Denne redder liv.

...Om den ikke redder liv, så gjør den det iallefall verdt å stå opp om morgenen!

Smekksmekksmekk!

Akk. Idag har jeg funnet roen. Bacheloren går i riktig vei, fremover, selv om jeg ikke akkurat føler at jeg gjør så mye. Men imorgen er jeg klar for innsats. Jeg ser slutten på lidelsen. Ikke at jeg helt vet hvilken lidelse. Jeg er så jævli om at gresset alltid er grønnere på andre siden. It's not, men det er godt mulig at jeg legger på meg av det.

Det begynner å gå opp for meg, når jeg sitter på soverommet mitt og ser all den hvite veggen at det er over. Jeg kan ikke lengre legge skylden på Oslo. Selv om jeg vil. Det er din feil, Oslo. Men samtidig, så er det jeg personlig som har begått alle feilene. Funker ikke. Funker ikke. Funker ikke.

Morten sa forleden at jeg var ond når jeg ikke liker mennesker. Det kan stemme. Jeg kan være veldig ond. Jeg tror jeg er en sånn person som, under merkelige omstendigheter sikkert drepe med blikket. (Haha, her sensurerte jeg, i tilfelle jeg en gang skulle stilles for en rett og de skulle bruke bloggen min mot meg)  Men ja, jeg er kanskje ond. Men jeg liker også å tro at jeg har en slags grunn for det. Jeg er bare ikke så flink til å forklare hvorfor. Men som oftest trykker jeg på en virkelighetes ignore-knapp. Om jeg later som om at jeg ikke ser deg, så eksisterer du ikke for meg heller. Men tilgjengjeld tror jeg at jeg er ganske god ..når jeg liker folk?

Jeg synes det er behagelig å bo i en bygård som tømmes leilighet for leilighet. Det er som om alle bare ...dør. "Nei, nå vil vi ikke være her lengre". Og jeg gleder meg litt til at det er min tur. Å dø fra Oslo. Hehe, holdt nesten på å skrive dør for Oslo. I rather commit suicide. ..Nå ville jeg ikke begått selvmord heller, gudbedre.

Jeg har egentlig litt begynt å tenke at kanskje ikke Bergen er bedre. Eller, det er jo så klart det. Men altså, at etter en måneds tid så er jeg kanskje lei igjen? Orker ikke mer? Herregud. Først var jeg engstelig for bacheloren, så var jeg engstelig for å pakke ned tingene mine...Og nå er jeg engstelig for at det å bo i bergen skal bli som å bo i Oslo? Jeg gir opp. Men det blir ikke det. Det har jeg bestemt! SKAL IKKE!

Ellers er det en pakke fra asos.com som ikke har kommet ennå. Passer meg heelt sykt dårlig. Kanskje jeg skal ringe posten imorgen og se hvor landet ligger. Kontaktet asos idag, de skriver mye hyggeligere mailer enn hva jeg gjør på jobb. Det var en spennende opplevelse. Føler kanskje litt at jeg kunne ytet bedre på jobb. Men jeg var veldig hyggelig idag, det er helt sant. Selv om jeg stortret på engelsk. I noen perioder passer det meg ikke  å formulere meg på engelsk. Det er helst de dagene det heller ikke passer seg å formulere seg på norsk.

Åja, og når jeg sier at jeg kommer på besøk til Oslo. Så lyver jeg. Noen ganger er det lettere å komme med en hvit løgn, enn å fortelle en sannhet som kan såre. Uten at det var sannheten.

Egentlig skulle dette være et gladinnlegg om hvor fornøyd jeg er med å nesten være ferdig. Sånn gikk det ikke. LOL!

Tingens tilstand

Mens parra-fabz publiserer iqtester på facebook forå sjekke intelligensen til sin nærmere 4000 facebookvenner, forsøker jeg å skrive bachelor. Vel, for å si det sånn, står det en L i pannen på fabs, så står det en enda større L i min panne. Idag føler jeg meg fullstendig mislykket. Ikke en gang seks timer med strategisk lesing av røyseng, pensum og regjeringsnotater har gitt meg styrke til å sette egne ord på det jeg leser. Noen dager er det bare sånn. Jeg hater det.

