Dobbelhet

Noen ganger føles det litt som at jeg er et enmannsforetak, og jobben min er å gjøre minst mulig. Og få det til å se ut som om jeg gjør mest mulig. Jeg søker jobb om dagen, jeg er dødsambisiøs og mener at jeg kan håndtere enhver stilling. Ååh, prosjektleder? Det høres ut som noe for meg! Jeg har aldri, på papiret ledet et prosjekt. Men jeg har en evne til å alltid ta ledelsen i prosjekter så lenge jeg er ivrig. Liker jeg det jeg holder på med, så kjører jeg på.

Jeg trodde egentlig at jeg kom til å bli en sånn i radioen. Revolusjon. Men så viste det seg at å jobbe med radio er mer noe jeg gjør fordi jeg liker å broadcaste stemmen min. Mens jeg tar opp temaer som ikke er konfliktfylte. Som for eksempel været. Eller hva som står i dagens aviser. Viktige ting som ikke spiller noen stor rolle.

Jeg forsøkte meg også på en skoleblogg, men fikk liksom ingen respons så jeg bare; ÅÅÅH! Dette orker jeg ikke. Også orket jeg ikke. Da gikk jeg over til å gjøre ingenting. Men jeg oppdaterer ganske ofte på twitter da (@ohingri) og jeg synes gowalla.com er spennende, litt sånn alibi-aktig. ...Du vet, den dagen jeg blir anklaget for mord.

Idag lot jeg mamma vekke meg grytidlig. Jeg ble liggende i sengen i minst 15 minutter for å ta en skikkelig cowboystrekk. Også vurderte jeg litt om ungkarsfestivalen/singelfestivalen i Selje eller hvor den nå er, et eller anet sted i distriksnorge kanskje kunne være noe for meg. Så kan jeg ta cowboystrekker, gå med cowboyhatt og finne meg en cowboy. Litt som jakten på kjærligheten, bare at jeg slipper å bli filmet. Hæ? Hvor kommer dette fra? Jeg og mamma så på tv igår. Vi har sykt ulike interesser, noen ganger påpeker hun at jeg ler av ting hun ikke finner morsomt i det hele tatt. Jeg bare? DU! Har dårlig humor. Men siden tvtittingen innebærer en så stor interessekonflikt - jeg vil se dokumentarer og viktige dagsaktuelle programmer, mens mamma helst vil se reality. Paradise, Ungkaren og sånn. Det er sånne ting mamma identifiserer seg med. Der måtte jeg bare sette ned foten. HALLO.

Igår så vi på Partyprinsessene. Det er et fint program. Håpløse og litt mindre attraktive jenter som skal lære seg manerer. Og som ikke oppfører seg og som må date litt stygge gutter som visstnok har fine titler. Jeg bare oooh, fett! Og mamma bare; ooh, reality!

Så dette bruker jeg dagene mine på. Jeg går på skolen, eller gjøre noe annet. Etterpå går jeg hjem og ser på tv. Med mamma. Det er ganske behagelig. Føler meg som en pensjonist i en 24 år gammel kropp.

Hei, jeg heter Ingrid. Husker du meg?

Det har vært en ok helg. Den ble bedre da jeg inns åat jeg skrev innleveringen min fort, men til gjengjeld var det ikke så mye annet jeg orket å gjøre. Jeg har endret bloggen min. Forhåpentligvis fordi jeg vil fokusere mer på bilder framover. Men det vet jeg ikke ennå. Mest sannsynlig tar jeg ikke bilder av noe som er verdt å vise fram. Og før vi vet ordet av det er jeg bitter og grinete igjen.

Jeg har brukt helgen sammen med min nevø. Han var grinete. Og helt sikkert bitter. Eplet faller ikke langt fra stammen.