Du vet han der soldaten som døde i afganistan?
På fæjsern har han lagt ut link til alle artikler på vg som handler om nordmenn i afganistan eller hvordan i HHHHelvete man staver det landet, som dreper folk.
Hey.
What goes around, comes around.
(Det er ikke personlig, jeg tar bare opp en kritisk finger. Ingen andre gidder)
lørdag 30. januar 2010
onsdag 27. januar 2010
KLISJÉ
Hehe. Jeg har funnet en ny måte å underholde meg selv på. Googling. Guds gave til menneskeheten. Jeg googler alt. Og innser at jeg er dårlig på å google. Nå holdt jeg på å fortelle en hemmelighet, men jeg holder den for meg selv.
Holder på å skrive om samarbeidsprosjektet. Jeg klarer ikke å finne motivasjon, lyst eller interesse for det jeg gjør. Det er egentlig helt jævli. Jeg lager lister opp og ned med måter jeg kan disponere oppgaven, og ingenting gir mening. Iallefall ikke mening over tre sider. HELVETE. Jeg bare streker ut i bøkene mine, drømmer meg bort, søker litt skoler og ler. Jeg ler masse. Også kommer jeg på at jeg ikke er fokusert også blir jeg dritsinna. Og mener at det er alle andres skyld som distraherer meg. Jeg sitter stortsett alene på kjøkkenet. Men det er alltid noe som skal lage lyd.
Så. Det blir vel noen flere kvelder hvor jeg må plassere prosjektet ned på arket. Jeg sitter egentlig ikke tilbake med noe prosjekt. Bare noen rare følelser (jfr. hvor jævla lovestruck jeg er! ..Og det har ikke engang utgangspunkt i noe prosjekt!?). Er ikke så mange ideer, mål eller meninger bak det. Og ikke så mange gjennomføringsplaner heller. Det vil være for store kostnader forbundet med det ressursbehovet som trengs for å løse lovestrucken over tid. HEHEHEHEHEHE. Det ville være innoativt å skrive om. Føler meg som en åtteåring. Ulykkelig distansert avstandsforelsket. HEHEHEHE. Litt som å være forelsket i Ben i A1. Det var jeg forsåvidt aldri, men jeg har jo opplevd at mennesker rundt meg har vært head over heels for gutten med midtskillen. ...Og som jeg oppdaget for noen måneder siden, rekker deg opp til dit hvor du blir "kåt in the middle".
Holder på å skrive om samarbeidsprosjektet. Jeg klarer ikke å finne motivasjon, lyst eller interesse for det jeg gjør. Det er egentlig helt jævli. Jeg lager lister opp og ned med måter jeg kan disponere oppgaven, og ingenting gir mening. Iallefall ikke mening over tre sider. HELVETE. Jeg bare streker ut i bøkene mine, drømmer meg bort, søker litt skoler og ler. Jeg ler masse. Også kommer jeg på at jeg ikke er fokusert også blir jeg dritsinna. Og mener at det er alle andres skyld som distraherer meg. Jeg sitter stortsett alene på kjøkkenet. Men det er alltid noe som skal lage lyd.
Så. Det blir vel noen flere kvelder hvor jeg må plassere prosjektet ned på arket. Jeg sitter egentlig ikke tilbake med noe prosjekt. Bare noen rare følelser (jfr. hvor jævla lovestruck jeg er! ..Og det har ikke engang utgangspunkt i noe prosjekt!?). Er ikke så mange ideer, mål eller meninger bak det. Og ikke så mange gjennomføringsplaner heller. Det vil være for store kostnader forbundet med det ressursbehovet som trengs for å løse lovestrucken over tid. HEHEHEHEHEHE. Det ville være innoativt å skrive om. Føler meg som en åtteåring. Ulykkelig distansert avstandsforelsket. HEHEHEHE. Litt som å være forelsket i Ben i A1. Det var jeg forsåvidt aldri, men jeg har jo opplevd at mennesker rundt meg har vært head over heels for gutten med midtskillen. ...Og som jeg oppdaget for noen måneder siden, rekker deg opp til dit hvor du blir "kåt in the middle".
tirsdag 26. januar 2010
Om å dø i ensomhet mens alle ser på.
Jeg leste en sak på dagbladet idag. Om han fyren som døde i en sykkelulykke. Og at ingen kom i begravelsen hans. Det var ganske impressive. Det er litt et slags finurlig verk. At ingen kommer. Man skal være litt for mye unnskyld for at jeg er her, og litt for usynlig for å få det til. Jeg ble imponert. På en god måte. At et menneske, kan gå gjennom et helt liv uten noen nære relasjoner. Uten å gjøre noe ut av seg. Det er en bragd å ikke få noen til å møte opp i begravelsen sin, egentlig.
Jeg vet ikke om jeg ville gjort det om jeg kunne. Forsvunnet fra verdens overflate usett. Det går egentlig ikke. Jeg finnes på både facebook, twitter og jeg har denne bloggen hvor jeg emosjonelt, på godt og vondt, horer meg blant fremmede mennesker på nettet.
Jeg tenker litt på han på skolen min som døde da vi gikk i første. Hvor vi hadde minnestund i et klasserom. Han var en ensom fyr. Veldig. Jeg vet ikke om noen ville dukket opp dersom ikke presten hadde fortalt oss at en som pleide å sitte blant oss hadde skutt seg selv. Skutt. Det er veldig voldsomt. jeg gikk i minnestunden. Jeg liker det trist, og jeg liker dødsannonser. Å gå i minnestunder er som å gå i en levende dødsannonse. Det er ingen forpliktelser, og man får høre en annens persons historie, sett utenifra. Det er en ting jeg husker fra minnestunden til han gutten (jeg husker ikke hva han heter) og det var når mammaen hans stod foran oss oppmøtte og spurte om det var noen som kjente ham. Det var som et ekko i rommet. Det var ingen som kjente ham. Vi så litt på hverandre. Alt ble bare så innmari mye tristere. Så nevnte hun et navn. "Han snakket om deg". En stakkerslig fyr meldte seg. Joja, de hadde vært på en gruppeoppgave eller to sammen. Men han følte ikke at han kjente ham. Jævli hyggelig. Gutten er død, lat som iallefall. Gjør noe hyggelig. Da angret jeg nesten litt på at jeg var der inne. Det ville vært bedre for han døde kisen om ingen av oss så hvor ensom han var. Eller, sett fra mitt åsted så ville det være best sånn. Jeg ville helst ikke at noen skulle se meg i en slik situasjon når jeg var død. Eller hva vet jeg, kanskje han gav faen. Han tok livet av seg.
Jo. Hvor var jeg? Man dør alene mens alle ser på. Historien i dagbladet er fin da. Dagbladet har gjort grundig research. De finner en halvsøster som ikke vedkjenner seg en halvbror, men som etterhvert likevel vil vite hvor han er begravet. De finner også en venn, som pleide å kjøre han der ensomme rundt. En gang skulle de finne slekten hans. Den var visst på solør. Sært. For i hele artikkelen har han levd på torshov. Og ingen hadde sett ham. Bortsett fra han som kjørte ham rundt da. Det var en slags fin ending. Selv om ingen kom i begravelsen, så var det noen der for ham likevel.
Over til min egen begravelse, er jo greit å ha ting klart om noe skjer. Jeg vil enten ha ingen eller mange i begravelsen min. Jeg kan ikke ha et par. Det går ikke. Det blir for middelmådig. Selv om jeg ikke dør patriotisk eller heltedådig, så synes jeg det skal være mange der. Det hadde vært greit. Også vil jeg IKKE ha harry-nachspiel sanger som "knocking on heavens door" eller lignende. Det blir innmari kjipt. Rett og slett nedvergende. Kanskje til nød noe Bjørn Eidsvåg. Men helst ikke.
Jaja, jeg er hverken reflekterende eller analyserende nå, men om ikke annet, så var tittelen min fin. Men ingen bestselger.
Jeg vet ikke om jeg ville gjort det om jeg kunne. Forsvunnet fra verdens overflate usett. Det går egentlig ikke. Jeg finnes på både facebook, twitter og jeg har denne bloggen hvor jeg emosjonelt, på godt og vondt, horer meg blant fremmede mennesker på nettet.
