KIS!
Så var det Torsdag. Fortsatt ukedag. Fortsatt jobb. Fortsett alene.
Igår etter jobb hadde jeg mange ambisiøse planer. Jeg skulle rydde rommet, vaske klær og støvsuge. Det som faktisk hendte var at jeg rett etter jobb tok en kaffe med Camilla, for å gå hjem, steke pizza og sovne på sengen før jeg hadde ryddet etter meg. Det var koselig, men ikke helt planen min. Også våknet jeg opp til ikke mindre enn tre sms fra Per. En sendt annenhver time, mens jeg sov. Det var søtt, og ikke i overkant som jeg ville ment - dersom meldingene var alle andre enn Per. Med Per liker jeg alt.
Idag derimot! ..Men først skal jeg ta en kaffe med hun ene som jeg bor med. Men så skal jeg gjøre alt på listen min! Den listen er forøvrig imaginær. Jeg skriver ikke lister. Kun på bloggen.
Heisen stod isted på jobb. En fyr stod fast inni, mens en jypling stod utenfor og forsøkte å si beroligende ting. Blant annet sa han;
"Hadde det vært meg ville jeg fått panikk"
"Forsøk å puste normalt"
"Det ser litt ut som om du svetter"
Jeg på min side ringte vaktmesteren og sa; "Nå sitter det en fast i heisen,IGJEN". Heisen stopper ganske ofte, for å si det mildt. Jeg har sluttet å legge merke til når folk sitter fast i den. Så lenge du står inni der får du jo betalt for å kulan. Heisen er uansett av glass, så man kan nyte en bedre utsikt også.
torsdag 28. juli 2011
onsdag 27. juli 2011
Jobbigt.
Først og fremst. Slitsom helg. Så mange døde. Så mye smerte. Og jeg er en nyhetsjunkie. Jeg har sett bilder av hendelser jeg ikke en gang har forestilt meg tidligere. Jeg har lest historier som jeg fortsatt ønsker at ikke er sant. Jeg er preget. Men livet går videre.
...Det er egentlig det jeg gidder å si om det som hendte i Oslo og på Utøya. Det er ikke det at jeg er ufølsom, jeg er faktisk veldig følsom. Opp og ned i mente, grining, hyling og latter om hverandre. Men jeg vil bare ikke vie det mer tid. Punktum.
Sitter på jobb igjen. Som jeg gjør stortsett alltid når det er ukedag. Og idag er det onsdag. Det betryggende er at jeg er nærmere helg enn noen gang. Lurer på hvordan folk klarer dette livet i lengden. Hvor mandag er helt pyton, og fredag er himmelen. Og helgen er til for å sove lenge. Håper at mitt fremtidige liv er LITT mer givende enn dette. ..Hva ellers studerer jeg for?
Åja, joda. Det ER kjedelig på jobb. Idag sitter jeg alene. Ingen å snakke med. Bortsett fra han fyren med knekte sosiale antenner. Isted måtte han ringe til sjefen min for å dobbelsjekke at han kunne ta med seg en pakke som var kommet til hans avdeling. Gidder faktisk ikke å kommentere hvor mye min autoritet ble neglisjert der. Av en 60 år gammel austist. TAKKFAEN. Neida, han er hyggelig han. ..Så lenge han ikke spytter på autoriteten min.
...Det er egentlig det jeg gidder å si om det som hendte i Oslo og på Utøya. Det er ikke det at jeg er ufølsom, jeg er faktisk veldig følsom. Opp og ned i mente, grining, hyling og latter om hverandre. Men jeg vil bare ikke vie det mer tid. Punktum.
Sitter på jobb igjen. Som jeg gjør stortsett alltid når det er ukedag. Og idag er det onsdag. Det betryggende er at jeg er nærmere helg enn noen gang. Lurer på hvordan folk klarer dette livet i lengden. Hvor mandag er helt pyton, og fredag er himmelen. Og helgen er til for å sove lenge. Håper at mitt fremtidige liv er LITT mer givende enn dette. ..Hva ellers studerer jeg for?
Åja, joda. Det ER kjedelig på jobb. Idag sitter jeg alene. Ingen å snakke med. Bortsett fra han fyren med knekte sosiale antenner. Isted måtte han ringe til sjefen min for å dobbelsjekke at han kunne ta med seg en pakke som var kommet til hans avdeling. Gidder faktisk ikke å kommentere hvor mye min autoritet ble neglisjert der. Av en 60 år gammel austist. TAKKFAEN. Neida, han er hyggelig han. ..Så lenge han ikke spytter på autoriteten min.
fredag 22. juli 2011
Livet på jobb
Sitter på jobb. Det er fredag. Jeg begynte klokken 08.00 imorges. Gleden ved å begynne en halvtime tidligere enn jeg ellers pleier, er at jeg også får gå en halvtime tidligere. Den idyllen ble brått brutt da min kollega ringte meg 08.04 for å fortelle at hennes sønn hadde feber, og at hun måtte bli hjemme idag. Som innebærer at jeg må jobbe til 16.00 selv om jeg begynte en halvtime for tidlig.
