg har glemt navnet på (sorry Stine, jeg vet du sa navnet hans 17 ganger, pluss de 7 gangen jeg ikke hørte etter).
Så ble vi full. Og alt var fint. (Herreguuuuuuuud, jeg får komme sterkere tilbake en annen dag. Det er Petter sin bursdag, jeg er for opptatt med å feire.)
Stine digger øl, like mye som hun digger gratisbilletter. Og meg. <3
Marius og Aleks digga mest hverandre. Det er lov. 
Og jeg digger mest eldre menn. Stine visualiserer min fascinasjon. ..Eller understreker at vi burde gå hjem. For det burde vi. Burde, burde. For lengst. Til helga kanskje?
På mandag var jeg på jobb. Mest fordi jeg ikke orket skole. Skole suger, ikke blir jeg rik av det heller. Jeg var i dritgodt humør, sjokkerende nok. Også sjekker jeg mailen min og det viser seg at jeg har vunnet billetter til Datarock konserten. Som starter om typ 5 timer. Heey! It's karma. Jeg vet ikke om det er sant, mest sannsynlig var jeg den eneste som deltok. Men det er jo ikke relevant.
Så jeg tok med meg Stine. Hun hadde hatt en dårlig dag, og omtalte seg selv som en kineser. Jeg tror ikke det er bra, enn hvor søte kinababyer er. Hun påpekte aldri at hun var noen kinababy, bare generelt kineser.
Så vi dro vi. Jeg liker Datarock, men jeg har bare en sang av dem på ipoden. Blodfan med andre ord. Men ikke sant, jeg kan jo synge med på det meste bare jeg får muligheten. ...Om jeg dermed er noe singing bee materiale kan diskuteres. Jeg synger helst i godt lag med alkohol.
Konserten var over all forventning. Musikken minnet om Bergen, da fikk både jeg og Stine hjemlengsel. Mest meg. Vi drakk øl og alt var fint. Folk hoppet og vi stod bakerst. Deltok fra et anmelders ståsted lizm!
Og ja, han i grått der er Marius. Du vet, han DJ'en. Etterpå gikk vi på fisk og vilt for å speide etter Trond Giske. Neida, han var for opptatt med å varme opp til blitzregnet foran slottet som ny minister, i en viktigere post. Dette har jeg ikke sjekket opp, jeg bryr meg ikke. Men jeg håpte innerst inne å møte ham. Men Stine og jeg møtte han HER istedet;
Dette er Aleks, han skal være med i Paradise Hotel. Det blir fett, har alltid drømt om å kjenne noen som deltar på noe sånt! I tillegg; han fikk trommestikken til trommisen. Som jeg har glemt navnet på (sorry Stine, jeg vet du sa navnet hans 17 ganger, pluss de 7 gangen jeg ikke hørte etter). Så ble vi full. Og alt var fint. (Herreguuuuuuuud, jeg får komme sterkere tilbake en annen dag. Det er Petter sin bursdag, jeg er for opptatt med å feire.)
Stine digger øl, like mye som hun digger gratisbilletter. Og meg. <3
Marius og Aleks digga mest hverandre. Det er lov. 
Og jeg digger mest eldre menn. Stine visualiserer min fascinasjon. ..Eller understreker at vi burde gå hjem. For det burde vi. Burde, burde. For lengst. Til helga kanskje?
lørdag 17. oktober 2009
Google me! pt.4
Nå som jeg er så aktiv, burde jeg snart komme på topplisten til blogg.no. Uheldigvis er ikke dette en blogg.no blogg. Men heldigvis, aktiviteten min øker google-treffene. Nå er mange av treffene fake da, ettersom at det sitter en Joakim i Bergen og googler rare ting, som han helt sikkert vil at jeg skal svare på. Spennende måte å drive intervju på, absolutt! Hei Joakim, this is for you! ..eller noen i din husholdning, jeg fant bar en joachim ved å google IP-adressen iallefall. Og best av alt; folk googler ennå, og jeg har lært meg at verbet å google kom inn i Oxford-ordboken i 2007. Tenkte jeg også kulle meddele at dette er det jeg underholder meg med mens jeg baker boller. Det er det nye. Jeg er blitt en husmorfaen.
1. Betydning av ordet empiri
Empiri er vitenskaplige undersøkelser av virkeligheten, det sier iallefall google. Den ene gangen jeg var empiriker intervjuet jeg en personalsjef, som var mer opptatt av å fortelle meg og quizene de hadde på julebordet enn å informere meg om hvordan det EGENTLIG stod til i organisasjonen. Det gav meg en spennende oppgave, som jeg ikke har giddet å lese siden jeg leverte den inn. Noe jeg burde. Burde burde. Gidder ikke.
2. ohingrid
Slik finner Marte bloggen min. Også venter hun på at jeg skal skrive om henne. Det skal jeg. Jeg må bare ta litt bilder først. Marte er et sjarmtroll! Som har vært i Thailand og møtt Stig Kjos, og lærte seg Infinity låter på keyboard som yngre. ..Som hun glemte like fort da hun falt i en trapp og mistet en føflekk.
3. postmodernisme loe
SKRIV OM NOEN ANDRE ENN HAM DA! Jeg lurer på om Erlend Loe får mange direkte henvendelser fra vgs. elever som ønsker å skrive noe om ham. Merker at det jeg lurer mest på angående Erlend Loe er om han er like naivistisk når han snakker i det daglige. Det kunne jeg likt. Da ønsker jeg meg en sånn mann.
4. vondt i magen
..Da går du til Per I. Hagen. Eller Carl I. Hagen, dersom du er FRP'er
5. et kjedelig liv blogspot
Hvorfor er jeg IKKE sjokkert over at dette er søkordet som sender deg rett inn på min blogg? Nesten trist at ingen har googlet dette tidligere.
6. trondheim+ensom+student
Nesten gjenganger. Det er fint å vite at man ikke er alene om å være alene. Jeg tror det er sånn to land i verden hvor folk er veldig ensomme. Det er i Norge og i Japan. Men i Japan gifter man seg ofte med bedriften man jobber i. Eller så spillr man dataspill. One outta two.
De neste googlingen er gjort med kort tids mellomrom, fra samme IP-adresse. Jeg kaller dette min nye leser. Jeg vet ikke helt hva du forventer av svar, jeg antar at du heter Joakim. Og ikke er så gammel. Jeg fant deg på facebook. Jeg stalker leserne mine. Det er hyggelig av meg.
