Rotekopp

Igår kveld, før jeg skulle legge meg fant jeg ikke ipodladeren min. Den ligger ved siden av sengen. Idag da jeg kom på at jeg kunne lade via usb finner jeg ikke ipoden min. Herregud. Jeg blir skadet av å ikke ha ipod. Og ALT dette bare fordi den tilfeldigvis gikk tom for batteri. Jeg blir størd. Senest idag merket jeg de første tendensene. Jeg skulle på jobb, noen timer altfor tidlig. Og da jeg stod på 31-bussen poppet plutselig linsen min ut (ja jeg er nærsynt, derfor er jeg småbitter. Jeg har ikke lengre noen grunn til å mobbe folk med briller. Jeg gjør det likevel), og i et slags innmari desperat øyeblikk tenkte jeg at jeg garantert ikke hadde husket å ta med meg en ekstra. Så jeg fant meg et ledig sete ved siden av en mann, en sånn a4 ekling som mest sannsynlig ronker for mindreårige på chatroulette på kveldstid. Eller, når det måtte passe. Han breiet seg veldig, og leste avisen, sikkert så pikken ikke skulle bli gjenkjent. Men samma det, så sitter jeg der da, med linsen min som jeg har bøyd i øst og vest. Også forsøker jeg å ta den inn igjen på øyet. Den vil ikke. Den detter ut. Og detter ut og detter ut. Så griner jeg litt, det er faktisk jævli smertefullt med linser. Særlig når de er skitne og jeg har tatt på bussen, sett på Chand (liten inder med harry klesstil, tror han har vært med i noe reality. Sikkert paradise) og vært innom Narvesen. Og da oppdaget jeg at jeg hadde en ekstra linse i vesken. Den verste krisen kunne dermed avblåses.

Så kom jeg på jobb, trøtt i tryne. Det var ok. Bortsett fra at jeg er helt sjukt udugelig i jobben min. Jeg mistenker LITT at dette bunner ut i at jeg er ubrukelig. Vi har sånne testcalls, der folk ringer inn også skal de sjekke hvor flink jeg er til å selge. Jeg er singel. Selvfølgelig klarer jeg hverken å selge meg meg selv, eller andre. For den saks skyld. Iallefall. Åh,shit. Jeg er en sånn som snakker om jobb. Like etter denne fatale testcallen, hvor kan man få en sånn jobb? Jeg vil ha den. Like etter ringte det et kukhode som tydeligvis på en eller annen måte ønsket å bestille rom til Skavland, som i han kisen som er på tv. Jeg vet ikke hvor i systemet denne fyren var, men det er ikke så nøye. Neppe særlig høyt. Iallefall, så forteller jeg at som hoteller flest har vi en policy som sier at dersom du (skavlandronkeryttern) ønsker å betale, så trenger jeg en kopi av kredittkortet (som selvfølgelig behandles konfidensielt). Da setter skavlandronkerytter seg på bakbeina, han ser INGEN grunn til at han skal oppgi noe nummer. Neinei, om du ikke vil så er jo det i orden for meg. Jeg liker ikke å krangle. Dessuten var det mest sannsynlig altfor tidlig om morgenen. Skavlandronkerytter sier at jeg er urimelig. Jeg sier at det ikke er jeg som har laget reglene. Han sier at det burde kunne gjøres unntak, det er jo SKAVLAND! Jeg sier at det etternavnet ikke automatisk gir noe gratisrom. Så avslutter skavlandromperytter med å fortelle meg at dette skal han fortelle videre til skavland, og at dette kommer han SIKKERT til å ta opp i programmet sitt. Sikkert svarte jeg. Og syntes litt synd i Skavland som må omgås slike taltentløse fjotter. Ikke rart han er grå i håret. Jeg opplevde også at skavlandronk ga meg posttraumatisk stress og sinnslidelse. Snart popper det opp et grått hår i min manke og. Neida. Skavlanddust ble født med grått hår. Og en plass nederst i rennesteinen.

Etterpå ringte de fra Norsk tipping. Da sa jeg at denne telefonen hadde jeg ventet lenge på. Ingrid som hun kalte seg, frekt å stjele navnet mitt forresten, lo ikke. ..Tydeligvis en spøk som var brukt før. kreativ er jeg HELLER ikke. Nedsig.

ÅHFYFAEN A4 LIVET. Hadde jeg bare hatt noe å se fram til i helgene liksom.