Middelmådig, og litt under.

Hei bloggen!

Lenge siden sist. Hadde glemt passordet. Måtte restarte det via en melding som de sendte fra england. Så de har tid til annet enn OL. Fint. Setter pris på det. Jeg fikk et slags kall inni meg da jeg gikk hjem fra jobb nå, at jeg faktisk måtte blogge. Måtte blogge? Djis.

Uansett. Jeg sliter ofte med å være serviceinnstilt. Jeg synes det er hardt. Jeg har ingen interesse av å være hyggelig mot mennesker. Men jeg er det likevel. Det er jo det jeg får betalt for. Også kommer jeg på at jeg synes jeg er underbetalt - eller overbeskattet. Mest sannsynlig det første, men likevel. Også er jeg ferdig for dagen, og trenger ikke være hyggelig mot flere mennesker. Også tenker jeg at jeg ønsker meg en jobb hvor jeg ikke trenger å forholde meg til mennesker hele tiden. Også innser jeg at det eneste yrket jeg kommer på er forfatter. Man sier også at ledere er ensomme på toppen, men jeg orker ikke lede. Da blir det så mye drittslenging, og det vil nok gå inn på meg, også blir jeg sykemeldt. Så derfor kan jeg bli forfatter. Meg selv, meg selv, meg selv. Leste en gang om en forfatter, hun var veldig egen i skriveperioden sin. Seg selv, seg selv, seg selv. Høres ut som noe for meg.

Også kommer jeg på at jeg har selvinnsikt nok til å forstå at språket mitt er langt fra godt nok. Det er greit. For det er litt sånn jeg er. Middelmådig. Også lurer jeg på, kan middelmådige mennesker bli lykkelig? Som i virkelig lykkelig? Middelmådig lykkelig?

Vent. Jeg tror faktisk å si at jeg er middelmådig nesten også er for høye ord for meg. Noen ganger føler jeg meg som en downs som har oppdaget at det virker så mye lettere å være menneske uten kromosomfeil.

SKJØNNAR DU? DET ER FREDAG.

Herregud.

Jeg skulle jo egentlig bare blogge for å vise at den yngre garde i familien har gjort annet enn å se på tv og spise godterier i påsken.

Drømmer om ingenting. Og alt.

I natt drømte jeg at min kollega på jobb skulle gifte seg. Og jeg fikk være med å velge ut rettene til bryllupsmiddagen. I drømmen hadde jeg akkurat spist, så det passet seg ikke. Og derfor fikk jeg ikke være med i bryllupet heller. En masse drama. Aprpos en masse drama. Jeg drømte forleden at kjæresten min hadde fått en ny kjæreste. Uten å si ifra til meg først. Han mente egentlig at han kunne ha to kjærester. Surrealistisk. Ofte er det rart å våkne fra sånne drømmer som river litt i deg. Som tvinger deg til å tenke annerledes. Jeg pleier å fortrenge dem ganske fort.

Uansett. Skulle på trening idag. Også fant jeg ikke treningskortet mitt. Jeg vet at man kan trene tre ganger uten kort. Men selv om jeg var kjempemotivert for å trene bestemte jeg meg for å ikke dra. Kortet ligger i den blå, tjukke jakken fra Monki. Kjøpte den på salg, bruker den aldri. Så jeg dro ikke på trening idag. Derimot tvang jeg mamma til å kjøpe en pose seigmenn. Jeg ga uttrykk for at jeg ville ha posen selv, fordi jeg digger de gule som smaker sitron. Også endte det opp med at jeg gav bort nesten hele posen. Og de få gule som var igjen har jeg gjemt i bilen til pappa. Forhåpentligvis glemmer jeg dem.

Drømmen min er forresten egen leilighet. Kjenner det. Hele påsken har gått med til å kalkulere hvordan jeg raskest mulig kan skaffe meg tilstrekkelig med egenkapital. Først og fremst skal jeg flytte ut av kollektivet. Også skal jeg få meg en heltidsjobb. Også skal jeg bli kald, kynisk og gjerrig. Jeg vet ikke hvor mye jeg trenger heller. 3-400.000? Det burde vel holde. Det er ca 2 år med jobbing. Og no fun. Det er liksom drømmen min. DET.

Det er rolig.

Livet mitt er rolig.
Jeg står opp, ganske tidlig.
Tenker at jeg skal spise egg. Spiser egg.
En gang spiste jeg kyllingfilet. Heavy.
Siden egg. Alltid egg.
Eggehvite for å være korrekt.
Og en skje med tran.
Den gulper jeg på utover dagen.

Dagene er rolige.
Jeg går turer.
Jeg håper noen har oppdatert spotifylistene sine.
Det har de ikke.
Jeg hører på madonna.
Jeg hører på A- Og B-listene til P3.
Aner ikke hvorfor, det er ikke min type musikk.
Men livet er for rolig til at jeg gidder å lete.
Lete etter musikk som definerer meg.
Definerer meg?
Madonna.

Så spiser jeg mer egg. Proteiner. Dritviktig.
De jævla proteinene. Magert kjøtt. Fugl. Fisk.
For guds skyld, ikke laks. Sei. Torsk. Scampi.
Jeg vil ha sushi.
Så spiser jeg sushi.
Sushi.
Så sjokolade.
Sjokolade.
Så smågodt.
Smågodt.
Så ostepop.
Ostepop.
Fingrene lukter av dårlig samvittighet.
Jeg skulle bare spise bringebær og drikke pepsimax.

