Over and over.

Herregud. De siste dagene har lesertallet flydd i været. Følte meg overeksponert, og det samtidig som jeg lå i fosterstilling. That's karma. Jeg vil bare ha det som er gratis, uten at det skal innebære en masse mennesker som leser bloggen min. Jeg liker at det bare er noen av dere. Så kan dere føle dere spesielle.

Forøvrig fikk jeg ikke noe gratis.

På fredag var jeg på fest på BAS. Skulle gjerne gitt detaljer, men å bælje nedpå med litt mer enn en flaske vin fordi ingen ville ha gratis vin kan ikke kalles a winning situation. Som Charlie Sheen ville sagt. Vet ikke om han ville sagt det, men ser jo på twitter at det er kult å si. #Winning.

Men så var jeg der da. Full og fin. Også bare var det noen som pikket meg på ryggen. Sikkert tre ganger, fordi jeg var for lat til å reagere. Lat. Det er liksom det adjektivet jeg alltid velger. Selvfølgelig skal det stå beruset. Jeg burde tenkt litt konsekvens og handling. Satt ting i system. Husket mammas visdomsord: "Ikke bøy deg ned, for da ser alle ræven din". Neida, det andre visdomsordet: "Jeg tror grunnen til at du ikke har kjæreste er at du alltid er så full at ingen vil ha deg". Det stemmer jo, går i slekten. Hun var jo den dumme som valgte papsen selv om han sikkert var så full at det var smålig udigg. Jeg er smålig udigg på fylla. Det kommer til å være en hard kamp å finne en mann som godtar det mamma godtok på det tidspunktet.

Uansett, vi kan konkludere med at suksessen også denne gangen skimter med sitt fravær etter tekstmeldingen som kan oppsummeres: "Forstår godt at du har brukt helgen på å ligge i fosterstilling!"

Straks helg igjen, jeg er klar for nye forsøk.
Og hallo til mine nye lesere!

Mvh singel, desp og blakk - alt du ønsker i en kvinne

Jeg har pøvd speed. speed dating.

Forsøkte meg på en james bond. blandet suksess. okei, det er den dagen. jeg orker ikke å skrive med stor bokstav etter punktum. kall det et opprør. eller latskap. to sider av samme sak.

som alle vet, jeg vet jeg har fortalt det til alle iallefall har jeg vært på speed dating. det var det mest ambisiøse prosjektet mitt siden jeg var på jobbintervju. i begynnelsen av januar. så du kan trygt si at jeg sjelden vakler på kanten av livet. eller kanskje noen ganger når jeg er full, men det er ikke helt frivillig. også var jeg sykt drøy igår og kjøpte meg typ 120 gram med smågodt. men igjen, om det er slik jeg skal definere galskap så mister jo ordet noe tyngde.

speed dating iallefall. ifølge min kompanjong katrine er det en gammel jødisk tradisjon. de ville ha effektivitet når det gjaldt å finne seg en å parre seg med. forstår jeg godt, du kan ikke drive å ødelegge verden om du skal gå rundt å lete etter drømmemannen. eller kvinnen. muslimene har vel kanskje tatt over den rollen i dagens samfunn. eventuelt naturkatastrofene. men faen da. aids og kreft (måtte bare).

onsdag. klokken er 16.35, jeg er noe forsinket til studio. brukte en time på å kle på meg, for å så møte camilla og kreve hennes genser. livet kunne vært lettere. om jeg bare hadde et antrekk for eksempel. katrine er klar. og nervøs. jeg er bare nervøs. men problemet løses raskt når jeg kjøper meg et glass vin på ujevnt. så der sitter vi, klokken har passert 17.00 og jeg drikker vin. sunne vaner. ok, jeg bare hater dating. hvorfor kan det ikke være enklere? kan ikke mamma bare finne en passende mann til meg?

