Come back, and give me a good bye.

Kom tilbake og gi meg en god bye. Jeg håper ikke at regnet har tenkt å gi seg helt ennå. Det ville være HEEELT katastrofalt. For jeg skal sitte inne og skrive, skrive, skrive i to dager nå. Det gleder meg meg veldig til, samtidig som jeg gruer meg. Jeg gleder meg til å se resultatet, men jeg gruer meg veldig til selve prosessen. Den er krevende og derfor har jeg kjøpt to pakker med paracet. Jeg gruer meg til at Marte skal si at jeg ikke prioriterer riktig, ikke fordi jeg synes det er slemt å si det, men fordi det stemmer. Også får jeg lett vondt i hodet da, selvfølgelig, noe som er ufattelig irriterende. Men det er visst fordi jeg tenker så mye. Hva hendte med tanken jeg fikk som 15-åring, nå skal jeg slutte å tenke fordi det gjør vondt? Jeg tenker ikke så mye, men plutselig kan ting som aldri har vært problematiske bli kjempevanskelig å forholde seg til. Det å flytte hjem feks, jeg gleder meg veldig, men jeg gruer meg tilsvarende til å pakke ned ting og tang. Og ikke minst frakte dem over. Uugh!

Men det er liksom ikke det porblemet jeg skal håndtere nå. Det er bachelorbachelorbææsjelååår! Ikke at bachelor er et problem, det er en utfordring. Jeg tar den ikke med strak arm, jeg blar mye i pensum og leter etter setninger i hver kring og krok som kan bekrefte mine påstander. De finnes. Heldigvis for det, det er bare litt kjedelig å lete etter dem. Hehe. GO PENSUM!

Nå skal jeg legge meg. Har et excelark, hehe, jeg skrev excel art! som forteller meg at skolen åpner klokken åtte. Det betyr at jeg må opp klokken 07.00. På en søndag. Men sånn er det, når man som student må ha en jobb. Må slappe av. Må bruke litt tid på facebook, vent, altfor mye tid. Når man må tenke over kommende problemer og lure på om man har kreftsvulst fordi man har vondt i hodet. Eller om det er stiv nakke og nerver i klem som legger seg som en hodepine i hodet. Jeg savner å bare ha vondt i magen. Det var mye greiere å forholde seg til.

Point being; Mer regn, mer oppgave, mindre tankespinn, mindre lok.