Klokken er mye. Igår ville den vært 22.53, idag er den 23.53. Fascinerende det der.
Men som søndagskvelder flest, får jeg ikke sove. Så jeg har hengt litt inne på statcounteren min. Det er hovedgrunnen til at du kan lese mine velvalgte ord i tide og utide. At jeg til gjengjeld får analysere brukerene mine. De fleste har forøvrig søkt på noe perverst, og merkelig nok kommet hit og forsvunnet like fort ut igjen. De skulle bare visst. ..Hva de går glipp av. Nei?
Iallefall. Jeg er jo ganske opptatt om dagen. Skolearbeid, jobb, fritid og paradise hotell. Derfor finenrjeg på mystisk vis tid til å gjøre alt jeg ikke har tid til. Som å se film. Jeg ser aldri film. Det er et slags daterituale jeg aldri har følt meg komfortabel med. Det verste er når man ser film med en gutt, også vet man at det egentlig skal/burde utvikle seg til noe mer. Iallefall. Idag var det ikke noe sånt stress. Jeg var bare sliten og ville kose meg med en film jeg begynte å se natt til søndag med Stine. Den utvalgte kvaltitetsfilmen var Trainspotting fra 1996. Da den filmen kom var jeg 10 år. Det er jævli lenge siden. For nå er jeg nesten en fjortis eldre.
Trainspotting er bra. Stine fortalte meg igår at Ewan Mcgregor har hovedrollen. Jeg vet ikke så innmari mye om han, men jeg husker ham fra en artikkel i TOPP, som jeg selvfølgelig leste da jeg var yngre. Der var han kjekk. I trainspotting var han ikke kjekk at all. Eller fra noen vinkler, men han hadde en ring i øret som var alt annet enn tiltrekkende. Også har den alle de viktige elementene; drugs, sex og musikk. Jeg ønsker meg soundtracket.
søndag 29. mars 2009
lørdag 28. mars 2009
Ingrid anmelder bøker pt.1
Jeg leser ikke så innmari mye. Synes det er bortkastet tid. Innmari bortkastet tid. Men uheldigvis er jeg veldig glad i det materialistiske ved bøker. Bøker som fremmer min sosiale status. Og ikke minst bøker som ser pene ut i hylla. For å øke min egen kredibilitet leser jeg dem innimellom. De fleste av bøkene mine er billedbøker, så de er lettere å bla gjennom.
Men uansett. Den siste uka har jeg lest Muleum av Erlend Loe. Den er fin utenpå. Et perlet skilt i rosa som det står muleum på med en grønn bakgrunn. Ergo, den ser fin ut i hyllen min. Men jeg har slitt litt med søvnen de siste dagene. Eller slitt og slitt, jeg har brukt lesing som et middel for å falle i søvn uten å måtte tenke noe før jeg sovner. Det har fungert fint. Jeg liker det naive språket til Erlend Loe. Det minner meg mye om hvordan jeg tenker. Og jeg er jo ganske naiv. Så lenge det ikke kommer til negre og ting jeg ikke liker. Men sånn gjennomsnittlig er jeg naiv.
Iallefall. Muluem begynner bra. Det handler om en ung jente. Jeg trodde først det var snakk om en gutt, for jeg er vant til at Erlend Loe skriver om gutter. Men så plutselig hadde hovedpersonen nesten hatt sex med sin polske flislegger, og da ble homofili for drøyt. Og jeg oppdaget at boken handlet om en jente. Jeg har ikke noe imot homofili i bøker. Det var mer at det var en polsk flislegger og en et rikmannsbarn, i en bok som ikke i det hele tatt kom inn på temaet homofili.
Den blir bedre, for hovedpersonen, som har mistet sine foreldre og sin bror, reiser på ferie rundt i verden. Noe hun selvfølgelig har råd til, for de er jo styrtrike. ...For meg ville dette vært en drømmesituasjon? Ikke at penger kunne gjort opp for tapet av foreldrene mine, men urovekkende god økonomi kunne gjort livet mitt levbart igjen. Iallefall, for hovedpersonen er ikke penger veien til lykke. Hun vil helelr være med familien sin (KLISJÉ). Også drar hun på tur. Rundt i verden. Knuller en løper i Korea. Den delen liker jeg. Først og fremst fordi jeg har oppdaget at jeg kjenner en verdensmester i Curling, som også liker å være lettkledd/naken (Linn Githmark) og fordi favorittbandet mitt Bigbang, med selvfølgelig T.O.P i fronten er kra Korea (sør that be).
Videre i boken, som forresten handler om at hun vil ta livet av seg reiser hun rundt i verden for å forsøke å sitte i et fly som faller ned, slik at hun dør. Hun prøvde vel igrunn å dø da hun dro til Korea og. Men det er ikke så relevant synes jeg. Det er godt skrevet og jeg skulle ønske jeg også kunne dra til Korea på måfå for å sjekke opp lokale kjendiser. Og videre så reiser hun til Gran Canaria eller noe. Syden iallefall. Her møter hun venninnen sin og hennes kjæreste som er hovedpersonens psykolog. Men det er ikke så viktig.
Gjennom hele boken ønsker hovedpersonen å dø. Noe jeg synes er trist, for hun er jo ganske gøy å lese om. Men hun dør aldri. Og når hun en gang nesten dør, så vil hun leve. Da er hun i en ørken, gravid og og har noen liter med vann. Denne delen av boken gjorde meg bare trist. Men det som gjorde meg ENDA tristere er det faktum at når hun kommer til sivilasjonen igjen så får boken den KJIPESTE avslutningen i hele verden. Hun blir sammen med den polske flisleggeren sin, føder et barn hun har laget med en Koransk løper og flytter til Polen. Seriøst. Den slutten passet meg ikke.
