KLISJÉ

Hehe. Jeg har funnet en ny måte å underholde meg selv på. Googling. Guds gave til menneskeheten. Jeg googler alt. Og innser at jeg er dårlig på å google. Nå holdt jeg på å fortelle en hemmelighet, men jeg holder den for meg selv.

Holder på å skrive om samarbeidsprosjektet. Jeg klarer ikke å finne motivasjon, lyst eller interesse for det jeg gjør. Det er egentlig helt jævli. Jeg lager lister opp og ned med måter jeg kan disponere oppgaven, og ingenting gir mening. Iallefall ikke mening over tre sider. HELVETE. Jeg bare streker ut i bøkene mine, drømmer meg bort, søker litt skoler og ler. Jeg ler masse. Også kommer jeg på at jeg ikke er fokusert også blir jeg dritsinna. Og mener at det er alle andres skyld som distraherer meg. Jeg sitter stortsett alene på kjøkkenet. Men det er alltid noe som skal lage lyd.

Så. Det blir vel noen flere kvelder hvor jeg må plassere prosjektet ned på arket. Jeg sitter egentlig ikke tilbake med noe prosjekt. Bare noen rare følelser (jfr. hvor jævla lovestruck jeg er! ..Og det har ikke engang utgangspunkt i noe prosjekt!?). Er ikke så mange ideer, mål eller meninger bak det. Og ikke så mange gjennomføringsplaner heller. Det vil være for store kostnader forbundet med det ressursbehovet som trengs for å løse lovestrucken over tid. HEHEHEHEHEHE. Det ville være innoativt å skrive om. Føler meg som en åtteåring. Ulykkelig distansert avstandsforelsket. HEHEHEHE. Litt som å være forelsket i Ben i A1. Det var jeg forsåvidt aldri, men jeg har jo opplevd at mennesker rundt meg har vært head over heels for gutten med midtskillen. ...Og som jeg oppdaget for noen måneder siden, rekker deg opp til dit hvor du blir "kåt in the middle".