eller kanskje ikke. vi er iallefall på plass. zachen, stedet du ikke vil sees død eller levende, men alle har vært innom. men ingen husker det. jeg var der etter et glass vin. vi kjøper mer vin, ettersom at det er det man ofte gjør når man e på zachen. vin = fin. vin = vondt i hodet dagen etter. men det er en annen historie.

vi setter oss ned på anviste plasser, la festen begynne. jeg hadde jukset litt og snakket med en fyr på forhånd. han studerte psykologi, var blitt tynn i håret og hadde litt for tighte jeans. jaja, så dette er det verden har å by på? han var morsom, det hjalp jo på. og kunne fortelle at det var mer stråling i oslo enn i tokyo. javel, flaks vi ikke er i oslo.

så begynner speed datingen. først snakker jeg med en fyr. han heter noe jeg har glemt, sikkert arne. litt usikker på hva vi snakker om. sikkert noe om data. så haar det gått seks minutter og neste gutt kommer. han heter kanskje arne han også, jeg fortsetter samtalen, jammensanten driver ikke han også med data. også har det gått seks minutter, nå velger jeg å snakke om data, programmering og mine manglende skills innenfor script. godt mulig han het arne, jeg spurte ikke. også kommer de, på rekke og rad. alle liker data, bortsett fra en svensk gutt som jobber på narvesen. finnes det ikke noen måte man kan si NEXT på? det var iallefall seks jævli lange minutter. svensken kunne også fortelle at tjuefem prosent av oslos bosetning er svensker. javel, kunne du ikke vært en av dem? jævla svenske. neida, var hyggelig han, men kunne jo ikke en dritt om data. så er det pause. jeg holder på å tisse på meg. ikke av nervøsitet, men den vinen har gått ned på høykant. jeg kjøper mer vin jeg.

katrine mener at hun har sett en av guttene før. det er sikkert en fra paradise. eller bonderomantikk. eller bigbrother 2001. hun er ikke sikker, og jeg er mest opptatt av vinen. også kommer han. glem alle de spennende realityseriene jeg nevnte tidligere, denne fyren her er en pioner innen dating. han har vært på dating i mørket. så jeg spør: er du han fra dating i mørket? ja sier han. det setter stemningen. jeg har fått min første liker. han ser ut som et troll, snakker som en foss og har rødskjær i håret. må være omsorgsgenet mitt som kicker inn. han forteller at nå er det ikke lengre mulig å se episoden med han på nett lengre, så nå kan han gå ut blant folk igjen. også velger du jævla speed dating?! jeg dømmer ingen. det er ikke det. for to uker siden sjekket jeg opp en fyr ved å spørre om jeg skulle bære sekken. og dagen etter var han på besøk i studio og siklet nesten på meg. neida, jeg har opplevd verre. uten at jeg gidder å gå inn på detaljene, men jeg kan fortelle såpass at det var tirsdag denne uken en mann med grått hår hang over meg og forsøkte å fortelle meg hvor vakre øyne jeg hadde. og hvor søt jeg var. og om vi ikke skulle lage barn. da jeg sendte meldingen hjelp til vennene mine, smilte de bredt. uansett. dating i mørket. kleint.

møtte en svenske til, og noen andre gutter som kunne vært arne. også møtte jeg igjen han jeg hadde juksesnakket med på forhånd. vi hadde igrunn ikke mer å snakke om. han fortalte at han ikke hadde noen undulat. jeg vet ikke hvorfor jeg spurte. jeg fortalte at jeg nyser som en katt. jeg krysset av på liker.

så var festen ferdig, fjorten gutter. seks minutter med hver pluss femten minutter ekstra med han uten undulat. jeg hadde igrunn ikke møtt drømmemannen, men noen av dem var jo litt underholdende.

fikk den tårevåte beskjeden igår da. "det var desverre ingen match mellom deg og noen av deltakerne, men det var flere interesserte, så du er velkommen til å delta neste gang UTEN ekstra kostnad". velger å jokke litt mer på han jeg egentlig er hypp på jeg. ...men er ikke det heller noen suksess, så skal jeg revurdere...hele livet mitt.