Hadde jeg fått velge om igjen ville jeg sluttet å lese etter at hun kom til Korea. Det er ca på side hundre(nå tipper jeg vilt, for jeg vet ikke). En bok på hundre sider holder. Og dittil var den interessant. Nå gidder jeg ikke å fortelle om det andre i boken, kan jo hende du vil lese den. Jeg mener bare det er irrelevant og ganske kjedelig.
Men, for å si det sånn. Boken ser fin ut i hyllen min. Det holder. Jeg trenger jo ikke å lese den igjen.
Men uansett. Den siste uka har jeg lest Muleum av Erlend Loe. Den er fin utenpå. Et perlet skilt i rosa som det står muleum på med en grønn bakgrunn. Ergo, den ser fin ut i hyllen min. Men jeg har slitt litt med søvnen de siste dagene. Eller slitt og slitt, jeg har brukt lesing som et middel for å falle i søvn uten å måtte tenke noe før jeg sovner. Det har fungert fint. Jeg liker det naive språket til Erlend Loe. Det minner meg mye om hvordan jeg tenker. Og jeg er jo ganske naiv. Så lenge det ikke kommer til negre og ting jeg ikke liker. Men sånn gjennomsnittlig er jeg naiv.
Iallefall. Muluem begynner bra. Det handler om en ung jente. Jeg trodde først det var snakk om en gutt, for jeg er vant til at Erlend Loe skriver om gutter. Men så plutselig hadde hovedpersonen nesten hatt sex med sin polske flislegger, og da ble homofili for drøyt. Og jeg oppdaget at boken handlet om en jente. Jeg har ikke noe imot homofili i bøker. Det var mer at det var en polsk flislegger og en et rikmannsbarn, i en bok som ikke i det hele tatt kom inn på temaet homofili.
Den blir bedre, for hovedpersonen, som har mistet sine foreldre og sin bror, reiser på ferie rundt i verden. Noe hun selvfølgelig har råd til, for de er jo styrtrike. ...For meg ville dette vært en drømmesituasjon? Ikke at penger kunne gjort opp for tapet av foreldrene mine, men urovekkende god økonomi kunne gjort livet mitt levbart igjen. Iallefall, for hovedpersonen er ikke penger veien til lykke. Hun vil helelr være med familien sin (KLISJÉ). Også drar hun på tur. Rundt i verden. Knuller en løper i Korea. Den delen liker jeg. Først og fremst fordi jeg har oppdaget at jeg kjenner en verdensmester i Curling, som også liker å være lettkledd/naken (Linn Githmark) og fordi favorittbandet mitt Bigbang, med selvfølgelig T.O.P i fronten er kra Korea (sør that be).
Videre i boken, som forresten handler om at hun vil ta livet av seg reiser hun rundt i verden for å forsøke å sitte i et fly som faller ned, slik at hun dør. Hun prøvde vel igrunn å dø da hun dro til Korea og. Men det er ikke så relevant synes jeg. Det er godt skrevet og jeg skulle ønske jeg også kunne dra til Korea på måfå for å sjekke opp lokale kjendiser. Og videre så reiser hun til Gran Canaria eller noe. Syden iallefall. Her møter hun venninnen sin og hennes kjæreste som er hovedpersonens psykolog. Men det er ikke så viktig.
Gjennom hele boken ønsker hovedpersonen å dø. Noe jeg synes er trist, for hun er jo ganske gøy å lese om. Men hun dør aldri. Og når hun en gang nesten dør, så vil hun leve. Da er hun i en ørken, gravid og og har noen liter med vann. Denne delen av boken gjorde meg bare trist. Men det som gjorde meg ENDA tristere er det faktum at når hun kommer til sivilasjonen igjen så får boken den KJIPESTE avslutningen i hele verden. Hun blir sammen med den polske flisleggeren sin, føder et barn hun har laget med en Koransk løper og flytter til Polen. Seriøst. Den slutten passet meg ikke.
Hadde jeg fått velge om igjen ville jeg sluttet å lese etter at hun kom til Korea. Det er ca på side hundre(nå tipper jeg vilt, for jeg vet ikke). En bok på hundre sider holder. Og dittil var den interessant. Nå gidder jeg ikke å fortelle om det andre i boken, kan jo hende du vil lese den. Jeg mener bare det er irrelevant og ganske kjedelig.
Men, for å si det sånn. Boken ser fin ut i hyllen min. Det holder. Jeg trenger jo ikke å lese den igjen.
fredag 27. mars 2009
Nu er det måndag snart!