8. ingrid liker å score på fotoshoot
Nå er scoring nåe jeg gjør på skolen. Men jeg ville nok satt pris på å score på fotoshoot også. Dersom det var en mannlig og utrolig kjekk modell. Hehehehehehehe. Og han hadde noe mellom øra selvfølgelig. Ellers er det jo bortkastet. Jeg er ikke så overfladisk.
9. ingrid fikk en pikk så hardt ned i halsen at hun begynte å grine engang
Tja. Spenstig nok blir jeg første treff i google her og. Jeg tror vi har med et tabu å gjøre. Noen ganger, om man får en pikk for langt ned i halsen, så kommer oppkastrefleksen. Når man lager gurglelyder ut av helvete og holder på å kaste opp. Og da er det greit å bare begynne å grine. Noen gutter tenner på det, de andre klapper deg på ryggen, tenker inni seg; "MÆÆN JEG HAR STOR PIKK!" og sier; går det bra, kjære? Sannheten er at de ikke kan oralsex for en femmer. Bitches.
10. ingrid er homosick
Tenk å bare et barn. Også er det en sønn. Også er han homofil. Jeg er usikker på hvordan jeg vil reagere. OM det skjer meg håper jeg de får lov til å adoptere. Tenk så fælt å ikke få bli bestemor. ...Sier jeg, som har en farmor som ikke gjør annet enn å ymte frampå om jeg ikke snart skal få barn. ...Flott, barna mine er elsket før de er påtenkt. Det holder liksom ikke med at min bror skal få kid? JEEZ.
11. ingrid har idiot kjæreste
Vel, det har jeg ikke. Jeg har ikke kjæreste. Og jeg ville iallefall ikke valgt en idiot. Ellr det skal man egentlig ikke se bort fra. Jeg har vært med mange idioter. De som er utro. Og de som bare er uintelligente. Og de som har kjønnssykdomer. ..vel, hva skal man si? Alt går som oftest feil i varmens hete.
12. ingrid pikksuger
Jeg lurer på om jeg ville blitt fornærmet om noen kalte meg det. Jeg tror svaret er nei. Det er mye annet jeg ville blitt fornærmet for før akkurat det.
13. ingrid har problemer i nærmiljøet
Hehe. Tja, det kan man vel fint si. Det er meg mot verden. Meg mot Oslo. Meg mot nærmiljøet. Akkurat nå er alt stabilt. Alt er fint og alt er bra, og jeg rakk t-banen med to minutter. Det var supert. Det er ingen på skolen bortsett fra meg og Marte. Og noen pakistanere, men en bekjent av meg sa en gang; "Pakkiser kan lese så mye de bare vil, men in the end forstår de ingenting. Dårlig norskopplæring". Nå er det meste av mitt pensum på engelsk, så jeg vet egentlig ikke? Hvorfor sitter man på skolen på en søndag? I mitt tilfelle; fordi jeg var edru igår.
14. ingrid kinesisk
Da jeg gikk i første klasse trodde en jente i klassen min at jeg var kinesisk. Sikkert fordi jegh adde så smale øyne. Og så ut som en sumobryter. Da ble jeg litt fornærmet, men jeg har jo oppdaget i senere tid at kinababyer er de søteste. jeg kan innimellom fortsatt ligne en kinababy om jeg kniper sammen øynene mine. Sånn som dette:
(privat, tatt med min elsked emac, som døde fra oss så altfor tidlig!
Også vil jeg legge til; Jeg er ferdig med min del av oppgave 2 i den ene eksamenen. Livet er finfint! Og jeg har stavet Joakim/Joachim/ på flere måter. Spenstig.
1. Betydning av ordet empiri
Empiri er vitenskaplige undersøkelser av virkeligheten, det sier iallefall google. Den ene gangen jeg var empiriker intervjuet jeg en personalsjef, som var mer opptatt av å fortelle meg og quizene de hadde på julebordet enn å informere meg om hvordan det EGENTLIG stod til i organisasjonen. Det gav meg en spennende oppgave, som jeg ikke har giddet å lese siden jeg leverte den inn. Noe jeg burde. Burde burde. Gidder ikke.
2. ohingrid
Slik finner Marte bloggen min. Også venter hun på at jeg skal skrive om henne. Det skal jeg. Jeg må bare ta litt bilder først. Marte er et sjarmtroll! Som har vært i Thailand og møtt Stig Kjos, og lærte seg Infinity låter på keyboard som yngre. ..Som hun glemte like fort da hun falt i en trapp og mistet en føflekk.
3. postmodernisme loe
SKRIV OM NOEN ANDRE ENN HAM DA! Jeg lurer på om Erlend Loe får mange direkte henvendelser fra vgs. elever som ønsker å skrive noe om ham. Merker at det jeg lurer mest på angående Erlend Loe er om han er like naivistisk når han snakker i det daglige. Det kunne jeg likt. Da ønsker jeg meg en sånn mann.
4. vondt i magen
..Da går du til Per I. Hagen. Eller Carl I. Hagen, dersom du er FRP'er
5. et kjedelig liv blogspot
Hvorfor er jeg IKKE sjokkert over at dette er søkordet som sender deg rett inn på min blogg? Nesten trist at ingen har googlet dette tidligere.
6. trondheim+ensom+student
Nesten gjenganger. Det er fint å vite at man ikke er alene om å være alene. Jeg tror det er sånn to land i verden hvor folk er veldig ensomme. Det er i Norge og i Japan. Men i Japan gifter man seg ofte med bedriften man jobber i. Eller så spillr man dataspill. One outta two.
De neste googlingen er gjort med kort tids mellomrom, fra samme IP-adresse. Jeg kaller dette min nye leser. Jeg vet ikke helt hva du forventer av svar, jeg antar at du heter Joakim. Og ikke er så gammel. Jeg fant deg på facebook. Jeg stalker leserne mine. Det er hyggelig av meg.
8. ingrid liker å score på fotoshoot
Nå er scoring nåe jeg gjør på skolen. Men jeg ville nok satt pris på å score på fotoshoot også. Dersom det var en mannlig og utrolig kjekk modell. Hehehehehehehe. Og han hadde noe mellom øra selvfølgelig. Ellers er det jo bortkastet. Jeg er ikke så overfladisk.
9. ingrid fikk en pikk så hardt ned i halsen at hun begynte å grine engang
Tja. Spenstig nok blir jeg første treff i google her og. Jeg tror vi har med et tabu å gjøre. Noen ganger, om man får en pikk for langt ned i halsen, så kommer oppkastrefleksen. Når man lager gurglelyder ut av helvete og holder på å kaste opp. Og da er det greit å bare begynne å grine. Noen gutter tenner på det, de andre klapper deg på ryggen, tenker inni seg; "MÆÆN JEG HAR STOR PIKK!" og sier; går det bra, kjære? Sannheten er at de ikke kan oralsex for en femmer. Bitches.
10. ingrid er homosick
Tenk å bare et barn. Også er det en sønn. Også er han homofil. Jeg er usikker på hvordan jeg vil reagere. OM det skjer meg håper jeg de får lov til å adoptere. Tenk så fælt å ikke få bli bestemor. ...Sier jeg, som har en farmor som ikke gjør annet enn å ymte frampå om jeg ikke snart skal få barn. ...Flott, barna mine er elsket før de er påtenkt. Det holder liksom ikke med at min bror skal få kid? JEEZ.
11. ingrid har idiot kjæreste
Vel, det har jeg ikke. Jeg har ikke kjæreste. Og jeg ville iallefall ikke valgt en idiot. Ellr det skal man egentlig ikke se bort fra. Jeg har vært med mange idioter. De som er utro. Og de som bare er uintelligente. Og de som har kjønnssykdomer. ..vel, hva skal man si? Alt går som oftest feil i varmens hete.
12. ingrid pikksuger
Jeg lurer på om jeg ville blitt fornærmet om noen kalte meg det. Jeg tror svaret er nei. Det er mye annet jeg ville blitt fornærmet for før akkurat det.
13. ingrid har problemer i nærmiljøet
Hehe. Tja, det kan man vel fint si. Det er meg mot verden. Meg mot Oslo. Meg mot nærmiljøet. Akkurat nå er alt stabilt. Alt er fint og alt er bra, og jeg rakk t-banen med to minutter. Det var supert. Det er ingen på skolen bortsett fra meg og Marte. Og noen pakistanere, men en bekjent av meg sa en gang; "Pakkiser kan lese så mye de bare vil, men in the end forstår de ingenting. Dårlig norskopplæring". Nå er det meste av mitt pensum på engelsk, så jeg vet egentlig ikke? Hvorfor sitter man på skolen på en søndag? I mitt tilfelle; fordi jeg var edru igår.
14. ingrid kinesisk
Da jeg gikk i første klasse trodde en jente i klassen min at jeg var kinesisk. Sikkert fordi jegh adde så smale øyne. Og så ut som en sumobryter. Da ble jeg litt fornærmet, men jeg har jo oppdaget i senere tid at kinababyer er de søteste. jeg kan innimellom fortsatt ligne en kinababy om jeg kniper sammen øynene mine. Sånn som dette:
(privat, tatt med min elsked emac, som døde fra oss så altfor tidlig!Også vil jeg legge til; Jeg er ferdig med min del av oppgave 2 i den ene eksamenen. Livet er finfint! Og jeg har stavet Joakim/Joachim/ på flere måter. Spenstig.
Det som skjer i syden bør forbli i syden.
Det er ikke til å kimse av at det som skjer i syden, bør forbli i syden. Møtte du drømmesvensken? Klinte du med en 40 åring? Er rompen din på vg.no? Det er mange grunner til at det som skjer når man reiser til sydligere strøk bør være vage minner fra en ferie. Min samboer har akkurat fått oppleve det.
Hun var i syden i sommer, noe hun forøvrig er hvert år. For å drikke paraplydrinker, bli brunere enn meg, gå i samtlige turistfeller og ikke forstå hvor 10.000 kroner bli av, for alt skulle jo være så billig i syden!?
Iallefall. Denne sommeren var spesiell. For hun møtte nemlig en fyr. En svenske. Han jobbet som innkaster på et utested som i Norge muligens ville tilsvart ...tja, hva heter disse 18-års stedene nå igjen? Iallefall, jeg velger Fridays. Høy partyfaktor, lav intelligens og ikke minst stygge sko. For å ikke nevne åpne skjorter, linbukser og sprutrøde forbrente ansikt. Noe ala dette:
(stjælt fra google)
I varmens hete, fant min samboer drømmesvensken. Han er 20 år. De hadde de gode samtalene. Hun snakket, han lyttet. Han hadde sikkert linbukser og stygge sko. Jeg vet forresten at han hadde stygge sko. De var et. De badet sammen i sjøen på dagtid, hun hang rundt ham som innkaster ved kveldstid. Det ble tatt bilder mens de koste seg i sjøen. Jeg og samboeren min fant bilder på facebooken hans av at han koste seg med andre jenter i sjøen også, men idyllen. De klamme kveldene. De fine kveldene. De holdt sikkert hender. Og klinte innimellom, når samboeren min ikke snakket. Han fortalte om de mulige kjønnssykdommene sine. Alt var fryd og gammen.
Så gikk det en uke. Det gikk to. Det gikk faktisk seks. De snakket sporadisk sammen. Hun sendte sms, han svarte innimellom. Plutselig en dag så var han i oslo. Den tjueårige svenske drømmegutten. Han ville besøke , og han hadde kjøpt enveisbillett. De første dagene var supre, han ble full og øynene hans svømte. Han forstod ikke hva noen av oss andre sa. Min samboer oversatte alt vi sa til svensk. Og ham sa "mmm".
Plutselig en dag, innser min samboer at det er bare hun som snakker. HUn snakker til en vegg. Hun innser at hun har en 20 årig drittunge på besøk. Hun innser og, at nå som det meste av brunfargen hans er borte. At han heller egentlig ikke er noe kjekk. Ordrett; "Den fysiske tiltrekningen er borte!". Og han er lavere enn henne. Og han spør ikke om hun har det bra. Og jeg har sett at begge parene med sko han har med seg er helt grufulle! Jeg ville aldri TATT i en gutt med så stygge sko.
Så min samboer slutter tvert å snakke med sydenkjæresten sin. Hun får stresskviser, hodepine og alt som verre er; en påstått mensen, sånn at de ikke kan ha mer sex. Hun tar på seg ekstra vakter på jobben, og jobber 9 timers skift. Hun gjør ALT for å unngå ham.
Igjen sitter den svenske guttungen. Egentlig har jeg ikke lagt så mye merke til ham, fordi jeg har vært opptatt med mitt. Han er på en måte som å ha et husspøkelse. Han sier ingenting, og jeg HATER svensker (like mye som jeg hater veldig mye annet) og gidder ikke å snakke med ham heller. Han går mye rundt i leiligheten. Lager seg mat, sitter på dataen og spiller svenske schlagere. FYFAEN!