Flere har kommentert at jeg sitter alene idag. Sitter du alene idag? Spør de. Jeg har et slags elsk/hat forhold til selvinnlysende spørsmål. Noen ganger kan svaret overraske. Jeg blir alltid flau når jeg spør sånne spørsmål. Det åpner jo for et slags ønske om en samtale, men man er bare dårlig på smalltalk. Noen ganger trøster jeg meg med at jeg er ganske awesome på smalltalk i fylla.
Det er en mann på jobb idag. Han har en hund. Jeg tviler forresten ikke et sekund på at det er mange på jobben som har hund. Motivator til å komme seg ut. Og allslags andre unnskyldninger folk har for å få seg hund. Jeg er ikke så innmari glad i dyr. Uansett, hunden til denne mannen nekter å bevege seg en centimeter. Tidligere idag ble hunden slept bortover gulvet mot kaffemaskinen. Og da de kom inn fra tissepause isted bærte han hunden halvhjertet i den ene armen. Og sa: det er ikke barebare med disse dyrene. Jeg svarte: jeg er allergisk.
Så sitter jeg her da. På jobb. Petter har sendt sms om at jeg må hente noe på gullsmeden til dem. Og jeg bare: jaja, det er bare tre dager siden jeg egentlig ksulle gjort det, gjør det idag. Per har sendt melding og fortalt at været minner ham om Bergen. Jeg fortalte at her var det bare overskyet, og at jeg bodde i Bergen den gangen det regnet over åtti dager i strekk. Lite medfølelse fra min side med andre ord. Jeg synes ikke man skal være så medfølende hele tiden, det kan bli for mye.
Jeg har lyst til å si at jeg gjør mye kult og sånn, hele tiden. Men det er ikke sant. Jeg gjør ikke en dritt. Livet handler stortsett om å sende sms til Per. Ringe Per eller snakke med ham på facebook. Også teller vi ned dager til vi sees igjen. Bare noenogtjuedager igjen! No time. Fint, jeg bruker sommeren på å vente. Håper han har planer om å holde meg varm i høst. Ellers blir det fem uker i Sahara, eller et annet sted hvor det er veldig varmt. Helvete kanskje? ..So far, so good forresten. Ikke noe behov for bekymring. Vi er fortsatt på godfot. Idag skal vi teste om det går an å skype, uten at dataen min eksploderer. Den vil forøvrig ikke eksplodere, den slår seg av når den blir for varm. Også tar det minst 10 minutter å skru den på igjen. Kvaliteter ved en datamaskin som jeg setter pris på.
Ellers har jeg fått meg sykkel. Rød med kurv og tre gir. Gir den gode følelsen.
Også har jeg fått meg ny overmadrass. Kan endelig bruke hele sengen når jeg har sex. Fint at jeg må vente tjueognoendager før jeg får testet hvorvidt overmadrassen bedrer sexlivet mitt. En ting er sikkert, mitt sovende liv er blitt revolusjonert.
Åja, og jeg får faktisk den ekstra bursdagsgaven jeg alltid har misunnet folk med kjæreste for å få. Og den er kjøpt i London. Jeg er spent utover det normale. Virker liksom ikke som om det ER så ille å fylle 25. After all.
Flere har kommentert at jeg sitter alene idag. Sitter du alene idag? Spør de. Jeg har et slags elsk/hat forhold til selvinnlysende spørsmål. Noen ganger kan svaret overraske. Jeg blir alltid flau når jeg spør sånne spørsmål. Det åpner jo for et slags ønske om en samtale, men man er bare dårlig på smalltalk. Noen ganger trøster jeg meg med at jeg er ganske awesome på smalltalk i fylla.
Det er en mann på jobb idag. Han har en hund. Jeg tviler forresten ikke et sekund på at det er mange på jobben som har hund. Motivator til å komme seg ut. Og allslags andre unnskyldninger folk har for å få seg hund. Jeg er ikke så innmari glad i dyr. Uansett, hunden til denne mannen nekter å bevege seg en centimeter. Tidligere idag ble hunden slept bortover gulvet mot kaffemaskinen. Og da de kom inn fra tissepause isted bærte han hunden halvhjertet i den ene armen. Og sa: det er ikke barebare med disse dyrene. Jeg svarte: jeg er allergisk.
Så sitter jeg her da. På jobb. Petter har sendt sms om at jeg må hente noe på gullsmeden til dem. Og jeg bare: jaja, det er bare tre dager siden jeg egentlig ksulle gjort det, gjør det idag. Per har sendt melding og fortalt at været minner ham om Bergen. Jeg fortalte at her var det bare overskyet, og at jeg bodde i Bergen den gangen det regnet over åtti dager i strekk. Lite medfølelse fra min side med andre ord. Jeg synes ikke man skal være så medfølende hele tiden, det kan bli for mye.