Faen. Denne uka har vært helt jævli. Jeg gleder meg så jævli til den er ferdig. Men den er jo selvfølgelig toppet med to dager med jobbing. Det bør bli chill og det bør inneholde mengder av spider solitaire. Eller hvordan faen det skrives. Det er ikke så nøye, heter edderkoppkabal på norsk, så har vi det på det rene. Idag vil jeg snakke om oppdagelser. Blomst heter ikke blomst på ekte, jeg sjekket skattelistene. Han ble jævli uinteressant. Og å være gutt og kalle seg blomst. Det må jo være et annet ord for homo. Faens homo. Homoer er slitsomme. Liker jeg å tro. Jeg kjenner ingen, men jeg merker at tanken på stereotypen homo irriterer meg. Men det gjør ikke noe, med mindre jeg fokuserer på det. Jeg kjenner jo ingen. Og om jeg gjorde, så liker jeg dem likevel fordi dem avviker fra stereotypen. Apropos stereotyper. Det er jo ikke akkurat skjult at jeg har et hatforhold til negre, og derunder egentlig bare somaliere. Det er sykt rart, for jeg kjenner ingen. Bortsett fra hun Camilla snakker om, og hun virker jo grei. Jeg leser bare media. Stoler blindt på dem. Alt de sier om somaliere er rett. For jeg vet ikke bedre. Men idag fikk jeg næravisen min. Forsiden handlet om at somaliere følte seg forhåndsdømt eller noe. Og om en somalsk dame som tok ungene sine med på aketur. Slik at jeg skulle få et mer nyansiert syn på dem. Somalierne altså. Ikke aketur. Jeg begynte å lese, ikke med stor iver, men jeg forsøkte. Men jeg sluttet tre setninger ut i artikkelen. Jeg klarte ikke uttale navnene på ungene. Og da kunne det være det samme. Om disse ungene er greie, kommer ikke til å utgjøre noen forskjell, for jeg klarte ikke å huske navnene. Jeg tror forøvrig det er mange snille somalier-barn. Jeg tenker mer på de som ikke er snille. De som det står i avisen om. De min ene negerbekjent snakker dritt om. De som ikke kommer i avisen for å understreke at de ikke er somalske eller norske barn, men samfunnets barn. Så innmari politisk korrekt. Så da skal jeg kalle somaliere, og de andre som det står om i avisen for samfunnets drittunger. Så blir det mer politisk korrekt. Endelig løste jeg mitt upolitiske meg. Ta den Silje. Og ja, jeg tenker fortsatt mye på at jeg er politisk ukorrekt. Har hemmet meg mye de to siste månedene. Men nå er det i orden. Men nok om det, vi løste et fuckings verdensproblem. Nå kan vi snakke mer om kjærlighet. Og ikke-kjærlighet. Min ideologi om dagen er å ikke vise noen kjærlighet. Bare ekstrem likegyldighet. Altså, interesse viderført av likegyldighet. Jeg tror det kan fungere. Det fungerer sikkert dritbra. Nå er jeg likegyldig. Det skal vare ut uken. Kanskje lengre og. Spiller egentlig ingen rolle. Jeg holder sjelden det jeg sier. Til meg selv altså. Jeg holder jo det jeg lover ellers, om jeg har noen interesse av det. Men nå fokuserte jeg innmari mye på hvilket dårlig menneske jeg er. Det vil jeg ikke ha noe av. La meg heller ramse opp gode ting ved meg selv:
- Jeg tar oppvasken
- Jeg har blitt politsk korrekt
- Jeg sender meldinger til vennene mine innimellom for å vise oppmerksomhet
- Jeg blir aldri syk
Greit, jeg fant ingen smashing gode egenskaper. Men jeg er ikke i humør til å ramse opp alt det bra med meg selv. Det blir for mye. For deg.
- Jeg tar oppvasken
- Jeg har blitt politsk korrekt
- Jeg sender meldinger til vennene mine innimellom for å vise oppmerksomhet
- Jeg blir aldri syk
Greit, jeg fant ingen smashing gode egenskaper. Men jeg er ikke i humør til å ramse opp alt det bra med meg selv. Det blir for mye. For deg.
torsdag 19. mars 2009
På bussen til Trondheim!
Sitter på bussen til trondheim. Og innså jo at jeg kan blogge, ta bilder og laste dem opp. ALL AT THE SAME TIME! ..Hadde det ikke bare vært for at jeg synes det er så jævli pinlig å ta bilder i hytt og vær...Når jeg er alene.
Jeg har stortsett ikke registrert så mye av det som skjer rundt meg. Men nå er jeg kommet til lillehammer. Først trodde jeg det var en negerlandsby, for de de ca 15 første menneskene jeg så var mørkhudene. Men på en annen side, det er jo vanlig arbeidstid... Så det var en litt slem førstetolkning. Lillehammer er større enn jeg først trodde. Fascinerende. Nå kjører vi ifra Lillehammer. Herlig.
Jeg har forresten sett et par ting jeg vil besøke under sommerens årlige tur til Trondheim. For den er vel årlig? (Andrea+Tine!?) Jeg vil innom amadeus dyrepark. Og kanskje også forsøke disse beryktede bollene? Hei? Ja?
Også vil jeg selvfølgelig kommentere mine medpassasjerer. Foran meg har jeg en dame på rundt 50. HUn har spist oliven og annen stinkende mat siden hun entret bussen. I tillegg snakker hun mye i mobilen sin, og når hun dupper av, lener hun setet sitt bak mot meg og kosesnorker litt. ..Og sånn går no dagan'.
Til venstre for meg sitter det en gutt med pilotbriller. Han dupper og av ganske ofte. ..skulle tro jeg var kjedelig å sitte rundt?! Han liker å tro at han ser veldig kul ut, men jeg kan, ut ifra å dømme holdningen hans påpeke at vi dealer med en nerd. Sikkert fra NTNU. Og for spesielt interesserte; skoene hans er ikke så mye å skryte over. Fjellsko på busstur? ..Skjer med bussetikette da!?
Helt bakerst i bussen sitter en familie på tre. De var mitt største mareritt da jeg gikk på bussen. Å dra med unger på eviglange bussturer? ...Det er leking med livet...til alle passasjerene rundt deg. Men ungen har vært hyggelig. Hun tegnet i sted, og har sovet siden sist jeg så på henne. Foreldrene snakker sammen på minst tre forskjellige språk, noe som kan være LITT forstyrrende. Men det går greit. De så ut som en uinteressant familie, så går nok ikke glipp av noe stort.
Oppdateringer kommer om jeg ikke går tom for batteri. ...Noe som kommer til å skje. For jeg har en pissadata. :)
Jeg har stortsett ikke registrert så mye av det som skjer rundt meg. Men nå er jeg kommet til lillehammer. Først trodde jeg det var en negerlandsby, for de de ca 15 første menneskene jeg så var mørkhudene. Men på en annen side, det er jo vanlig arbeidstid... Så det var en litt slem førstetolkning. Lillehammer er større enn jeg først trodde. Fascinerende. Nå kjører vi ifra Lillehammer. Herlig.
Jeg har forresten sett et par ting jeg vil besøke under sommerens årlige tur til Trondheim. For den er vel årlig? (Andrea+Tine!?) Jeg vil innom amadeus dyrepark. Og kanskje også forsøke disse beryktede bollene? Hei? Ja?
Også vil jeg selvfølgelig kommentere mine medpassasjerer. Foran meg har jeg en dame på rundt 50. HUn har spist oliven og annen stinkende mat siden hun entret bussen. I tillegg snakker hun mye i mobilen sin, og når hun dupper av, lener hun setet sitt bak mot meg og kosesnorker litt. ..Og sånn går no dagan'.
Til venstre for meg sitter det en gutt med pilotbriller. Han dupper og av ganske ofte. ..skulle tro jeg var kjedelig å sitte rundt?! Han liker å tro at han ser veldig kul ut, men jeg kan, ut ifra å dømme holdningen hans påpeke at vi dealer med en nerd. Sikkert fra NTNU. Og for spesielt interesserte; skoene hans er ikke så mye å skryte over. Fjellsko på busstur? ..Skjer med bussetikette da!?
Helt bakerst i bussen sitter en familie på tre. De var mitt største mareritt da jeg gikk på bussen. Å dra med unger på eviglange bussturer? ...Det er leking med livet...til alle passasjerene rundt deg. Men ungen har vært hyggelig. Hun tegnet i sted, og har sovet siden sist jeg så på henne. Foreldrene snakker sammen på minst tre forskjellige språk, noe som kan være LITT forstyrrende. Men det går greit. De så ut som en uinteressant familie, så går nok ikke glipp av noe stort.
Oppdateringer kommer om jeg ikke går tom for batteri. ...Noe som kommer til å skje. For jeg har en pissadata. :)
onsdag 18. mars 2009
Fåkke sove, jeg har spist.
Spiste taco i sted. Ikke osm om det kom som et hinsides sjokk. Det er det eneste jeg spiser om dagen. Og det legger seg overalt. Om du skulle lure. Men denne gangen ble det for mye. Jeg gulper på det, og gulpen føles som en tåfis i halsen. Sykt udigg. Skal ikke banne men om jeg ikke skulle sensurert denne bloggen for dine arte øyne ville det sett noe sånn som dette ut: *************************************
Men som Tine sier, alt kan skrives i stjerner. Orka ikke finne på noe å skrive. Fantaser heller selv om hvor jævla udigg det er å gulpe. Ikke rart småunger griner så mye. Apropos småunger. Leste om en fødende baby som bæsjet i fostervannet. Da snakker vi gulp. Husker ikke hvor jeg tok det fra, men var nok en av de der fødende tenåringsbloggene. De er så full i deilig drit. Lykken er en unge at the age of 14. Det vet jo alle.
Ellers er livet en smilende sol. Nei. Holdt på å dø på jobb idag. 1. Kjedelig. 2. Kritikk. 3. Kjedelig. Problemet her er jo da selvfølgelig kritikken. Jeg kan ikke fordra å få kritikk. Jeg er en deltids. Jeg er ikke et vandrende leksikon for hotellboere og andre. ...Og de blir faen like sjokkerte hver gang. Hva faen? Som om en hotellboer vet alt om yrket sitt. In that case, nerd. Jævla nerd. NERD. NEEERD! Over til noe annet. På jobb har vi også sånne som ringer og bare sjekekr hvor flink vi er til å svare i telefonen. På fredag, hvor jeg var enda surere enn idag, på grunn av kritikk seff, fikk jeg en sånn telefon. Faen heller. Det er så jævla drit. Men vi får prosenter på hvor flinke vi er. Dersom jeg får under 70 prosent har jeg valgt å si opp jobben. Det føles så innmari riktig. Å si opp altså. SO LONG SUCKERS. Tror jeg kommer til å si opp uansett snart. Jeg fikser ikke å få kritikk. ...Særlig ikke når jeg føler jeg er så flink selv. (8
Men som Tine sier, alt kan skrives i stjerner. Orka ikke finne på noe å skrive. Fantaser heller selv om hvor jævla udigg det er å gulpe. Ikke rart småunger griner så mye. Apropos småunger. Leste om en fødende baby som bæsjet i fostervannet. Da snakker vi gulp. Husker ikke hvor jeg tok det fra, men var nok en av de der fødende tenåringsbloggene. De er så full i deilig drit. Lykken er en unge at the age of 14. Det vet jo alle.