Jeg har jo lyst å skrive, at jeg føler at det jeg skriver kommer lett som bare det. At alt var den største forståelse. Men nei. Det handler om politiske rammevilkår. Krav. Meninger. Og armlengdes avstand. Jeg har brukt helgen på to ting, få bacheloren på armlengdes avtand, og flytte alle tingene mine til Bergen. ...Akkurat som om skippertaksfeelingen ikke har kommet over meg ennå. Jeg krysser fingre og tær for at den er over Marte. Skrivelysten altså. Er den Marte?

Faking

Da jeg satt på bussen forleden, under perioden med innmari vondt i hodet...faket jeg at jeg var gravid, for å slippe å flytte meg for en eldre dame. ...Innimellom er det snær greit å være feit!

Sosialklient next!

Vel. Som jeg kanskje har nevt en million ganger tidligere, og sikkert mistet noen venner og bekjente på så hadde jeg veldig vondt i hodet. Og idag da jeg stod på en sjåka full buss, 15 minutter etter at jeg burde vært på jobb, innså jeg at OK, dette går ikke. Jeg står face til face med døden, dette går ikke lengre. Så jeg beit tenna sammen i åtte timer på jobb. ...Jeg beit dem ikke sammen, jeg glefsa mot alt og alle, for å være helt ærlig.

Så da jeg kom hjem hadde jeg et sted for hånden. Legevakten. Rart hvordan man hater legevakten når man er frisk og rask, men når man er syk så er det å komme inn i himmelen. Etter å ha bladd litt gjennom et uavhengig medisisk blad og drukket nok kopper med vann (fra tank, helt fantastisk!) var det endelig min tur å komme inn. Følte meg litt teit. Hei doktor. Jeg har vondt i hodet! JÆVLI VONDT I HODET! JEG HAR DESSUTEN LEST PÅ LOMMELEGEN.NO AT JEG SIKKERT HAR HJERNESVULST! ...Også så legen litt dumt på meg og spurte om jeg var stiv i nakken. Også sa jeg, ja, jeg er kanskje det. Han spurte også litt andre spørsmål, og vi fikk avkreftet at jeg ikke hadde kreft. Ordspill.

Men derimot viser det seg at jeg har holdt så høyt tempo at skuldrene mine sakte men sikkert har krøpet opp til ørene, knytt seg sammen og ...gitt meg hodepine. Greitgreit, tenkte jeg. Jeg sa det sikkert også; Selv om jeg ikke har hjernesvulst så har jeg fortsatt vondt. Jeg tror jeg la ut litt for masse; jeg holder på å dø, jeg er slem mot alle og det gir meg enda mer vondt. Også vil jeg dø fordi smerten er uutholdelig. And the list goes on.

Så ser legelarz på meg, og sier; æ forståår dæ! Kristiansandsdialekt altså. Blir helt mo i knærne. Så sa han at det var best om jeg holdt meg i ro noen dager. Chillan. Jeg fikk respet på noe litt smertestillende og beskjed om å slappe av. SLAPPE AV!? HVEM FAEN HAR TID TIL Å SLAPPE AV!? Jeg ble nesten hysterisk. Men i kveld har jeg slappet av. Og skreket; HELSIKKEN SÅ FINT LIVET ER UTEN HODEPINE! ..Livet er fint uten hodepine.

Så da klarer jeg LITT de magesmertene jeg får av de smertestillende. Ps: du pulsernede kredittkort, jeg ønsker også at du kan gi meg massasje. ...Det hadde jeg satt pris på.

1768

Nå teller jeg ned. Eller opp. Idag harj eg skrevet 1768 ord på bacheloroppgaven. Jeg kan ikke påstå at alle ordene er velvalgte, men de er skrevet. Og som oftest passet de fint inn i sammenhengen.

Spennende fortsettelse følger!

Come back, and give me a good bye.

Kom tilbake og gi meg en god bye. Jeg håper ikke at regnet har tenkt å gi seg helt ennå. Det ville være HEEELT katastrofalt. For jeg skal sitte inne og skrive, skrive, skrive i to dager nå. Det gleder meg meg veldig til, samtidig som jeg gruer meg. Jeg gleder meg til å se resultatet, men jeg gruer meg veldig til selve prosessen. Den er krevende og derfor har jeg kjøpt to pakker med paracet. Jeg gruer meg til at Marte skal si at jeg ikke prioriterer riktig, ikke fordi jeg synes det er slemt å si det, men fordi det stemmer. Også får jeg lett vondt i hodet da, selvfølgelig, noe som er ufattelig irriterende. Men det er visst fordi jeg tenker så mye. Hva hendte med tanken jeg fikk som 15-åring, nå skal jeg slutte å tenke fordi det gjør vondt? Jeg tenker ikke så mye, men plutselig kan ting som aldri har vært problematiske bli kjempevanskelig å forholde seg til. Det å flytte hjem feks, jeg gleder meg veldig, men jeg gruer meg tilsvarende til å pakke ned ting og tang. Og ikke minst frakte dem over. Uugh!

Men det er liksom ikke det porblemet jeg skal håndtere nå. Det er bachelorbachelorbææsjelååår! Ikke at bachelor er et problem, det er en utfordring. Jeg tar den ikke med strak arm, jeg blar mye i pensum og leter etter setninger i hver kring og krok som kan bekrefte mine påstander. De finnes. Heldigvis for det, det er bare litt kjedelig å lete etter dem. Hehe. GO PENSUM!

Nå skal jeg legge meg. Har et excelark, hehe, jeg skrev excel art! som forteller meg at skolen åpner klokken åtte. Det betyr at jeg må opp klokken 07.00. På en søndag. Men sånn er det, når man som student må ha en jobb. Må slappe av. Må bruke litt tid på facebook, vent, altfor mye tid. Når man må tenke over kommende problemer og lure på om man har kreftsvulst fordi man har vondt i hodet. Eller om det er stiv nakke og nerver i klem som legger seg som en hodepine i hodet. Jeg savner å bare ha vondt i magen. Det var mye greiere å forholde seg til.

Point being; Mer regn, mer oppgave, mindre tankespinn, mindre lok.

Så bra!

Idag fant jeg ut at jeg stod på makroeksamen. Herregud. Jeg er så glad. Nesten så jeg har fått ny giv til å skrive bachelor. ..LOL! Ikke sant, men nå skal jeg klare det. Jeg har alt klart å skrive nesten fire sider, jeg burde jo faen meg klare å skrive 16 til! :)

Har fått konstant hodepine. IKKE FETT. Men håper den gir seg nå som jeg VET at jeg sto på eksamen.

Ellers. Nei, jeg har vondt i hodet.

Du vet du har lite å ta deg til når...

HELE dagen ødelegges av at DET snakker til deg.

Ruset på makro.

Djis. Holdt på å skrive rusa. Bodd her for lenge vett. Iallefall, idag har jeg lest til eksamen. Om jeg var dum før...Er jeg enda dummere nå. Dritkjekt!!

Iallefall. Igår, mens jeg hadde superemo innfall, og synes mest synd i meg selv. Så er det NOEN som presterer å sende meg melding for å fortelle at en i familien er død. ..Da la jeg meg. Og da jeg våknet kunne jeg sende en velformulert og oppmuntrende sms om at det er lov å være trist. Etter 10 timers søvn kunne jeg presse frem litt sympati. Følte meg slem. Og ble emo igjen.

Nå skal jeg koselese MER makro. Hurra for det!

Oslo;

Du tar energien min. Du er så mye større enn jeg. Jeg forsvinner. Jeg vil at du skal brenne. Jeg vil brenne alle broer. Jeg har brent alle broer. Jeg angrer på at jeg brente alle broer. Se på meg nå. Du kommer ikke til å savne meg når jeg er borte. Ingen kommer til å savne meg når jeg forsvinner ut av byen.