Jeg tenker litt på han på skolen min som døde da vi gikk i første. Hvor vi hadde minnestund i et klasserom. Han var en ensom fyr. Veldig. Jeg vet ikke om noen ville dukket opp dersom ikke presten hadde fortalt oss at en som pleide å sitte blant oss hadde skutt seg selv. Skutt. Det er veldig voldsomt. jeg gikk i minnestunden. Jeg liker det trist, og jeg liker dødsannonser. Å gå i minnestunder er som å gå i en levende dødsannonse. Det er ingen forpliktelser, og man får høre en annens persons historie, sett utenifra. Det er en ting jeg husker fra minnestunden til han gutten (jeg husker ikke hva han heter) og det var når mammaen hans stod foran oss oppmøtte og spurte om det var noen som kjente ham. Det var som et ekko i rommet. Det var ingen som kjente ham. Vi så litt på hverandre. Alt ble bare så innmari mye tristere. Så nevnte hun et navn. "Han snakket om deg". En stakkerslig fyr meldte seg. Joja, de hadde vært på en gruppeoppgave eller to sammen. Men han følte ikke at han kjente ham. Jævli hyggelig. Gutten er død, lat som iallefall. Gjør noe hyggelig. Da angret jeg nesten litt på at jeg var der inne. Det ville vært bedre for han døde kisen om ingen av oss så hvor ensom han var. Eller, sett fra mitt åsted så ville det være best sånn. Jeg ville helst ikke at noen skulle se meg i en slik situasjon når jeg var død. Eller hva vet jeg, kanskje han gav faen. Han tok livet av seg.
Jo. Hvor var jeg? Man dør alene mens alle ser på. Historien i dagbladet er fin da. Dagbladet har gjort grundig research. De finner en halvsøster som ikke vedkjenner seg en halvbror, men som etterhvert likevel vil vite hvor han er begravet. De finner også en venn, som pleide å kjøre han der ensomme rundt. En gang skulle de finne slekten hans. Den var visst på solør. Sært. For i hele artikkelen har han levd på torshov. Og ingen hadde sett ham. Bortsett fra han som kjørte ham rundt da. Det var en slags fin ending. Selv om ingen kom i begravelsen, så var det noen der for ham likevel.
Over til min egen begravelse, er jo greit å ha ting klart om noe skjer. Jeg vil enten ha ingen eller mange i begravelsen min. Jeg kan ikke ha et par. Det går ikke. Det blir for middelmådig. Selv om jeg ikke dør patriotisk eller heltedådig, så synes jeg det skal være mange der. Det hadde vært greit. Også vil jeg IKKE ha harry-nachspiel sanger som "knocking on heavens door" eller lignende. Det blir innmari kjipt. Rett og slett nedvergende. Kanskje til nød noe Bjørn Eidsvåg. Men helst ikke.
Jaja, jeg er hverken reflekterende eller analyserende nå, men om ikke annet, så var tittelen min fin. Men ingen bestselger.
mandag 25. januar 2010
Det er ikke barebare.
Tivoliradioen er gått tom for strøm. jeg gidder egentlig ikke ense det en gang. Jeg er for opptatt med å søke på skole. Chille litt. Kjenne på tilværelsen. Eller den tilværelsen jeg vil ha. Det er stress. Plutselig trenger jeg å bevise språkkunnskaper. Holder det ikke at rektor leste opp eksamenskarakteren min i engelsk høyt foran hele klassen? Klassens eneste femmer. Yeah! Så engelsk skal jeg visstnok kunne. Men neida. Her vi de at jeg skal ta språktester. hva kan jeg? Vil jeg gjøre det nettbasert eller på en annen måte? Jeg vil helst ikke gjøre noe. Hva hendte med å bare komme med karakterer også var alt fint?
Tine. I. need. help. apparently.
Tine. I. need. help. apparently.
Se! Bloggen med en ny look!
Jeg liker rundinger. Jeg liker runde kjeks. Jeg liker runde penger. Jeg liker bilder med rundinger. Jeg liker runde kanter. Jeg liker liker liker min nye eh. bakgrunn. Jeg stjal den av en jente som mest sannsynlig har lagt inn nok creds til seg selv i utseende at jeg ikke gidder å si hvem det var. ..Ok, jeg noterte det ikke i noen særlig grad. Hadde jeg forstått mer av HTML hadde jeg sikkert laget en selv, men det har aldri vært prioritert fra min side å være en sånn type nerd. Og disse rundingen rundt her minner jo LITT om det nye tegnet for sarkasme som vg.no har introdusert oss for idag. Flottflott. Så slipper jeg å unnskylde meg hele tiden.
Ellers har det vært en veldig ok helg. Vi hadde avslutning på skoleprosjektet. Det var ganske ok. Vi ble påspandert pølser og øl'en kostet sånn at man hadde råd til å spandere. Og bli påspandert. Jeg gikk selvfølgelig hjem da jeg innså at jeg begynte å bli full. Det er det strøste fremskrittet jeg har gjort på lenge.
Hehe. Veldig ok. Da er den litt mer enn ok, jeg har bare valgt å holde entusismen tilbake. Men jeg er fortsatt innmari stolt over at jeg begynner å få full kontroll over alkoholinntaket mitt. Det er liksom, en gudegave.
Men hei, skjerper man seg på et felt, så går det utover et annet. Det er en slags naturlov. Man kan ikke være stram på alt. Et sted må noe skli ut. Så nå har jeg blitt VELDIG løssluppen med bankkortet mitt. Jeg kjøper i hytt og pine. Senest idag kjøpte jeg meg to kjoler, med begrunnelsen at de var svarte og dermed aldri gikk av mote. Det var en litt billig unnskyldning, men jeg fikk dem for nesten 10% av utsalgsprisen (sammenlagt pris før salg 1100, og pris etter salg 150). Det kan jo kalles et kupp? ..Og de vil jo se fine ut når de henger på klesstativet mitt?
Eh. Ja. Jeg hadde lite å bidra med. Jeg holder på å skrive oppgave. Det går tregt. Det er ikke så inspirerende for å si det sånn! ...Men snart, snart, SNART ferdig. Snart.
Ellers har det vært en veldig ok helg. Vi hadde avslutning på skoleprosjektet. Det var ganske ok. Vi ble påspandert pølser og øl'en kostet sånn at man hadde råd til å spandere. Og bli påspandert. Jeg gikk selvfølgelig hjem da jeg innså at jeg begynte å bli full. Det er det strøste fremskrittet jeg har gjort på lenge.
Hehe. Veldig ok. Da er den litt mer enn ok, jeg har bare valgt å holde entusismen tilbake. Men jeg er fortsatt innmari stolt over at jeg begynner å få full kontroll over alkoholinntaket mitt. Det er liksom, en gudegave.
Men hei, skjerper man seg på et felt, så går det utover et annet. Det er en slags naturlov. Man kan ikke være stram på alt. Et sted må noe skli ut. Så nå har jeg blitt VELDIG løssluppen med bankkortet mitt. Jeg kjøper i hytt og pine. Senest idag kjøpte jeg meg to kjoler, med begrunnelsen at de var svarte og dermed aldri gikk av mote. Det var en litt billig unnskyldning, men jeg fikk dem for nesten 10% av utsalgsprisen (sammenlagt pris før salg 1100, og pris etter salg 150). Det kan jo kalles et kupp? ..Og de vil jo se fine ut når de henger på klesstativet mitt?
Eh. Ja. Jeg hadde lite å bidra med. Jeg holder på å skrive oppgave. Det går tregt. Det er ikke så inspirerende for å si det sånn! ...Men snart, snart, SNART ferdig. Snart.
mandag 18. januar 2010
Kald på beina
Idag var jeg første elev på plass i forelesning. Mistenker at dette er en trend, for jeg var førstemann på plass i forrige uke en gang også. Det er litt rart det der. Kanskje jeg har en urovekkende evne til å stå opp tidlig? Jeg hadde ikke lyst. Det bare hendte. Sånt skjer. Da jeg var liten kom jeg ofte drittidlig på skolen, bare sånn i tilfelle. Jeg bodde tre minutters gange fra skolen. Det var bare det at...tenk om jeg plutselig en dag skulle komme over noe som ville ta lengre tid på skoleveien? Tenk om. Jeg tror jeg er en person som kommer tidsnok. Helst for tidlig. Dessuten er det verste jeg vet å komme for sent til en skoletime. Og for folk av den gamle skolen så er det nok ganske så frekt også. jeg er enig. Det er frekt å ikke komme til avtalt tidspunkt. Bare spør meg. Og bestemor. Vi er enige. Mange sier at folk med barn har en tendens til å komme for sent. Godt mulig. Men det er en slags generell trend blant fedre også. Pappa er alltid treg. Bortsett fra når han skal på expert for å kjøpe seg noe nytt.