Jeg vurderer hele tiden om jeg skal ringe noen, men jeg gidder ikke. For plutselig sitter jeg oppi en godteriskål fordi jeg ikke har noe annet å fortelle. For livet mitt er så rolig. Det skjer ingenting. Det kommer andre dager.

GOd påsk!

På tide med klær fra designforum?

Vi har alle tenkt det. Eller. Noen av oss. Jeg har tenkt det iallefall. Hvem er disse menneskene som gjør at butikken designforum fortsatt går rundt? Fargerike klær, store som telt. Gjerne stylet sammen med grufulle smykker og annet fra bella donna eller kjøpt av en hyggelig greker på tur til Hellas for å se på arkitektur fra antikken og sikle på greske guder. HVEEEM? Også tar man fag som Arkitekturhistorie og ser at både læreren og elevene over 40 år (som utgjør halvparten av klassen) har ikledd seg store telt fra stor mote. Neida, designforum. Fint. Jeg går et dannelsesfag som skal forme meg inn i snittet til designforum. Det gleder meg. Gleder meg også til dannelsesreiser til Hellas, Egypt og sånn. Skal se på templer og greske guder. Neida. Har min egen greske gud. Bortsett fra at han er fra Telemark. Og han er kanskje ikke sånn stereotypisk guddommelig heller. Flink til alt jeg suger på.

Uansett. Per kunne fortelle at der han jobber, uten å nevne navn - en offentlig instans. Der kan man kjenne igjen hele kulturavdelingen på klærne. Disse fine fargerike teltene fra deginforum. Jeg tok jo en gang, for mange herrens år siden en slags kulturutdannelse. Fikk aldri noen jobb. Må ha vært fordi jeg ikke handler klær på riktig butikk. Fint, så vet vi det.

Skulle egentlig skrive et innlegg om personvern. Fikk en mail av sjefen sjæl, aka rolf. Det er en lærer, for dere uinvidde. Jeg har forsøkt litt nå, men det ble ikke noe bra, fordi jeg kan ikke en dritt om personvern og utleverer jo meg selv her. Selv om ingen leser, så ligger det jo der ute.

Mandag 13. Februar - nok en dag har gått til intet. Akk, ikke visste jeg at dette var livet.

Hallo, jeg lever!

Kjære lesere. Jeg beklager mitt fravær. Eller vent, det gjør jeg faktisk ikke. Jeg er veldig opptatt med viktigere ting som å bekymre meg for framtiden, økonomien min og lignende. Det er jeg forøvrig veldig bekymret for. Viser seg at NAV sine satser ikke er ment for at jeg skal leve et behagelig liv mens jeg gjør ingenting. Selv om fotballfrue sin hverdag er like slapp som jeg ønsker at min skal være, så var det visst litt vanskelig å kombinere. Jeg har heller ingen interesse for å bli aktiv blogger. Da må jeg se bra ut HELE tiden, og det er ikke forenerlig med NAV-klientrollen.

Ellers går dagene mye i skal/skal ikke, jeg tror jeg har bestemt meg for å ikke studere mer. Eller, litt. Bare ta noen kosefag. Også sitter jeg her på jobb da. Og leser blogger. Favoritten er nok slankebloggene. Men de er det ikke så mange av. Ikke bra iallefall. Om du vet om noen, tips meg, sånn at jeg kan bruke mer tid på å lese blogger enn å skrive min egen.

Var ute forrige helg da, med en gjeng syngende...menn. Det var ganske kjekt. Fikk snakket litt om ting som opptar meg. Jeg er interessert i mange ting. Jeg er opptatt av boligpolitikk og matpriser. Det jeg kan om disse tingene har jeg lest i D2. Der oppdager jeg også ulike ting til hjemmet jeg ønsker meg. Komisk nok ønsker jeg meg Northern Lights sin Oslo Wood lampe. Og jeg som hater Oslo. Tidig, som man sier i Bergen. Uansett, forrige helg fikk jeg snakket litt om matpriser med en fyr som jobber i konkurransetilsynet. Dette var såklart etter at jeg trodde han jobbet i lotteritilsynet. Konkurranse for meg er jo ulike lotterier. Så da kan jeg slenge på at jeg er begynt å spille lotto.

Dette ble mye informasjon!

Uansett, jeg har fortsatt kjæreste. Det er fortsatt veldig hyggelig, og familien min synes det er storartet. Jeg forsøker å formidle at jeg ikke blir RIK av å ha en kjæreste, og at jeg fortsatt trenger bidrag til klær/klipp/buss. Varierende hell.
Så nå tenkte jeg å søke en jobb i håp om å øke inntjeningen min. Sånn at jeg kan ha kjæreste OG ha penger. Da tror jeg man skal bli lykkelig. Åja, også må man gå ned i vekt da. Men det er en slags pågående prosess som jeg styrer selv. Går helt ok, om du lurer. Går opp et kilo og ned 800 gram. Annehver uke, sånn ca. Men det er livet hæ? MÅ JO KOSE SEG I HJEL! Neida.

Konklusjon: ingenting nytt her på berget, hva skjer der?