Idag gikk det over grensen. Jeg kom hjem rundt klokken seks. I teorien skulle min samboer vært hjemme. Men hun hadde dratt på fylla i stedet. Hun orket ikke mer av svensken. Han valset rundt som det husspøkelset han er. Og jeg ignorerte ham hardt ved å spille den pinlige spotifylisten min...vel, pinlig høyt.
Tilslutt sendte jeg henne melding og sa at NÅ er det nok. Enten kommer du hjem og passer på det lille udyret av en drittunge, eller så sender du ham hjem. Så nå har han endelig kjøpt seg flybillett hjem. Og min kjære samboer har bittert igjen erfare to ting; 1. Hun må lære seg å dømme gutter etter skoene. 2. Det som skjer i syden, bør virkelig forbli i syden.
Point being; Har jeg fortalt at jeg har kjøpt meg julekuler? De er små og veldig søte.
Hun var i syden i sommer, noe hun forøvrig er hvert år. For å drikke paraplydrinker, bli brunere enn meg, gå i samtlige turistfeller og ikke forstå hvor 10.000 kroner bli av, for alt skulle jo være så billig i syden!?
Iallefall. Denne sommeren var spesiell. For hun møtte nemlig en fyr. En svenske. Han jobbet som innkaster på et utested som i Norge muligens ville tilsvart ...tja, hva heter disse 18-års stedene nå igjen? Iallefall, jeg velger Fridays. Høy partyfaktor, lav intelligens og ikke minst stygge sko. For å ikke nevne åpne skjorter, linbukser og sprutrøde forbrente ansikt. Noe ala dette:
(stjælt fra google)I varmens hete, fant min samboer drømmesvensken. Han er 20 år. De hadde de gode samtalene. Hun snakket, han lyttet. Han hadde sikkert linbukser og stygge sko. Jeg vet forresten at han hadde stygge sko. De var et. De badet sammen i sjøen på dagtid, hun hang rundt ham som innkaster ved kveldstid. Det ble tatt bilder mens de koste seg i sjøen. Jeg og samboeren min fant bilder på facebooken hans av at han koste seg med andre jenter i sjøen også, men idyllen. De klamme kveldene. De fine kveldene. De holdt sikkert hender. Og klinte innimellom, når samboeren min ikke snakket. Han fortalte om de mulige kjønnssykdommene sine. Alt var fryd og gammen.
Så gikk det en uke. Det gikk to. Det gikk faktisk seks. De snakket sporadisk sammen. Hun sendte sms, han svarte innimellom. Plutselig en dag så var han i oslo. Den tjueårige svenske drømmegutten. Han ville besøke , og han hadde kjøpt enveisbillett. De første dagene var supre, han ble full og øynene hans svømte. Han forstod ikke hva noen av oss andre sa. Min samboer oversatte alt vi sa til svensk. Og ham sa "mmm".
Plutselig en dag, innser min samboer at det er bare hun som snakker. HUn snakker til en vegg. Hun innser at hun har en 20 årig drittunge på besøk. Hun innser og, at nå som det meste av brunfargen hans er borte. At han heller egentlig ikke er noe kjekk. Ordrett; "Den fysiske tiltrekningen er borte!". Og han er lavere enn henne. Og han spør ikke om hun har det bra. Og jeg har sett at begge parene med sko han har med seg er helt grufulle! Jeg ville aldri TATT i en gutt med så stygge sko.
Så min samboer slutter tvert å snakke med sydenkjæresten sin. Hun får stresskviser, hodepine og alt som verre er; en påstått mensen, sånn at de ikke kan ha mer sex. Hun tar på seg ekstra vakter på jobben, og jobber 9 timers skift. Hun gjør ALT for å unngå ham.
Igjen sitter den svenske guttungen. Egentlig har jeg ikke lagt så mye merke til ham, fordi jeg har vært opptatt med mitt. Han er på en måte som å ha et husspøkelse. Han sier ingenting, og jeg HATER svensker (like mye som jeg hater veldig mye annet) og gidder ikke å snakke med ham heller. Han går mye rundt i leiligheten. Lager seg mat, sitter på dataen og spiller svenske schlagere. FYFAEN!
Idag gikk det over grensen. Jeg kom hjem rundt klokken seks. I teorien skulle min samboer vært hjemme. Men hun hadde dratt på fylla i stedet. Hun orket ikke mer av svensken. Han valset rundt som det husspøkelset han er. Og jeg ignorerte ham hardt ved å spille den pinlige spotifylisten min...vel, pinlig høyt.
Tilslutt sendte jeg henne melding og sa at NÅ er det nok. Enten kommer du hjem og passer på det lille udyret av en drittunge, eller så sender du ham hjem. Så nå har han endelig kjøpt seg flybillett hjem. Og min kjære samboer har bittert igjen erfare to ting; 1. Hun må lære seg å dømme gutter etter skoene. 2. Det som skjer i syden, bør virkelig forbli i syden.
Point being; Har jeg fortalt at jeg har kjøpt meg julekuler? De er små og veldig søte.
fredag 16. oktober 2009
Kollektivt
Idag tok jeg bussen hjem fra jobb. Ikke at det er noe nytt, jeg tar stortsett alltid bussen. Bortsett fra de to gangene jeg gikk. Det er en jævli tur å gå fra lysaker til sentrum, bare så det er sagt. Å gå langs E18 som om det var en fin tursti? Ikke helt.
Favorittbussen min er 31-bussen. Den tar meg fra A til B på en behagelig måte. På samme måte som jeg foretrekker 19-trikken foran 11-trikken. Det er vanskelig helt å si hvorfor, det bare har blitt sånn. 5'ern er favorittbanen min, men det kun fordi den er lengst. JO, lengre banen er, jo større er sjansen for at jeg får sitte helt alene.
Iallefall, på bussen hjem fra jobb, mens jeg hørte på Amanda Blank feat Lykke Li med leaving you behind, mens jeg tenkte at jeg ikke ville forlate noen, men at det var stor sannsynlighet for at jeg ble forlatt så jeg en mann. Som så helt utrolig trist ut. Han satt på et ubehagelig sete, et like ved utgangen, hvor alle kan se på deg. Hvor alle ser på deg. Og han så helt utrolig trist ut. Jeg så litt på ham. Jeg fikk helt vondt inni meg. Tenkte at han som var så ensom her hvor vi alle skulel fra A til B kollektivt, hvor ensom er han når han er for seg selv?