Idag kommer Kari på besøk. Det blir kos. Jeg orker ikke å fortelle henne hvor kaldt det er her. Jeg fryser på beina. Jeg vet det er fordi jeg ikke har tøfler på. Men på en måte liker jeg å fryse litt. Det gir meg en grunn til å ikke konsentrere om det jeg burde. Som skole. Jeg fortrenger den. Veldig. Også spiste jeg nettopp gele. Jeg kjøpte en masse pakker med gele i desember en gang. Husker ikke hvorfor, men jeg har utallige pakker i skapet mitt. Og igår slo jeg på stortrommen og laget gele. med bringebærsmak. Var sykt digg, særlig med vaniljesaus på. Sikkert ikke så sunt, men det var jo IGJEN ikke mitt nyttårsforsett å bli sunn. Jeg skulle bli sosial. ..Kanskje jeg burde vurdere å bli sunn i stedet? ...Den sosialieringsdelen går ikke så bra. Idag på skolen, orket jeg ikke mer enn å si såvidt hei til en, bare for å demonstrere at jeg ikke liker vedkommende så godt. Det er en så utrolig stygg uvane, for jeg blir så JÆVLI forbanna når folk er sånn mot meg. Akkurat som om jeg gjør det selv, fordi det nesten er det verste jeg vet om. Ugh. Men jeg gidder ikke gjøre det bra igjen. Viktig å være selektiv på bekjentfronten...!
Idag kommer Kari på besøk. Det blir kos. Jeg orker ikke å fortelle henne hvor kaldt det er her. Jeg fryser på beina. Jeg vet det er fordi jeg ikke har tøfler på. Men på en måte liker jeg å fryse litt. Det gir meg en grunn til å ikke konsentrere om det jeg burde. Som skole. Jeg fortrenger den. Veldig. Også spiste jeg nettopp gele. Jeg kjøpte en masse pakker med gele i desember en gang. Husker ikke hvorfor, men jeg har utallige pakker i skapet mitt. Og igår slo jeg på stortrommen og laget gele. med bringebærsmak. Var sykt digg, særlig med vaniljesaus på. Sikkert ikke så sunt, men det var jo IGJEN ikke mitt nyttårsforsett å bli sunn. Jeg skulle bli sosial. ..Kanskje jeg burde vurdere å bli sunn i stedet? ...Den sosialieringsdelen går ikke så bra. Idag på skolen, orket jeg ikke mer enn å si såvidt hei til en, bare for å demonstrere at jeg ikke liker vedkommende så godt. Det er en så utrolig stygg uvane, for jeg blir så JÆVLI forbanna når folk er sånn mot meg. Akkurat som om jeg gjør det selv, fordi det nesten er det verste jeg vet om. Ugh. Men jeg gidder ikke gjøre det bra igjen. Viktig å være selektiv på bekjentfronten...!
søndag 17. januar 2010
Forstyrrende søndag
Idag har jeg ryddet rommet. jeg får besøk imorgen så det er greit at ting ser litt ok ut. Jeg bor i tidenes råtneste bygård, så det skal litt til. Nå forsøker jeg å tine isen i vinduskarmen, sånn at den ikke skremmer folk. Jeg lurer litt på om is i vinduskarmen kan ødelegge vinduet? Og isåfall, er det mitt ansvar? ...Jeg forsøker jo å tine den? Det er en slags bekymring som jeg har. Utover de økonomiske-, faglige- og kjærlighetsrelaterte bekymringene mine. Sånn om du lurte. De økonomiske bunner akkurat nå ut i at jeg er usikker på om det var smart å bruke 4000 på nettshopping igår. De faglige handler om at jeg gruer meg til den kommende uken, fordi det blir intenst på skolen og det hele skal ende i en presentasjon. Foran hele klassen og noen andre folk. Seriøst liksom? Jeg går på skolen, jeg skal ikke utsettes for tortur?! Jeg hater framføringer. Men kanskje det går greit. Jeg er jo ikke redd mennesker. De kjærlighetsrelaterte...tja, de er igrunn ikke et problem, sånn når jeg tenker gjennom det.
Men når det kommer til de økonomiske bekymringene mine, (les; at jeg lever over evne) har jeg funnet en løsning! Adsense for google. Jeg hadde dette før også. Uten at jeg skjønte så masse. Men idag har jeg fått det tilbake og det er ønskelig at alle lesere tar seg bryet ved å trykke på dølle annonser som "Slik gikk Trude ned 25 kilo på 3 måneder" eller "Kjøp imorgen, betal idag". Det viste seg at jeg hittils har tjent den nette sum av 38 kroner. Også noen øre da, men hei. Jeg er ikke onkel skrue heller. Nå vet jeg ikke om jeg har nok lesere til å bli rik, men det er verdt et forsøk. Alle summer går uavkortet til fattig student med is i vinduet. Ja, meg selv. Ingen penger vil brukes på helsider magasiner eller andre tidskrifter for å generere flere treff. Jeg er hyggelig sånnsett. Så! Trykk på en annonse!
Eller du kan lese videre. Hvorfor søndagen min er forstyrrende. Jeg har fått tilbake denne grandiosa-sas konkurranselysten. ...Ingen andre er lystne på vegne av meg. Faen heller. Men mamma sendte meg to koder. Det var hyggelig. Også ønsker hun meg god tur for hver kode hun sender. Også skriver jeg tilbake at jeg håper at pizzaen smakte. Hun sier at hun er litt lei, men jeg vet ikke om jeg bryr meg. Travle kvinner må ha rask mat. ...Dog, jeg mistenker at det er pappa som må spise. Jeg spiste en pizza her forleden. Tok meg 3 dager å spise opp. Grandis er virkelig ikke godt altså. ..Bortsett fra innimellom. Men det er jævli sjelden.
Men det jeg egentlig skulle snakke om var at idag har ingen ringt meg. Bortsett fra Petter, men jeg ringte ham først. Komisk nok for å høre om han hadde spist grandiosa. Han spiser visst ikke grandiosa. Folk i forhold de spiser det visst bare ikke. Får man bedre tid av å være i forhold? Isåfall skal jeg ta det til etteretning. Men jeg skulle gå ned med bosset, eller søppelet som det heter her i Oslo. Og da jeg kom oppigjen etter de 30 sekundene ++, jeg er ikke SÅ rask opp fire etasjer hadde eksen til hun ene samboeren min ringt meg? ...Altså? WTF? Vi har så vidt sagt hei til hverandre. Utrolig unødvendig. Jeg fikk nesten en bekymringsrynke mens jeg tenkte ut mulige årsaker til at han hadde ringt. Den eneste jeg kom fram til var at han skulle kjefte på meg fordi jeg hadde laget middag når hun la med omgangssyke og ble dårligere av matlukt. ...men det høres veldig..ivrig ut. For ryktene sier at han aldri ringer henne. Så hvorfor skulle han da ringe meg? Æsj. Dette veier igjen imot denne tidsklemma man slipper unna i et forhold.
Men når det kommer til de økonomiske bekymringene mine, (les; at jeg lever over evne) har jeg funnet en løsning! Adsense for google. Jeg hadde dette før også. Uten at jeg skjønte så masse. Men idag har jeg fått det tilbake og det er ønskelig at alle lesere tar seg bryet ved å trykke på dølle annonser som "Slik gikk Trude ned 25 kilo på 3 måneder" eller "Kjøp imorgen, betal idag". Det viste seg at jeg hittils har tjent den nette sum av 38 kroner. Også noen øre da, men hei. Jeg er ikke onkel skrue heller. Nå vet jeg ikke om jeg har nok lesere til å bli rik, men det er verdt et forsøk. Alle summer går uavkortet til fattig student med is i vinduet. Ja, meg selv. Ingen penger vil brukes på helsider magasiner eller andre tidskrifter for å generere flere treff. Jeg er hyggelig sånnsett. Så! Trykk på en annonse!
Eller du kan lese videre. Hvorfor søndagen min er forstyrrende. Jeg har fått tilbake denne grandiosa-sas konkurranselysten. ...Ingen andre er lystne på vegne av meg. Faen heller. Men mamma sendte meg to koder. Det var hyggelig. Også ønsker hun meg god tur for hver kode hun sender. Også skriver jeg tilbake at jeg håper at pizzaen smakte. Hun sier at hun er litt lei, men jeg vet ikke om jeg bryr meg. Travle kvinner må ha rask mat. ...Dog, jeg mistenker at det er pappa som må spise. Jeg spiste en pizza her forleden. Tok meg 3 dager å spise opp. Grandis er virkelig ikke godt altså. ..Bortsett fra innimellom. Men det er jævli sjelden.
Men det jeg egentlig skulle snakke om var at idag har ingen ringt meg. Bortsett fra Petter, men jeg ringte ham først. Komisk nok for å høre om han hadde spist grandiosa. Han spiser visst ikke grandiosa. Folk i forhold de spiser det visst bare ikke. Får man bedre tid av å være i forhold? Isåfall skal jeg ta det til etteretning. Men jeg skulle gå ned med bosset, eller søppelet som det heter her i Oslo. Og da jeg kom oppigjen etter de 30 sekundene ++, jeg er ikke SÅ rask opp fire etasjer hadde eksen til hun ene samboeren min ringt meg? ...Altså? WTF? Vi har så vidt sagt hei til hverandre. Utrolig unødvendig. Jeg fikk nesten en bekymringsrynke mens jeg tenkte ut mulige årsaker til at han hadde ringt. Den eneste jeg kom fram til var at han skulle kjefte på meg fordi jeg hadde laget middag når hun la med omgangssyke og ble dårligere av matlukt. ...men det høres veldig..ivrig ut. For ryktene sier at han aldri ringer henne. Så hvorfor skulle han da ringe meg? Æsj. Dette veier igjen imot denne tidsklemma man slipper unna i et forhold.
EG LOOOVAR DEG!
Ryddet egentlig rommet. Men det hater jeg. Så jeg valgte å ta meg en snus og surfe litt på nettet i stedet. For meg har det å surfe vært synonymt med å stalke på facebook og lese nettaviser. Men haiti-saken klarer jeg dessverre ikke å finne interessant, sååååååååååååå! Haiti var på trynet før jordskjelvet, og jeg blir kvalm av den dyriske oppførselen til haitierne. Så de pengene jeg BURDE donert til noe veldedig...har jeg valgt å internettshoppe for! :)
For første gang. På veldigveldigveldig lenge. Eller kanskje noen gang. Har jeg kjøpt meg et par dritdyre sko. Jeg hater å ha ting som andre har. Jeg hater at andre kan finne så og si helt like sko til meg. Derfor velger jeg å kjøpe alt mulig annet. Så akkurat nå har jeg kjøpt et par sko fra Diane Von Furstenberg, eller hvordan i HELVETE hun skriver navnet sitt. DVF, så har vi det på det rene. Skoene er dritfine. Eller, jeg falt for hælen på dem. It's art, I tell you! Ja, også ser jeg for mye på The City da. Selv om Whitney ikke jobber hos Diane lengre? ..Om jeg husker riktig? ..Jeg drømmer meg mer bort når jeg ser på programmet. Heh.
For første gang. På veldigveldigveldig lenge. Eller kanskje noen gang. Har jeg kjøpt meg et par dritdyre sko. Jeg hater å ha ting som andre har. Jeg hater at andre kan finne så og si helt like sko til meg. Derfor velger jeg å kjøpe alt mulig annet. Så akkurat nå har jeg kjøpt et par sko fra Diane Von Furstenberg, eller hvordan i HELVETE hun skriver navnet sitt. DVF, så har vi det på det rene. Skoene er dritfine. Eller, jeg falt for hælen på dem. It's art, I tell you! Ja, også ser jeg for mye på The City da. Selv om Whitney ikke jobber hos Diane lengre? ..Om jeg husker riktig? ..Jeg drømmer meg mer bort når jeg ser på programmet. Heh.
ÅH JEG ER SÅ JÆVLA FORELSKET!!!
Ellers da? Hva som skjer?
Nyttårsforsettet mitt går til helvete. Jeg orkerorkerorker ikke å ta kontakt med folk. Det skapes nesten forventninger, jeg blir dritstressa. Meg først, deg etterpå. Men nå har jeg kjøpt meg så dyre sko at jeg strengt talt ikke har råd til noe annet. Hehehehe. Nudler i to måneder framover! :)
onsdag 6. januar 2010
tjueti, so far
Jeez, fikk det syykeste oppsiget nettopp, jeg var 500 kronere rikere enn jeg trodde. Og for en kirkerotte som meg, er det supre nyheter. Jeg mistenker at jeg kommer til å kjøpe meg noe fint!
Jeg har tilogmed streket under det viktige budskapet. Haha. Godt jeg kun er opptatt av det som står på kjærlighetsfronten når det kommer til horoskop.
Men over til det som er mest interessant akkurat nå. Hva ER faktisk mine nyttårsforsetter? Joda. Først og fremst skal jeg bli flinkere til å ta kontakt med folk. Dette er et forsett jeg allerede har neglisjert mye, pr nå har jeg sånn 4 ubesvarte poster på facebook, og noen wallmeldinger. Tar tid å vende seg til noe nytt. ...Jeg vet ikke om det nye er at folk tar kontakt eller om det er at jeg ikke svarer. Jeg velger å tro at det er det at folk tar kontakt. Rett og slett! Helt jælla nytt for meg. Eller ikke helt, livet mitt var jo sånn tidligere. Før jeg flyttet til her-er-det-så-jælla-kaldt-at-du-kanskje-dør-av-kulde-i-løpet-av-natten-fordi-ovnen-din-har-sviktet og ble litt venneløs. Nevnte jeg forøvrig at ovnen min har sviktet? Dævver av kulde vettu, venter på plussgradene. Det er så syyykt unødvendig med minusgrader. Men det er vel et resultat av klimakrisen, golfstrømmen svikter oss allerede. Så mitt tips er; resirkler. Eller noe. ..I det misnte sparer jeg miljøet ved å ikke bruke strøm da. HOORAY for meg.
Året har begynt bra, akkurat som jeg forventet. Nå har jeg litt gått inn for det selv også; NÅ SKAL VI HA DET KJEKT FOLKENS, SÅ JÆVLI KJEKT! ...Det kan virke som om det er litt påtatt, og det er det vel også...Men hei, får ikke mer moro enn man lager selv (gi meg en øl). Og innstillingen er grunnleggende. Høres ut som jeg har sett lyset. Det har jeg ikke. Jeg har hatt tre uker ferie. Tre uker med MTV, sjokolade og god stemning i Bergen. Det var faktisk så god balsam for sjelen at jeg er positiv til innspurten på bacheloren min! ..Dette tiltross for at selv horoskoopet mitt minner meg på det nyttårsforsettet jeg ikke gav meg selv i år. Bare se her. (Ja, jeg googlet "hvordan ta screenshot?" for å få dette mesterverket til..)
Men over til det som er mest interessant akkurat nå. Hva ER faktisk mine nyttårsforsetter? Joda. Først og fremst skal jeg bli flinkere til å ta kontakt med folk. Dette er et forsett jeg allerede har neglisjert mye, pr nå har jeg sånn 4 ubesvarte poster på facebook, og noen wallmeldinger. Tar tid å vende seg til noe nytt. ...Jeg vet ikke om det nye er at folk tar kontakt eller om det er at jeg ikke svarer. Jeg velger å tro at det er det at folk tar kontakt. Rett og slett! Helt jælla nytt for meg. Eller ikke helt, livet mitt var jo sånn tidligere. Før jeg flyttet til her-er-det-så-jælla-kaldt-at-du-kanskje-dør-av-kulde-i-løpet-av-natten-fordi-ovnen-din-har-sviktet og ble litt venneløs. Nevnte jeg forøvrig at ovnen min har sviktet? Dævver av kulde vettu, venter på plussgradene. Det er så syyykt unødvendig med minusgrader. Men det er vel et resultat av klimakrisen, golfstrømmen svikter oss allerede. Så mitt tips er; resirkler. Eller noe. ..I det misnte sparer jeg miljøet ved å ikke bruke strøm da. HOORAY for meg.
søndag 3. januar 2010
Fyfaen!
Oppdaget just at jeg var russ06. Ble kvalm og svimmel på en gang. Og det er ikke fordi jeg har rødvinslepper.
fredag 1. januar 2010
Grandiosa sas
Hei kjære lesere!
Jeg har fått dilla på en konkurranse, og om du vil hjelpe meg kan du gi meg kodene som kommer med grandiosapizzaen eller sende en sms til 2140 med kodeord grandiosa-sas. Den som gir meg en kode som gjør at jeg vinner blir seff reisekompis!
Jeg har fått dilla på en konkurranse, og om du vil hjelpe meg kan du gi meg kodene som kommer med grandiosapizzaen eller sende en sms til 2140 med kodeord grandiosa-sas. Den som gir meg en kode som gjør at jeg vinner blir seff reisekompis!
Abonner på:
Innlegg (Atom)