Det er 10. Februar idag. Og jeg har navendag. Sånn har det vært, siden 1988, kunne wikipedia fortelle meg. Jeg elsker jo alt som kan tiltrekke meg oppmerksomhet. Så idag har jeg feiret storstilt med å oppdatere facebookstatusen min!
Eh. Det var liksom ikke så mye mer å legge til. Så da vet du det. Navnedag.
Oppdaget akkurat at jeg har fri imorgen, feirer med å høre på den nye sangen til Britney Spears. Det er faktisk så flaut å innrømme (ikke så flaut, for da ville jeg ikke fortalt det), men jeg må liksom høre på det mest mulig nå siden jeg snart flytter og må få en tøffere musikksmak. Være litt hipp og kul. Hipp og kul kommer ikke av seg selv.
Dessuten reiser jeg til Polen i neste uke. Det blir stas. Har betalt i dyre dommer for å bo på hotell, og betalt adskillig mindre for selve flyturen. Flaks, det er alltid så kjipt å betale i dyre dommer når det er en sjanse for å dø oppi det hele. Betale for å dø. Høres ut som noe Høyre kunne innført. Privatisering av drap. Og selvdrap. Ville gjort seg.
Ellers har jeg mye energi idag. Måtte skulke forelesning, fordi vi skulle ha skrevet et dikt. Og jeg hadde ikke giddet. Selv om jeg hadde et oppfunnet dikt på armen. Det lyder slik:
Today
Eveything
Went
Wrong
Why?
Regelen er: Skriv et dikt på fem ord.
Jeg bare følte at jeg kan prestere så mye bedre, er jo en del år siden jeg skrev det beste dikte noen sinne. Jeg vet ikke om det var det beste, men det hang på kjøkkentavlen. Jeg hadde tegnet ballonger rundt selve diktet. Det var ingen sammenheng. Diktet handlet om tid. Men ballonger har vel en tilknytning til tid. Hvis man vil. Det diktet lød slik:
Tiden er her
og der
Går rundt
og titter
på meg og deg.
Jeg vet ikke om det var sånn jeg opplevde verden på den tiden. At jeg stod der, mens tiden gikk. Tiden går ganske sakte når man er liten. Jeg er ganske sikker på at barneskolen var lengre enn ungdomsskolen, videregående og den første bacheloren min tilsammen. Kanskje det er litt kjedelig å være barn? Eller så var det bare kjedelig for min del.
Tid er så ...flyktig. Imorges våknet jeg 12 minutter før vekkerklokken min ringte (vet det er finere å skrive tolv, men jeg liker tall, det bryter opp på en elegant måte. Hadde jeg kunne binærtall ville jeg skrevet ALT i binærtall. Men kommer ikke til å gidde å lære meg det.) også tenkte jeg, jess 12 minutter da kan jeg ligge, strekke meg og fantasere om sol og sommer. Også lå jeg der. Strakk meg. Fantaserte om sol og sommer. Også tenkte jeg; NÅ! Må jo den klokka snart ringe, jeg har ligget her for evig! ..også hadde det gått tre minutter og jeg så ingen annen utvei enn å stå opp. Klokken var 05.21.
Men igjen, navnedag er jo litt som å ha bursdag, man vil ha med seg mest mulig av dagen. Takk!
Eh. Det var liksom ikke så mye mer å legge til. Så da vet du det. Navnedag.
Oppdaget akkurat at jeg har fri imorgen, feirer med å høre på den nye sangen til Britney Spears. Det er faktisk så flaut å innrømme (ikke så flaut, for da ville jeg ikke fortalt det), men jeg må liksom høre på det mest mulig nå siden jeg snart flytter og må få en tøffere musikksmak. Være litt hipp og kul. Hipp og kul kommer ikke av seg selv.
Dessuten reiser jeg til Polen i neste uke. Det blir stas. Har betalt i dyre dommer for å bo på hotell, og betalt adskillig mindre for selve flyturen. Flaks, det er alltid så kjipt å betale i dyre dommer når det er en sjanse for å dø oppi det hele. Betale for å dø. Høres ut som noe Høyre kunne innført. Privatisering av drap. Og selvdrap. Ville gjort seg.
Ellers har jeg mye energi idag. Måtte skulke forelesning, fordi vi skulle ha skrevet et dikt. Og jeg hadde ikke giddet. Selv om jeg hadde et oppfunnet dikt på armen. Det lyder slik:
Today
Eveything
Went
Wrong
Why?
Regelen er: Skriv et dikt på fem ord.
Jeg bare følte at jeg kan prestere så mye bedre, er jo en del år siden jeg skrev det beste dikte noen sinne. Jeg vet ikke om det var det beste, men det hang på kjøkkentavlen. Jeg hadde tegnet ballonger rundt selve diktet. Det var ingen sammenheng. Diktet handlet om tid. Men ballonger har vel en tilknytning til tid. Hvis man vil. Det diktet lød slik:
Tiden er her
og der
Går rundt
og titter
på meg og deg.
Jeg vet ikke om det var sånn jeg opplevde verden på den tiden. At jeg stod der, mens tiden gikk. Tiden går ganske sakte når man er liten. Jeg er ganske sikker på at barneskolen var lengre enn ungdomsskolen, videregående og den første bacheloren min tilsammen. Kanskje det er litt kjedelig å være barn? Eller så var det bare kjedelig for min del.
Tid er så ...flyktig. Imorges våknet jeg 12 minutter før vekkerklokken min ringte (vet det er finere å skrive tolv, men jeg liker tall, det bryter opp på en elegant måte. Hadde jeg kunne binærtall ville jeg skrevet ALT i binærtall. Men kommer ikke til å gidde å lære meg det.) også tenkte jeg, jess 12 minutter da kan jeg ligge, strekke meg og fantasere om sol og sommer. Også lå jeg der. Strakk meg. Fantaserte om sol og sommer. Også tenkte jeg; NÅ! Må jo den klokka snart ringe, jeg har ligget her for evig! ..også hadde det gått tre minutter og jeg så ingen annen utvei enn å stå opp. Klokken var 05.21.
Men igjen, navnedag er jo litt som å ha bursdag, man vil ha med seg mest mulig av dagen. Takk!
2 kommentarer:
Ingrid, det diktet der er ikke noe dikt. Det er en bok på fem ord. PUBLISH!
Jeg vil jo gjerne raljere litt mer runddt tema!?
Legg inn en kommentar