Jeg lurer ofte på om man kan se på meg på bussen. Se om jeg har det bra. Eller om jeg har det vondt. Eller om jeg er ensom. Om jeg tydeliggjør at jeg skal hjem og gjøre ingenting. Kanskje være litt ensom. Jeg har en bekjent jeg ofte møter å 31-bussen, han pleier å spørre hva jeg skal. Jeg forteller alltid at jeg skal på jobb. Eller hjem, for å være alene. Jeg vet ikke om han tror jeg er ensom, eller om jeg sier det i en slags sarkastisk tone. Jeg vet ikke hva han tror. Men han er ok å møte på bussen.
Over til de triste menneskene igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men i større grad enn noen gang ser jeg triste mennesker i kollektivtrafikken. De sitter alene, tankene er et helt annet sted. De er apatiske. Med verdens tristeste tilstedeværelse. De gjør meg trist. Litt fordi jeg ofte føler meg sånn som dem, litt fordi jeg vet at jeg ikke kan eller ønsker å gjøre noe forskjell. Og litt fordi jeg vet at jeg smittes veldig lett negativt av menneskene rundt meg. Er du trist, blir jeg trist. Er du sur, blir jeg sur. Og sånn går karusellen. Derimot, er du glad, så blir jeg ikke nødvendigvis glad. Bare sånn for informasjonens del. Noen ganger blir jeg kanskje heller sur og litt bitter. Fordi jeg vil at alle skal ha det kjipt.
Jeg laget noen teorier om triste mennesker, som jeg ikke identifiserer meg selv med, så klart. Det er viktig å skille de triste og meg selv.
- De har ofte lissene på skoene veldig hardt knyttet igjen.
- De hører ikke på musikk.
- De konsentrerer seg ikke når de ser.
Det kunne sikkert være noe mer. Men jeg kom ikke på det i farten. Jeg tenkte på det da jeg satt på bussen. Men det er mange timer siden. Og siden jeg kom hjem har jeg irritert meg over at jeg ikke er alene hjemme, fordi den ekle, dumme og stumme sydenkjæresten til Stine er her. Jeg kan ikke fordra ham. Det kan ikke Stine heller, men hun sender ham ikke hjem av den grunn. Skulle ønske jeg var allergisk mot ham, sånn at han måtte dra med en gang. At det gjaldt liv og død.
Favorittbussen min er 31-bussen. Den tar meg fra A til B på en behagelig måte. På samme måte som jeg foretrekker 19-trikken foran 11-trikken. Det er vanskelig helt å si hvorfor, det bare har blitt sånn. 5'ern er favorittbanen min, men det kun fordi den er lengst. JO, lengre banen er, jo større er sjansen for at jeg får sitte helt alene.
Iallefall, på bussen hjem fra jobb, mens jeg hørte på Amanda Blank feat Lykke Li med leaving you behind, mens jeg tenkte at jeg ikke ville forlate noen, men at det var stor sannsynlighet for at jeg ble forlatt så jeg en mann. Som så helt utrolig trist ut. Han satt på et ubehagelig sete, et like ved utgangen, hvor alle kan se på deg. Hvor alle ser på deg. Og han så helt utrolig trist ut. Jeg så litt på ham. Jeg fikk helt vondt inni meg. Tenkte at han som var så ensom her hvor vi alle skulel fra A til B kollektivt, hvor ensom er han når han er for seg selv?
Jeg lurer ofte på om man kan se på meg på bussen. Se om jeg har det bra. Eller om jeg har det vondt. Eller om jeg er ensom. Om jeg tydeliggjør at jeg skal hjem og gjøre ingenting. Kanskje være litt ensom. Jeg har en bekjent jeg ofte møter å 31-bussen, han pleier å spørre hva jeg skal. Jeg forteller alltid at jeg skal på jobb. Eller hjem, for å være alene. Jeg vet ikke om han tror jeg er ensom, eller om jeg sier det i en slags sarkastisk tone. Jeg vet ikke hva han tror. Men han er ok å møte på bussen.
Over til de triste menneskene igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men i større grad enn noen gang ser jeg triste mennesker i kollektivtrafikken. De sitter alene, tankene er et helt annet sted. De er apatiske. Med verdens tristeste tilstedeværelse. De gjør meg trist. Litt fordi jeg ofte føler meg sånn som dem, litt fordi jeg vet at jeg ikke kan eller ønsker å gjøre noe forskjell. Og litt fordi jeg vet at jeg smittes veldig lett negativt av menneskene rundt meg. Er du trist, blir jeg trist. Er du sur, blir jeg sur. Og sånn går karusellen. Derimot, er du glad, så blir jeg ikke nødvendigvis glad. Bare sånn for informasjonens del. Noen ganger blir jeg kanskje heller sur og litt bitter. Fordi jeg vil at alle skal ha det kjipt.
Jeg laget noen teorier om triste mennesker, som jeg ikke identifiserer meg selv med, så klart. Det er viktig å skille de triste og meg selv.
- De har ofte lissene på skoene veldig hardt knyttet igjen.
- De hører ikke på musikk.
- De konsentrerer seg ikke når de ser.
Det kunne sikkert være noe mer. Men jeg kom ikke på det i farten. Jeg tenkte på det da jeg satt på bussen. Men det er mange timer siden. Og siden jeg kom hjem har jeg irritert meg over at jeg ikke er alene hjemme, fordi den ekle, dumme og stumme sydenkjæresten til Stine er her. Jeg kan ikke fordra ham. Det kan ikke Stine heller, men hun sender ham ikke hjem av den grunn. Skulle ønske jeg var allergisk mot ham, sånn at han måtte dra med en gang. At det gjaldt liv og død.
torsdag 15. oktober 2009
Fortere. Saktere.
Jeg går ofte i Bogstadveien. Jeg går opp, og jeg går ned. Jeg skal fra A til B, eller jeg skal som oftest til T-banen. Noen ganger skal jeg å chateu neuf for å møte Martin. Han er hyggelig. Han lærer meg om det norske lovverket. Også tar vi en øl. På hans regning.
