Hometown glory

Endelig kommet meg til Bergen for å feire påske. Jeg vet ikke hvordan i alle dager man feirer påske, men det er ikke så innmari nøye. Jeg tror det handler om å spise mest mulig mens man foretar seg minst mulig. Akkurat nå ser jeg på fotballkamp med pappa. Visste ikke at han var fan. Nå vant brann og alle hjerter gleder seg. Iallefall her i heimen. Visste ikke at vi var opptatt av fotball. Mamma kunne påfølgende fortelle at det var viktig for brann å vinne, slik at de kunne skape positiv stemning innad i laget. For det hadde hun lært på jobbtur til fjells. Hun hadde gjort noe annet også, men jeg mistenker at det kun var å drikke vin. Herlig.

Iallefall turen hjem til bergen var et helvete uten like. Først ankommer jeg Oslo S lenge før jeg egentlig trenger. Greit å være tidlig ute. Sånn uansett. Jeg ser mitt snitt til å hente ut flybilletten min i og med at det er kø i flytogbillettkioskene. I det jeg printer ut billetten min kommer servicemannen bort til meg og sier; "Shit. Klarte du det helt alene!?" Jeg ser egentlig bare sånn søndagstrøtt i tryne ut og myser opp på ham. Også sier han videre: "Jo, altså. Du er den eneste i hele dag". Hvor DUMME er folk som reiser helst i fellesferier? Uggh. Så følger han meg bort til flytogbillettkiosken og ser beundrer hvor innmari selvstendig jeg er, før han ønsker meg god påske.

Flyturen er et kapittel for seg selv. Norwegian. Jeg burde ikke trenge å si mer. Men jeg må. Først og fremst var flyet metallskrap fra helvete. Og ikke minst var det fullt. Og det inneholdt gråtende spedbarn. Og litt større babyer. Nightmare. overlevde heldigvis da.

Nå sitter jeg og venter på en kjæreste. Som kan ta meg med på hyttetur for å drikke vin og slække foran peisen, mens vi spiller kinasjakk.