Åh 2

Kan ikke tro at jeg ødelegger en lørdag på denne måten. Pisspisspiss. Har forsøkt å lese i 10 timer. Jeg har så vidt åpnet boken. Jeg er opptatt av å gjøre alt annet, mye hat kjenner jeg. Tuddeluuuuuuuu. Gleder meg forresten fortsatt til å flytte vekk herfra. Burde telle dager, men det finnes ingen dato. En dag, så flytter jeg bare.

Åh.

Jeg er kvalm, bakfull og har vondt i magen. Lider litt for å ha drukekt, igjen LITT for mye igår. Men jeg følte meg jo så fin i formen! ..Var iallefall ved full bevissthet hele kvelden. Alderen tar på. Kan ikke være noen som helst annen grunn.

Ellers var alt kos. Vi kjørte cocky attitude, på et utested hvor man tydeligvis hadde være-overhyggelig- (haha, her ville jeg egentlig ha inn flere ---- There you go!)  policy. Men vi var ikke vanskelige å be og plutselig hadde jeg fått meg MINST 3 nye venner. Venner er veldig..rett og seltt å ha ta hardt i. Tror jeg hatet dem fra det øyeblikket de kjørte være hyggelig policyen. Whatever. Møtte noen bergensere også. Whatever lizm. Merker jegblir forstyrret når bergenser forpester det jeg anser til å være et steds naturlige miljø. ..Litt som om det brytes en slags naturlov, og rutinene mine blir feil og jeg egentlig har autisme.

Idag finner jeg ingen ord. Dessuten har jeg fått noe dritt under c-tasten, sånn at den er ubehagelig å trykke på. U C? Ikke at jeg bruker bokstaven C så mye, men jeg liker jo ctrl + C funksjonen. Eller ikke nå lengre, ettersom at C-knappen blitt litt vanskelig.

Så en full gammel dame igår. Stilig. Finnes det ikke øvre aldersgrenser lengre?

En av oss to

Jeg kjøpte meg det nye albumet til Lars Vaular her. Altså, når min 4 år gamle nevø overtaler meg til å begynne å like solbriller på..Da er løpet kjørt.

Og idag har jeg satt meg ned og faktisk hørt gjennom hele albumet. Og sangen jeg liker best, er selvfølgelig Supermaria, men den er så kort at den fort blir uinteressant. Så da seiler låten en av oss to med Thea Hjelmeland rett til topps.

Iallefall. Var i intervju til bacheloroppgaven idag. Etterpå skulle jeg være flink å skrive. AS IF!! Endte derimot opp med to nye telysholdere som jeg satt i vinduet. Mest sannsynlig gir jeg de videre til mamma. Men det får vi heller se an.
OG jeg fant verdens fineste jakke. Jeg kjøper altfor masse jakker om dagen. ...For de pleier jeg ikke å miste. LOL. ...Det har skjedd, dog. Så..nå gleder jeg meg til imorgen, og jeg kan gå med den nye jakken, se mighty fresh ut mens jeg hører på Lars Vaular.

Jeez.

jeg bor med to personer. en jeg liker. og en jeg ikke kan fordra. hun jeg liker er på ferie, så jeg er stuck med det monsteret som jeg ikke kan fordra. hun klarer å gjøre altfor mye utav seg bare ved å eksistere. hadde jeg bare visst hva jeg sa ja til da jeg valgte å bo med henne.. ..jaja, akkurat nå, er det jeg gleder meg MEST til ved å flytte fra oslow, er at jeg slipper å se henne igjen. ever. jeg klarer disse dagene som er igjen. jeg bør iallefall det. ..sålenge hun ikke forsøker å snakke til meg. eller være i samme rom som meg i lengre enn ti minutter.

Hjemlengsel

Denne helgen har jeg hatt hjemlengsel. Jeg har ikke villet være med noen, fordi de ikke snakekt bergensk. Det er på en måte et krav. Hang litt med Martin da, men det var kanskje litt meningsløst når jeg egentlig bare ville snakke bergensk. Når jeg snakekr bergensk er det nesten ingen som fatter hva jeg sier. ..Bortsett fra bergensere.

Fuckfuckfuckfuckfuck. 40 dager igjen.