Ellers er livet en smilende sol. Nei. Holdt på å dø på jobb idag. 1. Kjedelig. 2. Kritikk. 3. Kjedelig. Problemet her er jo da selvfølgelig kritikken. Jeg kan ikke fordra å få kritikk. Jeg er en deltids. Jeg er ikke et vandrende leksikon for hotellboere og andre. ...Og de blir faen like sjokkerte hver gang. Hva faen? Som om en hotellboer vet alt om yrket sitt. In that case, nerd. Jævla nerd. NERD. NEEERD! Over til noe annet. På jobb har vi også sånne som ringer og bare sjekekr hvor flink vi er til å svare i telefonen. På fredag, hvor jeg var enda surere enn idag, på grunn av kritikk seff, fikk jeg en sånn telefon. Faen heller. Det er så jævla drit. Men vi får prosenter på hvor flinke vi er. Dersom jeg får under 70 prosent har jeg valgt å si opp jobben. Det føles så innmari riktig. Å si opp altså. SO LONG SUCKERS. Tror jeg kommer til å si opp uansett snart. Jeg fikser ikke å få kritikk. ...Særlig ikke når jeg føler jeg er så flink selv. (8
søndag 15. mars 2009
Bra. Dårlig. Midtimellom. Det er søndag.
Jeg er i en ustabil fysisk form. Plutselig er jeg kvalm, plutselig er jeg bra, og plutselig kommer jeg på ting fra gårsdagen. Jeg gjorde ikke noe dumt. Sånnsett. Men det gjør jeg jo aldri. Iallefall, det er søndag og jeg var ute igår. Som i å faktisk være på by'n. Har ikke gjort det på dritlenge. Men det var fett. Koste meg masse liksom. Og jeg som hadde gitt opp håpet om at det funket uten Tine og Andrea? JIIZEZ. Jeg lager moroa selv, noen burde jo fortalt meg det tidligere. Kunne jo hatt det så mye gøyere.
Møtte en jævli døll kis igår. Han går på skolen. Jævli døll. Tror jeg faen meg fortalte det og. Du er døll. Nå er vi iallefall ikke venner. At all.
Møtte og en fyr som digga remixa Feist. Det var fett. Feist er fet, enda fetere remixa. Minner meg på om at jeg ikke synes at spotify er flinke nok på å ha remixer. Men nå vet jeg ikke hvordan spotify fungerer heller da. Så. Tok på spotify just nu. Hører på Lykke Li. Hun minner meg om kalde vårdager. Sånn som idag.
Også vil jeg snakke om været. Det er sol. I oslo. Regnbyen. Fuckings Oslo, som plutselig skulle være kul og gi oss sol. Etter tre måneder med snø, faenskap og tunge skyer. Oslo, du er en humørsyk hore.
Møtte en jævli døll kis igår. Han går på skolen. Jævli døll. Tror jeg faen meg fortalte det og. Du er døll. Nå er vi iallefall ikke venner. At all.
Møtte og en fyr som digga remixa Feist. Det var fett. Feist er fet, enda fetere remixa. Minner meg på om at jeg ikke synes at spotify er flinke nok på å ha remixer. Men nå vet jeg ikke hvordan spotify fungerer heller da. Så. Tok på spotify just nu. Hører på Lykke Li. Hun minner meg om kalde vårdager. Sånn som idag.
Også vil jeg snakke om været. Det er sol. I oslo. Regnbyen. Fuckings Oslo, som plutselig skulle være kul og gi oss sol. Etter tre måneder med snø, faenskap og tunge skyer. Oslo, du er en humørsyk hore.
tirsdag 10. mars 2009
Slik feirer vi kvinnedagen på Grønland.
Jeg vet det er 10.Mars idag. Men jeg gidder ikke å være så ivrig. Det er så sykt fjortis. Men på en annen side, det er viktig å huske kvinnedagen, selv to dager etterpå. Jenter er fortsatt horer, og gutter er fortsatt...fitter. ..Og jeg tjener mindre enn menn flest, merkelig nok. Så kvinnedagen, kvinnenes sak og det der, er like aktuelt idag som på søndag.
Og på søndag feiret vi storstilt på grønland, også kalt afrika slæsh midtøsten. Jeg og min kjære samboer satt i sengen hennes og diskuterte lørdagens eskapader, som forøvrig var fullstendig fraværende da vi hørte ulyder utenfor vinduet. Jeg tittet ut. Tog! Det var en marsj. Det var alt som var bra på en kvinnedag. Iallefall ved første øyekast. De digre kjolene og det lange håret kunne ikke tas feil av, særlig når man sitter uten briller(ja, jeg bruker briller, ikke mobb! ..Skjuler dette forøvrig godt ved å gå med linser, men whatevz det er ikke det det handler om nå). Nå falt jeg litt ut her. Ble så jævla opphengt i at jeg har briller. Men iallefall. Det gikk tog nedover Christian Kroghs gate. Det var langt og det var høylytt. ...og de var menn! Det viser seg, at det jeg regner som en av verdens mest kvinnefiendtlig religion(islam), (basert på hva jeg har lest i medier, jeg leser ingen subjektive artikler om religion, det er døvt)at deres øveste leder/gud/fitte/hva man kaller det these days sin bursdag falt på kvinnedagen i år. Og det ble feiret. Med et tog av MENN, med langt hår og kjoler og gledesrop på et språk jeg ikke forstår(jeg leste bare den engelske tekstingen på bannerne) ble han feiret. Og jeg vil påstå, hardnakket, uten at jeg så noen gå i tog for kvinnedagen at det var det lengste toget jeg har sett siden sist jeg var edru nok til å se et 17.mai tog. ..Snikislamisering?
over til det med brillene. Det var en jævli dag da kjørelæreren min påpekte at jeg kanskje så litt dårlig, og burde vurdere å gå til en optiker. Det var enda jævligere dag da jeg faktisk dro til optikeren, som forøvrig hadde dårlig ånde og fikk vite at jeg så omtrent en brøkdel av det andre så. ..Nå skal det sies at verden framstod som ganske blurry i dtte tidsrommet, men still. Jævli dag. Men nå går det greit. Jeg er vant til å se bedre enn de fleste som heller ikke tør å gå til optikern nå.
