Idag skulle jeg være sykt hyggelig mot Marte og kjøpe henne en iste på vei inn i forelesning. I det jeg skulle gå i kiosken på skolen var jeg så opptatt med å sende sms at jeg gikk rett i glassvinduet på kiosken. Skikkelig DUNK liksom!
Og jeg klarer ikke å le av sånne hendelser. Iallefall ikke når jeg er alene. Nå er jeg liksom hun som gikk i glassvinduet. Hva med meg? Meg som individ?! ...Men igjen, dette var vel kanskje en sånn situasjon hvor det lønner seg at folk ikke vet hvem du er.
3 kommentarer:
Godt at vi andre kan le, da.
*peker og ler*
Jeg går aldri inn i glassdører og slikt når ingen ser meg. Det er alltid midt i storefri, eller når jeg er et kvarter for sent ute til timen.
Derfor lurer jeg: Er det like flaut å gå inn i et glassvindu når ingen ser deg?
Ja, for da har man ingen å le sammen med. Og jeg ler ikke alene.
Legg inn en kommentar