Jeg har lyst til å si at jeg gjør mye kult og sånn, hele tiden. Men det er ikke sant. Jeg gjør ikke en dritt. Livet handler stortsett om å sende sms til Per. Ringe Per eller snakke med ham på facebook. Også teller vi ned dager til vi sees igjen. Bare noenogtjuedager igjen! No time. Fint, jeg bruker sommeren på å vente. Håper han har planer om å holde meg varm i høst. Ellers blir det fem uker i Sahara, eller et annet sted hvor det er veldig varmt. Helvete kanskje? ..So far, so good forresten. Ikke noe behov for bekymring. Vi er fortsatt på godfot. Idag skal vi teste om det går an å skype, uten at dataen min eksploderer. Den vil forøvrig ikke eksplodere, den slår seg av når den blir for varm. Også tar det minst 10 minutter å skru den på igjen. Kvaliteter ved en datamaskin som jeg setter pris på.
Ellers har jeg fått meg sykkel. Rød med kurv og tre gir. Gir den gode følelsen.
Også har jeg fått meg ny overmadrass. Kan endelig bruke hele sengen når jeg har sex. Fint at jeg må vente tjueognoendager før jeg får testet hvorvidt overmadrassen bedrer sexlivet mitt. En ting er sikkert, mitt sovende liv er blitt revolusjonert.
Åja, og jeg får faktisk den ekstra bursdagsgaven jeg alltid har misunnet folk med kjæreste for å få. Og den er kjøpt i London. Jeg er spent utover det normale. Virker liksom ikke som om det ER så ille å fylle 25. After all.
fredag 1. juli 2011
Sommer som ikke er sommer.
Det regner. Det regner mye. Helst hele tiden. Bortsett fra når jeg går tur. Da er det ofte opphold. Vi kan jo bare spekulere i hva som er forårsaket av hva.
Jeg og Drømmemannen(!) holder fortsatt kontakt. Fint, elsker å like en som bor på andre siden av landet. Men det er hyggelig. For all del. Mye hjerter og kliss. Uten at det blir cheezy. Det kan hende at jeg lyver nå, og at det egentlig bare er cheezy all the way. Når jeg sier kontakt så mener jeg selvfølgelig altfor mange timer på telefon, etterfulgt av facebookchatting og sms. AT DET GÅR AN Å SNAKKE SÅ MYE MED EN PERSON! Men han er søt. Usannsynlig søt. Og han synes vi er søte.
Ellers var jeg ute i helgen da. Spena tok kontakt. God of douches. Han er jo ikke det. Han er bare en douche. Og sa: "Er alene hjemme, vet du vil". Som fint kan oversettes til: "Pule? Dama er ute av by'n". Ellers takk, du. Også viste jeg sms-samtalen til alle på by'n. Det resulterte nok i litt konfronteringer, for nå har han slettet meg fra facebook. Hehehehehehehe. Mongisen har såklart åpen facebook, så ingen bekymringer fra min side, for å si det SÅNN. ..Om trangen skulle bli for stor, eller jeg vil følge med på kjærlighetslivet hans. Håper bare ikke han blir singel og fortsetter å sende meldinger. For det orker jeg ikke. Men tror jeg sa greit ifra. ..om jeg ikke sa det, så gjorde jeg iallefall handlinger som beviste at jeg ikke var hypp.
Ellers jobber jeg. Lange dager. Mye morsomt. Mye rart. Mye tid på facebook.
Kort fortalt: Jeg er betatt. Veldig. Og om jeg skal på ferie i år, så blir det til en liten bygd i Telemark. Drøyt. Hadde ikke sett dette for meg for en måned siden.
Jeg og Drømmemannen(!) holder fortsatt kontakt. Fint, elsker å like en som bor på andre siden av landet. Men det er hyggelig. For all del. Mye hjerter og kliss. Uten at det blir cheezy. Det kan hende at jeg lyver nå, og at det egentlig bare er cheezy all the way. Når jeg sier kontakt så mener jeg selvfølgelig altfor mange timer på telefon, etterfulgt av facebookchatting og sms. AT DET GÅR AN Å SNAKKE SÅ MYE MED EN PERSON! Men han er søt. Usannsynlig søt. Og han synes vi er søte.
Ellers var jeg ute i helgen da. Spena tok kontakt. God of douches. Han er jo ikke det. Han er bare en douche. Og sa: "Er alene hjemme, vet du vil". Som fint kan oversettes til: "Pule? Dama er ute av by'n". Ellers takk, du. Også viste jeg sms-samtalen til alle på by'n. Det resulterte nok i litt konfronteringer, for nå har han slettet meg fra facebook. Hehehehehehehe. Mongisen har såklart åpen facebook, så ingen bekymringer fra min side, for å si det SÅNN. ..Om trangen skulle bli for stor, eller jeg vil følge med på kjærlighetslivet hans. Håper bare ikke han blir singel og fortsetter å sende meldinger. For det orker jeg ikke. Men tror jeg sa greit ifra. ..om jeg ikke sa det, så gjorde jeg iallefall handlinger som beviste at jeg ikke var hypp.
Ellers jobber jeg. Lange dager. Mye morsomt. Mye rart. Mye tid på facebook.
Kort fortalt: Jeg er betatt. Veldig. Og om jeg skal på ferie i år, så blir det til en liten bygd i Telemark. Drøyt. Hadde ikke sett dette for meg for en måned siden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)