Det nærmer seg 17.Mai med stormskrit(jeg hater jo 17.mai, det vet jo petter) I år er mine to vanskeligste eksamener rett før og rett etter 17.mai. greit tenker jeg. man har vel sånne og. Eksamener altså. men så kommer den ødeleggende parten, mennesker som liker 17.mai. Og her kommer Tine(taiwan) og legger alt til rette for en hyggelig 17.mai. Jeg ble faktisk veldig glad for det og så på 17.Mai med optimisme. Men det var jo også selvfølgelig før jeginnså at jeg hadde nesten 1000 sider pensum i Org.Psyk, og jeg har lest kanskje 20 og tror fortsatt at jeg står på eksamen(tvitvi).
Men igår kveld da jeg satt i sofaen og tenkte; om jeg ville finne på noe akkurat NÅ, så er det faktisk ingen jeg kan ringe, bestemte jeg meg for å dra hjem en tur for å slippe unna 17.Mai(likerrei ikke!) Så nå skal jeg og mamma være anti-17mai over mine makroøkonomibøker mens hun klapper meg på min fortsatt solbrente skulder og sier; det er ingen skam å stryke, du kan ta den opp igjen. ..Det godt å ha en mamma som bryr seg og har troe på mine ambisjoner<3 Takk mamma. Hvor jeg legger på at jeg aldri har noen å ringe, om jeg vil ut med en gang. (her ville nok mamma ledd høyt og sagt;det er fordi du er en einstøing)
Bortsett fra at jeg så at 17.mai ville være mitt økonomiske ruin, og at jeg stod i fare for å ha en kos 17.Mai så hadde jeg en ytterligere intensjon ved å dra til bergen. Dra på butikken med mamma og kjøpe så mye mat som aldri går ut på dato som mulig. Det komemr til å bli pasta og lignende i lage barner framover. Skal jeg ikke ha penger til noe kan jeg likevel ha råd til å lage meg mat en gang innimellom!
Iallefall? Jeg har glemt detaljene i det jeg tenkte på. Men sånn overall, så har jeg lyst å reise bort og bli der. Bare til sånn eksamen er overstått eller noe. Kjenne litt på livet og se gresset gro. ..Og andre ting man gjør når man reiser bort, og blir der.