De siste gangene har jeg gått på motsatt side av hvor jeg pleier. Der har jeg sett en bok i vinduet på tanum. Den heter "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Jeg liker tittelen. Og jeg liker fargene utenpå. Så jeg kjøpte den. Ikke på Tanum, jeg vet ikke om tanum er en bokbutikk jeg liker engang. Men jeg liker bokbutikken jeg kjøpte boken på enda mindre. Det var akademika. De har et usselt utvalg av bøker, men de er på skolen. Jeg hadde gavekort på tohundre kroner. Som måtte brukes idag. Og jeg tenkte litt at det var håpløst, men plutselig etter å ha saumfart bokrekkene på Akademika med fingrene i kanskje et halvt minutt fant jeg boken. Den hadde ikke like fin hylleplass som på tanum. Men det kan føles litt greit. Som at jeg visste hva jeg skulle ha.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet at boken skulle handle om. Tittelen sier meg mest at noe om eksistens. Eller om fart. Eller om å være til. Jeg vet ikke, jeg har ikke vært så opptatt av det. Ikke har jeg googlet boken heller. Det kan ødelegge hele lesergleden. Eller man kan risikere å komme inn på en analyse. NOT INTERESTED.
Mange er forøvrig interessert i analyse av boken muleum. Det er vel den tiden av året nå, hvor man skal analysere bøker og skrive en oppgave i tredje klasse på vgs. Og urovekkende mange skriver om Erlend Loe. Jeg skal ikke si noe på det. Det gjorde jeg og. Jeg skrev et 20 minutters foredrag, om Loe og hvordan mannen følte seg fremmedgjort i det postmoderne samfunnet. Jeg skulket skolen for å skrive foredraget. En torsdag og en fredag. Og jeg googlet. For å se om noen hadde skrevet noe smart. Det hadde de ikke. Jeg fikk seks.
Iallefall. "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" er en bok om en gammel dame. Jeg er bare kommet til side 19, men jeg identifiserer meg veldig mye med denne gamle damen. Det første tegnet var da det stod i boken at ".."Bestemmer meg for å begynne med dødsannonsene slik jeg pleier". Det er det mest interessante i avisen.
Men uansett, boken er litt depressiv. Den gamle damen har ikke gjort noe i livet sitt. Jeg gjør ikke noe i mitt liv. Jeg drar ville paralleller, og jeg tror jeg leser inn i min egen framtid. Det er godt og vondt på en og samme tid. Det minner meg på om at jeg hele tiden vil at tiden skal gå fort. Men så går den sakte. Og plutselig har alt gått kjempefort. Men samme det. Jeg hører på East 17.
Forfatteren heter forresten Kjerst Annesdatter Skomsvold. Jeg vet ikke noe om henne, men jeg sjekket henne på skattelistene. Hun har høyere inntekt enn meg. Og høyere formue. Men vi betaler det samme i skatt. Interessant.
De siste gangene har jeg gått på motsatt side av hvor jeg pleier. Der har jeg sett en bok i vinduet på tanum. Den heter "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Jeg liker tittelen. Og jeg liker fargene utenpå. Så jeg kjøpte den. Ikke på Tanum, jeg vet ikke om tanum er en bokbutikk jeg liker engang. Men jeg liker bokbutikken jeg kjøpte boken på enda mindre. Det var akademika. De har et usselt utvalg av bøker, men de er på skolen. Jeg hadde gavekort på tohundre kroner. Som måtte brukes idag. Og jeg tenkte litt at det var håpløst, men plutselig etter å ha saumfart bokrekkene på Akademika med fingrene i kanskje et halvt minutt fant jeg boken. Den hadde ikke like fin hylleplass som på tanum. Men det kan føles litt greit. Som at jeg visste hva jeg skulle ha.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet at boken skulle handle om. Tittelen sier meg mest at noe om eksistens. Eller om fart. Eller om å være til. Jeg vet ikke, jeg har ikke vært så opptatt av det. Ikke har jeg googlet boken heller. Det kan ødelegge hele lesergleden. Eller man kan risikere å komme inn på en analyse. NOT INTERESTED.
Mange er forøvrig interessert i analyse av boken muleum. Det er vel den tiden av året nå, hvor man skal analysere bøker og skrive en oppgave i tredje klasse på vgs. Og urovekkende mange skriver om Erlend Loe. Jeg skal ikke si noe på det. Det gjorde jeg og. Jeg skrev et 20 minutters foredrag, om Loe og hvordan mannen følte seg fremmedgjort i det postmoderne samfunnet. Jeg skulket skolen for å skrive foredraget. En torsdag og en fredag. Og jeg googlet. For å se om noen hadde skrevet noe smart. Det hadde de ikke. Jeg fikk seks.
Iallefall. "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" er en bok om en gammel dame. Jeg er bare kommet til side 19, men jeg identifiserer meg veldig mye med denne gamle damen. Det første tegnet var da det stod i boken at ".."Bestemmer meg for å begynne med dødsannonsene slik jeg pleier". Det er det mest interessante i avisen.
Men uansett, boken er litt depressiv. Den gamle damen har ikke gjort noe i livet sitt. Jeg gjør ikke noe i mitt liv. Jeg drar ville paralleller, og jeg tror jeg leser inn i min egen framtid. Det er godt og vondt på en og samme tid. Det minner meg på om at jeg hele tiden vil at tiden skal gå fort. Men så går den sakte. Og plutselig har alt gått kjempefort. Men samme det. Jeg hører på East 17.
Forfatteren heter forresten Kjerst Annesdatter Skomsvold. Jeg vet ikke noe om henne, men jeg sjekket henne på skattelistene. Hun har høyere inntekt enn meg. Og høyere formue. Men vi betaler det samme i skatt. Interessant.
tirsdag 13. oktober 2009
Sånn skulle alle dager vært!
Idag har vært en bra dag. Når man ser bort fra at jeg sovnet i forelesning da læreren dro fram et excelark og begynte å score, som det visstnok heter. Og at jeg hadde glemt boken i det faget vi skulle jobbe med. Og at lunsjen min var dritt.
Jeg var med Kari på fotoshoot! Jeg har skrevet det ordet 3 ganger idag, på tre ulike måter. Jeg vet ikke hva som er riktig, og ærlig talt så bryr jeg meg ikke. Så ikke kommenter det. Iallefall. Jeg tok mitt første oslobilde. Det så ca slik ut:
Dette er rådhuset. Hvor Rybak's grand prix melodi(hvor jeg forutså seieren allerede 14. Mai, bare søk deg bakover i bloggen!!) spilles hver halvtime eller noe.
Jeg fikk sitte i baksetet på en bil. Noe som er sykt stort, ettersom at jeg utelukkende bruker kollektiv trafikk!
Så blid og fornøyd. I baksetet. Apropos dette med kollektivtrafikk, jeg er ikke kjent i Oslo, så hver gang vi skulle fra et sted til et annet måtte vi følge ruten til noe kollektivt. Som oftest var det trikken, for det er lett å vite hvor den går.
