Etter 1,5 måned i Oslo begynner hjemlengselen å forme seg som en svart klump i magen. Utrolig hvordan jeg kun klarer å se for meg bergen som en by med sval varme, konstant blå himmel, busser som er tidsnok og gode utesteder. Jeg vet utmerket at det er et noe urealistisk bilde av Bergen. Men fortsatt, de søte husene, den lage veien opp til Mari, og den evigværende solen.
I dag regner det i Oslo. I Bergen vlle det aldri regnet. De tre minuttene jeg faktisk har tilbragt under åpen himmel i dag var helt forferdelige. Det falt forurensede dråper ned på meg, håret mitt, den østblokkættende tiggerdamen og alkoholikerne i parken. Hvem det var mest synd i? Meg selvfølgelig. De andre hadde ikke antydning til bra hårdag at all.
Point being; Jeg savner bergen, men jeg savner bare Bergen i fint vær. Og det er helst når det er stygt vær i Oslo. For da kunne jeg like gjerne vært i Bergen. Hey.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar