Skal hjem en tur i helgen, gosse meg litt i mat og kaker og annet tull, forbundet med at min søte lille, dog jævli feite nevø, (man sier kanskje ikke at barn er feite? God og rund, valpefettete?) skal døpes. Og jeg skal være fadder. Jeg har dobbelsjekket at det ikke innebærer at jeg skal bære noe (den lille feite) og at jeg heller ikke trenger å si noe (hva skal jeg si? Hei hova, vi har møttes et par tre ganger, husker du og best den gangen da jeg gjorde at du fikk en kjekssmule i øyet? Også gråt du etterpå? End of story.) Derimot har jeg fått en annen viktig oppgave. Jeg er ansvarlig for gavene. Dåpsgavene. Jeg sitter med ønskelisten. For å være i underkant av to måneder er lille bolla kravstor. Han ønsker seg julebøker, eventyrbøker og tilogmed magibøker. Spar meg! Jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe til ham, men det er ikke så nøye. Jeg har tenkt litt på en bok med alfabetet i. Kan han være kravstor, så er det vel på tide å lære alfabetet snart. J for ja og N for nei. Noe grunnleggende. Jeg vurderte også å kjøpe ham noen nye sko, men jeg er litt usikker på hvor man finner fine sko til små tjukke boller. ...Mest satser jeg på at mamma har fikset dette for meg. Jeg er jo ung. Og blakk.
Men iallefall. Gavelisten. Jeg tar jobben veldig seriøst. Folk sender meg mail når de har kjøpt noe, eller når de vurderer å kjøpe noe. Det har gått nokså smertefritt. Bortsett fra imorges! Da var det en som ville kjøpe the golden gyngehest (av alle ting?), og like etter, fikk ejg mail om at en annen allerde HADDE kjøpt den. Holdt jo på å få hjerteinfarkt! ...Men jeg tror det ordnet seg.
Men for å understreke udugligheten min fikk jeg meg et nytt facebookbilde av lille bebisen med skeptisk blikk. ...Han uttrykker det jeg føler. Jeg er jo fadder. Det er nok et slags bånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar