Integrering

Var ute igår. Jeg vet ikek hvorfor jeg går ut. Jeg kan egentlig ikke fordra det her i oslo. Det er så. Vel. Masse mennesker og ingen kjente. Konklusjon = jeg liker ikke. Men likevelfinner jeg meg stadig vekk i en håpløs samtale med et eller annet null som jeg ikke kommer til å huske navn eller utseende på imorgen.

I natt slo jeg egne rekorder. Eter at jeg flyttet opp på majorstuen har det å komme seg hjem fra byn blitt et helvete. Med andre ord. Det tar tid å komme seg hjem. Mens jeg går hjemover full og fin, så presterer jeg alltid og stoppe og snakke med noen. I natt var intet unntak. Mens jeg er på vei hjem møter jeg to pakkiser som leker med ball. Jeg vet ikke helt hvor dette var, men fikk beskjed om at jeg var iallefall langt fra Majorstuen.Så jeg ble sittende å prate litt med dem. Vet ikke hva vi snakket om egentlig, men det var ikke så viktig. De var jo igrunn hyggelige.

Jeg vet egentlig ikke om jeg vil fortelle resten av historien. Så jeg slutter her. Jeg kom iallefall hjem klokken 08.00 imorges, etter å ha sittet ute og diskutert alt det viktige her i livet mitt. Meg selv.

Konklusjon: Jeg må slutte å drikke. Jeg må slutte å snakke med fremmede. Jeg må få meg en venn.