I det siste har det slått meg at karmaen min er borte. Ofte har jeg tenkt at flaks jeg opplever i livet, er knyttet til karma. At jeg noen ganger samler opp hyggelighetspoeng, som gir meg fordeler i senere situasjoner. Men i det siste har alt liksom slått feil. Hallo? Karma?
Jeg er usikker på hvor det gikk galt, men det må ha vært et sted hvor jeg følte at alt gikk bra. Fikk mail av P3 idag, hvor jeg just4thelolz søkte sommerjobb. I mailen jeg fikk tilbake fra dem skrev de like gjerne: "Dessverre nådde du ikke opp denne gangen, selv om vi vil bemerke at du har skrevet en annerledes og god søknad som vi la merke til. Du var derfor med til siste utvelgelse". Kunne de ikke skrevet: "Du er en god nummer 245". Var forøvrig 245 søkere.
Senere på dagen, kanskje sånn 10 minutter etter den gledesdrepende mailen, insinuerte Fredrik at jeg igrunn var ganske stygg. Jeg bare. Takk.
Først blir jeg avvist brutalt av en radiokanal, og etterpå blir jeg fortalt at jeg er stygg. Måtte drikke kaffe og lage meg taco for å komme over skuffelsen. Dobbel avvisning. Avvisning er forresten min største frykt. To på en dag er nok til å velte meg altså.
Etter å ha spist taco måtte jeg legge meg litt nedpå, hører jo såklart til historien at jeg har aids i lungene, bongotrommer i hodet og en bekk til å slukke tørsten til en gjennomsnittlig afrikansk bygd gjennom nesen. Endte opp med at jeg sov i 2 timer. Våknet og fikk en trang til intimitet. Må være kroppens respons på avvising (DOBBEL AVVISNING!). Da ble jeg sur, og snudde meg for å sove videre.
Så her ligger jeg da. Osama er død. Jeg er avvist. Livet er fint folkens.
