Sammen med kulden kom mitt behov for å stå opp tidlig. Det er ganske fascinerende, men jeg står sjelden opp etter klokken 08.00. Med mindre det er helg, da drøyer jeg til klokken 09.00 eller 10.00. Eller som idag til 10.15. Men det var mest fordi jeg hadde mareritt.
En ting er at jeg føler at alt går imot meg i virkeligheten, men når drømmene mine sparker samme veien blir jeg engstelig. Kort sagt handlet drømmen min om at jeg var dødsforelska i en gutt, også hadde han sex med en annen jente, mens jeg var i naborommet. Da ble jeg lei meg og dro til Oslo, her fikk jeg kjeft fordi jeg gikk på en byggeplass og etterpå var jeg i møte med mitt fiktive kollektiv, og det viste seg at de ville ha meg ut. Og da jeg ikke trodde at ting kunne bli verre fikk jeg en sms om at jeg hadde et brev i baklommen(godt, jeg vilel aldri funnet på å se der selv?). Og i brevet stod det som følgende; var det du jeg så var så full forrige helg? Avsenderen var forøvrig en Oslo-hipster jeg hater tryne på. Som jeg ikke tror vet hvem jeg er en gang. Det var ingen god drøm.
Så nå sitter jeg, på skolen(jeg har jo ikke data hjemme seff)og tror at å gjøre litt skolearbeid vil hjelpe. FOr om alt annet suger, er det jo greit med gode karakterer i det minste?
