Ligger halvveis for døden. Eller, på den irriterende måten, jeg er helt most innvendig. Jeg kjenner hvordan bakterier, virus og annet infiltrer kroppen og bryter meg ned. På utsiden ser jeg frisk ut, og har fortsatt energi. Det er MULIG at jeg smitter alle jeg kjenner. Ellers er det helt kurant å være syk. Jeg fikk sykebesøk på onsdag - bestående av hjemmelaget kakao og en pakke med repsils. OG trashtv-maraton. Jeg takket med klining. Snilt av meg. Torsdag laget Helene kyllingsuppe til meg, fordi det er sånt man gjør når folk blir syk på tv. Jeg satt veldig stor pris på det, altså.
Radioen har jeg idag besluttet å slutte i. Der ble jeg fjernet fra den dagen jeg helst vil være, og ble satt sammen med en gjeng nye. Ikke interessert. I tilegg fikk jeg ikke være sjef for dem. Enda mindre interessert. Og om noen skal behandle meg som dritt, så gidder jeg ikke. Adios.
Jeg aner ikke hva slags oppsummering dette er. Bruker dagene på å ta bilder med mobilen og legger dem opp i et album på facebook. Det er det livet handler om. Selveksponering. Oooh, jeg har venner. Ooooh, jeg gjør noe sykt spesielt. Det er helt talentløst, men sånn har det blitt.
Det er høst igjen. Jeg vet ikke om jeg liker det, eller om jeg synes det er slitsomt. Det er litt trist at alt er likt som ifjor, bare litt finere mentalt. Og verre ellers. Skolen er slitsom, jobb er ok og helgen er fin. Bortsett fra søndager. Jeg hater søndager.
Jeg får komme tilbake når jeg har noe hjernekapasitet. Snakkes.