Bilder fra 8.mars feiringen på grønland(bildene er tatt ut av vinduet, jeg går jo IKKE utendørs på søndager).
Og på søndag feiret vi storstilt på grønland, også kalt afrika slæsh midtøsten. Jeg og min kjære samboer satt i sengen hennes og diskuterte lørdagens eskapader, som forøvrig var fullstendig fraværende da vi hørte ulyder utenfor vinduet. Jeg tittet ut. Tog! Det var en marsj. Det var alt som var bra på en kvinnedag. Iallefall ved første øyekast. De digre kjolene og det lange håret kunne ikke tas feil av, særlig når man sitter uten briller(ja, jeg bruker briller, ikke mobb! ..Skjuler dette forøvrig godt ved å gå med linser, men whatevz det er ikke det det handler om nå). Nå falt jeg litt ut her. Ble så jævla opphengt i at jeg har briller. Men iallefall. Det gikk tog nedover Christian Kroghs gate. Det var langt og det var høylytt. ...og de var menn! Det viser seg, at det jeg regner som en av verdens mest kvinnefiendtlig religion(islam), (basert på hva jeg har lest i medier, jeg leser ingen subjektive artikler om religion, det er døvt)at deres øveste leder/gud/fitte/hva man kaller det these days sin bursdag falt på kvinnedagen i år. Og det ble feiret. Med et tog av MENN, med langt hår og kjoler og gledesrop på et språk jeg ikke forstår(jeg leste bare den engelske tekstingen på bannerne) ble han feiret. Og jeg vil påstå, hardnakket, uten at jeg så noen gå i tog for kvinnedagen at det var det lengste toget jeg har sett siden sist jeg var edru nok til å se et 17.mai tog. ..Snikislamisering?
over til det med brillene. Det var en jævli dag da kjørelæreren min påpekte at jeg kanskje så litt dårlig, og burde vurdere å gå til en optiker. Det var enda jævligere dag da jeg faktisk dro til optikeren, som forøvrig hadde dårlig ånde og fikk vite at jeg så omtrent en brøkdel av det andre så. ..Nå skal det sies at verden framstod som ganske blurry i dtte tidsrommet, men still. Jævli dag. Men nå går det greit. Jeg er vant til å se bedre enn de fleste som heller ikke tør å gå til optikern nå.
Bilder fra 8.mars feiringen på grønland(bildene er tatt ut av vinduet, jeg går jo IKKE utendørs på søndager).
lørdag 7. mars 2009
Formiddagsblues
Sitter på jobb. Som vanlig. Eller iallefall er det vanlig omkring 16 timer i uken. Det er mye. Iallefall sånn litt mer enn passe. Det er ikke så indelig mye å gjøre her idag, så jeg tenkte jeg kunke bruke tiden på å syte litt.
1. Jeg glemte matpakke fordi jeg ikke var sulten i morges. NÅ er jeg sulten.
2. Jeg har drukket en kaffe for mye, og nå er jeg kvalm av alle...antioksidantene?
3. Jeg synes det er kjipt at Petter ikke har facebook.
Faen til deg for det, Petter. jeg er jævli nysgjerrig på hva du bedriver. Det er greit å stalke Helene også mens jeg er på jobb. Er ikke det, men det er mer passende å spamme din vegg enn hennes. jeg er jo nysgjerrig? Når blir det barn? Hva skjer på jobb? Spiser du fastelavensboller hver dag? Hva tenker du på nå? Hvilke sko har du på deg? Spørsmålene er jo uendelig. Og jeg gidder ikke å ringe deg! Tiltak!
Men faen. Det gjør seg så sykt dårlig å sitte på jobb på lørdager. Føler jeg har så sykt mye jeg skulle gjort. Ligget i sengen til klokken var 14.00 for eksempel. Eller kjøpt øl. Iallefall kjøpt øl. Sånn at jeg kan syte over hvor bakfull og jævli jeg er i morgen. For det blir jeg. Det blir jeg alltid. Uansett hvor mye antioksidanter det er i kaffen jeg drikker, så kan jeg ikke fornekte alderdommen. ...Inni kroppen selvfølgelig. Utenpå har jeg fortsatt utseende til en 15-åring. Igjen sikkert takket være all kaffen. Forøvrig også drikkekulturen til en 15-åring. Fett nok.
Forsøkte å ta et bilde av pulten på jobben min isted, men jeg ble så innamri flau at jeg ikke klarte det. Haha.
1. Jeg glemte matpakke fordi jeg ikke var sulten i morges. NÅ er jeg sulten.
2. Jeg har drukket en kaffe for mye, og nå er jeg kvalm av alle...antioksidantene?
3. Jeg synes det er kjipt at Petter ikke har facebook.
Faen til deg for det, Petter. jeg er jævli nysgjerrig på hva du bedriver. Det er greit å stalke Helene også mens jeg er på jobb. Er ikke det, men det er mer passende å spamme din vegg enn hennes. jeg er jo nysgjerrig? Når blir det barn? Hva skjer på jobb? Spiser du fastelavensboller hver dag? Hva tenker du på nå? Hvilke sko har du på deg? Spørsmålene er jo uendelig. Og jeg gidder ikke å ringe deg! Tiltak!
Men faen. Det gjør seg så sykt dårlig å sitte på jobb på lørdager. Føler jeg har så sykt mye jeg skulle gjort. Ligget i sengen til klokken var 14.00 for eksempel. Eller kjøpt øl. Iallefall kjøpt øl. Sånn at jeg kan syte over hvor bakfull og jævli jeg er i morgen. For det blir jeg. Det blir jeg alltid. Uansett hvor mye antioksidanter det er i kaffen jeg drikker, så kan jeg ikke fornekte alderdommen. ...Inni kroppen selvfølgelig. Utenpå har jeg fortsatt utseende til en 15-åring. Igjen sikkert takket være all kaffen. Forøvrig også drikkekulturen til en 15-åring. Fett nok.
Forsøkte å ta et bilde av pulten på jobben min isted, men jeg ble så innamri flau at jeg ikke klarte det. Haha.
Ingen bilder idag heller, men!
Jeg hadde i det minste med meg kameraet. Jeg fant en bok i dag. Våre venner kineserane. Hadde sykt lyst å kjøpe den. Selv om den handlet om kinesiske restauranter i Norge. Are Kalvø hadde skrevet den vett, the man. Jeg bladde litt i den mens jeg venta på bussen til Snarøya. Jeg hadde seks minutter til rådighet. Det var fett. Vanligvis småløper jeg litt, i hodet mitt i alle retninger i brugata/storgatakrysset i håp om at bussen til jobb skal stå der når jeg kommer. Jeg er forresten ikke en sånn som faktisk løper etter bussen. Det er så jævli pinlig. Når jeg ser folk som løper etter bussen får jeg lyst til å synke i jorden og dø. Er de ikke klar over hvor dust de ser ut? ...I tillegg sørger de for at alle vi andre må lide, dersom sjåføren velger å slippe stakkaren innpå. Så ergo, først ser man jævli dust ut som løper etter bussen, og etterpå hater alle de andre passasjerene vedkommende fordi han sinker dem. ..Jeg liker slagordet til trikken; Vi kjører ikke fra deg, vi kjører for de andre. Og som jeg liker å si når jeg ikke har noe annet vettung å si; det går alltid et tog.
Jeg er forresten glad i Kina. Jeg er faktisk litt småforelska, så småforelska at jeg har sendt inn søknad om å få gå på sommerskole i Shanghai. Jeg tror det er en by for meg. Det er den mest økonomiske ekspansive byen i Kina. Eller noe. Pengemekkaet. Det er fett. Det betyr mange fete høyhus, menn i dress rike kinesere. Og forhåpentligvis er det shoppinghimmelen for meg. Og ølhimmelen. Og alt som er bra himmelen. Jeg sa at mat var min motivasjon til å dra til Kina. Jeg håper det holder mål. Jeg konkurrerer igrunn med mange potensielle studenter. Forhåpentligvis er alle andre mer opptatt av å tjene penger eller noe håpløst. :)
Jeg er forresten glad i Kina. Jeg er faktisk litt småforelska, så småforelska at jeg har sendt inn søknad om å få gå på sommerskole i Shanghai. Jeg tror det er en by for meg. Det er den mest økonomiske ekspansive byen i Kina. Eller noe. Pengemekkaet. Det er fett. Det betyr mange fete høyhus, menn i dress rike kinesere. Og forhåpentligvis er det shoppinghimmelen for meg. Og ølhimmelen. Og alt som er bra himmelen. Jeg sa at mat var min motivasjon til å dra til Kina. Jeg håper det holder mål. Jeg konkurrerer igrunn med mange potensielle studenter. Forhåpentligvis er alle andre mer opptatt av å tjene penger eller noe håpløst. :)
fredag 6. mars 2009
Ingen bilder idag, men!
Fant ikke kameraet, det var ikke noe særlig å ta bilde av. Listen er lang. Og den er like ugyldig som det eldste førerkortet mitt. ..For det er visstnok ugyldig. Jeg tenkte at da jeg fikk nytt, men sånn var det visst ikke. Ifølge Camilla, jeg har ikke sjekket dette med noen som burde vite. Å vite er så teit, som folk flest liker jeg å tro.
onsdag 4. mars 2009
Kanskje jeg burde begynne å legge ut bilder her?
Jeg har jo et jævla kamera.
Skriv ja eller nei i kommentarfeltet.
Vennlig hilsen statcounterhora ...som lager bloggposter som en 11 åring
Apropos tallet 11. H11TE? (Helvete)
Fant den på helt selv. TAR ALL JÆVLA ÆRE!
Skriv ja eller nei i kommentarfeltet.
Vennlig hilsen statcounterhora ...som lager bloggposter som en 11 åring
Apropos tallet 11. H11TE? (Helvete)
Fant den på helt selv. TAR ALL JÆVLA ÆRE!
Anonym + 1
jeg har egentlig lyst å skrive dritt om noen. Men det gjør seg ikke, for jeg orker ikke å forsvare meg om jeg blir konfrontert. ...Ikke at jeg egentlig vil slenge drit om noen anonymt heller, er så jævli kjipt å ikke få noen reaksjon. Haha, jeg er en vandrende selvmotsigelse.
Men poenget var, at idag da jeg og Marte tok banen hjem, satt vi som vanlig og slengte med leppa om alt og alle som er frustrerende. På banen. Folk har jo ører. Og jeg tenker ofte mens jeg slenger med leppa, at shit dette burde jeg ikke si. For som sagt, folk har jo ører.
MEN folk har ikke båndopptakere(stortsett, er jo alltids noen som skal være jævli rare). Eller mulighet til å direkte sitere meg på det jeg sier, med bevis. Og det er litt digg. Da blir det plutselig så mye mer ok å slenge dritt. Andre mennesker igjen er jo så dumme at dem slenger dritt på nettet og sånn. Det er jo sykt teit.
Dette var dagens hjernedøde generelle tanke.
Nå vil jeg fortelle om livet mitt. For det er jo det som er meningen med blogg. Etter å bli kjendis seff. Hvor er forresten mine gratisprodukter som jeg skal presentere for mine tre faste lesere?
Iallefall, for å si noe annet enn men. Jeg var på konsert igår. Støttekonsert for Pirate Love. Pirate Love? Ikke spør en gang, jeg vet heller ikke hva det er. Jovisst, det er et band. Jeg vet jo, jeg har jo sett dem. Men greia var vel at de hadde mistet alle tingene sine og nå skulle tjene penger slik at de kunne kjøpe nytt. Fint. Det som derimot ikke var særlig fint var konserten. Vi snakker her støy fra første band kom på klokken tja 22 til Pirate Love(seff sist) gikk av scenen 01.30. Ørene mine piper ennå. Men det var for en god sak. For å si det sånn(for mine engelskspråklige lesere, de er innom innimellom, jeg vet for jeg har statcounter): I went to a concert that didn't fit my ears.
Så om jeg ikke likte rock og det typiske bandet med trommer, bass og gitar som synger om alt mulig dritt. ..Så liker jeg det mindre nå. Men jeg koste meg. Rockere liker for eksempel ikke å dusje. Så de lukter. Og har fett hår. De har også ofte riddersveis, som fungerer som en skjev pottesveis. Det var ikke vellykket på meg som 6-åring, og var ikke vellykket på hverken gutter eller jenter igår. Skinnjakke, skinnkåpe, tja skinnwhatevah er kult.. Tilogmed å være skinna. Om man ikke har den fett, langt og pistrete hårsveisen, eller riddersveisen. Dette med fett hår gjaldt forresten også jenter. Fett nok.
Verste med konserten var egentlig at det aldro kom noen musikk jeg kunne digge selv om jeg hadde drukket masse øl. Det beste med konserten var at søsteren til Stine fikk være på blå selv om hun ikke var tjue, og at Stine var med. Også var det jo bra at Rikke likte konserten. ...Også var det sikkert bra at Pirate Love fikk penger tiltross for finanskrisen.
Men poenget var, at idag da jeg og Marte tok banen hjem, satt vi som vanlig og slengte med leppa om alt og alle som er frustrerende. På banen. Folk har jo ører. Og jeg tenker ofte mens jeg slenger med leppa, at shit dette burde jeg ikke si. For som sagt, folk har jo ører.
MEN folk har ikke båndopptakere(stortsett, er jo alltids noen som skal være jævli rare). Eller mulighet til å direkte sitere meg på det jeg sier, med bevis. Og det er litt digg. Da blir det plutselig så mye mer ok å slenge dritt. Andre mennesker igjen er jo så dumme at dem slenger dritt på nettet og sånn. Det er jo sykt teit.
Dette var dagens hjernedøde generelle tanke.
Nå vil jeg fortelle om livet mitt. For det er jo det som er meningen med blogg. Etter å bli kjendis seff. Hvor er forresten mine gratisprodukter som jeg skal presentere for mine tre faste lesere?
Iallefall, for å si noe annet enn men. Jeg var på konsert igår. Støttekonsert for Pirate Love. Pirate Love? Ikke spør en gang, jeg vet heller ikke hva det er. Jovisst, det er et band. Jeg vet jo, jeg har jo sett dem. Men greia var vel at de hadde mistet alle tingene sine og nå skulle tjene penger slik at de kunne kjøpe nytt. Fint. Det som derimot ikke var særlig fint var konserten. Vi snakker her støy fra første band kom på klokken tja 22 til Pirate Love(seff sist) gikk av scenen 01.30. Ørene mine piper ennå. Men det var for en god sak. For å si det sånn(for mine engelskspråklige lesere, de er innom innimellom, jeg vet for jeg har statcounter): I went to a concert that didn't fit my ears.
Så om jeg ikke likte rock og det typiske bandet med trommer, bass og gitar som synger om alt mulig dritt. ..Så liker jeg det mindre nå. Men jeg koste meg. Rockere liker for eksempel ikke å dusje. Så de lukter. Og har fett hår. De har også ofte riddersveis, som fungerer som en skjev pottesveis. Det var ikke vellykket på meg som 6-åring, og var ikke vellykket på hverken gutter eller jenter igår. Skinnjakke, skinnkåpe, tja skinnwhatevah er kult.. Tilogmed å være skinna. Om man ikke har den fett, langt og pistrete hårsveisen, eller riddersveisen. Dette med fett hår gjaldt forresten også jenter. Fett nok.
Verste med konserten var egentlig at det aldro kom noen musikk jeg kunne digge selv om jeg hadde drukket masse øl. Det beste med konserten var at søsteren til Stine fikk være på blå selv om hun ikke var tjue, og at Stine var med. Også var det jo bra at Rikke likte konserten. ...Også var det sikkert bra at Pirate Love fikk penger tiltross for finanskrisen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)