Så skulle Kari ta biler av Bjørn Sundquist. Ja, han i Død Snø. Ja, han i stortsett de fleste Tommy Wirkola filmer (dette var et fakta jeg ikke har dobbeltsjekket). Kari er veldig flink, og får ta bilder av de beste. (www.karitonseth.com, siden du er så innmari nysgjerrig).
Her er de i aksjon. Kari til høyre, og Bjørn til venstre. Jeg som en starstruck liten fan som tar snikfoto. Men på en annen side, som Bjørn sa angående utdannelsen min; "Det er viktig at dere kontorrotter kommer dere ut i felten og ser hvordan vi arbeider!" (Ikke helt ordrett, Bjørn er tross alt fra Hammerfest. Verdens nordligste by. Ikke helt sant, men de har beholdt den tittelen.)
Etterpå brukte vi en time på å finne parkering. Gratis parkering. For det finnes noen av dem i Oslo også. Så vet du det til neste gang du leter.
Jeg var med Kari på fotoshoot! Jeg har skrevet det ordet 3 ganger idag, på tre ulike måter. Jeg vet ikke hva som er riktig, og ærlig talt så bryr jeg meg ikke. Så ikke kommenter det. Iallefall. Jeg tok mitt første oslobilde. Det så ca slik ut:
Dette er rådhuset. Hvor Rybak's grand prix melodi(hvor jeg forutså seieren allerede 14. Mai, bare søk deg bakover i bloggen!!) spilles hver halvtime eller noe. Jeg fikk sitte i baksetet på en bil. Noe som er sykt stort, ettersom at jeg utelukkende bruker kollektiv trafikk!
Så blid og fornøyd. I baksetet. Apropos dette med kollektivtrafikk, jeg er ikke kjent i Oslo, så hver gang vi skulle fra et sted til et annet måtte vi følge ruten til noe kollektivt. Som oftest var det trikken, for det er lett å vite hvor den går. Så skulle Kari ta biler av Bjørn Sundquist. Ja, han i Død Snø. Ja, han i stortsett de fleste Tommy Wirkola filmer (dette var et fakta jeg ikke har dobbeltsjekket). Kari er veldig flink, og får ta bilder av de beste. (www.karitonseth.com, siden du er så innmari nysgjerrig).
Her er de i aksjon. Kari til høyre, og Bjørn til venstre. Jeg som en starstruck liten fan som tar snikfoto. Men på en annen side, som Bjørn sa angående utdannelsen min; "Det er viktig at dere kontorrotter kommer dere ut i felten og ser hvordan vi arbeider!" (Ikke helt ordrett, Bjørn er tross alt fra Hammerfest. Verdens nordligste by. Ikke helt sant, men de har beholdt den tittelen.)Etterpå brukte vi en time på å finne parkering. Gratis parkering. For det finnes noen av dem i Oslo også. Så vet du det til neste gang du leter.
søndag 11. oktober 2009
Google me! pt.3
Det er inn med serier. Min er egen og spesiell. Slik som meg. Og folk slutter aldri å google, takk gud for det.
1.odderøya gjenferd
Eneste spøkelse jeg kjenner til å Odderøya er Quartfestivalen. Hehe.
2.er jeg interessant
Sikkert ikke, siden du googlet det. Men jeg er! :)
3.ohingrid, blogg
Dette er det mest brukte søkeordet for å komme inn på bloggen min. Jeg har faktisk fått min første faste leser som ikke allerede er en følger på bloggen. HOORAY!
4.jeg har spist
Det har jeg og. Og nå har jeg vondt i magen og kjenner at den vokser. Og jeg blir feit og fin. Eller stygg, slik jeg velger å se det.
5.tom for bakepapir
Vel, prøv spray eller dekk formen med smør. Hilsen husmorfaen
6.ingrid molde
Det er ingen Ingrid i Molde. Det er en Tine, men synes ikke vi skal gi henne for mye kreds for å ha flyttet til verdens ytterkant. Selv om hun har en venn som heter Didrik. ..Som er en mer venn enn jeg har.
7.fjellsko stinker
Hvorfor lurer man på dette? Kjøp dine egne og sjekk? Forøvrig, idag var det en utlending i fjellsko på loppisen jeg var på som lurte på om han kunne bruke skisko som fjellsko. Jentene på loppisene tenkte bare $$$ og sa; "Well...Of course!"
8.trondheim+student+venneløs
Hei skal vi bli venner? Bill.Mrk oslo+student+venneløs
9.hvordan skrive semesteroppgave
Ta deg en øl, et glass vin eller noe annet med alkohol i. La fantasien flyte og slå opp fremmedord i pensum. Det er ikke verre.
10.1 par shakere tilbud
Shake, shake, shake! Seriøst. Er dette noka-dietten? Give it up. Få spiseforstyrrelser. Eneste slankemetoden som er varig. YOU GO GIRL!
11.fjerne nettspor
Tja, jeg ville gått på historikk>vis all historikk> merket alle nettsopr jeg ville fjerne, høyreklikket og valgt; slett. Vet ikke om det fjerner alle nettspor, men et fjerner iallefall tilstrekkelig for meg.
12. blåmerker
Blå merker på kroppen som kommer fra to ting. Voldelig kjæreste, eller voldelig alkohol.
13.somaliere ingrid stinker
Tine, PLIS slutt å google dette. Jeg får angst!
1.odderøya gjenferd
Eneste spøkelse jeg kjenner til å Odderøya er Quartfestivalen. Hehe.
2.er jeg interessant
Sikkert ikke, siden du googlet det. Men jeg er! :)
3.ohingrid, blogg
Dette er det mest brukte søkeordet for å komme inn på bloggen min. Jeg har faktisk fått min første faste leser som ikke allerede er en følger på bloggen. HOORAY!
4.jeg har spist
Det har jeg og. Og nå har jeg vondt i magen og kjenner at den vokser. Og jeg blir feit og fin. Eller stygg, slik jeg velger å se det.
5.tom for bakepapir
Vel, prøv spray eller dekk formen med smør. Hilsen husmorfaen
6.ingrid molde
Det er ingen Ingrid i Molde. Det er en Tine, men synes ikke vi skal gi henne for mye kreds for å ha flyttet til verdens ytterkant. Selv om hun har en venn som heter Didrik. ..Som er en mer venn enn jeg har.
7.fjellsko stinker
Hvorfor lurer man på dette? Kjøp dine egne og sjekk? Forøvrig, idag var det en utlending i fjellsko på loppisen jeg var på som lurte på om han kunne bruke skisko som fjellsko. Jentene på loppisene tenkte bare $$$ og sa; "Well...Of course!"
8.trondheim+student+venneløs
Hei skal vi bli venner? Bill.Mrk oslo+student+venneløs
9.hvordan skrive semesteroppgave
Ta deg en øl, et glass vin eller noe annet med alkohol i. La fantasien flyte og slå opp fremmedord i pensum. Det er ikke verre.
10.1 par shakere tilbud
Shake, shake, shake! Seriøst. Er dette noka-dietten? Give it up. Få spiseforstyrrelser. Eneste slankemetoden som er varig. YOU GO GIRL!
11.fjerne nettspor
Tja, jeg ville gått på historikk>vis all historikk> merket alle nettsopr jeg ville fjerne, høyreklikket og valgt; slett. Vet ikke om det fjerner alle nettspor, men et fjerner iallefall tilstrekkelig for meg.
12. blåmerker
Blå merker på kroppen som kommer fra to ting. Voldelig kjæreste, eller voldelig alkohol.
13.somaliere ingrid stinker
Tine, PLIS slutt å google dette. Jeg får angst!
Hver dag i mange måneder har jeg gått og ventet.
Jeg venter ennå. Jeg venter på den dagen jeg skal levere inn bacheloroppgaven min. Og flytte bort.
Men det var ikke det jeg ville snakke om. Jeg vil snakke om hva jeg har gjort idag.
Jeg har vært på plantasjen, denne fantastiske butikken har åpent på søndager. De har fugler og de har fisk.
Jeg var med Kari. Søte Kari. Kort sagt. Kanskje jeg skal begynne å lage etiketter? Think SO!
Iallefall, målet for turen var å kjøpe nisser. Hagenisser. Hehe, jeg skrev først hagenusser. Det hadde vært fett å ha. Vi fant nisser. Vi fant tre passende, og Kari kjøpte alle tre. Så nå er hun trebarnsmor. Det er søtt. Det gjør seg, og som moren hennes sier; "Kari, alt det snakket ditt om hund er bare et skalkeskjul for at du vil ha barn". Kari er en karrierekvinne.
Nok om det. Har du noen gang googlet drittbyen oslo? Det har jeg. Etter tips fra noen andre som googlet det for å komme inn på min blogg. Så her er de beste sitatene jeg har funnet om drittbyen Oslo.
"glad jeg skal flytte fra denne drittbyen oslo!"
..preach!
"Muslim-drittbyen Oslo"
...HEHE!! Vedkommende glemte å nevne somalierne.
"Sinnataggen er sint fordi han bor i drittbyen Oslo"
..Så det er derfor han er sinna?
"Christiania het vel drittbyen før, men jeg sier bare: Same shit, new wrapping. Oslo er rett og slett den soleklart styggeste byen jeg noensinne har besøkt."
..Fineste reisereferatet ever written. Dette er det første jeg leser, men det er ikke relevant.
"Oslo-er-en-drittby-Tommy."
..Skal godt gjøres å ha DET kallenavnet!
"Oslo er rett og seltt blitt en bedriten drittby stappa full av alt mulig slags svart pakk"
...Den var sikkert bdriten før pakket kom også. Finnes hvitt pakk også, vet du!
"Oslo er en ræva by når det gjelder uteliv.. Fytti katta så elendig som den drittbyen er"
..Akk, så sant så sant. Enda en grunn til å være edru!
Litt om min dag. Fortell om din da?
Men det var ikke det jeg ville snakke om. Jeg vil snakke om hva jeg har gjort idag.
Jeg har vært på plantasjen, denne fantastiske butikken har åpent på søndager. De har fugler og de har fisk.
Jeg var med Kari. Søte Kari. Kort sagt. Kanskje jeg skal begynne å lage etiketter? Think SO!
Iallefall, målet for turen var å kjøpe nisser. Hagenisser. Hehe, jeg skrev først hagenusser. Det hadde vært fett å ha. Vi fant nisser. Vi fant tre passende, og Kari kjøpte alle tre. Så nå er hun trebarnsmor. Det er søtt. Det gjør seg, og som moren hennes sier; "Kari, alt det snakket ditt om hund er bare et skalkeskjul for at du vil ha barn". Kari er en karrierekvinne.
Nok om det. Har du noen gang googlet drittbyen oslo? Det har jeg. Etter tips fra noen andre som googlet det for å komme inn på min blogg. Så her er de beste sitatene jeg har funnet om drittbyen Oslo.
"glad jeg skal flytte fra denne drittbyen oslo!"
..preach!
"Muslim-drittbyen Oslo"
...HEHE!! Vedkommende glemte å nevne somalierne.
"Sinnataggen er sint fordi han bor i drittbyen Oslo"
..Så det er derfor han er sinna?
"Christiania het vel drittbyen før, men jeg sier bare: Same shit, new wrapping. Oslo er rett og slett den soleklart styggeste byen jeg noensinne har besøkt."
..Fineste reisereferatet ever written. Dette er det første jeg leser, men det er ikke relevant.
"Oslo-er-en-drittby-Tommy."
..Skal godt gjøres å ha DET kallenavnet!
"Oslo er rett og seltt blitt en bedriten drittby stappa full av alt mulig slags svart pakk"
...Den var sikkert bdriten før pakket kom også. Finnes hvitt pakk også, vet du!
"Oslo er en ræva by når det gjelder uteliv.. Fytti katta så elendig som den drittbyen er"
..Akk, så sant så sant. Enda en grunn til å være edru!
Litt om min dag. Fortell om din da?
lørdag 10. oktober 2009
Jeg liker
når jeg ikke er invitert til middag i mitt eget hjem.
Og må vente til de har spist ferdig før jeg kan lage min egen mat.
Og må vente til de har spist ferdig før jeg kan lage min egen mat.
torsdag 1. oktober 2009
Når utviklingen går feil vei.
Da jeg kom hjem i sted spurte mamma om jeg hadde spotify. For hun hadde oppdaget verdens mest fantastiske program. ..Og om jeg ikke hadde det, så hadde hun masse invites til spotify.
Takk, min første invite til noe fint og fantastisk, får jeg av min egen mor.
Så om du trenger en spotify invite, gi en lyd. Min mor har mange! :)
Takk, min første invite til noe fint og fantastisk, får jeg av min egen mor.
Så om du trenger en spotify invite, gi en lyd. Min mor har mange! :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)